og hvordan vi utvikler oss. En mer detaljert framstilling av Piagets teori får du i neste kapittel. Her skal vi bare nevne det mest grunnleggende. Det sentrale ved den kognitive teorien er den vekten som blir lagt på at individet aktivt bearbeider erfaringene sine. Utvikling vil si at vi mer og mer blir i stand til å bruke erfaringene våre i samsvar med viljen. Teorien beskriver først og fremst hvordan vi mennesker oppfatter omverdenen, og hvordan vi lærer å forstå den stadig bedre. Vi er aktive, vi handler i kontakt med omgivelsene våre, og vi får «svar» tilbake. Slik lærer vi å innrette atferden vår på en mest mulig hensiktsmessig måte. Kognitiv teori tar utgangspunkt i at vi er født med visse muligheter. Vi har i oss en rekke forutsetninger for å skaffe oss erfaringer og for å omsette dem til kunnskap. Det skjer en stadig utvikling av tenkningen og kunnskapen. I denne teorien deler Piaget menneskets utvikling inn i faser som hver har sine spesielle kjennetegn. Du skal lære mer om dem når vi tar for oss den tankemessige utviklingen hos barn.
Det humanistiske perspektivet Vi har nå sett hvordan disse fire perspektivene legger vekt på det som er medfødt hos oss, på motiver og behov, på ytre handlinger og på en kombinasjon av disse faktorene når de skal forklare hvorfor vi handler som vi gjør. Mange psykologer mener likevel at psykologien altfor mye har lagt vekt på at atferden vår blir styrt av ubevisste krefter, og at vi er ofre for miljøet vårt. For da – sier disse andre psykologene – overser man noe av det som er mest karakteristisk for oss mennesker, nemlig at vi har en frihet til å velge, til å gripe fatt i livet vårt og selv bestemme hvilken retning det skal ha. Dette humanistiske perspektivet er det disse psykologene vil ha fram. De legger vekt på at vi mennesker, i motsetning til dyrene, kan tenke framover, sette oss mål og arbeide fram mot disse målene. Derfor må vi interessere oss mer for det personen selv ønsker og føler, og hvordan han eller hun oppfatter seg selv og sine omgivelser. Personlig vekst blir et nøkkelord innenfor dette humanistiske perspektivet. Man går ut fra at vi mennesker streber etter personlig vekst, at vi har en medfødt tendens til å strekke oss mot det positive, og at vi vil prøve å virkeliggjøre de positive egenskapene i oss. Psykologiens oppgave blir å hjelpe den enkelte til å klargjøre disse mulighetene og til å rydde av veien hindringer, f.eks. ulike former for feiloppfatninger. I dette perspektivet er – som du sikkert forstår – mennesket ikke et offer for følelser eller drifter, men en aktør som lar sine iboende krefter komme til uttrykk, og som tar det fulle ansvaret for handlingene sine. Den mest sentrale psykologen innenfor dette perspektivet er Abraham Maslow (1907–70). Maslows teori blir du nærmere kjent med i kapittel 4. 36