Akselerasjon og resonans av Hartmut Rosa (utdrag)

Akselerasjonogresonans

Artikleromlivetisenmoderniteten

OversattavAndersDunker UtvalgavOdinLysaker

ForordavAuroraJacobsenEvenshaug

Cappelensupopulæreskrifter

©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2024

Originaltittel:

ISBN978-82-02-78896-4

1.utgave,2.opplag2024

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletiloveller tillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretil åndsverk.Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensominputellersom treningskorpusigenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film, lydellerannetinnholdoguttrykk,erikketillattutensærskiltavtalemed rettighetshaverne.

Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretil inndragning,erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.

Originaltitler:

HartmutRosa,«Socialacceleration:Ethicalandpoliticalconsequencesof adesynchronizedhigh-speedsociety»,i High-speedsociety avH.Rosaog W.Sheuerman(red.).©PennStateUniversityPress,2009.Usedwith permissionofPennStateUniversityPress,from High-speedsociety av H.RosaogW.Sheuerman(ed.),2009;permissionconveyedthrough CopyrightClearanceCenter,Inc.

HartmutRosa,«KritikderZeitverhältnisse.Beschleunigungund EntfremdungalsSchlüsselbegriffederSozialkritik»,i WasistKritik? av R.JaeggiogT.Wesche(red.).Suhrkamp,2009.Usedwithpermissionfrom ©SuhrkampverlagAG–Torstrasse44–10119Berlin–Germany.

HartmutRosa,«Dynamicstabilization,thetripleAapproachtothegood life,andtheresonanceconception»,i Questionsdecommunication 31/2017, s.437–546.Usedwithpermissionfrom© Questionsdecommunication,2017.

HartmutRosa,«ResonanzalsSchlüsselbegriffderSozialtheorie»,i Resonanz avJ.P.Wils(red.).Nomos,2019.Usedwithpermissionfrom©Nomos VerlagsgesellschaftmbH&Co.KG.

Omslagsdesign:CappelenDammAS

Sats:Type-itAS,Trondheim2024

Trykkoginnbinding:AITGrafiskAS

UtgivelsenerstøttetavKulturfondet InnkjøptavKulturrådet

OversetterharfåttstøttefraDetfaglitterærefond www.cda.no

akademisk@cappelendamm.no

Forord

Gjenklangienraskverden

AuroraJacobsenEvenshaug,ph.d.-stipendiatipedagogisk idéhistorie,UniversitetetiOslo

Jegsåenrulletrappendagsomstansetmidtveis oghoderbenogarmerplutseligflakseopp somenfortryllelsevarbrutt,oppvåkning avendrøm–ellerensjokkskade.

RolfJacobsen,«Menneskerirulletrappen»(1965)I

Viløperraskereograskere,utenåkommeavflekken. Hvagjørdetmedvårtforholdtilverden–ogtiloss selv?DentyskesosiologenHartmutRosaharsattdet modernesamfunnet,ogdetmoderneindividetserfaring,påbegrep.Hanspåstanderatvårtiderkjennetegnetavettfenomen:akselerasjon.Altgårstadigraskere,ogdetteharnoennegativekonsekvenserbåde forlivetvårtogforklodenviborpå.Nåraltgårfor raskt,opplevesverdensomtausogkald.Hvordan kanviskapeetgodtlivienraskverden?Rosamener vimå(gjen)oppleveresonans–endirrendegjenklang –medverdenomkringoss.

Rosablefødti1965iLörrachogvoksteoppismåbyen GrafenhauseniSchwarzwald,denskogkleddefjellkjedensørvestiTyskland.Hanharutdannelseisosiologi, statsvitenskapogtyskfrauniversiteteneiFreiburgog Berlin.Rosaplassertesegtidligisinfagligekarriere innenfortradisjonenkritiskteori.

SærligtotenkereblesentraleiRosastidligerekarriere,AxelHonnethogCharlesTaylor.Honneth,kjent forsittarbeidomanerkjennelseogenledendestemme innenkritiskteori,varpå1990-talletveilederforRosas doktorgrad.Honnethhaddeintroduserttyskeleserefor denkanadiskefilosofenTaylorstenkning,ogRosasavhandlingomhandletTaylorssosialeogpolitiskefilosofi.

