Forskningstorget 2011 by Kjersti Thoresen

Vertskap for

Forskningstorget i Oslo 2011 er Universitetsalliansen OSLO, bestående av Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Universitetet i Oslo.

Forskningstorget i Oslo 2011 Universitetsplassen på Karl Johan Fredag 23. september kl. 09.00 - 16.00 Lørdag 24. september kl. 10.00 - 17.00

www.forskningstorget.net

Notater Kari Toverud Jensen. HiOA Hans Fredrik Hoen. UMB.

Ole Petter Ottersen. UiO

FO R S K N IN GSTO RGE T 20 1 1

Velkommen til kunnskapsfest – Forskningstorget i Oslo! Det er igjen tid for årets største forskningsfest i hovedstaden – Forskningstorget i Oslo. Dette store og levende kunnskapstorget med utstillinger og aktiviteter for vitebegjærlige i alle aldre trekker hver høst tusenvis av besøkende. Entusiastiske forskere fra flere tiltalls forskningsmiljøer i Oslo og Akershus samles på Universitetsplassen for å presentere sine prosjekter, ideer og eksperimenter. Du er garantert spennende opplevelser, ny lærdom og mye moro. Forskningstorget er det største arrangementet under de landsomfattende Forskningsdagene, som i år markerer det internasjonale kjemiåret med å sette kjemi som hovedtema. På torget er et mangfold av fagfelt representert, og du vil se at kjemi inngår i mange ulike forskningsprosjekter – enten det er snakk om jakt på miljøgifter, hjerneforskning eller studier av relasjoner mellom mennesker. Forskningstorget i Oslo arrangeres av Universitetsalliansen OSLO, som består av Universitetet for miljø- og biovitenskap, 200-årsjubilanten Universitetet i Oslo og den rykende ferske Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). 1. august ble Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus slått sammen til HiOA – landets største statlige høgskole med sine 16 000 studenter. Med opprettelsen av HiOA har regionen fått et bedre og samlet tilbud innen profesjonsrettet forskning og utdanning. Forskningsformidling og samfunnsengasjement er viktig for alle medlemmene i alliansen, noe vi håper at du vil merke og glede deg over på Universitetsplassen 23. og 24. september. Vi håper Forskningstorget kan tenne noen gnister som med tiden kan forvandle nysgjerrige barn til glødende forskere. Vi gleder oss til å møte deg! Universitetsalliansen OSLO

FO R S K N IN GSTO RGE T 20 1 1

Utgiver: Universitetsalliansen OSLO Ansvarlig redaktĂ¸r: Anne Marte Vestbakke Opplag: 10 000 Design: Omslag: Jan Neste Innmat: 07 Gruppen AS Grafisk produksjon: 07 Gruppen AS

Innhold KJEMI, MATEMATIKK OG NATUR Norsk Romsenter: UMB, Universitetet for miljø- og biovitenskap: UiO, Kjemisk institutt og Senter for materialvitenskap og nanoteknologi: UiO, Biologisk institutt: Miniforsker’n: Norges forskningsråd: Norsk Regnesentral: HiOA, Fakultet for teknologi, kunst og design, Institutt for industriell utvikling: Bioforsk: CIENS: UiO, Institutt for geofag: NILU, Norsk institutt for luftforskning: NIVA, Norsk institutt for vannforskning: Meteorologisk institutt: TØI, Transportøkonomisk institutt: CICERO Senter for klimaforskning: NIBR, Norsk institutt for by- og regionforskning: HiOA, Fakultet for teknologi, kunst og design, Institutt for bygg- og energiteknikk : UiO, Naturhistorisk museum: Norges veterinærhøgskole:

5, 4, 3, 2, 1 – liftoff Hvordan finne morderen? Kriminalgåtenes verktøy

SIDE 10 11

Kjemien rundt oss - fra Viagra til solceller Fra jordet til matbordet Ingen fremtid uten miniforskere Din kjemiske mat Hvilken seigmann strekker seg lengst?

12 13 14 16 18

Bravo, bakterier! Bjørnelaboratoriet: Finn DNA i bjørnemøkka Flere tanker i hodet Vann overalt Jakten på miljøgifter - CSI på Forskningstorget Kom til CIENS-teltet og vær miljødetektiv Hæ ..? Hvor god er du til å oppdage farer i trafikken? Klimaet endres Bra bomiljø skaper god kjemi

19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

Hold varmen inne og muggsoppen ute Meteoritter og mirakelplanter – edle steiner og hverdagssteiner Har du lyst til å bli veterinær eller dyrepleier?

29 30 31

FO R S K N IN GSTO RGE T 20 1 1

HISTORIE, KULTUR, KUNST OG SAMFUNN Handelshøyskolen BI: UiO, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, PLAN-prosjektet: UiO, ARENA Senter for europaforskning: UiO, Norsk ordbok 2014: UiO, Kultrans: UiO, Det utdanningsvitenskapelige fakultet: Norsk Maritimt Museum: HiOA, Fakultet for samfunnsfag, Institutt for sosialfag: BAS, Bergen Arkitektskole :

Kjemi med lærer’n?

Klimaet endrer seg - kan vi? Er du en europaekspert? Lag ordbok med oss! Det vi vet. Leksikon mellom fortid og framtid Om å lese og å forelese På sporet av fortiden!

33 34 35 36 37 38

Tjenesteforbedring gjennom partnerskap Veivalg i arkitekturutdanningen

39 40

HELSE OG ERNÆRING UiO, Det medisinske fakultet, Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap: UiO, Det odontologiske fakultet: HiOA, Fakultet for helsefag, Institutt for helse, ernæring og ledelse: UiO, Institutt for molekylær biovitenskap: Oslo Universitetssykehus, Senter for kreftbiomedisin: Kreftforeningen:

Hva skjer i hjernen din når du tenker, føler, sanser og husker? Dette visste du ikke om tenner og tannbehandling!

41 42

Hei, detektiver – vær med i jakten på det sunne i fisk Livets byggeklosser

43 44

Ny viten om kreft Korn og kostfiber er godt for helsa

45 46

FO R S K N IN GSTO RGE T 20 1 1

8 23 CIENS NILU NIVA NIBR NINA TØI Met inst. UiO-Geo CICERO

Karl Johans gate

B C H I K M N

INSTITUSJON (SORTERT ALFABETISK) BAS, Bergen Arkitektskole Bioforsk CICERO Senter for klimaforskning CIENS Handelshøyskolen BI HiOA, Fakultet for helsefag, Institutt for helse, ernæring og ledelse HiOA, Fakultet for samfunnsfag, Institutt for sosialfag HiOA, Fakultet for teknologi, kunst og design, Institutt for bygg- og energiteknikk HiOA, Fakultet for teknologi, kunst og design, Institutt for industriell utvikling INFORMASJONSBOD Kreftforeningen Meteorologisk institutt Miniforsker’n NIBR, Norsk institutt for by- og regionforskning NILU, Norsk institutt for luftforskning NINA, Norsk institutt for naturforskning NIVA, Norsk institutt for vannforskning Norges forskningsråd Norges veterinærhøgskole

BOD 3 15 23 23 5 24 24 24 24 17 8 23 26 23 23 23 23 25 12

SIDE 40 20 27 21 32 43 39 29 19 46 25 14 28 23 24 16 31

25 24 Norges HiOA 4 fagmiljøer forskningsråd

26 Miniforsker´n

t. o O 22

Karl Johans gate 11

O T U

INSTITUSJON (SORTERT ALFABETISK) BOD Norsk Maritimt Museum Skur 28 på Akershuskaia, se eget kart Norsk Regnesentral 6 Norsk Romsenter 11 Oslo Universitetssykehus, Senter for kreftbiomedisin 14 Oslo Universitetssykehus, Klinikk for diagnostikk og intervensjon 13 TØI, Transportøkonomisk institutt 23 UiO, ARENA Senter for europaforskning 18 UiO, Biologisk institutt 9 UiO, Det medisinske fakultet, Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap 22 UiO, Det odontologiske fakultet 21 UiO, Det utdanningsvitenskapelige fakultet 4 UiO, Institutt for geofag 23 UiO, Institutt for molekylær biovitenskap 10 UiO, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, PLAN-prosjektet 19 UiO, Kjemisk institutt og Senter for materialvitenskap og nanoteknologi 20 UiO, Kultrans 2 UiO, Naturhistorisk museum 16 UiO, Norsk ordbok 2014 1 UMB, Universitetet for miljø- og biovitenskap 7

SIDE 38 18 10 45 26 34 13 41 42 37 22 44 33 12 36 30 35 11

FO R S K N IN GSTO RGE T 20 1 1

Aulaen

Norsk Romsenter

Kontaktperson: Marianne Moen | Tlf.: 22 51 18 17 E-post: marianne.moen@spacecentre.no | www.romsenter.no

5, 4, 3, 2, 1 – liftoff Når digre raketter tar av fra bakken, er det brennende gasser som presser dem oppover. Litt rart egentlig, at gasser som er like lette som vind, kan løfte flere tusen tonn.

