Veileder til foreldreheftet:
DU ER VIKTIGERE
ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN
REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Borge, I. A. H. (2007). Resilience i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Brenna, L. R. (2008). Manzil mangfoldig leiing og utvikling. Oslo: Cappelen Akadeimsk Forlag Claezon, I. (1996). Mot alla odds. Stockholm: Mareld. Furman, B. (2000 ). Det er aldri for sent å få en lykkelig barndom. Oslo: Pedagogisk Forum. Jenkins, J. (2009). Psychosocial adversity and resilience.
DENNE VEILEDEREN og tilhørende materiell handler om to ting:
Rutter, M. med flere. Rutter’s child and adolescent Psychiatry. Oxford: Blackwell Publishing Ltd. Masten, A. (2007). Resilience in developing systems: Progress and promise as the fourth wave rises. Development and psychopathology, 19, 921-930.
•
Masten, A. S. & Powell, J. L. (2003). A Resilience Framework for Resarch, Policy and Practice. Luthar, S. S. (Ed.) (2003). Resilience and Vulnerability. Adaptation in the Context of Childhood Adversities. Cambridge: Cambridge University Press, 1-25.
•
hvordan foreldregruppen kan bidra til å skape et godt skole- og nærmiljø for alle barn hvordan foreldre kan motiveres til å inkludere barn som har det vanskelig
Werner, E. & Smith, R. (1992). Overcoming the odds. London: Cornell University Press.
NORGE ER KÅRET TIL ET AV VERDENS BESTE LAND Å BO I. Likevel vokser et urovekkende stort antall barn opp under tøffe forhold. Over 85 000 norske barn vokser opp i fattigdom, og det antas at 70 000 barn og unge i Norge har psykiske lidelser som krever behandling. Det estimeres at mellom 50 000 – 150 000 barn bor sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum. Slik kan vi fortsette å liste opp utfordringer barn lever med. På tross av utfordringer i barndommen er det likevel mange barn som klarer seg bra. Erfaring og nyere forskning viser et fellestrekk hos barn som har hatt det vanskelig i oppveksten, men likevel klarer seg godt i voksenlivet: De har hatt et bånd til minst én trygg voksen. Ikke nødvendigvis til foreldre eller en fagperson, men kanskje en nabo, en tante eller faren til en kamerat. Derfor startet UNICEF Norge prosjektet ”Du kan være den ene” (Den ene). Målet er å inspirere voksne til å ta aktivt ansvar for barn i nærmiljøet, slik at flere barn kan oppleve å ha en trygg voksen å støtte seg til. Dessverre er mange voksne usikre og kanskje litt redde for å blande seg når et barn har det vanskelig. Med dette materiellet håper vi å bidra til å endre denne holdningen. Utgiver: UNICEF Norge Opplag: 2000 Produksjon: Pro-X Illustrasjoner: André Martinsen Grafisk utforming: UNICEF Norge
Materiellet er utviklet i et samarbeid med FUG og May Britt Drugli, forsker ved Regionsenter for barn og unge psykiske helse i Trondheim. Materialpakken består av: inspirasjonsfilm, PowerPoint-presentasjon, tips-plakat, foreldrehefte og dette veiledningsheftet. Her gjør vi rede for hva som ligger til grunn for Den ene-tankegangen. Vi gir eksempel på hvordan et foreldremøte med Den ene som tema kan gjennomføres, og hvordan tematikken kan brukes i daglige utfordringer skolen kan komme opp i.