Isinavhandling,IdentitätundkulturellePraxis:PolitischePhilosophienachCharlesTaylor, II somRosaleverte vedBerlinsHumboldt-universiteti1997,diskuterer hanTaylorskommunitarisme.AlleredehertarRosa oppdetsomskalblisentraletemaerforhansakademiskevirke:fremmedgjøring,modernitetogspørsmåletomhvasomeretgodtliv.Iavhandlingenfinnervi ogsåpåvirkningfraHonnethsanerkjennelsesteori.Da avhandlingenbleutgittsomboki1998,skrevogså Honnethforordet.

I2004bleRosaprofessor,basertpådetsomskulle blihansførstestoreverk,omakselerasjon: Soziale Beschleunigung:DieVeränderungenderZeitstrukturen inderModerne. III ÅretetterblehanprofessorvedUniversitetetiJena,hvorhanfortsatteransatt.I2013ble RosaogsådirektørforMax-Weber-KollegvedUniversitetetiErfurt.Itilleggharhanværtgjesteprofessor veddenkritiskteori-inspirerteNewSchoolforSocial ResearchiNewYorksiden2002.Rosaharblitten

avverdensmestkjentesosiologerogsosialfilosofer,og deltaraktivtityskoffentlighet.I2023blehantildelt Leibniz-prisen,Tysklandsmestprestisjetungeforskningspris.

Rosatilhørerdetvikankalledenfjerdegenerasjoneninnenkritiskteori.Kritiskteorierensosialfilosofisktradisjonsomundersøkersamfunnsmessigeårsakertilundertrykkelseavindivider.Tradisjonenkansies åhastartetvedInstitutfürSozialforschungiFrankfurtamMain.Frankfurterskolenerderfornavnetpå spesieltdenførstegenerasjonentenkereinnenkritisk teori,mennavnetbrukesogsåomtenkeresomhar værttilknyttetinstituttetsenere,ogsomvirkerinnenforkritiskteori.TradisjonenerinspirertavfilosofientilG.W.F.HegelogKarlMarx,ogavSigmund Freudspsykoanalyse.Flereavtradisjonenssentraletenkere,somførstegenerasjonensTheodorW.Adornoog MaxHorkheimer,harrettetetkritisksøkelysmot samfunnsmekanismersomhindrerindividetsfrihetog autonomi.JürgenHabermasregnessomandregenerasjonensfremsterepresentant,mensAxelHonneth, SeylaBenhabibogNancyFrasergjerneassosieresmed dentredjegenerasjonen.RahelJaeggiassosieresmed denfjerdegenerasjonen,slikogsåRosagjør.

RosaskriversegselvinniFrankfurterskolenstradisjon.Hansprosjekterågåtilbaketiltradisjonensopprinneligespørsmål:Hvaliggeriveienforatindividet skalkunnevirkeliggjøreetgodtlivforsegselv?Rosa sluttersegtiltidligeretenkereskapitalismekritikk,men serenannendrivkraftbak–denegentligekildentil atdetmodernesamfunnetutviklersegidenretningen detgjør,ernemligakselerasjon.Detsomogsåskiller Rosafraflereandreinnenforkritiskteori,erathanikke barepekerpåsamfunnspatologier,menathanogså

utviklerenpositivteoriomhvasomerforutsetningene foretgodtliv.

Rosaharværtenaktivakademikeriover25år.Seks åretter Beschleunigung komboken Weltbeziehungen imZeitalterderModerne:UmrisseeinerneuenGesellschaftskritik, IV hvorhanutviklerensosiologiskteori omenkeltmennesketsrelasjontilverden.Verketutgjør etviktiggrunnlagforRosastredjehovedverk,utgitt i2016: Resonanz:EineSoziologiederWeltbeziehung. V ItilleggharRosagittutflerekorterebøkerhvorhan diskuterersentralebegreperisinteori,somakselerasjon,fremmedgjøringogukontrollerbarhet,itilleggtil enrekkeartikleriantologierogtidsskrifter.Likefullt erdennebokendenførste,omfattendeintroduksjonen tilRosasomforeliggerpånorsk.VI Teksteneidenne bokenkretserrundtnoennøkkelbegreperiRosasteorier,begrepeneakselerasjon,fremmedgjøringogresonans,samtsammenhengenmellomdem.

