Det biologiske perspektivet Visste du at menneskehjernen består av 10 milliarder nerveceller? Om vi kunne kartlegge alle disse og forstå hvordan de virket, ville vi sannsynligvis ha greid å forklare menneskelig atferd på en mye mer presis måte enn det vi kan i dag. Kartleggingsarbeid foregår i dag, og denne forskningen kan trolig etter hvert gi oss en mye bedre forståelse av oss selv og nye muligheter til å gripe inn. Forskere som arbeider mest ut fra det biologiske perspektivet, har også vært opptatt av hvordan genene i vid forstand er med og styrer vesentlige handlingsmønstre hos oss. De legger vekt på at mennesket, Homo sapiens, er blitt til gjennom en nøye tilpasning til omgivelsene. Gener som gir egenskaper som god hørsel, godt syn, god bevegelsesevne og hensiktsmessig kroppsstørrelse, er blitt ført videre ved at det har skjedd en seleksjon, en utvelgelse. Men også gener som gir indre egenskaper, f.eks. balansert temperament og behovsstyrke, kan ha vært hensiktsmessige og derfor preger oss som art. Sagt på en annen måte: Mennesket har endret seg gjennom evolusjon. I kapittel 3 og 10 kan du lese mer om hvordan forskere mener arven er med og former utviklingen hos hvert enkelt menneske. Innenfor dette perspektivet blir det lagt stor vekt på genene, det biologiske grunnlaget for atferden vår. Forklaringer som legger større vekt på miljøet, blir da mer underordnet.
Det psykodynamiske perspektivet Det psykodynamiske perspektivet ble utviklet av Sigmund Freud (1856– 1939), som var lege og naturvitenskapsmann. Teoriene her bygger på et naturvitenskapelig grunnlag, altså at behovene våre har en fysiologisk (kroppslig) forankring. Etter hvert ble Freud opptatt av psykiatri og arbeidet som terapeut. De erfaringene han gjorde i dette arbeidet, ble grunnlaget for teoriene hans. Mange har kritisert arbeidene til Freud i ettertid, og i dag er det ikke så mange som uten videre vil kalle seg freudianere og bare det. Men flere psykologer har grepet fatt i teoriene hans og utviklet dem. Den kanskje mest kjente av dem, Erik H. Erikson, blir du kjent med i kapittel 3. Grunntankene til Freud lever videre i disse arbeidene. Mange av de viktigste årsakene til handlingene våre ligger i de erfaringene vi gjorde i barndommen, og da spesielt i den tidligste barndommen. De iakttakelsene Freud gjorde, og troen på at tidlige barndomsopplevelser i høy grad var årsaken til atferden vår, ble så grunnlaget for hans psykodynamiske teori. Her prøver han å beskrive hvordan personligheten vår blir 34