og da vi fikk signalet, storma vi ut a skauen og nedover bakken. Men der var’e hverken spanjoler eller arr-abere, og ikkenon kameler eller elefanter heller. Det var bare en søndagsskole på landtur, bare en førsteklasse til og med. Vi spredte dem og jaga ungene opp i daln, men vi fikk ikke tak i annet enn noen smultringer og syltetøy, bortsett fra Ben Rogers som fikk tak i ei filledokke, og Jo Harper fikk tak i ei salmebok og en traktat, men så kom lærerinna flyende så vi måtte slippe alt og stikke. Jeg så’kke no til non diamanter, og det sa jeg til Tom Sawyer. Han sa at det var masser a dem der likavæl, og han sa det var arr-abere der også, og elefanter og greier. Hvoffor kunne vi’kke se dem da, sa jeg. Han sa at hvis jeg ikke hadde vært så uvitende, men hadde lest ei bok som het «Don Quijote», ville jeg ha skjønt det a meg sjæl. Han sa at alt samma blei gjort med hekseri. Han sa at det var hundrevis a soldater der, og elefanter og skatter og sånn, men at vi hadde fiender som han kalte trollmenn, og dem hadde forvandla hele greia til en søndagsskole for småunger, bare på gjørs. Jeg sa ålreit,
RØVERNE TAR FLUKTEN.
26