Emmas Avec

midt på ettermiddagen, men festen var godt i gang allerede.

Emma lyttet til stemmer hun hadde hørt i ulike tvprogrammer, som kyndige programledere og forførende underholdere. Hun fanget opp smil hun hadde sett på trykk i aviser og ukeblader: leende og lykkelige, med nytt programkonsept eller ny kjæreste, gjerne på sydentur og sammen med venner i koselige hjemme hos-reportasjer.

Som leser irriterte Emma seg ofte over hvor lykkelige kjendisene virket, og hun kjente aldri så lite skadefryd når det var oppslag med maltrakterte røde hjerter plassert i høyre hjørne og overskriften «brudd». Men hun fikk også litt vondt av dem når hun forstod at en utspekulert deskjournalist hadde gjort grundig arbeid og tydeligvis spadd opp et bilde som blottet dårlig hud og et uheldig ansiktsuttrykk.

Emma stakk forsiktig en hånd innenfor utringningen og kjente hvor klam hun var. Hun håpet at det ikke ble armhuleflekker på den nyinnkjøpte kjolen, trakk pusten, og med ett var hun inne og en del av begivenheten som de fem hundre TV 1-ansatte så frem til hele året.

Emma beveget seg mot baren. Hun trengte et vinglass å støtte seg til. I baren dro hun kjensel på TV 1s mest kjente kommentator-duo, to menn i slutten av femtiårene, som stod oppslukt i en intens samtale. Ingen av dem kunne akkurat beskrives som klassiske kjekkinger, men de hadde glimt i øyet og nok pondus til å ha et hoff rundt seg som så ut til å bli underholdt av deres rutinerte dueller.

Menneskemengden var i konstant bevegelse. Det var en oppglødd og urolig stemning som om alle ventet på noe. Festdeltakerne byttet på å hente drikke, presentere 8