SPILLEREN
62107 Spilleren – s. 1
15.12.2023 13:22
SIMON S HUSTER
SPILLEREN På innsiden av invasjonen som rystet verden og gjorde Volodymyr Zelenskyj til en leder
62107 Spilleren – s. 3
15.12.2023 13:22
Oversatt av Lene Stokseth lene@stokseth.no Simon Shuster Originalens tittel: The Showman: Inside the Invasion That Shook the World and Made a Leader of Volodymyr Zelensky © Simon Shuster, 2024 Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2024 ISBN 978-82-02-79175-9 1. utgave, 1. opplag 2024 Kart: Lon Tweeten Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2024 Satt i 10,5/13,3 pkt. Sabon og trykt på 60 g Holmen Book Cream 2,0. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne. Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
62107 Spilleren – s. 4
15.12.2023 13:22
TIL NINA OG MARIE
62107 Spilleren – s. 5
15.12.2023 13:22
| INNHOLD |
PROLOG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
11
Del I KAPITTEL KAPITTEL KAPITTEL KAPITTEL KAPITTEL
1: Daggry . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2: Målet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3: Bandittbyen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4: Mr. Green. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5: Annektering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
23 44 57 74 85
Del II KAPITTEL 6: Slaget om Kyiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . KAPITTEL 7: Bunkeren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . KAPITTEL 8: Blanke ark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . KAPITTEL 9: Favoritten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . KAPITTEL 10: Ikke stol på noen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
99 117 131 146 154
Del III KAPITTEL 11: Kirkegården . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . KAPITTEL 12: Trojansk hest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . KAPITTEL 13: Den mørke prinsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . KAPITTEL 14: Velkommen til ragnarok. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . KAPITTEL 15: Skyt for å drepe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . KAPITTEL 16: Snøstorm-2022. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
173 191 209 220 237 249
Del IV KAPITTEL 17: Slaget om Donbas. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . KAPITTEL 18: Over bakken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . KAPITTEL 19: Tilbake til politikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
62107 Spilleren – s. 7
265 278 293
15.12.2023 13:22
KAPITTEL 20: Uavhengighetsdagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . KAPITTEL 21: Motangrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . KAPITTEL 22: Frigjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
308 326 337
EPILOG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . TAKK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . KILDENOTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . NAVNEREGISTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
356 363 366 395
62107 Spilleren – s. 8
15.12.2023 13:22
1. april 2022 UKRAINA ETTER RUSSLANDS FØRSTE FREMRYKNING
BELARUS
Tsjornobyl
RUSSLAND
POLEN
Lviv
Kyiv UKRAINA
Kharkiv Luhansk Kryvyj Rih
MOLDOVA
Kherson
Donetsk Mariupol
ROMANIA KRYM
Azovhavet
Under russisk kontroll siden 2014
Svartehavet
1. desember 2022 ETTER UTDRIVING AV RUSSISKE STYRKER OG GJENVINNING AV TERRITORIER
BELARUS
Tsjornobyl
RUSSLAND
POLEN
Lviv
Kyiv UKRAINA
Kharkiv Luhansk Kryvyj Rih
MOLDOVA
Kherson
Mariupol
ROMANIA Svartehavet
RUSSISK KONTROLL OG FREMRYKNING
62107 Spilleren – s. 9
Donetsk
KRYM
Azovhavet
Under russisk kontroll siden 2014
UKRAINSKE OFFENSIVER
15.12.2023 13:22
| PROLOG |
D