Åklatreidennedadgåenderulletrappen

Heltsidensosiologifagetsfødselharuliketenkereforsøktådefineredetsentralekjennetegnetvedvårtidsperiode,moderniteten.ForRosaerdettekjennetegnetdynamiskstabilisering.Detvilsiatdetmoderne samfunnetbarekanstabilisereseggjennomstadigforandring.Ogdenstadigeforandringengårstadigraskere.Derforerdetsomførstogfremstkjennetegner modernitetennettoppakselerasjon.Sidenmodernitetensfødsel,på1700-tallet,medindustrialiseringensog kapitalismensfremvekst,harmodernesamfunngått gjennomakselerasjonpåtreområder,menerRosa.For detførstehardetskjeddenplanlagt,ønsket,teknolo-

giskakselerasjon:Menneskerharoppfunnetstadigraskereteknologifortransport,kommunikasjonoginformasjonsoverføring.Tenkbarepåhvormyehurtigere mankommersegrundtjordenietflyenntilfots,eller hvorfortviidagkanspreinformasjon–vedhjelpav satellitteknologioginternett–sammenlignetmedtidligeretidersbrevkorrespondanserogbudbringere.

Ikkebaregårteknologiskeoppfinnelserfysiskraskere,mennyvinningerdukkeroppstadigoftere.Samfunnetendrersegraskereograskere,pådetteknologiskeplanet,menogsånårdetgjeldertrender,hvilke faktorersomorientererindividetshandlinger,hvilke stilartersomregjererpåkunstfeltetoghvilkenormer sområder.Iførmoderneogtidligmodernetidkunne individetregnemedatsamfunnethenvarfødtinni,i detstoreogdethelevarliktdetsamfunnetforeldrene ogbesteforeldrenelevdei,ogsombarnaogbarnebarna komtilålevei–nårdetgjaldtgrunnleggendefenomenerogfaktorersomhvordansamfunnetvarbygget oppoghvilkenkunnskapsomvarnyttig.IdetRosa kallerdenklassiskemoderniteten,enperiodefraindustrialiseringeniEuropapå1800-tallettilrundt1960, opplevdeindividetgenerasjonellesamfunnsendringer, somvilsiatmankunnebeholdedeorienteringeneog kunnskapenmanhaddeervervetsegtidligilivet,selv ommansåatdenetterfølgendegenerasjonenutvikletnyepraksiseroghandlingsorienteringer.Detsenmoderneindividet,derimot,måregnemedatsamfunnetnettoppkommertilågågjennomfundamentale endringeriløpetavhenslevetid,somhenmåtilpasse seg.Desosialeendringeneskjeraltsåogsåstadigraskere,deresrytmeakselererer.

Etstadigraskeresamfunntvingerindividettilåleve etstadigraskereliv.Destore,overgripendestruktu-

renevirkerinnpåhverenkeltavossihverdagen.Skal viklareåhengemedpåsamfunnetsstadigeendringer –hvavitrengeråvite,kunne,væreoppdatertpå,ta stillingtil–måviholdeossoppdatert,tilpasseossog innrettelivetvårtslikatvieristandtilåhengemed påtempoet.Dukansefordegatdustårienrulletrapp.Duskaloppover,menrulletrappenharretning nedover.Skalduklareåbarebliståendederduer,må duholdedegikonstantbevegelse,ogskaldufremover, måduløpedobbeltsåfort.Detsenmoderneindividets livsrytmeakselererervedathengjørstadigflerehandlingeriløpetavkorteretid:Viutførerhandlingerraskere,viharkorterepausermellomhandlingenevåre, ogvigjørfleretingsamtidig.Teknologienhjelpeross: medvaskemaskiner,mikrobølgeovn,biloge-postkan husarbeid,reisingogkommunikasjonskjeraskereenn før.MenRosapåpekeratmindretidbruktpåoppgaveneikkeførertilmerfritid,menatvifyllertidenvår medflereoppgaverfordivikan,ogfordivioppleverat vimå,foråhengemedpåsamfunnstempoet.Deulike formeneforakselerasjondriverhverandre.Erdetteså etproblem?Ja,menerRosa,fordetraskelivet,maratonetihamsterhjulet,fortrengernoeviktigfravåreliv.