Lykke til med arbeidet! UNICEF Norge
3
Raymond «Raymond» på 10 år trodde han måtte slutte på fotball fordi foreldrene ikke stilte opp. Moren til en annen gutt på laget grep inn og snakket med Raymond og foreldrene. Hun laget en avtale med dem om at hun henter og bringer Raymond når laget skal et sted (hun skal jo uansett kjøre sin egen sønn). Hun heier også like mye på Raymond som på sønnen når hun er på kampene deres. (Saksbehandler, barnevern)
Rebekka «Rebekka» har vokst opp med en narkoman mor og har hatt mange vanskelige perioder i løpet av barndommen. Som voksen fungerer hun veldig bra. Hun sier selv at hun tror hun har greid seg så godt fordi hun alltid har vært godt likt av mange andre voksne mennesker, hun har ikke bare hatt moren. Hun har fått mye hjelp og positiv tilbakemelding fra naboer, foreldre til venner og slektninger. Hun har derfor alltid følt seg verdt noe for noen, og hun følte seg aldri alene. Hun hadde også et godt forhold til sine lærere og likte seg på skolen. Det var alltid noen der for henne som hun kunne ty til hvis det ble nødvendig. Noen som brydde seg om henne. (Claezon,1996)
Ole «Ole» vokste opp med en meget sterkt alkoholisert far og hadde det vanskelig i barndommen. I voksen alder sier han at han aldri glemmer den ene gangen læreren klappet han på hodet og sa «Du har det ikke så enkelt du, Ole». Ole sier at det at læreren viste at han forsto hvordan Ole hadde det og at dette langt fra var et lett liv, var med på å gi han den styrken han behøvde for å greie seg. (Furman, 2000).
Anette «Anette» er i dag i trettiårene og har hatt en barndom preget av sterk omsorgssvikt, blant annet i form av alvorlig vold. Hun sier at hun er sikker på at mange voksne rundt henne visste hvordan hun hadde det, men ingen gjorde noe noen gang, heller ikke lærerne på skolen som så henne nesten hver dag. Anette har i dag psykiske vansker som følge av de belastningene hun har vært gjennom. (Adresseavisen, 13/10-2010)
5
- OM Å SETTE POSITIVE SPOR Det er flere faktorer som beskytter barn mot å få det vanskelig, men den faktoren som synes å bety aller, aller mest, er at barnet møter minst én person som bryr seg. Å være Den ene for et barn innebærer kort og godt å være en voksenperson som bryr seg. AV OG TIL ER DET NOK for barnet å vite at en annen voksen skjønner hvordan det er å være han eller henne akkurat nå. Andre ganger trenger barnet at den voksne faktisk gjør noe aktivt for å hjelpe. I samspill med voksne som bryr seg vil barnet føle seg verdifullt og sterk. Dette betyr at det har noe å si hvordan vi møter barn, hvordan vi snakker til dem, om vi lytter, om vi gir dem av vår tid, om vi anerkjenner dem og gir dem støtte. Her har for eksempel lærerne, som tilbringer så mye tid sammen med barna, et spesielt stort ansvar. Lærere som er villige til å inngå nære og positive relasjoner til elevene sine, fremmer både læring og trivsel, og blir sentrale voksenpersoner i deres liv. Forskningen rundt beskyttelsesfaktorer viser da også at svært ofte er Den ene en lærer. I Opplæringsloven står det blant annet at alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer deres helse, trivsel og læring. Elevene skal oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Den ene passer godt inn som et virkemiddel i arbeidet med elevens psykososiale miljø på skolen, der foreldrene også er viktige bidragsytere. Ved at foreldre viser omtanke og engasjement også for andres barn, kan vi sammen bidra til å sette positive spor i hverdagen. Løsningen er å skape et inkluderende miljø - både på skolen og der vi bor.
NOEN BARN er svært robuste, noe som ofte viser seg helt fra de er nyfødte. Tidligere ble disse barna kalt ”løvetannbarn”, fordi de tilsynelatende tålte nærmest alle former for belastninger og vansker, uten å ta skade av det. Senere forskning har vist at selv de mest robuste barna ikke kan leve med større vansker hjemme, på skolen eller i vennemiljøet uten at det påvirker dem negativt, i barndommen eller i voksen alder. ANDRE BARN har en medfødt sårbarhet, enten i form av en personlighet som gjør at de tåler stress og belastninger dårlig, eller som følge av en medfødt lidelse som gjør at de ikke takler vansker særlig godt. Sårbare barn vil raskere vise en eller annen form for negativ reaksjon på at de har det vanskelig, mens robuste barn bruker lenger tid før negativ påvirkning kommer til uttrykk. Det som er sikkert er at ingen barn tåler å leve med store belastninger i livet sitt uten å få en eller annen negativ reaksjon på dette. Hvis barnet derimot får støtte eller hjelp til å takle belastningene det utsettes for, er sjansen langt større for at barnet ikke får alvorlige, negative reaksjoner. Noe av denne hjelpen bør komme fra fagfolk, men vi kan alle bidra. Den ene skal være et supplement til det offentlige hjelpeapparatet. SKOLEN ER ET NATURLIG STED hvor det er mulig å oppdage hvordan det står til med barna – hver eneste dag. Ikke kun lærerne, men alle foreldre som selv har barn på skolen kan fungere som en beskyttelsesfaktor for andre barn ved å vise dem interesse. Ved å være Den ene.
