Arv DNA er en forkortelse for deoksyribonucleic acid, eller deoksyribonukleinsyre på norsk.
Livet begynner med befruktningen, unnfangelsen, der en eggcelle og en sædcelle smelter sammen. Dermed har vi et befruktet egg. Grunnlaget for utviklingen finner vi i det befruktede egget; her ligger kimen til det nye livet. I det befruktede egget ligger det arvestoffet vi får fra foreldrene våre. Men dette arvestoffet kan ikke fungere av seg selv; det er avhengig av omgivelsene for å kunne utvikle seg. Og de riktige omgivelsene de ni første månedene er livmoren. Livmoren blir individets første miljø, og den virker inn på utviklingen hos fosteret. I det befruktede egget er det 23 kromosompar med til sammen 46 kromosomer. Ett kromosom i hvert kromosompar kommer fra mor og ett fra far, til sammen har hver av dem bidratt med 23 kromosomer. I kromosomene ligger genene, som utgjør selve arvestoffet. Arvestoffet vårt er bygd opp av DNA, og ett kromosom tilsvarer ett DNA-molekyl. Kromosom (DNA-molekyl)
Gen
Et menneske har i alt ca. 25 000 gener. Det er genene som overfører de arvelige egenskapene fra menneske til menneske. Hvert gen har sin oppgave. I hovedsak går den ut på å produsere visse kjemiske stoffer, og de skal brukes til å påvirke andre celler og stoffet der. Genene virker derfor ikke direkte på atferden vår, men er grunnleggende for det som skal skje senere. Genene styrer for eksempel utviklingen av muskelcellene, og som vi skal se, er den fysiskmotoriske utviklingen viktig for hvordan vi fungerer, hvordan vår atferd er. Fysisk-motorisk utvikling kan deles i to: Fysisk utvikling som er hvordan kroppen utvikler seg, og motorisk utvikling som er utviklingen av bevegelser og balanse. Det er nær sammenheng mellom disse to utviklingsområdene.
Genene er også grunnleggende for de mer individuelle forskjellene, det som gjør at du blir du. Men at du ble du, var likevel nokså tilfeldig. Mulighetene for forskjellige kombinasjoner mellom disse 23 + 23 kromosomene er bortimot ubegrenset. Det er grunnen til at vi aldri får to befruktede egg med de samme arveanleggene. Unntaket er eneggede tvillinger, for som navnet sier, kommer de fra ett egg (én eggcelle), og det delte seg etter befruktningen. Dermed har begge akkurat det samme arvestoffet. Men som vi skal se siden, blir også eneggede tvillinger ulike. Et befruktet egg inneholder 46 kromosomer, 23 fra hver av foreldrene. I kromosomene ligger genene, som overfører de arvelige egenskapene.
48