Idennebokasførstetekst,«Sosialakselerasjon: Etiskeogpolitiskekonsekvenseravetdesynkronisert høyhastighetssamfunn»,beskriverRosabegrepetog fenomenetakselerasjon.Hanforklarerdetreformene forakselerasjonidetmodernesamfunnet–denteknologiskeakselerasjonen,akselerasjonenavsosialeendringerogakselerasjonenavlivsrytmen.Viderebeskrives hvasomdriverakselerasjonen:hvordandetreformene driverhverandre,oghvordanytrefaktorerogsådriver akselerasjonenfremover.SamtidigpekerRosapåatdet modernesamfunnetogsåhareksemplerpånedbrem-

singogstillstand.Hananalysererdissefenomenenes forholdtilakselerasjonen,ogdiskutererhvordandei fleretilfellerkanforståssomreaksjonerpå,ellerkonsekvenserav,akselerasjonen.TilsluttbeskriverRosa akselerasjonenskonsekvenserforindividetsidentitetsdannelseogforpolitikkensvilkår,samthvordanakselerasjonenførertildesynkroniseringavsamfunnet.

Fremmedientausverden

Detsenmodernesamfunnetsakselerasjonogkravom stadigomstilling,omåtilpassesegnyeendringerog «ridensenestebølgen»,fårnegativekonsekvenserfor individetsmulighettilåleveetgodtliv,menerRosa. Foråkunneleveetgodtlivhvormankjenneren meningsfullforbindelsemedverdenomkringseg,med segselvogsittegetliv,trengermanlangvarigeprosjekterogmulighetentilådannedyperelasjoner.Detsenmodernesamfunneterimidlertidinnrettetslikatdette vanskeliglarseggjøre.Individetblirfremmedgjortfra verden–detoppleververdensomstum,ikke-svarende. Fremmedgjøringeretbegrepsomharblittdefinert ogdiskutertavenrekkefilosofer.DetkansporestilbaketilHegel(1770–1831),menenavdemestkjente tenkerneomfremmedgjøringerMarx(1818–1883), somselvvarinspirertavHegel.Marxbeskrevhvordan arbeiderenblefremmedgjortfraarbeidsproduktetsitt, ogtilsluttfrasegselv,idetkapitalistiskesamfunnets industrielleproduksjon.InyeretidharRahelJaeggi undersøktfremmedgjøringensidéhistorieogutviklet etfilosofiskbegrepomfremmedgjøringhvordetteforståssomatindividetikkeklareråetablereetfritt,autonomtforholdtilsegselvogverden.VII Rosasfremmed-

Sosialakselerasjon:Etiskeogpolitiske konsekvenseravetdesynkronisert høyhastighetssamfunn

1.Sosialakselerasjonimoderniseringsprosessen Isinutforskningavdetamerikanskesamfunnet,merketJamesGleicksegi1999en«akselerasjonavnestenaltmulig»:kjærlighet,liv,tale,politikk,arbeid,tv, fritidogsåvidere.1 Hanerutvilsomtikkealeneom denneiakttagelsen.Ibådemediedebatterogpolitiske diskusjoneravdetvestligesamfunnetsutviklingidag, stårakselerasjonsomdetviktigsteogallermestslåendetrekket.2 Mentiltrossforatdiskursenomkring akselerasjonogtidsnødharvokstisenereår,erdet overhodetikkenoenyttifølelsenavathistorien,kulturen,samfunnetellersågar«tidenselv»påenunderligmåteakselererer:Dermedserakselerasjonenuttil åværeetgrunnleggendetrekkvedmodernitetensom sådan.SlikhistorikeresomReinhartKoselleckoverbevisendeharargumentertfor,harengenerellopplevelse avøkendehastighetgjortseggjeldendeidetmoderne samfunnetsidenmidtenav1700-tallet,omikketidligere.3 Ogfaktiskserdetuttil–sommangeharpåpektogsomdetfinnesklartempiriskbeleggfor–at modernitetenshistorieerkjennetegnetavenomfattendehastighetsøkningialletenkeligeteknologiske, økonomiske,sosialeogkulturelleprosesser,samten

