navnet på alle medlemmene av en stor gruppe (f.eks. alle de 500 elevene på en skole) på hver sin like lapp, krøller hver av dem sammen, legger dem i en hatt, rører godt omkring og ber noen trekke ut for eksempel 30 lapper som skal utgjøre gruppe 1, og deretter 30 lapper som skal utgjøre gruppe 2. Da har vi sikret oss to grupper som i praksis er like. Vi forstår at gruppene må ha en viss størrelse for at utvalgene skal bli like, og for at ikke individuelle forskjeller skal ha noe å si for resultatet. Vi tenker oss at resultatet ble at den gruppen som brukte teknikk A, fikk en gjennomsnittsskår på 250, mens den gruppen som brukte teknikk B, fikk 230. Dette er jo en forskjell, men er den så stor at vi kan gå ut fra at den skyldes bruk av to ulike minneteknikker? Kan det tenkes at den ikke er større en at resultatene like gjerne kan skyldes tilfeldigheter, og at vi – dersom vi gjennomfører eksperimentet mange nok ganger – ikke finner noen sikker forskjell mellom resultatet av de to teknikkene? Her kan statistikerne hjelpe forskerne med en test som kalles signifikanstesten. Denne testen forteller oss hvor sannsynlig det er at det resultatet vi er kommet fram til – i dette tilfellet en forskjell på 20 poeng – skyldes tilfeldigheter og ikke bruken av to ulike hukommelsesteknikker. Eksperimenter kan gjøres både i og utenfor laboratorier. Noen ganger er det viktig at forsøkene foregår i det miljøet hvor atferden hører naturlig hjemme, andre ganger ønsker vi å holde unna faktorer som ikke bør virke inn på resultatene. Noen ganger gjør vi eksperimenter med en gruppe mennesker, men vi kan også tenke oss eksperimenter med bare én person om gangen – eller en forsøksrotte for den saks skyld. Da ligner studien noe på en kasusstudie (omtalt tidligere som en beskrivende metode). Forskjellen vil først og fremst være at i det eksperimentelle studiet griper forskeren aktivt inn og kontrollerer omgivelsene. Eksperimentelle metoder kjennetegnes ved at vi planlegger forskjellige situasjoner og forandrer omgivelsene systematisk. Kartlegging av årsakssammenhenger er også sentralt.
44