en første kvelden vi møttes, bak scenen under forestillingen hans våren 2019, så Volodymyr Zelenskyj mer skremt ut enn jeg skulle se ham på en stund. Det var ikke bare sceneskrekk, som ofte gjorde ham nervøs før en forestilling. Den kvelden virket han halvt lammet av frykt, sammenbitt og med blikket rettet mot gulvet der han travet hvileløst rundt i smoking, uten å ense ståket og menneskene rundt seg. Da var det tre måneder siden han hadde offentliggjort at han stilte som presidentkandidat, og han skulle ha premiere på revyforestillingen sin om under en time. Zelenskyj skulle spille hovedrollen, sirkusdirektøren i hans særegne form for vaudeville, og millioner av mennesker ville se forestillingen på TV, hans foretrukne medium. De beste plassene til livesendingen i Kyivs største konserthus, Palats Ukraina, kostet mer enn en gjennomsnittlig ukrainsk månedslønn, og ved inngangen var det stor trengsel da jeg kom. Det var ikke bare sosieteten i Kyiv som ventet på å få slippe inn. Det krydde av pensjonister, hipstere og kontormedarbeidere, unge par på et ekstra dyrt stevnemøte, bredden av den store middelklassen som hadde vokst frem i Ukraina etter Sovjetunionens kollaps. Alle var Zelenskyj-fans. Snart skulle de også bli velgerne hans. Fremst i køen trakk en av Zelenskyjs medierådgivere, Olha Rudenko, som skulle seile inn i parlamentet i kjølvannet av Zelenskyj samme sommer, meg inn gjennom døren og viste vei til området bak scenen, der artistene var i kostyme allerede. Jeg syntes jeg hadde sett enkelte av fjesene på TV, men det var vanskelig å dra kjensel på noen blant de mange produsentene og danserne, skuespillerne som stimlet sammen ved sceneinngangen, sminkørene, lysteknikerne og jenteko-
62107 Spilleren – s. 11
15.12.2023 13:22
12
prolog
ret med permanentkrøller og hvite kjoler. De eldste truppmedlemmene visste bedre enn å forstyrre stjernen før forestillingen. «Gi ham litt tid», sa Rudenko da hun så at jeg nærmet meg Zelenskyj. «Jeg skal presentere dere når det er over.» Han hadde mye å tenke på, mye mer enn kveldens forestilling. Tidligere på dagen hadde noen ringt inn en bombetrussel til konserthuset. Den anonyme stemmen sa at det var plassert eksplosiver i bygningen, og at de skulle detoneres midt under forestillingen. Det hørtes mest ut som en dårlig spøk, og Zelenskyj sa til truppen at de ikke skulle få panikk. Han antok at det måtte være en overivrig tilhenger av en av de andre presidentkandidatene som forsøkte å sabotere den store premieren hans. Likevel måtte de etter loven ta sine forholdsregler. Politiet kom med en hundepatrulje, og hundene snuste rundt i garderoben og salgsbodene. De fant ikke noe mistenkelig, men anbefalte likevel å avlyse forestillingen. Utpå ettermiddagen konfererte Zelenskyj med ledelsen for konserthuset, og de bestemte seg for å la forestillingen gå sin gang. De advarte ikke engang publikum om faren. Det var over 3000 mennesker i salen da jeg kom dit, mange nok til at det kunne oppstå livsfarlig panikk hvis Zelenskyj fortalte dem om bombetrusselen. Derfor lot han som alt var i den skjønneste orden, og lot det intetanende publikummet nyte forestillingen. Selv ikke alle som opptrådte, var klar over faren. Under forestillingen satt de på kostymekasser mellom sketsjene sine, spiste takeaway og skålte. Noen få av dem hadde opptrådt med Zelenskyj i flere tiår, og dette skulle være den siste store forestillingen hans før presidentvalget, da han måtte gjøre den uvanlige overgangen fra satire til politikk. De visste at han kanskje aldri ville komme tilbake og lurte på om han ville ta dem med seg til presidentkontoret. «Det er ikke det at jeg ønsker meg en spesiell jobb», sa komikeren Oleksandr Pikalov etter å ha skjenket en klunk whisky til meg i et plastkrus. «Men jeg tror jeg ville blitt en ganske god forsvarsminister.» I åpningsmonologen gjorde Zelenskyj mye ut av det absurde ved valgkampen, og innrømmet at det ikke hadde vært lett for ham å skrive vitsene denne gangen. Advokater hadde fingransket manuskriptet på utkikk etter brudd på valgloven. Det var grenser for hva han kunne si på TV når han ledet på meningsmålingene før presi-
62107 Spilleren – s. 12
15.12.2023 13:22
prolog
13