allmennøkningavlivstempoet.Denneendringenav tidensmønsterogstrukturseruttilåværelikeviktigisinstrukturelleogkulturellesamfunnspåvirkning somandre,tilsvarendeprosessersomindividualisering ograsjonalisering.Ilikhetmeddissevirkerdetsom sosialakselerasjonikkeerenjevnprosess,mennoesom utviklersegibølger(somoftestfrembraktgjennom nyeteknologierellerformerforsamfunnsøkonomisk organisering),derhvernyebølgebådeblirmøttmed betydeligmotstandogdelvisereverseringer.Somoftest vilenbølgeavakselerasjonblifulgtavenoppgangi «akselerasjonsdiskursen»medengasjerteappellersom gårinnfordeselerasjonavhensyntilmenneskelige behovogverdier–protestersomtilsluttebberut.4

Moderniseringsprosessensandregrunnleggendetrekk, sliksomindividualisering,rasjonalisering,differensiering(bådefunksjonellogstrukturell)oginstrumentell domestiseringavnaturen,haralleværtgjenstandfor omfattendeanalyser.Begrepetomakselerasjonmanglerderimotfortsattenklarogoperasjonelldefinisjonogensystematisksosiologiskanalyse.Blantde systematisketeorieneommodernitetogmoderniseringglimrerakselerasjonenmedsittfravær.EtvesentligunntakerriktignokPaulVirilios«dromologiske» tilnærmingtilhistorienmendettekanbeklageligvisknaptkallesenteori.Gittatakselerasjonsprosessenersåallestedsnærværende,bådeempiriskogdiskursivt,kanvitolkedettefraværetsomenkonsekvens avattidsdimensjonenogsamfunnetsomprosesshar blittoversettidettjuendeårhundretssosiologiske teori.(Dennemangelenharogsåblittbemerketav mangeteoretikere,kanskjemestuttalthosAnthony GiddensogNiklasLuhmann.5)Isosiologienshistorieharmoderniseringenhovedsakeligblittanalysert

utfrafireforskjelligeperspektiversomforeksempelerfremtredendeiverkenetilWeber,Durkheim, SimmelogMarx,henholdsvis:kultur,sosialstruktur,personlighetstypeogforholdtilnaturen.6 Utfra disseperspektiveneellermaterielledimensjonenekan moderniseringsprosessenidentifiseresrespektivtsom enrasjonaliseringsprosess,differensieringsprosess,en individualiseringsprosessellereninstrumentelldomestiseringsprosess(figur1).

Differensiering

(Paradoks: Desintegrasjon) (Durkheim)

Struktur

Rasjonalisering (Paradoks: Rasjonalitetens jernbur) (Weber)

Kultur

PersonlighetForhold til naturen

Individualisering

(Paradoks: Massekultur) (Simmel)

Figur1.Moderniseringsprosessen(I)

Domestisering

(Paradoks: Miljøkatastrofe) (Marx)

Minpåstanderheratutenåinkluderetidsperspektivetivåreanalyser,kanviumuligfåenfyllestgjørende forståelseavmodernitetenskarakteroglogikk.Tidsperspektivetgriperselvfølgeliginnisamfunnetsfire materielledimensjonerogkanikkeskillesskarptfra

demienfenomenologiskforstand,sidendetikkefinnesnoen«sosialtid»uavhengigavdissedimensjonene. Deviktigsteendringenesomfinnerstedidemertett knyttettildenoverordnedeendringenitidensmønster(akselerasjon),somvekslermellomåfremtresom endringenesårsakogvirkning.Deterfaktiskmuligå argumentereforatmangetilfellererdrevetavakselerasjonenslogikk.Somjegrasktvilprøveådemonstrerei denavsluttendedelenavdettekapittelet,kantendensenmotsosialakselerasjonimodernesamfunnvære såovergripendeatvifaktiskstøterpåfenomenersom av-differensieringogav-individualiseringitilfellerder differensieringogindividualiseringharblitthindringer fordensosialeakselerasjonen.

