Huckleberry Finns opplevelser

Han lytta igjen; så lista’n seg nedover og stelte seg midt mellom oss; vi kunne nesten tatt på’n. Nå gikk det sikkert flere minutter uten en lyd, mens vi var så tett innpå hverandre. Det bynte å klø på leggen, men jeg tørte ikke klø meg, og så bynte det å klø i øret, og så på ryggen, midt mellom skulderbladene. Jeg trudde jeg sku dø hvis jeg ikke fikk klødd meg. Det der har jeg lagt merke til mange ganger siden. Hvis en er sammen med fine folk, eller i begravelse, eller prøver å få sove uten å være trøtt – hvis en er et sted hvor en bare ikke kan klø seg, så byner det å klø overalt.

Om ikke så lenge sa Jim: «Si – hvem er’u? Å er’u? Katta klore meg hvis om atte jeg ikke hørte no. Men jeg veit å jeg gjør. Jeg setter meg rett ner og lytter te’ jeg hører det igjen.»

Dermed satte’n seg på bakken mellom meg og Tom. Han lente ryggen mot et tre og strakte ut beina så et a dem nesten kom borti et a mine. Det bynte å klø på nesa.

Det klødde så jeg fikk tårer i øya. Men jeg tørte ikke klø meg. Så bynte det å klø inni. Og så bynte det å klø under.

Jeg visste ikke åssen jeg sku klare å sitte stille. Elendigheta varte minst seks–sju minutter, men det virka mye lenger enn det. Det klødde på elleve forskjellige steder nå. Jeg regna’kke med at jeg kunne klare mer enn ett minutt til, men jeg beit tenna sammen og var innstilt på å prøve. Akkurat da bynte Jim å puste tungt, og så bynte’n å snorke – og da følte jeg meg nokså fort helt fin igjen.

Tom gjorde tegn til meg – en slags lav lyd med munnen – og så krøyp vi agårde på alle fire. Da vi var ti fot unna, hviska Tom til meg og ville binde fast Jim til treet for moro skyld, men jeg sa nei, for han kunne våkne og lage leven, og da ville dem oppdage at jeg ikke var inne. Da sa Tom at’n ikke hadde nok stearinlys og at’n bare sku inn på kjøkkenet for å hente non fler. Jeg ville ikke at’n sku prøve på det. Jeg sa at Jim kunne våkne og komme. Men Tom ville ta sjansen, så vi smøyg oss inn og tok tre lys, og Tom la fem cent på bordet som betaling. Så kom vi oss ut, og jeg var helt svett etter å stikke a, men Tom va’kke til å rokke, 16