Måten den boka slutta på, var sånn: Tom og jeg fant penga som røverne gjemte i hula, og det gjorde oss rike. Vi fikk seks tusen dollar hver – i gull. Det var fryktelig masse penger da de lå i en haug. Nå vel, dommer Thatcher, han tok dem og lånte dem ut mot renter, og det ga oss én dollar dagen hver, året rundt – mer enn det var råd å skjønne hva en sku gjøre med. Enkefru Douglas, hu tok til seg meg som en sønn, og mente hu sku klare å gjøre folk a meg; men det var stritt å bo der i huset hele tida, så sørgelig ordentlig og skikkelig som enka var på alle måter; og da jeg ikke orka mer, stakk jeg a. Jeg kom meg inn i de gamle fillene og sukkertønna mi igjen, og var fri og glad. Men Tom Sawyer, han spora meg opp og sa at’n sku starte en røverbande, og at jeg kunne få være med hvis jeg dro tilbake til enka og blei respektabel. Så det gjorde jeg. Enka gråt over meg og kalte meg et stakkars fortapt får, og hu kalte meg mye annet også, men hu mente ikke noe vondt med det. Hu kledde på meg de nye klea igjen, og
HUCK LÆRER OM MOSES I SIVET.
10