dentvalget. Han kunne ikke «agitere» åpenlyst for å få seerne til å stemme på en bestemt måte, men de juridiske grensene for bruk av ironi og humor var uklare. «Ingen valgkamp», forsikret Zelenskyj publikum med et blunk og en latter. «Dette er bare en konsert. Enkelt og greit. Dessuten har dere jo betalt penger for den.» Etter å ha tatt en liten pause for å la den besynderlige situasjonen synke inn, la han til: «Verden har aldri sett maken.» Det syntes publikum var hysterisk morsomt. Komiker eller presidentkandidat, det spilte ingen rolle. De så ut til å elske ham uansett hvilken rolle han spilte. Da forestillingen var over, brukte Zelenskyj nesten en time på fansen, lot dem ta bilder av ham og tok imot blomsterbukettene deres. Han virket sliten, men glad, og da en av rådgiverne omsider presenterte oss for hverandre, virket han ikke urolig lenger. Senere skulle vennene hans fortelle meg om hvor avhengig han var av applausen og beundringen. Nå hadde han nettopp fått en ny dose, og det syntes på det avslappede smilet og de like avslappede skuldrene. «Jeg føler to ting når jeg står på scenen», fortalte han. «Først kommer frykten, og det er først når jeg overvinner den, at gleden setter inn. Det er det som alltid trekker meg ut dit igjen.» Han hadde jaktet på den følelsen hele livet, helt siden han begynte som komiker i tenårene, og jeg syntes det var rart at han nå ville vende ryggen til alt han hadde bygd opp. Politikken kan også ha sine fine stunder, men responsen Zelenskyj var vant til å få fra publikum når han opptrådte, fra soldatene han underholdt ved fronten, og fra journalistene som inviterte ham til TV-programmene sine for å snakke om filmene hans, ville ikke bli den samme hvis han ble president. Livet hans kom til å bli mye mindre morsomt og langt mer komplisert. Han kom ikke lenger til å være filmstjerne. Uansett hvor hardt han prøvde å motstå forvandlingen, ville jobben før eller senere gjøre ham til det han hevdet å forakte: en politiker. For det første kom media til å stille spørsmål ved ham, for så å vende ham ryggen. Det ville bli fadeser og skandaler, budsjetter som måtte gå opp, og våpen som måtte skaffes. Det verste av alt var at det pågikk en krig. I begynnelsen av 2019, da Zelenskyj offentliggjorde at han stilte som presidentkandidat, hadde Ukraina vært i krig med
62107 Spilleren – s. 13
15.12.2023 13:22
14
prolog
Russland i fem år om kontrollen over Ukrainas østlige regioner. Nesten hver uke ble døde soldater sendt hjem i kiste fra kamphandlingene. Da Zelenskyj gikk inn i politikken, var allerede over 10 000 mennesker blitt drept. Ønsket han virkelig denne jobben? Var han i det hele tatt klar for den? Og hvis han var det: Hvorfor ville han gi avkall på skuespillerlivet og den nære omgangen med dem han var glad i – kona, vennene, bedriften de hadde bygd opp sammen? Var det makt han var ute etter? Kjedet han seg? Zelenskyj hadde ingen smarte eller overbevisende svar på disse spørsmålene da vi gikk til garderoben hans for å snakke sammen etter forestillingen denne kvelden. Han kastet et blikk på sin egen fremtoning i Hollywood-speilet. Til venstre for ham sto klesstativet fullt av strøkne smokinger, som opptok mesteparten av plassen i det knøttlille omkledningsrommet, slik at det ikke var noe sted å sitte. Han støttet seg til sminkebordet og besvarte spørsmålet mitt med et annet. «Er alle sammen snobber, mener du?» spurte han og refererte til verdenslederne. «Er det ingen av dem som er noe morsomme?» Det hørtes ut som en spøk, men han insisterte på at han mente det alvorlig. Han ville bare treffe de morsomme – resten skulle han la «profesjonelle» ta seg av. «Jeg vil ikke forandre livet mitt», sa han. «Jeg vil ikke bli politisk korrekt. Det er ikke noe for meg.» Det var muligens overmot, eller kanskje han ikke var klar over hva jobben ville koste ham. Men han lot til å tro at lederskapet ikke ville kreve at han forandret seg. Livet som entertainer hadde lært ham det han trengte for å spille rollen som president, og han var fast bestemt på å forbli det mennesket erfaringene hadde formet ham til. «Hvis du mister deg selv, synker du ned i hengemyra», sa han. Det begynte å bli sent. Han virket utmattet, og vennene ventet på ham for å feire forestillingen. Før vi tok farvel, spurte jeg ham om bombetrusselen. Hva mente han om den? «Der har du svaret på det første spørsmålet ditt», sa han og siktet til mitt spørsmål om hvilke motiver han hadde for å stille til valg. Den politiske klassen i Kyiv var blitt til bajaser og bøller, sa han. De lå an til å kjøre økonomien i senk i løpet av noen få år. Den meningsløse krigen i Øst-Ukraina flådde landet til skinnet. Han fortsatte å snakke en stund, i form av vitser og metaforer, om behovet for å redde Ukraina fra dets nåværende