7
- OM Å PÅVIRKE VÅRE BARN VI ER ALLE ROLLEMODELLER. Foreldregruppen har nytte av å øke bevisstheten rundt påvirkningskraften de har i forhold til egne barn. Måten foreldrene snakker om andre barn og foreldre på, vil påvirke eget barns holdninger og atferd. Barn bruker ofte voksne som en mal for hva man kan tenke om andre. Hvis de ser at en lærer eller forelder forholder seg negativt til en klassekamerat, vil de selv også kunne utvikle negative holdninger til vedkommende. Det samme gjelder motsatt, hvis barn hører positiv omtale av en annen
og ser at egne foreldre forholder seg positivt, er sjansen stor for at de selv får en positiv holdning.
CA. 20 % AV BARN OG UNGE har det psykisk vanskelig fordi livet påfører dem ulike former for belastninger som det er krevende å leve med. Dette er barn som strever med å få hverdagen til å fungere, og de viser sine vansker på forskjellig vis.
Som rollemodeller, har både lærere og foreldre et stort ansvar for hvordan vi omtaler og forholder oss til alle barna i klassen. Hvis foreldregruppen lykkes med å skape et godt klima og samhold og bryr seg om hverandres barn, vil dette smitte over på barna og deres forhold til hverandre.
- OM Å MØTE BARN SOM SLITER EN VOKSEN som er Den ene, tilfører barnet noe grunnleggende positivt. Dette kan gjøres ved å formidle: • aksept til barnet (jeg ser deg og jeg liker deg) • forståelse (jeg ser hvordan du har det eller ønsker å finne det ut) • respekt overfor barnet (du er den du er, og det tar jeg hensyn til) • engasjement (jeg bryr meg om deg)
• • •
at du stopper opp for å prate litt at du kommenterer noe barnet gjør at du klapper barnet på skulderen og/eller sier noe positivt.
Når barn blir møtt med respekt og forståelse, vil barnet få en bekreftelse på sin egen verdi, noe alle mennesker trenger.
PRAKTISKE TIPS TIL FORELDRE • invitere på middag når du tror det er dårlig stelt med middager hjemme • tilby skyss til trening eller andre aktiviteter når du vet at foreldrene har problemer med å stille opp • tilby leksehjelp sammen med ditt eget barn • invitere på søndagstur.
SELV SMÅ TING KAN OPPLEVES SOM STORE. Noe av dette kan formidles gjennom: • blikk og smil når du møter et barn • at du bruker barnets navn
Når du gjør noe sammen med eget barn, kan du spørre deg selv om du har plass til en til. Noen ganger er det nok å tilby barnet litt tid og være til stede, i tilfelle barnet ønsker å snakke om noe som opptar det.