Inni raketten er det drivstoff. Når det tar fyr, fyker eksosgassene ut av åpningen nederst i raketten og skyver den i motsatt retning. Altså oppover. Slik får rakettene farten de trenger for å frakte satellitter og romsonder ut i verdensrommet. Kineserne laget de første rakettene, og i forrige århundre begynte vi å bruke raketter til romfart. Juri Gagarin, det første mennesket i rommet, og Neil Armstrong, førstemann på månen, kan takke rakettene for at de kom fram.

På standen til Norsk Romsenter får du se hvordan ekte rakettmotorer funker når ingeniørene fra Nammo fyrer opp testraketten sin.

Foto: Nammo

KJ E MI, MAT E MATI K K O G N ATU R

Men nå må vi snart finne på noe nytt. Det går nemlig ikke an å reise virkelig langt i verdensrommet med gammeldagse raketter. Kanskje elektrisk strøm fra solenergi er fremtiden? Eller hva med digre seil som skyves fram av lystrykket fra solen? Eller en svak motor som puffer ut bittesmå ladde partikler jevnt og trutt slik at farten øker? Har du en smart ide, vil vi på Romsenteret veldig gjerne høre om den! BOD 11

Kontaktperson: Mari Steinert | Tlf.: 64 96 50 87 E-post: mari.steinert@umb.no | www.umb.no

Hvordan finne morderen? Kriminalgåtenes verktøy En ung forsker blir funnet død, og på åstedet er det kun noen hårstrå og et par blodflekker. Disse små sporene kan være nok til å finne morderen. Ved hjelp av avanserte bioteknologiske verktøy er det mulig å avsløre hva som har skjedd. Gå ikke glipp av denne innføringen i bioteknologiens historie og muligheter i dagens samfunn. For å finne morderen kan vi sammenligne DNA fra de mistenkte observert i tidsrommet rundt drapet. DNA er arvestoffet vårt, og hvert menneske har sin egen unike DNA-signatur som kan identifiseres og brukes til å løse krimmysterier. Og det er kun ørsmå mengder biologisk materiale som trengs for å utføre DNA-analyser.

I dag brukes det flere forskjellige metoder og verktøy innen rettsmedisinsk forskning, og noen av disse blir demonstrert på standen vår. Du kan forsøke automatpipettering, og vi vil vise prinsippene ved å analysere bevismateriale ved bruk av agarose gelelektroforese. Men hvordan kan vi synliggjøre blodspor på åstedet? Og hvis en skulle finne en liten pose med hvitt pulver på åstedet, hvordan kan en identifisere innholdet? Og i vår egen lille krimgåte, hvilke DNA-profiler passer med de mistenkte: Hvem er morderen? Kom innom standen vår og hjelp oss å løse mysteriet.

BOD 7

Foto: Håkon Sparre

KJ E MI, MAT E M ATI K K O G N ATU R

UMB – Universitetet for miljø- og biovitenskap

KJ E MI, MAT E MATI K K O G N ATU R

UiO – Kjemisk institutt og Senter for materialvitenskap og nanoteknologi

Kontaktperson: Ola Nilsen | Tlf.: 22 85 55 58 E-post: ola.nilsen@kjemi.uio.no | www.mn.uio.no/kjemi, www.mn.uio.no/smn

Kjemien rundt oss - fra Viagra til solceller I et samfunn uten menneskeskapte kjemiske stoffer hadde PC, TV, mobil og vaskemaskin vært ukjente begreper. Og når vi skulle smøre treskiene, måtte vi igjen ha tydd til tjære og andre helseskadelige, naturlige kjemikalier. Livet og hverdagen vår hadde vært helt annerledes uten menneskeskapte kjemiske stoffer. Disse sørger for at vi lever så lenge og så godt som vi gjør. Noen kjemiske stoffer sikrer god hygiene og god matkvalitet, og andre finner du i medisinskapet. Atter andre er helt essensielle for arbeid og fritid og kommer til å forme fremtiden.

I fellesboden til Kjemisk institutt og Senter for materialvitenskap og nanoteknologi finner du eksempler på kjemien rundt oss. Hva er det i tannkremen, i fuktighetskremen, i parfymen eller i skismøringen? Hvorfor bruker du gjær når du baker brød, mens bakepulver er vinneren når du lager scones? Fungerer antirynkekremen, og

hvordan virker Viagra? Er det kjemi i mobilen? Hva skal til for at solcellene skal fungere bedre, og visste du at kjemi er

helt sentralt i brenselcellene og batteriene som skal gjøre oss mindre avhengig av olje og gass? BOD 20

Kontaktperson: Sumera Majid | Tlf.: 22 85 72 67 E-post: sumera.majid@bio.uio.no | www.mn.uio.no/bio

Fra jordet til matbordet Visste du at jordbær inneholder nøtter? Og at banan er et bær? Vet du hvorfor?

Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Svarene tar oss tilbake til 1700-tallet og til Carl von Linné – den moderne taksonomiens far. Linné klassifiserte de fleste plante- og dyrearter som var kjent i hans tid. Og systemet han utarbeidet, er med noen få unntak fortsatt vidt brukt i biologien. Planter og dyr er klassifisert etter prinsipper som ikke alltid er like tydelige og intuitive i hverdagen. På vår stand får du sett hvordan hveten i hveteboller egentlig ser ut, og

du vil lære mer om hvordan forskjellige planter er beslektet med hverandre. Vi streifer også innom temaer som involverer biodiversitet, og hvorfor det er viktig å verne utdøende arter og kultivere og videreutvikle arter vi allerede kjenner nytten av – slik som hvete. Arter er avhengige av hverandre. Ødelegger og utrydder vi én, står vi i fare for å utrydde flere. Hva skal stå på matbordet vårt i fremtiden? BOD 9

KJ E MI, MAT E M ATI K K O G N ATU R

UiO – Biologisk institutt

Miniforsker’n

Kontaktperson: Turid Guddingsmo | Tlf.: 41 66 93 61 E-post: turid.guddingsmo@umb.no

Ingen fremtid uten miniforskere Skal vi fortsette å utvikle oss og klare å overleve, må vi hele tiden stille spørsmål og lete etter nye svar. Vi må ha et åpent sinn og tørre å ta utfordringer! Hvem kan dette bedre enn barn? De er spontane, spørrende og skapende – og i miniforskerteltet vil de kunne la ideene blomstre. Her kan de utforske naturvitenskap og teknologi som kan være til nytte for oss mennesker. Hva trenger jorden og vi mennesker i møte med fremtiden?

