KONFERANSEPAKKE på Color Hotel Skagen Et perfekt samlingssted

Planlegger du en firmatur kan Color Hotel Skagen anbefales. Her tilbys flotte konferansefasiliteter, en god restaurant og bar, oppvarmet basseng og topp service.

KONFERANSEPAKKE fra1 800,–per person

*Tillegg for enkeltrom

Inkluderer

· Båtreisen med SuperSpeed

· Overnatting i dobbeltrom*

· Frokost på hotellet

· Konferanselokale, isvann og kaffe

· Lunsj med 1 drikke

· Ettermiddagservering, f.eks. kake, frukt og snacks

· 2-retters konferansemeny og kaffe

Hjerneflukt

Hun foretrekker å ukependle til Bergen fremfor å sykle 15 minutter til byen

I 2016 flyttet jeg tilbake til Kristiansand etter nesten 25 år i Bergen. Med meg hadde jeg en bergensk ektefelle som heldigvis kjente godt nok til Sørlandet til å vite hva hun gikk til. Hun er også spesialist innen et felt hvor det er stor etterspørsel, og fikk jobb lenge før meg. Alt lå til rette for at dette var flyttingen hvor vi slo rot.

Men etter fem år ble hun lei av jobben her nede og rett over sommeren begynte hun i stedet i en tilsvarende stilling i Bergen. Det er mange årsaker til at en trebarnsmor foretrekker å ukependle til Bergen fremfor å sykle 15 minutter fra Søm til jobben i byen, men arbeidsgivers manglende evne til å bygge sterke fagmiljøer og å ta vare på kritisk personale på en god måte er medvirkende faktorer.

Denne type pendling er ikke noe man skal ta lett på, og det blir mer sårbart om det skjer noe. Men pendleavstanden krymper betraktelig av at vi begge har to dager med hjemmekontor. For ungene er det én voksen på hjemmekontor nesten hver dag i uken. Det er ikke usannsynlig at mange familier med en eller to som pendler mellom sørlandsbyer kjenner mer på tidsklemme enn oss. Ikke bare hjemmekontoret,

«Om veien ut av regionen er lang eller kort, handler nå mindre om kilometer og mer om hvor flinke virksomhetene er til å bygge gode fagmiljø» men også likestillingen, går som en rød tråd gjennom arbeids- og familielivets økte tilpasningsevner. Denne fleksibiliteten skaper muligheter for de arbeidsgiverne som er flinke på rekruttering og personalhåndtering – disse virksomhetene vil både være mindre utsatt for denne type exit-strategier – og også ha bedre mulighet til å rekruttere fra andre regioner. På tilsvarende vis kan det være dårlige nyheter for de arbeidsgiverne som tidligere har hatt fordel av både tilflyttingens innlåsningseffekter og et snevrere regionalt arbeidsmarked. For mange slike virksomheter har nok dette gjort at ledelsen ikke har mobilisert den nødvendige endringsvilje for tette forventningsgapet mellom dem og arbeidstakerne. I stedet har denne byrden havnet på de ansattes skuldre. Mange av disse har nok resignert forsonet seg med at mindre fagmiljøer og lokale organisatoriske særegenheter er noe man må leve med når man først har flyttet hit. Nå er vi inne i en tid hvor mange oppdager at pendling er et logistikkproblem som har sine praktiske løsninger, mens det å bli værende har større kostnader i form av de diffuse etterlatenskapene av lite fruktbare fagmiljø, mistrivsel og karrieremessig stagnasjon. Om veien ut av regionen er lang eller kort, handler nå mindre om kilometer og mer om hvor flinke virksomhetene er til å bygge gode fagmiljø.