- OM Å SNAKKE MED BARN NÅR BARN SNAKKER med oss er det viktig å lytte, vise med blikk, ansiktsuttrykk og småord at vi hører. En voksen som er Den ene avbryter ikke barnet, bagatelliserer ikke det barnet sier og blir ikke for opptatt av å finne løsninger her og nå. En voksen som er Den ene er først og fremt opptatt av å lytte og vise at hun gjør nettopp det. Er tilstede i øyeblikket. Stiller barnet åpne spørsmål: «Kan du fortelle mer om det?», «Hvordan var det for deg?», «Hva gjorde du da?». Hvis den voksne begynner å stille for mange detaljspørsmål eller ledende spørsmål, vil barnets fortelling forstyrres og ofte stoppe opp. Barn lar seg lett påvirke av spørsmål fra voksne, og hvis du spør for mye får du ikke vite hva barnet egentlig mente å fortelle. Ved å lytte til barnets egen fortelling viser du respekt og rom for det barnet selv har å komme med, og du vil forstå barnet og dets situasjon bedre. Kanskje må du etterpå tenke deg om for å finne ut
hva du skal gjøre. Det kan du si til barnet, og barnet vet da at du tar det på alvor. Det er viktig at den voksne greier å ta imot budskap på en rolig og trygg måte – dette er særlig viktig når barn forteller om noe vanskelig fra sitt liv, slik at barnet opplever at den voksne tåler å høre det. Ikke lov at du ikke skal fortelle videre det barnet har sagt. Lov heller at du ikke skal gjøre noe uten å informere barnet. Hvis du ikke vet hva du kommer til å gjøre, så si til barnet at du må tenke deg om, at du vil ta kontakt når du har funnet ut hva du gjør, og at du vil gjøre det du kan for å hjelpe barnet. Ikke bruk for lang tid på å finne ut hva du skal gjøre. Barnet er sannsynligvis vant til at voksne ikke bryr seg og trenger derfor å se at du handler. Svært mange som har levd med omsorgssvikt forteller senere at de føler seg sviktet av voksne som kjente dem som barn, men som unnlot å handle på deres vegne.
HVA GJØR DU - NÅR DU HAR MISTANKE OM OMSORGSVIKT? Alle voksne som er bekymret for om et barn lider under omsorgssvikt plikter å bringe dette videre, enten til lærer eller helsesøster på skolen, eller direkte til barneverntjenesten. Både lærer og helsesøster har taushetsplikt. Begge har meldeplikt og vil kontakte barnevernet dersom de vurderer at informasjonen de får gir grunnlag for det. Det er vanlig å frykte at man kanskje overreagerer eller overtolker bekymringsverdige signaler. Mange lurer på om dette kanskje ikke er alvorlig nok, eller om en melding kan skape unødvendige problemer. Det er barnevernets oppgave å vurdere bekymringer, undersøke om det er grunnlag for mistanken og om hjelp er nødvendig. Din oppgave er å sørge for at barnevernet får vite om barn
som har det vanskelig. Hvis du som privatperson vegrer deg for å henvende deg til barneverntjenesten med fullt navn, kan det gjøres anonymt. Dette gjelder ikke for offentlige meldere. HVORDAN MELDE FRA TIL BARNEVERNTJENESTEN? På dagtid kan du ringe til kommunen der barnet bor og be om å få snakke med barneverntjenesten. Da får du snakke direkte med en saksbehandler om din bekymring. Du kan også skrive et brev. På kveldstid kan du kontakte barnevernsvakten, der denne finnes – eller ringe gratis til den landsdekkende: Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Da kommer du til en av de 15 store barnevernsvaktene som finnes i Norge. Alarmtelefonen er døgnåpen, og formidler din bekymring videre til det kommunale barnevernet der barnet bor.
9
L L E I R MATE : E K K PA min) film (6 asjon s n jo s spira sent • In erPoint-pre w • Po ldreheftet : nn du tror» e re • Fo er viktigere eheftet r «Du Foreld il t r e iled • Ve -plakat s • Tip
OM Å ENGASJERE «Hvordan få oss voksne til å bry oss?» og «Hva kan vi faktisk gjøre?» er spørsmål som bør drøftes i foreldregruppen. Det viktigste er å bygge engasjement som gir et ønske om å være Den ene. I tillegg til å jobbe forebyggende, slik at det å bry seg om andres barn blir en del av klassemiljøet, kan dere bruke Den ene-tenkningen når det oppstår ulike problemer rundt enkeltbarn eller grupper. På de neste sidene finner du forslag til hvordan Den ene-tankegangen kan gjennomføres i praksis.