Ved miniforskerbordet vrimler det av byggematerialer og verktøy hvor både store og små kan sette seg ned og lage oppfinnelser de mener vil y gi oss miljøvennlig energi y hjelpe oss med nok mat og rent vann y løse klimautfordringene y gis oss en sunnere hverdag y gjøre oss mer omtenksomme og forståelsesfulle y gjøre slutt på kriger og uvennskap

Foto: Sonja Baki

KJ E MI, MAT E MATI K K O G N ATU R

I miniforskerteltet kan du være miniforsker og tegne hvordan du ser for deg at naturen, menneskene og dyrene vil være om tusen år. Blir naturen grønnere – eller vil jorden bli grå og trist? Blir menneskene høyere, lavere – tynnere, tykkere? Vil vi miste håret og forandre hudfargen? Vil dyrene se annerledes ut? Vil noen dyr bli borte? Vil det finnes nye dyrearter?

Foto: Sonja Baki

Oppfinnelser og tegninger kan tas med hjem eller henges opp/ settes på utstillingsbordet i teltet. Teltet har også spennende

ting du kan se på, prøve og lære om:

også finne mange morsomme installasjoner fra Vitensenteret.

Lyst til å lage ditt eget dataspill? Hos Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) kan du få en introduksjon i Scratch, et programmeringsspråk for barn. Der kan du lage simuleringer for å prøve ut forskjellige overlevelsestrategier, eller være kreativ med grafikk, animasjoner og lyd.

Slim for store og små! Besøk Forskerfabrikkens slimfabrikk på Forskningstorget. Her kan du med ekte laboratorieutstyr lage slim i mange farger og former og bli med på kunstprosjektet ”Slim i farta”.

Eksperimenter! Hos Teknisk museum kan du utføre eksperimenter med vann-, vind- og bølgekraft og ta en titt inn i ditt eget øye. Her vil du

Samtidig kan du få med deg Forskerfabrikkens magiske mattetriks som du kan imponere vennene dine med. Du får også vite hvordan du kan melde deg på forskerkurs i Forskerfabrikken. BOD 26

KJ E MI, MAT E M ATI K K O G N ATU R

KJ E MI, MAT E MATI K K O G N ATU R

Norges forskningsråd Kontaktperson: Karin Totland | Tlf.: 22 03 75 01 E-post: kt@forskningsradet.no | www.forskningsradet.no

Din kjemiske mat Har du tenkt over at all mat består av kjemiske byggesteiner? Eller hvilken rekke av kjemiske prosesser vi setter i gang når vi spiser? Hos oss kan du møte forskere som studerer og utvikler mat, og du kan få være med på noen spenstige eksperimenter med matkjemi. I årets forskningskampanje for skolen vil elever over hele landet hjelpe forskerne å finne ut hva barn og unge spiser i løpet av skoledagen. Brødskive, kornblanding, eple eller en middagsrest? På vår stand skal du få vite mer om kjemien i maten, og du kan fortelle forskerne hva du helst vil spise på skolen. Kjemi i hver bit Hva består egentlig maten av hvis vi virkelig går detaljert til verks? Fett, proteiner, antioksidanter, vitaminer, mineraler, karbohydrater … Hele matpakka er full av kjemiske forbindelser.

Kanskje du lurer på hva disse kjemiske stoffene egentlig er, og hva de gjør med kroppen din? Ett fett – eller ett sukker? Visste du for eksempel at det finnes flere forskjellige typer fett? Eller at det er karbohydrater, eller sukkerarter, både i brokkoli og cola? Hos oss får du gjøre kjemiske eksperimenter som viser hva ulike matvarer består av. Har du lurt på hvorfor gulrøtter smaker søtere når vi koker dem? Du vil se at sukker kan være mye forskjellig, og du kan bruke kjemi til å skille forskjellige sukkerarter

fra hverandre. Du får også se at vi bruker kjemiske reaksjoner på kjøkkenet for at maten skal bli slik vi vil ha den.

Begge foto: Shutterstock

mat, og kjemiske stoffer i trær kan brukes til å få riktig kvalitet for eksempel på iskremen. Andre forsker på det vi pakker maten inn i. Hvis vi tilsetter nanopartikler i emballasjen, kan den beskytte maten bedre.

Hva skjer i kroppen? Når vi spiser, skjer det kjemiske prosesser i kroppen der maten omdannes til noe annet. Lurer du på hvordan dette foregår? Kanskje du vil prøve deg på et eksperiment som viser hva som skjer med sukker i kroppen vår? Maten vi spiser, har også betydning for enkelte sykdommer vi kan få. Du får møte forskere som kan fortelle om hvordan maten påvirker kroppen og helsa vår. Andre forskere kan fortelle om matvaner og skolemat i andre land. Tror du vi kan lære noe av Finland eller Italia?

Kom og se hvordan forskere utnytter kjemien på smarte måter for å lage nye matprodukter! Kanskje du får smake? BOD 25

Smartere mat Forskere fra mange forskjellige fag jobber for å forbedre maten vår. Kjemien i vannet og i jorda er viktig for hvordan fisken eller plantene blir som

KJ E MI, MAT E M ATI K K O G N ATU R

KJ E MI, MAT E MATI K K O G N ATU R

Norsk Regnesentral

Kontaktperson: Bård Storvik | Tlf.: 91 39 37 62 E-post: bard.storvik@nr.no | www.nr.no

Hvilken seigmann strekker seg lengst? Nidar hevder i reklamekampanjen sin at deres Laban seigmenn strekker seg litt lenger. Men er det virkelig slik? Kom til Norsk Regnesentrals stand og bidra til å finne det vitenskapelige svaret på dette. Vi måler hvor langt du greier å strekke to ulike typer seigmenn, og skriver inn målingene dine i et dataprogram. Programmet

bruker så statistiske metoder til å teste om hypotesen om at Nidars Laban seigmenn strekker seg lenger, virkelig er sann. Hva tror du? Kom til standen vår og hjelp oss å finne svaret. BOD 6

Foto: Nidar

Kontaktperson: Astrid Oust Janbu | Tlf.: 22 45 32 85 E-post: astridoust.janbu@hioa.no | www.hioa.no

Bravo, bakterier! Hva tenker du på når du hører ordet bakterier? Mange av oss tenker på sykdom, og det er riktig at noen bakterier er farlige for oss mennesker. Det er imidlertid også slik at mange bakterier er nyttige. Vi kan sammenligne disse bakteriene med små fabrikker som produserer varer for oss. Takket være bakterier kan vi bake brød av mel og vann, vi kan lage yoghurt og ost av melk og vi kan produsere spekemat fra kjøtt. Og dette er bare noen få av mange eksempler på hvordan bakterier er nyttige.

yoghurt og ost samt fremstilling av spekemat er eksempler på bioteknologiske prosesser som har vært i bruk i mange hundre år. I de senere år har bioteknologien utviklet seg slik at det nå produseres andre viktige varer, for eksempel antibiotika, av bakterier som finnes naturlig i omgivelsene rundt oss. I vår på bod på Forskningstorget kan du y se hvordan en bakterie ser ut y lære mer om forskjellen på en nyttig og en farlig bakterie y lære mer om varer som produseres av bakterier y lære mer om bioteknologi BOD 24

Når vi utnytter bakterier til å lage produkter som er nyttige, kalles det for bioteknologi. Baking av brød, produksjon av

Foto: Istockphoto

KJ E MI, MAT E M ATI K K O G N ATU R

HiOA – Fakultet for teknologi, kunst og design, Institutt for industriell utvikling

KJ E MI, MAT E MATI K K O G N ATU R

Bioforsk Kontaktperson: Morten Günther | Tlf.: 41 90 98 37 E-post: morten.gunther@bioforsk.no | www.bioforsk.no

Bjørnelaboratoriet: Finn DNA i bjørnemøkka Regjeringen bestemte nylig at antall hannbjørner skal ned, men vi skal fortsatt ha en levedyktig bjørnebestand i Norge. I 2010 ble det registrert 166 brunbjørn her i landet – 53 hunner og 113 hanner. Nå kan du lære mer om hvordan forskerne bruker kjemi for å finne ut hvor mange bjørn vi egentlig har. Kom til Bjørnelaboratoriet og prøv deg som forsker!

