De ulike perspektivene du leste om i begynnelsen av kapitlet, fordeler seg innenfor disse tre tilnærmingsmåtene. For eksempel er det biologiske perspektivet og det atferdspsykologiske perspektivet typisk naturvitenskapelige, mens systemperspektivet og det kognitive perspektivet har sin forankring i den samfunnsvitenskapelige tilnærmingen. Psykodynamisk og humanistisk perspektiv hører inn under den humanistiske tilnærmingen til faget. Ulike psykologer vil derfor være preget av hvilken hovedtilnærming de har til faget, selv om mange også kombinerer perspektiver på tvers av de tre ulike tilnærmingene. Dette henger nært sammen med spørsmålet om arv og miljø, som vi kommer tilbake til i neste kapittel. Innenfor den naturvitenskapelige forståelsen er det en oppfatning av at både utvikling og atferd er en kombinasjon av arv og miljø, der de genetiske forutsetningene har stor betydning. Innenfor en mer samfunnsvitenskapelig og humanistisk forståelse vektlegges miljøets påvirkningskraft på individet i mye større grad. Dette har vært en tilbakevendende diskusjon innenfor psykologien, som fortsatt er aktuell.
H
Enkelte forskere tar utgangspunkt i at kjønnsroller er noe tillært, mens andre hevder at mye av dette er medfødte forskjeller mellom gutter og jenter. Hva tror du?
Innenfor psykologisk forskning og metodebruk regner vi tre grunnleggende forståelser (tilnærminger): naturvitenskapelig, humanistisk og samfunnsvitenskapelig tilnærming.
Valg av metoder Tidligere var det et skarpt skille og hissige debatter mellom tilhengere av naturvitenskapelig orienterte forskningsmetoder og humanistisk orienterte forskningsmetoder. I dag er disse skillene i høy grad utvisket. Forskerne ser det mer slik at de har en del forskningsmetoder til rådighet, og så bruker de de metodene som egner seg best til å studere det området og den problemstillingen de har valgt. Det viktigste er da ikke innenfor hvilken forståelse metodene hører hjemme, men at de er egnet for formålet, og at de kan gi oss holdbar kunnskap. Ingen tror nemlig at den kunnskapen vi i dag har innenfor faget psykologi, vil bli stående til «evig tid». En god del av det vi mener å vite i dag, vil sannsynligvis bli forkastet, forandret eller videreutviklet i morgen. Grunnlaget for en slik kunnskapsutvikling i et fag er at vi er enige om hvilke metoder vi skal bruke for å innhente ny kunnskap. Dessuten må vi være enige om hvordan vi skal bruke disse metodene for å få fram mest mulig holdbar kunnskap. En metode er rett og slett en framgangsmåte. Psykologiens forskningsmetoder vil da i praksis si de framgangsmåtene 2 • Psykologi og forskning
39