11
- OM FORELDREMØTE MED DEN ENE SOM TEMA DEN ENE KAN PLANLEGGES som et eget temamøte eller være en del av programmet på et av de faste foreldremøtene hvor relevante problemstillinger drøftes. Relevante problemstillinger som kan drøftes på foreldremøte: • Hvordan kan vi som foreldre bidra til et godt skoleog nærmiljø? • Betydningen av å inkludere alle i sosiale aktiviteter, som bursdager (invitere enten hele klassen eller alle jentene eller alle guttene). Snakk sammen om besøksgrupper (alle i klassen tilhører en fast gruppe som kommer hjem til hverandre). Hva slags aktiviteter som egner seg i besøksgrupper og kom med tips til de som vegrer seg. Sett gjerne opp felles kjøreregler. • Voksne som rollemodeller for egne og andres barn, og hvordan det foreldre gjør for å bry seg om andre påvirker barna positivt.
• Hvordan ser vi et sårbart barn? Snakke om at barn viser sin sårbarhet på ulike måter: Hvordan forholder vi oss til barn som reagerer med å bli stille og tilbaketrukket, og hvordan forholder vi oss til de urolige og utagerende? Det kan være enklere for noen foreldre å ta kontakt med andres barn dersom potensielle utfordringer er diskutert på forhånd. • Skal en håndheve reglene i den enkeltes hjem? En bør snakke om at det er viktig og nødvendig å håndheve reglene hvis barn som er på besøk bryter disse. Uønsket atferd skal stoppes på en vennlig, trygg og tydelig måte, også når den utøves av barn som har det vanskelig. Ofte vil det oppleves som trygt for barnet at det får hjelp til å regulere sin egen atferd, bare dette gjøres på en måte som ikke devaluerer barnet. • Informer om og ta opp meldeplikten til barnevernet. Foreldre kan også hevende seg til Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) for å få råd om hvordan en bekymring bør håndteres.
Viktig med felles kjøreregler Til alle dere mødre og fedre som lar ungene deres invitere alle unntatt to: neste gang dere tar en pause fra pølser og brus, lener dere tilbake og nyter synet av glade barnefjes, husk at noen andre er lei seg. Og vit at følelsen av å være utenfor, den blir med dem. (Tone Huse, samfunnsgeograf, fra UTFALL i A-magasinet 15. april 2011)
BESTILL GRATIS MATERIELLPAKKE PÅ TLF: 24 14 51 00 eller last ned: denene.no/foreldrepakke-skole INNHOLD: • Inspirasjonsfilm (6 min) • PowerPoint-presentasjon • Foreldreheftet : «Du er viktigere enn du tror» • Veileder til Foreldreheftet • Tips-plakat
FORSLAG TIL GJENNOMFØRING FORARBEID Foreldremøtet kan enten gjennomføres som et stormøte for alle foreldre på skolen eller trinnvis. Uansett bør samtalene skje i mindre grupper, og da kan klassevis oppdeling være en god løsning. Det er en god idé at lærere og relevante FAU-medlemmer gjennomgår temaet Den ene i forkant av foreldremøtet: Gå gjennom og gjør dere kjent med materiellet, finn ut hvem som skal lede møtet og hvem som ellers skal gjøre hva, både på forhånd og under selve møtet. Dersom dere ønsker å dele ut foreldreheftet på møtet, må ønsket antall bestilles i god tid. (Heftet bestilles per tlf: 24 14 51 00 eller på denene.no/foreldrepakke-skole) VELKOMMEN OG BAKGRUNN Den som leder møtet ønsker velkommen, informerer kort om prosjektet Den ene og går gjennom agendaen for møtet. INSPIRASJONSFILM (6 min) Vis filmen «Prinsen inni frosken» om Ove som forteller sin historie til en tydelig berørt syvende klasse fra Oslo om hvor viktig det var for ham å ha Den ene. En svært tøff opplevelse som niåring preget Ove Grudes oppvekst og skolehverdag. Etter rollen som skolens sjefsbølle og foreldrenes verste skrekk i seks år, møtte han i åttende klasse en helt spesiell støttelærer som ble Den ene for ham. (Filmen lastes ned fra denene.no/foreldrepakke-skole, på link «Inspirasjonsfilm».) Etter filmen kan det være lurt å be foreldrene snakke to og to i fem minutter om hva de synes er tankevekkende med filmen. PRESENTASJON OM DEN ENE Bruk PowerPoint-presentasjon som støtte når dere informerer foreldregruppen om Den ene-prosjektet. (Den lastes ned fra denene.no/foreldrepakke-skole, på link «Powerpointpresentrasjon».) Presentasjonen tar utgangspunkt i de innledende delene i denne veilederen og foreldreheftet. Ikke alle foreldre er bevisst på hvor viktige de kan være for andres barn. Kunnskap om dette kan i seg selv føre til at flere bryr seg. Betydningen av å være Den ene må derfor formidles på en enkel og engasjerende måte. Det er viktig å vise at Den ene-tankegangen er godt forankret i nyere forskning om hva som fremmer barns psykososiale utvikling. Etter presentasjonen kan foreldrene igjen oppfordres til å snakke to og to i fem minutter, denne gangen om «Hvilke