62107 Spilleren – s. 14
15.12.2023 13:22
prolog
15
ledere, og beskrev dem som en trussel mot alt han hadde brukt livet sitt på å skape. «Hvis jeg ikke hadde stilt som presidentkandidat, kunne alt dette forsvunnet snart», sa han og gestikulerte mot speilet og kostymestativet. «Helt uten videre», sa han. «Borte.» v Den kvelden, og i månedene som fulgte, slo det meg aldri at jeg kunne skrive bok om Zelenskyj en dag. Nå ser jeg tydelig at møtet vårt i Palats Ukraina åpnet døren for at jeg kunne skrive denne boken. Det var da Zelenskyj første gang slapp meg inn i kulissene, inn blant menneskene han omga seg med. Etter at han vant valget senere den våren, fortsatte jeg å dekke lederskapet hans for Time. Jeg fulgte med på strevet med å ta styringen, håndtere forholdet til Donald Trumps Hvite hus og forhandle frem en varig fred med Russland under Vladimir Putin. Jeg fulgte med da fredsforhandlingene med Putin falt i fisk og russerne forberedte full invasjon, og jeg holdt meg så nær som mulig da invasjonen begynte. Gjennom denne perioden på flere år spurte folk meg ofte når jeg kom hjem fra en reportasjereise til Kyiv: Hvordan er han? Svarene mine utviklet seg over tid, og det gjorde også Zelenskyjs personlighet. Under valgkampen så jeg på ham som en naiv sjarmør som ville gå inn i en verden av kynikere, oligarker og kjeltringer som trodde han var en lettvekter – ikke uten grunn. Da vi møttes igjen i presidentpalasset høsten 2019, hadde han fått i seg litt av giften fra denne verdenen og mistet en god del av naiviteten. Men erfaringen med makt hadde ikke herdet ham, i hvert fall ikke ennå, og ikke på langt nær nok til å forberede ham på å konfrontere Putin ansikt til ansikt. De største endringene i Zelenskyj, de som ble mest sentrale i denne boken, fant sted de første månedene av Russlands invasjon av Ukraina, da han ble til en unik president i krig, i en tid der all informasjon er tilgjengelig på sekundet. Sta, selvsikker, hevngjerrig, lite gjennomtenkt, modig på grensen til det lettsindige, motstandsdyktig og nådeløs mot dem som sto i veien for ham, kanaliserte han sitt folks sinne og utholdenhet og ga klart og målrettet uttrykk for det overfor verden. Han ble et symbol på en styrke alle ledere håper de vil klare å mønstre når situasjonen krever det. Men det var PR-talentet han hadde finslipt gjennom tjue år som skuespiller og filmprodusent,
62107 Spilleren – s. 15
15.12.2023 13:22
16
prolog
som satte Zelenskyj i så god stand til å utkjempe denne krigen – en krig som ikke bare krevde at Ukraina måtte holde på verdens oppmerksomhet, men også at de måtte vinne sympatien til verdens folk og myndighetene deres. Teknologi ga ham mulighet til å gjøre denne jobben. Offentlig sa venner og folk i staben hans at Zelenskyj alltid har hatt det som skal til for å gjøre en slik jobb. Privat innrømmet de at hans nye jeg sjokkerte dem. De færreste ukrainere trodde at han hadde det i seg. Det trodde ikke jeg heller. Zelenskyjs suksess som leder de første timene av invasjonen var et resultat av at mot er smittsomt. Motet spredte seg gjennom Ukrainas politiske rekker da det gikk opp for folk at presidenten ble på sin post. Etter det fulgte de aller fleste offentlige tjenestemenn som skal sørge for å holde landet gående, opp. I stedet for å løpe for livet grep mange ukrainere til de våpnene de kunne finne, og løp ut for å forsvare byene sine mot en invasjonsstyrke bevæpnet med stridsvogner og jetjagere. Hvor