Systemperspektivet Hvert av de psykologiske perspektivene tar fatt i og legger vekt på noen forhold eller sider som i særlig grad påvirker den psykologiske utviklingen hos mennesket. Men når vi konsentrerer oss om noen få sider, har helheten lett for å gå tapt. Vi har for eksempel lett for å overse den miljøhelheten som barn og unge utvikler seg i. I det systemorienterte perspektivet er det nettopp dette helhetsperspektivet som står sentralt: å få med alle de faktorene som til sammen virker inn på utviklingen vår. Hvert enkelt menneske er jo en del av en større helhet. Ut fra dette perspektivet blir det lagt vekt på at vi ikke kan få en god forståelse av hvordan et menneske utvikler seg, uten at vi tar hensyn til alle de forhold dette mennesket står i til omgivelsene sine – til familien sin, nærmiljøet, skolen sin eller arbeidet sitt. Det sosiale nettverket som du er en del av, med familie og nære venner, er en del av et større by- eller bygdesamfunn. Dette samfunnet er igjen en del av det norske storsamfunnet. Alle disse samfunnstilhørighetene er med og påvirker deg direkte eller indirekte. Uri Bronfenbrenners såkalte utviklingsøkologiske teori, som du kan lese om på side 54, kan vi plassere inn under dette perspektivet. Du ser sikkert at dette perspektivet passer godt inn når vi skal vurdere psykologiske sider ved for eksempel et oppvekstmiljø. Her er det nettopp mangfoldet av påvirkninger som har betydning. Perspektiver belyser en problemstilling fra flere sider I tidligere tider var det vanlig at tilhengerne av de forskjellige psykologiske perspektivene stod skarpt mot hverandre. Hvert syn hadde markante tilhengere og motstandere. I dag er psykologer mer utvelgende. De velger i større grad ulike perspektiver ut fra hva slags problemstillinger de står overfor. De forskjellige perspektivene fanger opp ulike deler av virkeligheten, og det kan være nyttig å bruke flere av dem. Slik sett blir de mer å forstå som verktøy i en verktøykasse. Dette kommer ikke minst fram når vi ser på de fremste brukerne av psykologisk kunnskap. Det er de som arbeider innenfor retningene i den anvendte psykologien. De står ofte overfor sammensatte problemstillinger der én løsning kan være like god som en annen. Da er det viktig å se problemstillingen fra flere sider og ikke bare ha ett syn på saken.
2 • Psykologi og forskning
37