barn er sårbare?» og «Hvorfor trenger barn minst én trygg voksen i sin tilværelse?». Det er viktig å få foreldregruppen til å forstå at alle barn kan komme til å bli sårbare i en periode, også deres eget barn. Foreslå derfor at de tenker gjennom hvordan de hadde ønsket at andre foreldre skulle vært mot deres barn i en slik periode. Det er en god avslutning på fellesdelen før en går til gruppesamtalen og snakker om hva de selv kan gjøre som Den ene. GRUPPESAMTALE For at foreldregruppen skal få mest mulig ut av denne delen, kan det være lurt at foreldrene går til sine respektive klasser og tar gruppesamtaler der. Dersom skolen har bestilt foreldrehefter kan disse deles ut. Sjansen er større for at heftet blir brukt hvis foreldrene snakker om innholdet, enn om det legges opp til at de skal lese det enkeltvis. Foreldrene jobber i grupper på fem - seks personer. Her skal foreldrene først snakke om hva det betyr å være Den ene og deretter komme med ulike forslag til hva de kan gjøre for å være Den ene. I drøftingen skal foreldrene tenke fritt, ikke ta utgangspunkt i sin konkrete klasse. Forslagene i foreldreheftet kan brukes som utgangspunkt. Det er bra med mange forslag. Dette er en sentral del av foreldremøtet, da det er her foreldrene kan bli engasjert i forhold til hva de selv kan gjøre, blant annet ved å utveksle ideer. Det er ikke et mål å bli enig om noe. Det er mange måter å være Den ene på, og hver forelder må finne en måte som passer seg. Hensikten med gruppearbeidet er å få tid til å snakke sammen om temaet, samt å utveksle gode ideer med andre foreldre. Hver gruppe lager en kort liste med forslagene som deltagerne synes var best. FAU samler inn listene, slik at alle gode ideer kan spres på tvers av foreldregruppene. Ideene kan gjerne samles på et tipsark som kan deles ut i etterkant av møtet og fungere som en påminner i hverdagen. Kort oppsummering av forslag i plenum eller klassevis. OM VARSLINGSPLIKT Til slutt i foreldremøtet er det viktig at klassekontakt eller lærer går gjennom hva foreldre må gjøre når det er mistanke om at barn har alvorlige problemer. Husk å minne om at vi alle har meldeplikt til barneverntjenesten.
13
Nyttige DEN ENE-tips
SE
Å bli lagt merke til og husket føles verdifullt. Hils, ha blikkontakt og bruk barnets navn.
LYTT GI
DEN ENE I SKOLEHVERDAGEN Den ene-materiellet kan brukes i forhold til daglige utfordringer klassen og skolen kan komme opp i. Under følger eksempler på noen slike situasjoner og tips: ET NYTT BARN I KLASSEN Heftet kan godt benyttes når et nytt barn begynner i klassen. For noen barn er det vanskelig å komme inn i et etablert sosialt miljø. Heftet kan gi tips både til det nye barnets foreldre og de andre foreldrene om enkle grep som kan bidra til å inkludere det nye barnet i elevgruppen. Hvis det nye barnet kommer fra en annen kultur, kan integreringen by på noen ekstra utfordringer, for eksempel i forhold til språk og kultur. I denne situasjonen kan foreldrene snakke med eget barn om landet som det nye barnet kommer fra og vise interesse for dette barnets bakgrunn. Slik kan interessen til barna i klassen vekkes. Både foreldre og barn bør snakke sammen om at det nye barnet vil kunne være ekstra sårbar en periode fordi det lett vil føle seg fremmed. Han eller hun trenger kanskje ekstra nærhet, omsorg og tålmodighet den første tiden, og foreldrene kan snakke med barna om hvordan både barn og voksne konkret kan vise dette.