DNA-analyse brukes til å overvåke bestanden av mange ville pattedyrarter - også brunbjørn. På Bioforsk-laboratoriet i Pasvikdalen i Øst-Finnmark analyserer vi prøver av hår, vev og bjørnemøkk som blir tilsendt fra hele landet. DNA-prøvene gjør det

mulig å skille de ulike individene fra hverandre. På Bjørnelaboratoriet kan du lære mer om vårt største rovdyr. Du kan også prøve deg som forsker og lete etter DNA i bjørnemøkka selv. Neste vår åpner Bioforsk en nyskapende bjørneutstilling i Pasvikdalen. På Forskningstorget får du en liten smakebit fra utstillingen. Lær hva du bør gjøre om du treffer på bjørn. Er bjørnen egentlig farlig? Hva spiser den og hvor bor den? Hvorfor sover bjørnen hele vinteren? Bli kjent med vårt største rovdyr! BOD 15

Foto: Terje Kolaas

Kontaktperson: Harald Aas | Tlf.: 92 60 58 99 E-post: ha@toi.no | www.ciens.no

Flere tanker i hodet Dagens store miljøutfordringer krever at forskere med ulik fagbakgrunn samarbeider. Derfor har CIENS-teltet mottoet ”Flere tanker i hodet”. På de neste sidene kan du få et inntrykk av hva vi vil vise fram. CIENS består av selvstendige forskningsinstitutter og Universitetet i Oslo. Omkring 500 forskere er samlet under samme tak i CIENS-bygget i Forskningsparken. Ideen er at samarbeid på tvers av naturvitenskap og samfunnsvitenskap, med grunnforskning og anvendt forskning, skal komme fram til gode løsninger på de mange problemene som samfunnet står overfor. I CIENS finner du forskere med kompetanse på alt fra vann, luft, klima, meteorologi, oseanografi og natur til transport, byplanlegging og organisering av samfunnet.

Disse er med i CIENS-samarbeidet: y Norsk institutt for vannforskning (NIVA) y Transportøkonomisk institutt (TØI) y Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) y met.no (Meteorologisk institutt) y CICERO Senter for klimaforskning y Universitetet i Oslo (UiO) y Norsk institutt for naturforskning (NINA) y Norsk institutt for luftforskning (NILU) y Assosiert medlem: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Stikk innom, da vel! BOD 23

KJ E MI, MAT E M ATI K K O G N ATU R

CIENS – Forskningssenter for miljø og samfunn

KJ E MI, MAT E MATI K K O G N ATU R

UiO – Institutt for geofag

Kontaktperson: Nils Roar Sælthun | Tlf.: 91 85 99 09 E-post: n.r.salthun@geo.uio.no | www.mn.uio.no/geo

Vann overalt Vi kommer ikke utenom vann. Vann er forutsetningen for alt liv og en viktig bit i klimaet. For lite kan gi vannmangel og tørke, og for mye kan gi flom, skred og andre naturskader. Vann og vanndamp transporterer varme fra tropene til høyere breddegrader gjennom havet og i atmosfæren. Vann fordeler varme til steder som ikke varmes opp tilstrekkelig av sola, og vanndamp er den viktigste drivhusgassen. Økt smelting av snø og is vil føre til havnivåhevning.

Foto: Nils Roar Sælthun, UiO

I Norge er vi godt forsynt med overflatevann som drikkevann. Dette vannet er også viktig i energiforsyningen vår. Vil det være sånn hvis klimaet forandres? Ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo forsker vi på alle sider av vann. Møt oss på Forskningstorget. Vann er spennende og gøy! BOD 23

Kontaktperson: Anne Nyeggen | Tlf.: 63 89 80 00 E-post: any@nilu.no | www.nilu.no

Jakten på miljøgifter CSI på Forskningstorget Politiet jakter på forbrytere, kjemikerne jakter på miljøgifter. Metodene er ikke ulike – bortsett fra at det nok ikke går fullt så raskt å få frem resultater i virkeligheten som på TV.

som er blitt ryddet opp i. For heldigvis – saker blir løst, og kjemikalier blir forbudt fordi de er farlige for miljøet eller oss mennesker. Men vi må alltid være på jakt, for stadig kommer det nye kjemikalier.

NILU er Chemical Science Investigators – CSI – på Forskningstorget. Vi viser frem metoder på ”åstedet”, forteller om etterforskningsmetoder og om ”closed cases” – miljøsaker

Kom innom og prøv deg som CSIagent du også. BOD 23

Seniorforsker Dorte Herzke kan måle mulige giftstoffer i teflonbelegget i en stekepanne.

Foto: Helge Markusson, Framsenteret.

KJ E MI, MAT E M ATI K K O G N ATU R

NILU – Norsk institutt for luftforskning

KJ E MI, MAT E MATI K K O G N ATU R

NIVA – Norsk institutt for vannforskning

Kontaktperson: Bjørn Faafeng | Tlf.: 22 18 51 00 E-post: bjoern.faafeng@niva.no | www.niva.no

Kom til CIENS-teltet og vær miljødetektiv Vi har fått melding om at noen har sluppet ut giftige stoffer i vannet. Se hvordan forskerne jobber med forskjellige metoder for å løse slike saker. Vi har måleutstyr og informasjon som kanskje kan avsløre miljøskurken. Har du lyst til å hjelpe oss? Kanskje vinner du en fin premie? BOD 23

Foto: Jarle Håvardstun

Kontaktperson: Pernille â&#x20AC;&#x2122;Thapa | Tlf.: 22 96 33 20 E-post: pernille.thapa@met.no | www.met.no, www.yr.no

KJ E MI, MAT E M ATI K K O G N ATU R

Meteorologisk institutt

KJ E MI, MAT E MATI K K O G N ATU R

TØI – Transportøkonomisk institutt Kontaktperson: Harald Aas | Tlf.: 22 57 38 58 E-post: ha@toi.no | www.toi.no

Hvor god er du til å oppdage farer i trafikken? Over 200 personer mistet livet i trafikken i fjor og over 9 000 ble skadd. Her kan du teste din evne til å oppdage farlige situasjoner i trafikken. TØI har gjennomført et forskningsprosjekt hvor vi tester nye og mer erfarne sjåførers evne til å oppdage farlige situasjoner i trafikken. Testpersonene ser en film hvor de sitter i en bil og skal trykke på en knapp når de mener en farlig situasjon kan oppstå.

Dette er et rykende ferskt oppslagsverk på internett som viser hvilke tiltak som virker best for å løse miljøproblemene som veitrafikken skaper. Nettstedet blir lansert 22. september, altså dagen før åpningen av Forskningstorget. BOD 23

Testen på Forskningstorget er en forkortet versjon og passer også for deg som ikke har førerkort. På TØI sin stand i CIENS-teltet finner du også informasjon om Tiltakskatalogen for transport, miljø og klima.

Klarer du å oppdage farlige situasjoner i trafikken? Her kan du teste deg.

Kontaktperson: Silje Pileberg | Tlf.: 45 42 78 59 E-post: s.i.pileberg@cicero.uio.no | www.cicero.no

Klimaet endres Hva betyr det at klimaendringene er menneskeskapte? Og hvorfor snakker vi så mye om CO2?

kan påvirke vanntilgangen for millioner av mennesker. Dessuten har havet blitt surere på grunn av høyere CO2-innhold, noe som i første omgang særlig ødelegger for korallene.

