Emmas Avec

seg for hverandre og slenge seg på forskjellige fang. Det klirret i glass, noen brølte høyt og stadig hørtes bølger av latter. I et hjørne av det store festlokalet hadde ukebladet Se og Hør rigget opp et provisorisk fotostudio med lys bakgrunn, slik at festens deltakere kunne la seg fotografere sammen med sine velkledde kolleger, for så i neste utgave én etter én motta dommen over antrekket.

Det var riktignok ikke alle som fikk lov – eller var forpliktet til – å skåle foran kamera. Den plassen var forbeholdt dem som var kjent nok for norske seere. Da Emma skottet bort, stod en av kanalens sportsankere med en champagneflaske i den ene hånden, og en fotball med Se og Hør-logo i den andre. Hun lurte på om han stod der av egen fri vilje.

Etter mange år som frilansjournalist og ansatt på tidsbegrensede prosjekter, det siste i VG Helg, var Emma headhuntet til stillingen som livsstilredaktør i TV 1. En fantastisk mulighet, og et kjærkomment karrierehopp som hun aldri kunne drømt om. Emma hadde i en årrekke vært bosatt i Spania, med spansk ektemann og sønn, og derfor jobbet hun desto hardere for ikke å miste karrieregrunnlaget i hjemlandet. Det var hun nå sjeleglad for. Hun forutså på ingen måte skilsmissen, men da samlivet med den kjente kunstneren Javier tok slutt, hadde hun heldigvis muligheten til å vende hjem og få en interessant jobb. Emma var stolt over å ha holdt så god kontakt med norske redaksjoner og for å ha skapt gode saker, med hennes utgangspunkt. Hun leverte stoff om nordmenn på Solkysten og den kriserammede spanske økonomien. Artikkelserien om illegal innvandring til Europa gav henne til slutt et navn i medie-Norge. For to år siden kastet hun seg ut i et altoppslukende arbeid. Heldigvis var sønnen Lucas på 15 så selvstendig at 9