TØFFE PERIODER Brosjyren kan benyttes når et barn i klassen gjennomgår en tøff tid, for eksempel foreldrenes skilsmisse, dødsfall i nær familie eller når en av foreldrene blir alvorlig syk. Kontaktlærer og klassekontakt kan snakke med foreldregruppen (idédugnad) eller med enkeltforeldre om hva de kan gjøre i forhold til det aktuelle barnet og familien. Utgangspunktet for slike samtaler kan være: «Hva hadde jeg som forelder ønsket at andre gjorde for mitt barn i en lignende situasjon?». ET DÅRLIG KLASSEMILJØ Materiellet, og spesielt foreldreheftet, kan benyttes av kontaktlærer og klassekontakt i arbeidet med klassemiljøet. I noen tilfeller kan det være aktuelt at læreren går gjennom heftets innhold eller deler av det sammen med noen foreldre. For eksempel hvis det er snakk om problemer mellom enkelte av klassens elever. Heftet kan benyttes til å rette søkelyset mot hva foreldrene kan bidra med for å skape bedre kontakt mellom elevene det gjelder. Forslagene i heftet om hva man kan gjøre for å være Den ene, kan være utgangspunkt for samtale, deretter kan foreldrene drøfte om det også er andre ting de kan gjøre i denne situasjonen.
Hvis foreldregruppen lykkes med å skape et godt klima og samhold og bryr seg om hverandres barn, vil dette smitte over på barna og deres forhold til hverandre. May Britt Drugli
Lytt til hva barnet forteller deg og anerkjenn barnets opplevelse uten å avbryte eller korrigere
Å gi handler om å være inkluderende. La et barn få ta del i enkle hverdagsaktiviteter. Selv i en hektisk hverdag er det mulig å gjøre plass til en til.
FORSTÅ
Vis interesse. En forståelsesfull voksen tør å spørre hvordan et barn har det – og tåler svaret.
SETT GRENSER Barn blir trygge når voksne er trygge og tydelige. Vis omsorg gjennom grensesetting.
NB: Mer utfyllende Den ene-tips finner du i foreldreheftet og på denene.no
MANGE BARN I NORGE SLITER I HVERDAGEN. Disse barna trenger minst én voksen som ser dem og bryr seg. Derfor har UNICEF Norge tatt initiativet til prosjektet «Du kan være den ene» (Den Ene) - der vi retter søkelyset mot hvordan vi som enkeltmennesker kan utgjøre en forskjell i barns liv. Den ene er et samarbeid mellom UNICEF Norge og en rekke frivillige organisasjoner og fagmiljøer. Prosjektet er finansiert med midler fra Gjensidigestiftelsen. DETTE HEFTET HANDLER OM hvordan du, som jobber i skolen og sitter i FAU, kan være Den ene, og hvordan du kan få flere foreldre/foresatte med på laget. Heftet er en del av en materiellpakke for hjem-skole-samarbeidet. Materiellet er utviklet i et samarbeid mellom UNICEF Norge, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og May Britt Drugli, forsker ved Regionsenter for barn og unge psykiske helse i Trondheim. Mer informasjon om dette materiellet finner du på denene.no/foreldrepakke-skole, og mer om prosjektet Den ene finner du på denene.no. Du kan også følge Den ene på Facebook. HEFTET ER UTGITT AV UNICEF Norge. UNICEF er FNs barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. UNICEF arbeider i nærmere 190 land for å bidra til at barn overlever og får et godt liv. UNICEF arbeider for barns rettigheter både i og utenfor Norge. Prioriterte oppgaver er trygt drikkevann, helse og ernæring, god grunnleggende skolegang, og å beskytte barn mot vold og utnyttelse. UNICEF mottar ingen midler fra FN og er helt avhengig av økonomisk støtte fra enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter og regjeringer.