Drivhusgasser gjør at jorda kan holde på varme. Uten disse gassene ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært hele 33 grader kaldere enn i dag. Men siden menneskenes bruk av fossilt brensel begynte å øke raskt på 1800-tallet, har mengden drivhusgasser i atmosfæren økt. Og gjennomsnittstemperaturen på jorda har steget med mellom 0,7 og 0,8 grader. Framover vil temperaturen fortsette å stige. Konsekvensene er usikre, men allerede ser man at høyere temperaturer skaper bresmelting i fjellene mange steder i verden, noe som på sikt

På standen til CICERO Senter for klimaforskning får du vite mer om hvordan vi mennesker påvirker klimaet, hva CO2 og drivhusgasser er, og hvorfor politikerne ønsker å begrense de menneskeskapte utslippene. BOD 23

Foto: Silje Pileberg

KJ E MI, MAT E M ATI K K O G N ATU R

CICERO Senter for klimaforskning

KJ E MI, MAT E MATI K K O G N ATU R

NIBR – Norsk institutt for by- og regionforskning

Kontaktperson: Elisabeth T. Hansen | Tlf.: 22 95 89 88 E-post: elisabeth.hansen@nibr.no | www.nibr.no

Bra bomiljø skaper god kjemi Et godt bomiljø handler om alt fra hvordan bygninger er plassert, til hva innbyggerne føler for stedet de bor. Når nye bydeler eller et nytt boligområde skal etableres, er det viktig å tenke på hvor veier skal gå, fotballbaner skal ligge og om eksisterende bygg kan få stå. Planlegger vi nøye og tenker gjennom for eksempel hvor langt fra skolen eller nærmeste busstopp boligene skal ligge, og om biler bør få parkere i gatene, er det lettere å skape gode bomiljøer og gi stedet god ”image” eller godt omdømme. På NIBR jobber forskere med å finne ut hvordan kommuner kan gjøre både gamle og nye boligområder så attraktive som mulig, slik at folk får lyst til å bo der og fortelle andre om hvor bra stedet er. Forskerne er også

opptatt av å finne ut av hvordan innbyggerne selv kan påvirke bomiljøet sitt. I Oslo skal Ensjø gjøres om til et flott boligområde. På vår stand får du bygge Ensjø slik du synes det bør se ut for at området skal bli et godt sted å bo for både unge og gamle. Med tusenvis av legoklosser får du skape ditt eget Ensjø! BOD 23

Kontaktperson: Heidi Liavåg | Tlf.: 22 45 33 21 E-post: heidi.liavag@hioa.no | www.hioa.no

Hold varmen inne og muggsoppen ute Bygningsmassen står for 40 prosent av energibruken i Norge. Hvordan kan vi redusere denne energibruken, og hvilke konsekvenser kan dette få?

hvor varmen kan sive ut. Gjennomgående spikere danner kuldebroer. På vår stand kan du prøve å lage en kuldebro. Vi har også en kunnskapstest du kan bryne deg på.

Lavenergihus og passivhus er mye diskuterte begreper i dag. Dette er hus som skal være svært tette, slik at lite varme siver ut gjennom veggene. Mange hevder imidlertid at de blir for tette, og at dette kan skape problemer.

Kom til standen vår og hjelp oss med forslag til hvordan vi alle kan bruke mindre energi. Hos oss kan du også se hvordan vi tegner 3-dimensjonalt, og vi har med oss termografikameraet vårt for å måle temperaturen.

Problemer med de tette husene kan være at man har bygget med fuktige materialer. Da kan man få muggsopp i huset. Det finnes en rekke ulike sopptyper. For å skille den ene soppen fra den andre må man ta prøver og se på dem i mikroskop. På vår stand kan du få se på slik sopp i gigaformat og

Foto: Heidi Liavåg

teste om du greier å skille den ene fra den andre. Om vinteren er det i mange norske hus kaldt nær ytterveggene, det trekker fra

BOD 24

vinduene, og på veggene er det sorte merker. Det kan henge tunge istapper ned fra taket. Alt dette skyldes tynn isolasjon, vinduer som isolerer for dårlig, og sprekker og lekkasjer

KJ E MI, MAT E M ATI K K O G N ATU R

HiOA – Fakultet for teknologi, kunst og design, Institutt for bygg- og energiteknikk

KJ E MI, MAT E MATI K K O G N ATU R

UiO - Naturhistorisk museum Kontaktperson: Einar Strømnes | Tlf.: 22 85 16 64 E-post: einar.stromnes@nhm.no | www.nhm.uio.no

Meteoritter og mirakelplanter – edle steiner og hverdagssteiner Foto: NASA

På Naturhistorisk museum kan du lære om alt mellom himmel og jord. På vår stand på Forskningstorget kan du se hvordan meteoritter, asteroider og planeter gir forskerne innsikt i solsystemets dannelse, utvikling og kjemi. Meteoritter er stein- og jernbiter fra asteroidebeltet, Mars og månen som har falt ned på Jorda. De gir ny innsikt i våre omgivelser. Vi kan også gi deg innblikk i aloeplantenes fantastiske variasjon – en slekt på over 600 arter som omfatter sagnomsuste Aloe vera. Dette er en plantegruppe som brukes i alt fra kremer til medisiner, og den er blitt millionindustri. Kan en mye

brukt, men utryddingstruet art ha samme virkestoffer som en nært beslektet, ikke-truet art? Vi viser fram et utvalg av norske edelsteiner, men setter også fokus på andre nyttemineraler. Visste du at hver nordmann forbruker 10–15 tonn mineraler hvert år? Mineraler inngår i nesten alt vi omgir oss med – alt fra motorer til maling, papir og trykksverte, softis, plast og mobiltelefoner. På mange måter lever vi i dag mer i ”steinalderen” enn noen gang tidligere. BOD 16

Kontaktperson: Birgitte Bye | Tlf.: 22 96 46 52 E-post: birgitte.bye@nvh.no | www.nvh.no

Har du lyst til å bli veterinær eller dyrepleier? Da er NVH skolen for deg. Gjennom en veterinærutdanning kan du også forske på smitte mellom dyr og mennesker, trygg mat og andre spennende områder. Eller hva med å arbeide med akvamedisin? Lakseoppdrett er Norges nest største eksportnæring etter olje og gass, så her er det mange muligheter for nyutdannede veterinærer. Norges veterinærhøgskole (NVH) er den eneste norske institusjonen som utdanner veterinærer og dyrepleiere i Norge. Mange tenker på den praktiserende veterinæren på en dyreklinikk eller dyrlegen som reiser ut til gårdsbrukene og behandler syke dyr, men rundt halvparten av veterinærene arbeider innenfor andre områder enn tradisjonell praksis. Mange veterinærer arbeider for at mennesker ikke skal bli syke av maten vi spiser. Mange arbeider for at dyr og mennesker i Norge skal unngå farlige smittsomme sykdommer. Noen arbeider med dyrevern.

Veterinærer kan også arbeide på slakteri, drive rådgivning og forebygge sykdommer hos produksjonsdyr eller være ansatt i for eksempel legemiddelfirmaer. Som utdannet dyrepleier kan du arbeide innenfor forskjellige områder - for eksempel på dyreklinikker, hestesentre, dyrebutikker og som avløsere. Dyrepleier-yrket er i stor utvikling, noe som er utfordrende og spennende for fremtidige dyrepleiere. BOD 12

Foto: Knut Bry

KJ E MI, MAT E M ATI K K O G N ATU R

Norges veterinærhøgskole (NVH)

H ISTOR IE , KU LT U R, KU N ST O G SA M F U N N

Handelshøyskolen BI

Kontaktperson: Audun Farbrot | Tlf.: 46 41 02 30 E-post: audun.farbrot@bi.no | www.bi.no/forskning

Kjemi med lærer’n? Hvor godt liker du læreren din? Ta BIs test i personkjemi. Da får du vite om du har god kjemi med lærer’n.

noen lærere får deg til å jobbe ekstra godt med leksene dine?

Kjemi er mer enn smell og artige eksperimenter på laboratoriet. Vi kan også snakke om kjemi mellom mennesker – personkjemi. Det handler om relasjoner mellom mennesker.