stor ære fortjener Zelenskyj for dette forsvaret? I begynnelsen av invasjonen ble han informert om at russernes mål var å erobre Kyiv og avsette regjeringen hans, og han ga ordre om å stoppe dem med alle tilgjengelige midler. Men Ukrainas væpnede styrker trengte ikke hans tillatelse for å forsvare hovedstaden. Forsvarsmaskineriet var allerede i gang, og der var det ikke Zelenskyj som satt bak rattet. Han hadde bagatellisert risikoen for full krig i flere måneder, selv om amerikansk etterretning advarte om at invasjonen var nært forestående. Da den kom, ga han den militære ledelsen frie tøyler til å lede an på slagmarken, mens han konsentrerte seg om den delen av krigen der han kunne være mest effektiv: Å sørge for å holde Ukraina i nyhetsoverskriftene og overtale verden til å hjelpe. Disse målene var drivkraften hans gjennom de første invasjonsmånedene, og de preget svaret hans da jeg fortalte at jeg ville skrive denne boken. Det var han ambivalent til. Midt i en krig måtte budskapet hans nå verden i løpet av sekunder, og det kunne han få til gjennom sosiale medier. Og TV. Bøker tar altfor lang tid, og mer enn én gang sa han klart ifra at bokideen min virket litt forhastet. Zelenskyj syntes ikke han hadde levd lenge nok eller oppnådd tilstrekkelig til å få en biografi, han som bare var i midten av førtiårene og ikke hadde vært president i mer enn tre år. «Jeg er ikke så gammel ennå», sa han til meg med et smil. Dessuten syntes han det var vanskelig å
62107 Spilleren – s. 16
15.12.2023 13:22
prolog
17
se hvordan en bok om krigen skulle ende, så lenge krigen i Ukraina fortsatt raste. Den første gangen vi snakket om det på kontoret hans i Kyiv våren 2022, den 55. dagen av den russiske invasjonen, spurte han om når jeg hadde tenkt å fullføre boken, og jeg sa at målet mitt var å dekke omtrent det første året av krigen før jeg ga den ut. Da fikk han hakeslepp. «Tror du ikke at krigen vil være over på et år?» Det viste seg at det skulle ta over et år å fullføre boken, og krigen raste fremdeles. Etter ett år hadde den krevd mange hundre tusen menneskeliv, fordrevet millioner i Ukraina og knust verdens illusjoner om varig fred i Europa tretti år etter den kalde krigens slutt. Selv om både Zelenskyj og jeg håpet at krigen skulle ende med en klar seier for ukrainerne, og at Russlands forsøk på å underkaste seg eller utslette nabolandet skulle ende med rettergang for krigsforbryterne i Moskva, visste Zelenskyj like godt som alle andre at maktbalansen ikke var i hans favør. Han lot meg uansett få fortsette med mitt. Hvis episenteret for denne krigen kunne plasseres et fysisk sted, med koordinater, ville de høyst sannsynlig ført til Zelenskyjs kontorer i regjeringskvartalet i Kyiv, til presidentpalasset i Bankova-gaten nummer 11, gjennom de barrikaderte portene og inn i de halvmørke, utdaterte rommene. Presidenten og staben hans lot meg få oppholde meg mye der det første året av invasjonen, følge med på hvordan de arbeidet, og intervjue dem om hvordan det sto til ved fronten, om spenningene i administrasjonen og om håp, planer, frykt og minner. Etter en stund begynte jeg nesten å føle meg som hjemme. Det føltes nesten normalt til tross for luftvernsirenene, og stabsmedlemmene ble vant til å se meg der. Vi vitset, drakk kaffe, ventet på at møter skulle begynne eller ta slutt, og vi stolte på at de allestedsnærværende soldatene skulle advare oss om trusler og geleide oss rundt i lyset fra lommelykter gjennom mørke korridorer, forbi rommene der de sov på gulvet. Noen av Zelenskyjs rådgivere, særlig de som var ansvarlige for sikkerheten hans, mislikte til tider tilgangen presidenten ga meg, særlig når han inviterte meg med seg på reiser til fronten. Han forklarte meg aldri hvorfor han gjorde det. Staben hans sa bare at han stolte på at jeg ville skrive oppriktig om det som foregikk. Da var han blitt kjent med arbeidet mitt og visste at jeg ikke var en utenforstående uten kjennskap til det jeg skrev om. Jeg har vært reporter i Kyiv av
62107 Spilleren – s. 17
15.12.2023 13:22