VanderLooogvanReijensier,interessantnok,at detforhveravdefiresentralemoderniseringsprosessenefinnesenparadoksalmotsatssomogsåoftehar værtfokusforsosialeanalyser.Foreksempelgårindividualiseringenhåndihåndmedutviklingenav«massekulturen».Viderekunneresultatetavrasjonaliseringenbliatvifangesietfullstendigirrasjonelt«jernbur» (dømttiløkonomiskvekstselvnårdenenestemangelenermangelenpåmangel).Deninstrumentellekontrollenogherredømmetovernaturenvilpåsinside kunneføretilettilbakeslagdermenneskeskaptenaturkatastroferutradererheledenmenneskeligesivilisasjonen.Ogdeterklartnokatenslikmotsatsogsåfinnes fordensosialeakselerasjonen.Sliksettvilingenanalyseavdensosialeakselerasjonenværefullstendigmed mindredentarhøydefordissemerkeligeogledsagende fenomenenederviserensosialdeselerasjonognedbremsingsomharblittspesieltsynligiovergangentil det21.århundre,somgirsegtilkjenneidannelsenav teorierom«hyperakselerasjon»,«turbo-kapitalisme»og

den«digitalehastighetsrevolusjonen»pådenenesiden, ogbegreperom«polarisertinerti»,«historiensslutt», «lukkingenavfremtiden»ogdettilstivnedeogutveisløsefangenskapeti«jernburet»pådenandre.7 Settut fradetsisteperspektivet,fremståralldentilsynelatendehastighetenogforvandlingenbaresomendringeri«brukeroverflaten»,8 samtidigsomdedypereprosessenegårmotlammelseogtilstivning.

Menhvaersosialakselerasjon?Referererdettilen akselerasjonavsamfunnetselv,ellerfangerdetbare enakselererendeprosessinnenfor(etstatisk)samfunn? Ihvilkengradkanvisnakkeomsosialakselerasjoni entall,nåraltvisererenrekkeakselerasjonsprosessersomikkenødvendigviserforbundet,foreksempelinnenforsport,mote,video-redigering,transportog jobbskifter,samtidigsomviobserverervissetilfellerav sosialedeselerasjonsfenomener?Idetfølgendepresentererjegetanalytiskrammeverksom,ihvertfalliprinsippet,girenteoretiskgrundigogempiriskrettferdiggjort (elleridetminstedrøftbar)definisjonavhvadetkan betyforetsamfunnåakselerere,ogpåhvilkemåtervi kanforståvestligesamfunnsomakselerasjonssamfunn.

2.Hvaersosialakselerasjon?

DeteråpenbartatdetimotsetningtilGleicksiakttagelse–«akselerasjonenavnestenaltmulig»–ikke finnesnoeenhetligoguniverseltakselerasjonsmønster somfår alt tilågåfortere.Tvertimotgårmangeting langsommere,sliksomtrafikkenienbilkø,mensandre fenomenergjenstridigmotsettersegalleforsøkpååfå demtilågåraskere,somtidendettaråblikvittenvanligforkjølelse.Likefulltfinnesdetheltklartenheldel

sosialefenomenersommedrettekandekkesavakselerasjonsbegrepet.Toppidrettsutøvereseruttilåløpe ogsvømmeraskereograskere,datamaskinerkalkulerermedstadigstørrehastighet,transportogkommunikasjontarbareenbrøkdelavdentidendetokfor etårhundresiden,ogfolkseruttilåsovemindreog mindre(noenforskereharkommetfremtilatgjennomsnittstidenvietsøvnhargåttnedmedtotimer sidenattenhundretalletogtrettiminuttersiden1970tallet9).Selvnaboenevåreseruttilåflytteinnogutav leilighetenesineoftereogoftere.

Omvisåkanbeviseatdisseendringeneikkeertilfeldige,menfølgeretsystematiskmønster,kanvifinne noedisseveldigforskjelligeprosessenehartilfelles,slik atdekansamlesunderbegrepetsosialakselerasjon? Ikkedirekte,viljeghevde.Nårvisernærmerepådette spekteretavfenomener,virkerdetderimotsomvikan skilledemitrekategoriersomerbådeanalytiskog empiriskadskilteogsomjegvilpresentereirestenav dennedelen.Idennestedelenviljegutforskeskillet mellomulikeakselerasjonssfærerogmekanismeneeller motorenesomliggerbakdem.Idenfjerdedelenviljeg diskuterenoenproblemersommeldersegidensosiale analysenav«akselerasjonssamfunn»somoppstårvedat vimågjøreredeforetstortutvalgavsosialefenomenersomforblirkonstanteellertilogmedgårsaktere. Jegvilderetterdiskuterenoenavdemestpresserende oggjennomgripendepolitiskeogetiskekonsekvensene avsosialakselerasjonførjegkommertilkonklusjonen medhensyntilhvordanvibestkanforståmodernitetsprosessen.