Handelshøyskolen BI har utviklet en pedagogisk test der du får vite mer om personkjemien mellom deg og læreren din. De som jobber, kan sjekke om de har god kjemi med sjefen sin. ”Kjemi med lærer’n” og ”Kjemi med sjefen” er utviklet av forskere ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

Det er ikke alle skoletimer som er like morsomme. Noen timer og fag er likevel mer interessante enn andre. Læreren spiller en viktig rolle i klasserommet. Noen lærere lykkes bedre enn andre med å skape et godt klima for læring. Hva er det som gjør at vi liker noen lærere bedre enn andre? Hva er det som gjør at vi har større respekt for enkelte lærere? Hva er det som gjør at

BI har et av Europas fremste forskningsmiljøer innenfor organisasjons- og ledelsesfag.

Foto: iStockphoto

BOD 5

Kontaktperson: Siri Mittet | Tlf.: 22 85 82 99 E-post: siri.mittet@sosgeo.uio.no | www.sv.uio.no/iss/forskning/prosjekter/plan

Klimaet endrer seg - kan vi?

For å skape et tilpasningsdyktig og bærekraftig samfunn er det ikke nok med bare tekniske løsninger og nye verktøy. PLAN-prosjektet viser at samfunnsmessige prosesser, kulturelle forhold og menneskelige verdier er viktige for å få til en slik omstilling. Vi inviterer deg til opplevelse, samtale og refleksjon rundt spørsmål knyttet til vår ‘kapasitet til endring’. På standen vår kan du blant annet delta i en spennende verdiundersøkelse som utfordrer holdningene dine til klimaendringer, og hvor du får svar på hva som betyr mest nettopp for deg.

Veien inn i boden er belagt med fotavtrykk som gir små snapshots av hva som skjer med klimaet, og hvilke konsekvenser dette har for oss mennesker og naturen. Ved å lage dine egne håndavtrykk får du mulighet til å komme med konkrete ideer om hva vi kan gjøre for å skape et veltilpasset og miljøvennlig samfunn. Du får også sjansen til å hoppe på en spesialkonstruert tilpasningssykkel og i løpet av få minutter forvandle sommerens frukt og bær til en deilig shake ved bruk av egen kraft og endringsvilje. Velkommen!

Illustrasjon: Danilo Rizzuti, tilrettelagt av Espen Stokke

Det er stor enighet om at klimaendringer er en av vår tids aller største utfordringer. Selv i et ressursrikt land som Norge vil endringene ha konsekvenser og stille store krav til omstilling av samfunnet.

BOD 19

H ISTOR IE , KU LT U R, KU N ST O G SA M F U N N

UiO – Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, PLAN-prosjektet

H ISTOR IE , KU LT U R, KU N ST O G SA M F U N N

UiO – ARENA Senter for europaforskning

Kontaktperson: Sindre Hervig | Tlf.: 22 85 88 62 E-post: s.e.hervig@arena.uio.no | www.arena.uio.no

Er du en europaekspert? Hvem bestemmer i Europa? Hva betyr EU for Norge? Hvilken innvirkning har EU for deg i hverdagen? På ARENAs stand kan du teste hva du vet om Europa. EU er en stor del av Europas historie og utvikling. Kunnskap om Europa og EU er derfor viktig. ARENA er et av de største miljøene for EU-forskning i Norge. Forskerne ved ARENA studerer EUs politiske utvikling og endring i små og store steg. Kom til standen vår og prøv nettquizen Europaeksperten for å se hvor mye du kan. Du kan vinne spennende premier. I tillegg kan du møte våre egne europaeksperter og fortelle din historie fra Europa.

Vinnerlaget av Europaeksperten 2010 fra Kastellet skole.

e Fredag kl. 14 blir det en spennende showfinale med de tre beste klassene fra årets skolekonkurranse! ARENA er et forskningssenter ved Universitetet i Oslo. Forskningen ved senteret tar for seg de politiske integrasjonsprosessene i Europa. BOD 18

Kontaktperson: Andreas Tandberg | Tlf.: 45 22 72 44 E-post: andreas.tandberg@iln.uio.no | www.no2014.uio.no

Lag ordbok med oss! Har du lyst til å sjå korleis ei ordbok blir til? I bua til Norsk Ordbok lagar vi ordbok av publikum sine eigne ord. Du blir med på heile prosessen.

Norsk Ordbok 2014 lagar til dagleg ei stor, vitskapleg dokumentasjonsordbok over nynorsk språk og norske dialektar. I år inviterer vi alle som kjem på Forskingstorget, til å vere med på å lage ordbok. Ta med eit ord frå dialekten din, så legg vi det inn i den elektroniske redigeringsapplikasjon vår. Til slutt kjem ordet ut på ein stor skjerm, som ein ordentleg ordboksartikkel med ordklasseinformasjon, definisjon og døme. Det blir dessutan mogleg å skrive ut artikkelen, slik at du kan få han med deg heim. Lurer du på kvar orda våre kjem frå? Ta dei med og kom til bua vår på laurdagen! I år som i

fjor blir det eit etymologipanel. Her kan du stille spørsmål om opphavet til eit ord direkte til tre skarpskodde språkforskarar. I tillegg til alt dette kan du søkje i dei elektroniske databasane til Norsk Ordbok, bla i dei ni banda av ordboka som er komne ut så langt, og elles spørje oss om alt som har med norsk språk å gjere. BOD 1

H ISTOR IE , KU LT U R, KU N ST O G SA M F U N N

UiO – Norsk ordbok 2014

UiO – Kultrans

Kontaktperson: Beate Trandem | Tlf.: 22 84 47 34 E-post: beatet@ilos.uio.no | www.uio.no/kultrans

Det vi vet Leksikon mellom fortid og framtid Har du et leksikon i bokhylla hjemme? Slår du opp i Wikipedia når du lurer på ting? Hvordan kommer framtidas leksikon til å se ut? Vi forsker på leksikonets historie – og dets framtid. Det finnes mange typer leksikon. De har gjennom tidene framstilt ulik kunnskap og samme kunnskap på ulike måter. I dag gir digital teknologi helt nye muligheter for hvordan kunnskap kan framstilles og formidles. Vi er interessert i hvordan kunnskap presenteres i forskjellige leksikon til forskjellige tider, og da er leksikontekstene viktige å studere. Men minst like viktige er illustrasjonene, figurene, tegningene og bildene som følger dem. I boden vår får du se mange morsomme og informative bilder fra både gamle, veldig gamle og nyere leksikon.

Men hvilken kunnskap formidler disse bildene? Og kan bilder gå ut på dato? Prøv deg på vår historiske bildequiz! Kan du gjette hvilket år bildene er fra, og hvilket oppslagsord de hører til? Og prøv deg som leksikonforfatter i Store norske leksikon (www.snl.no). Redaktørene hjelper deg i gang. I tillegg ønsker vi at du deler din beste leksikonopplevelse med oss. Har du et spesielt forhold til et leksikon? Kom og fortell forskerne våre om det! Kanskje blir din

Fritt etter Diderots Encyclopédie.

f historie med på en utstilling om leksikon på Nasjonalbiblioteket til våren. BOD 2

Foto: Mike Licht, Creative Commons.

H ISTOR IE , KU LT U R, KU N ST O G SA M F U N N

Kontaktperson: Karl Henrik Flyum | Tlf.: 22 85 82 52 E-post: k.h.flyum@ils.uio.no | www.uv.uio.no

Om å lese og å forelese

Foto: Mike Licht, Creative Commons.

I anledning 200-årsjubileet for Universitetet i Oslo har Det utdanningsvitenskapelige fakultet gjennomført to faglige prosjekter. Lesehistorie Hvordan har folk i Norge opp gjennom historien fått opplæring i å lese? I dag brukes digital teknologi i leseopplæring, men fremdeles er det mange som strever med lesing. Vår tid stiller stadig større krav til kunnskap og leseferdighet, til vår evne til å bruke skriftspråk formidlet via bøker, aviser, nett og andre informasjonskanaler. Dette prosjektet gir bakgrunn og forståelse for de metodene som brukes i opplæringen i dag.

