Emmas Avec

på skulderen hennes, som en slags støtte, før hun gikk forbi køen og inn på toalettet.

Hun kjente en støkk i magen. Hvilket motiv hadde hun for å si dette? I samtalen med Gunnar Røed fikk hun inntrykk av at TV 1 ønsket å styrke sendingene med et bredere stofftilfang. Var det bare snakk om kvotering?

Kanskje var dette kattejammer, var Anne Karine sjalu på hennes posisjon? Det kunne jo ikke stemme at de ansatte henne for å bli kvitt henne igjen.

Viljeløst lot Emma seg føre inn på toalettet av de tissetrengte kvinnene bak seg i køen. Foran vaskene presset TV 1-jentene seg sammen, for å beundre seg selv i det store speilet. Med selvsikre bevegelser gredde de håret, la på et ekstra lag med lipgloss og sotet øynene til de var mystiske som mørke hull. Hun kunne ikke unngå å legge merke til at alle diskutere hverandres kjolevalg. Selv om hun var blitt helt satt ut av Anne Karines kommentar, klarte hun ikke å la være å smile litt av betraktningene.

Jentene skrøt ivrig av hverandres påkledning, og det var kanskje ikke så rart når kjolene deres nesten var identiske. Kun små forskjeller i snitt og lengde. Alle variasjoner over den lille sorte. Terningkasttrygt. Emma tenkte på historien om kvinnen som Jan Thomas slaktet.

– Du ser fabelaktig ut! Hvor fikk du tak i kjolen, Rebekka? spurte en liten, lys kvinne. Etter tonen å dømme var det opplagt at hun ønsket å gjøre Rebekka fornøyd.

For opplagt, tenkte Emma, men Rebekka så ikke ut til å la seg merke ved det.

– Jeg fant den sist jeg var i London. Den hang i et vindu i en Bond Street-boutique, Stella McCartney.

– Ah, der forsvant den månedslønna, lo den lyshårede kvinnen.

– Jeg lar ikke priser bety noe, smalt det fra Rebekka.

26