2.1Teknologiskakselerasjon

Denførste,meståpenbareogmestmålbareformenfor akselerasjonerdenstadighøyerehastighetenibevisst tilrettelagte,målrettedeprosessersomtransport,kommunikasjonogproduksjon–ogaltdettekanvidefineresom«teknologiskakselerasjon».Selvomdetikke alltiderlikelettåmålegjennomsnittshastighetentil disseprosessene,erdengenerelletendensenikketilåta feilav.Slikharkommunikasjonenshastighetangivelig stegetmed107,persontransportmed102 oghastighetenidatabehandlingmed106.10

Deterfremforaltdetteaspektetvedakselerasjonen somstårisentrumforPaulVirilios«dromologi»,et narrativsombeskriverdenhistoriskeakselerasjonenfra transportrevolusjonentilsignalerogendeligtil«transplantasjons»-revolusjonensomtrekkerpåmulighetene sombioteknologienåpnerfor.11 Virkningenedenteknologiskeakselerasjonenharpåsamfunnsvirkelighetenerheltklartenorme.Foreksempelserden«naturlige»(detvilsiantropologiskeforrangenrommethar fremfortidenimennesketspersepsjonuttilåhablitt snuddom.Rommetsforrangsyntesåværerotfesteti våresanseorganerogtyngdekraftensvirkning,somgjør atviumiddelbartskjelnermellom«over»og«under», «foran»og«bak»,menikke«tidligere»og«senere»,men idetglobaliserteinternettetsepokeblirtidenistadig størregradoppfattetsomnoesomkomprimerereller tilogmedødeleggerrommet.12 Detseruttilatrommet sååsitrekkersegsammenogidensenmoderneverdenmistersinrelevansfororienteringen.Prosesserog utviklingererikkelengerstedbundne,ogenkeltlokaliteteneblir«ikke-steder»–utenhistorie,identiteteller forbindelse.13

2.2Akselerasjonavsosialendring

Mensfenomeneridenførstekategorienkanbeskrivessomenakselerasjonsprosess innad isamfunnet, kanfenomeneridenneandrekategorienbliklassifisertsomakselerasjoner avsamfunnetselv.Nårromanforfattere,forskereogjournalistersiden1700-tallethar observertdynamiseringenavVestenskultur,samfunn ellerhistorie–ognoengangeravtidenselv14 –harde værtmindreopptattavdespektakulæreteknologiske fremskritteneogmeravde(oftesamtidige)akselererte prosesseneidensosialeendringen.somgjordesosiale konstellasjonerogstrukturersåvelsomhandlingsmønstreogorienteringsmønstreustabileogflytende. Denunderliggendeideenerheratendringshastigheten selveriforandring.Sliksiesendringstaktenågåstadig raskere,entendetgjelderholdningerogverdier,moter oglivsstiler,ellersosialeforholdogforpliktelser–såvel somendringshastigheteninnengrupper,klasser,miljøerogsosialespråk,tilogmedinnenforulikeformer forøvelseogpraksis.DetteharfåttArjunAppaduraitil åerstattesymboliseringenavdensosialeverdenenmed ideenomflytende,flimrendeskjermersomrepresentererkulturellestrømningersombareunntaksviskrystalliserersegiformav«etno-,tekno-,finans-,media-og idé-landskaper».15

Likefulltgjenstårdetåmåletaktenidensosiale endringensomenuløstutfordring.Isosiologiener detliteenighetomhvasomskulleværederelevanteindikasjonenepåendring,samtihvilketilfeller forandringogvariasjonerfaktiskutgjørenekteeller «grunnleggende»sosialendring.16 Herkansosiologien benyttesegavtilnærmingerutvikletisosialfilosofien. DentyskefilosofenHermannLübbehevderatvestlige