På Forskningstorget viser vi filmen ‘Fra Fadervår til Facebook’, som prosjektet har laget i samarbeid med Høgskolen i Vestfold om leseopplæringen i Norge fra 1700-tallet og fram til i dag. Filmen er produsert av InterMedia ved Universitetet i Oslo.

Forelesningens kunst Er den akademiske forelesningen på vei ut, eller bør den fortsatt dyrkes? I dette prosjektet møtes forskere fra flere fagfelt for å belyse temaet fra flere synsvinkler. Med boka ‘Forelesningens kunst’ tar vi opp hvilken status og funksjon forelesningen har

hatt på ulike stadier av universitetshistorien. Og hvilket læringsutbytte har dagens studenter av forelesninger? BOD 4

H ISTOR IE , KU LT U R, KU N ST O G SA M F U N N

UiO – Det utdanningsvitenskapelige fakultet

H ISTOR IE , KU LT U R, KU N ST O G SA M F U N N

Norsk Maritimt Museum

Kontaktperson: Mette Irene Dahl | Tlf.: 24 11 41 55 E-post: mette.irene.dahl@marmuseum.no | www.marmuseum.no

På sporet av fortiden!

Norsk Maritimt Museum og Kulturhistorisk Museum v/Alunprosjektet inviterer til Skur 28 på Akershuskaia. Her kan du utforske gjenstander som arkeologer har funnet og møte en arkeolog eller konservator: Lær hvordan vi tar vare på kulturarven – ved hjelp av kjemi. Illustrasjon: Julia Hall og Beate Kjørslevik, NMM

Åpningstider: Fredag 23.09: 10–18 Lørdag 24.09 og søndag 25.09: 10–17 Mandag 26.09–onsdag 28.09: 10–14

Hva er en rustkappe? Liker arkeologene sur Passer grunnskolen 1.-10. jord? Er ferskvann og saltvann like tungt? årstrinn. Se hvordan trestykker krymper og hør hvorfor. BOD Akershuskaia, se kartet Hva er usynlig blekk? Kan salt sprenge noe i stykker? Hvorfor blir alt som er gammelt, brunt?

Kontaktperson: Asbjørn Johannessen | Tlf.: 47 81 24 62 E-post: asbjorn.johannessen@hioa.no | www.hioa.no/husk

Tjenesteforbedring gjennom partnerskap Høgskole- og universitetssosialkontor (HUSK) er et femårig forsøk på å utvikle nye, forpliktende og likeverdige samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, praksis og brukere i sosialtjenesten/NAV. Kom innom vår stand på Forskningstorget, og du kan se noen av erfaringene prosjektet har gitt oss: y Kurs i endringsmetode, der både brukerne selv, praktikere og forskere deltar. y Dialogseminarer, der brukere og praktikere i sosialtjenesten sammen kommer fram til et godt samarbeid for å forbedre tjenestene. y Høgskoleklinikken i sosialt arbeid ved NAV Sagene, der ansatte og brukere i NAV gir HiOA-studenter undervisning om veiledning, oppfølgingsarbeid og tiltak i NAV.

y Brobyggerstudiet på Diakonhjemmet høgskole, der målet er å bidra til bedre samarbeid mellom enkeltmennesker, forvaltning og næringsliv. y Fagutvikling i NAV Bærum, der ungdom mellom 18 og 25 år er målgruppen. BOD 24

Foto: John Hughes

H ISTOR IE , KU LT U R, KU N ST O G SA M F U N N

HiOA – Fakultet for samfunnsfag, Institutt for sosialfag

H ISTOR IE , KU LT U R, KU N ST O G SA M F U N N

BAS - Bergen Arkitektskole

Kontaktperson: Line Frøyland | Tlf.: 55 36 38 90 E-post: line@bergenarkitektskole.no | www.bergenarkitektskole.no

Veivalg i arkitekturutdanningen Hvordan kan arkitektutdanningen svare på de samfunnsutfordringene som arkitekten står overfor?

BAS, Bergen Arkitektskole viser deg arbeider fra et masterkurs om cruiseskipindustrien i Norge. Kurset undersøker hva arkitektens rolle kan være i et samfunnsperspektiv. Arkitektstudentene har satt sammen og visualisert et omfattende materiale knyttet til cruiseturisme som ikke har vært vist samlet tidligere. Ut fra dette har de foreslått nye arkitektoniske innlegg knyttet til cruisehavner langs norskekysten. BAS blir 25 år i år, samtidig som Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) fyller 100

Feltarbeid på cruiseskip, masterkurs BAS, Northern Lines

år. I denne anledningen flytter BAS undervisningen fra Bergen til Oslo fra 23. til 30. september og skal være med som deltager på NALs Arkitekturfestival. BAS arrangerer en åpen debatt om arkitekturutdanningen lørdag 24. og mandag 26. september og ønsker å diskutere hvordan arkitektens rolle kan utvides. Kom til vår stand og vær med på debatten og aktivitetene studentene forbereder for deg! BOD 3

Kontaktperson: Johan Storm | Tlf.: 22 85 12 46 E-post: j.f.storm@medisin.uio.no | www.med.uio.no/imb/forskning/grupper/hjernesignaler

Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo 22

Kontaktperson: Kyrre Kverndokk E-post: kyrre.kverndokk@ikos.uio.no www.folkeminne.uio.no | www.hf.uio.no/ikos

Hva skjer i hjernen din når du tenker, føler, sanser og husker? AKKURAT NÅ når du leser denne teksten, farer milliarder av elektriske signaler gjennom cellene i hjernen din. Vi tror at det er disse elektriske signalene som danner tankene og følelsene dine. At du føler, opplever, tenker, sier og gjør, skyldes slike fysiske prosesser i

hjernen din. Men HVORDAN dette skjer, er ennå et stort mysterium. y Hva er egentlig disse gåtefulle hjerneprosessene?

y Hvordan kan hjernecellene lage elektriske signaler? y Hva er en nerveimpuls? y Hvordan kan de elektriske impulsene kode tanker, bilder, lyder og følelser, slik at vi opplever dem? y Hvordan lagres våre erindringer i hukommelsen? y Hva er bevissthet?

y Hvordan disse molekylene åpner og lukker seg for å slippe igjennom elektrisk ladete atomer (ioner) og danne ørsmå elektriske strømmer. y Hvordan de elektriske signalene endrer seg når vi sover, våkner eller bli ivrige. y Hvordan impulsene endrer seg når vi lærer og husker.

Dette prøver forskergruppen vår å finne ut av. Vi studerer de helt grunnleggende prosessene i hjernen: y Hvordan noen helt spesielle molekyler – ionekanalene – danner elektriske signaler i hjernen.

Hos oss kan du: y Se dine egne hjernebølger. y Se levende hjernevev og hjerneceller. y Se og høre hjernecellene sende signaler til hverandre. y Se matematiske modeller av hjernecellenes signaler. BOD 22

H E LS E O G E RN Æ RI N G

UiO – Det medisinske fakultet, Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap 3

H E LS E O G E RN Æ RI N G

UiO – Det odontologiske fakultet

Kontaktperson: Bjørn Øgaard | Tlf.: 22 85 22 49 E-post: bjorn.ogaard@odont.uio.no | www.odont.uio.no

Dette visste du ikke om tenner og tannbehandling! Det odontologiske fakultet markerer 200-årsjubileet til UiO med å vise det siste på forskningsfronten innen tannlegefaget. Visste du at: y Bakteriene i munnen kan lage begynnende hull i tennene dine på mindre enn en måned? Vi har lenge trodd at noen få bakterier er

ansvarlige for hull i tennene. Men Karius og Baktus er ikke alene, de har faktisk mange venner: Hele 25 bakteriearter dominerer mens hull i tennene utvikler seg.

y Bakteriene lever i egne samfunn, såkalte biofilmer, der de ”snakker sammen” med signalmolekyler? I stedet for å drepe bakteriene har forskerne funnet ut hvordan vi kan hindre bakteriene i å snakke sammen og lage slik biofilm. y Vi bruker flere tusen av genene våre mens tennene lages? Vi prøver å kartlegge hvordan det foregår. Den dagen vi forstår dette, kan vi få helt nye metoder for tannbehandling. y Mors livsstil påvirker risikoen for at barnet får hull i tennene? Ved å følge barn fra fødsel til fem års alder har vi

funnet sammenheng mellom mors livsstil i svangerskapet og risiko for at barnet får hull i tennene i førskolealder. y Nanoteknologi gir muligheter for å utvikle materialer som kan styre beinvekst? Dette kan brukes mot tannimplantat eller for å bygge opp nytt bein. Odontologene er i forskningsfronten på mange områder. I boden vår viser tannpleiere deg god tannhelse, og du får informasjon om den spennende forskningen vi holder på med. BOD 21

Kontaktperson: Ingrid Barikmo | Tlf.: 64 84 91 82 E-post: ingrid.barikmo@hioa.no | www.hioa.no

Hei, detektiver – vær med i jakten på det sunne i fisk Hvorfor er fisk sunt? Er fisk kjemi? Er det sant at vi kan spise kjemiske forbindelser? På standen hos oss fra samfunnsernæring på HiOA kan du få svar på disse spørsmålene. y Kom og konstruer en fisk. y Hvor mange kjemiske forbindelser kan du få inn i fisken du konstruerer? y Hvilke kjemiske forbindelser i fisk gjør den så sunn?

er godt å spise. Ved hjelp av et dataprogram vil dere også finne ut om det er sunt! Eller er du bare nysgjerrig og vil se på forskjellige typer fisk? Kom innom og smak på noe du kanskje aldri har smakt før! BOD 24

Vær med på konkurransen. Ti av de med riktig svar får premie. 1. premie: klassen til den som vinner, blir invitert til en dag på Høgskolen på Kjeller. Her vil dere sammen med bachelorstudenter i samfunnsernæring være med å omforme fersk fisk til noe som

Foto: Jon Marius Nilsson

H E LS E O G E RN Æ RI N G

HiOA – Fakultet for helsefag, Institutt for helse, ernæring og ledelse

H E LS E O G E RN Æ RI N G

UiO – Institutt for molekylær biovitenskap

Kontaktperson: Joakim Sorthe | Tlf.: 22 85 78 21 E-post: joakim.sorthe@imbv.uio.no | www.mn.uio.no/imbv

Livets byggeklosser Alt liv er bygget opp av celler. For å studere de minste delene i cellene trenger vi ofte de største instrumentene. Cellene i kroppen er rundt 0,0005 cm i diameter og er i seg selv en liten fabrikk. Inne i cellene finnes alt maskineriet cellene trenger for å forbrenne næringsstoffer. Maskineriet er laget av proteiner og nukleinsyrer. Når kroppen forbrenner næringsstoffer, lager den energi til å bygge opp alle stoffer cellene består av. Celler kan vi se i vanlige mikroskoper, men for å se hva de er bygget opp av, trenger vi avansert utstyr.

Hos oss kan du – se hvordan cellene dine ser ut – lære litt om de ulike delene cellene er bygd opp av – finne ut hva slags molekyler cellene er satt sammen av – teste hvordan hjernen din formidler signaler til ulike deler av kroppen BOD 10

Kontaktperson: Ragnhild A. Lothe | Tlf.: 22 78 17 28 E-post: rlothe@rr-research.no | www.cancerbiomed.net

Ny viten om kreft 110 unge forskere fra 14 nasjoner i Senter for fremragende forskning ved kreftbiomedisin studerer den molekylære og cellebiologiske utviklingen av kreft.

I 2009 fikk 27 500 personer kreft i Norge. Tykk- og endetarmskreft er en av de hyppigste kreftformene med ca. 3 500 nye tilfeller i året. Bare rundt halvparten av disse pasientene er fortsatt i live etter fem år.

Ny viten må til for å forbedre diagnostikk og kreftbehandling. BOD 14

H E LS E O G E RN Æ RI N G

Oslo Universitetssykehus, Senter for kreftbiomedisin

H E LS E O G E RN Æ RI N G

Kreftforeningen Kontaktperson: Liv Borgvin Dørre | Tlf.: 90 82 24 56 E-post: liv.borgvin.dorre@kreftforeningen.no | www.kreftforeningen.no

Korn og kostfiber er godt for helsa Kornvarer er den viktigste kilden til kostfiber. Hvorfor har fiber så positiv effekt på helsa vår, hvilke kornsorter er sunnest, er alle brød grove hvis de ser sånn ut? Det er spørsmål du kan få svar på i Kreftforeningens stand. Her kan du også delta i vår kornquiz, og du kan gjette hvilket brød som er grovest og vinne fine premier. Fiber i korn forbedrer fordøyelsen, har en forebyggende effekt mot kreft og gir deg en god metthetsfølelse som forebygger overvekt. Kreftforeningen vil vise hvorfor korn og fiber har alle disse positive virkningene på kroppen vår. BOD 8

Foto: Scanpix Creative

200 år med kunnskap Universitetet i Oslo (UiO) fyller 200 år i 2011 og markerer med fag og feiring. UiO mogleggjorde danninga av nasjonalstaten Noreg og har lagt grunnlaget for kunnskapsutviklinga i landet i 200 år. Alle er velkomne til å delta. Hausten byr på arrangement som: Idéfestivalen 2011 er ein gratis laurdagsfestival på Blindern om viktige spørsmål i vår samtid. 15. oktober går 200-årsjubileets siste Idéfestival av stabelen. Tema: menneskekroppen. Utstillinga ”Arven etter Nansen” om vitskapsmannen Nansen og hans forsking innanfor marinbiologi, oceanografi, meterologi og geologi. Utstillinga kjem til Oslo i september.

Oslo-finalen for Forsker Grand Prix på Chateau Neuf 24. september byr på forskingsformidling på aller høgste nivå. Gratis show.

Universitetets Aula er gjenopna og byr på konsertar gjennom heile hausten som vil gjenetablere Aulaen som musikkarena.

Astrofestivalen blir arrangert på Blindern for aller siste gong søndag 13. november. Her kan du mellom anna oppleve solsystemet i forminska versjon.

For stadig oppdatert informasjon om alle arrangementa: uio.no/200. UiO:200 er på facebook.com/uio200

Det Norske Teatret sett opp Bondestudentar av Arne Garborg i samband med UiOs jubileum. Premiere er 14. oktober.

Idefestivalen 2011: Menneskekroppen har eigne nettsider på idefestivalen.uio.no. Del gjerne en idé med Universitetet i Oslo på facebook.com/idefestivalen

FO R S K N IN GSTO RGE T 20 1 1

Explore the adventurous Oslo Science Fair Oslo Science Fair is part of the National Science Week, a nationwide event arranged annually to make science available to the public. Research and knowledge institutions throughout Norway can participate and provide new insight and explain scientific approaches to the general public. The main topic of this year’s Science Fair is chemistry. Oslo Science Fair and the National Science Week are designed to: y fuel the public’s curiosity, interest and understanding of science y convey the importance of science and research in everyday life

y highlight the connections between research, innovation, and industrial activity y enhance media interest in science projects and scientific results y recruit young people to an academic career People of all ages can learn about and experience science through various events, many of which are held at venues that hardly resemble the traditional classrooms. The events range from science fairs, demonstrations, lectures,

stand-up-scientists, exhibits, discussions, tours, information stands, and cultural activities. The National Science Week in Norway has become Scandinavia’s most prominent arena for public information about science and research activities, with events taking place at different locations throughout the entire country.

Vertskap for

Forskningstorget i Oslo 2011 er Universitetsalliansen OSLO, bestående av Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Universitetet i Oslo.

Forskningstorget i Oslo 2011 Universitetsplassen på Karl Johan Fredag 23. september kl. 09.00 - 16.00 Lørdag 24. september kl. 10.00 - 17.00