4 minute read

STREIKESJEFEN

Mette Gundersen fikk smaken av fagforeningsarbeid da hun var streikeleder på Hotel Christian Quart som 23-åring. Nå er hun ny leder for LO i Agder.

Det var 1996. Mette Gundersen jobbet som servitør på Hotel Christian Quart, og var tillitsvalgt i Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet. Så ble det lønnsoppgjør.

Advertisement

– Vi hadde veldig tydelige krav for minstelønn, og det ble brudd i forhandlingene. Vårt hotell ble tatt ut i streik, og der var jeg streikeleder, forteller hun.

Gundersen var 23 år, og sto midt i konflikten.

– Det gikk ikke rolig for seg. Streiken varte en stund, og det var ganske mye konflikt knyttet til akkurat dette hotellet, fordi eierne nektet å gi etter. De forsøkte å holde hotellet åpent, selv om de fleste ansatte var i streik. Så det ble mye styr, og mye oppmerksomhet rundt det som skjedde, forteller Gundersen.

Som streikeleder opplevde hun sterk solidaritet fra andre fagorganiserte.

– De var streikevakter sammen med oss, midt på natta, og de sørget for at vi ble godt ivaretatt. Det samholdet gjorde at jeg også følte meg sterk. Det var da jeg fant ut at det er gøy å jobbe med fagforeningsarbeid, forteller den nye LO-lederen i Agder. Som siden har sett lignende konflikter også fra den andre siden av bordet.

– Gjennom mitt verv som folkevalgt har jeg også vært part i streiker i offentlig sektor, der jeg har vært på arbeidsgiversiden. Det at jeg kjenner hele bildet har vært veldig lærerikt, og kan være nyttig i denne jobben, sier Gundersen, som har vært bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Kristiansand siden 1999.

Tydelig stemme. I sin nye jobb skal hun ha kontakt med de ulike forbundene i regionen, men også være et bindeledd til LO sentralt.

– LO skal være en viktig samarbeidspart- ner for all utvikling her, både når det gjelder ungdom og yrkesvalg, den generelle utviklingen i regionen og ikke minst det kjempespennende eventyret vi forhåpentligvis står overfor med havvind og batterier.

– Hva vil det kreve av deg?

– Det krever at jeg er tilgjengelig. At vi bidrar til å finne gode løsninger, og at vi er med på utøve viktig og synlig arbeid for landsdelen, også inn mot nasjonale myndigheter. Jeg ønsker å være en tydelig stemme for arbeidstakere og å jobbe sterkt for et godt trepartssamarbeid, som jo er adelsmerket i norsk arbeidsliv, sier hun.

Pepper og hets. Vi spør Gundersen hva hun tror den jevne kristiansander tenker når de hører navnet hennes. Hun tror mange har sterke meninger. Og det lever hun greit med. – Jeg tenker at en som velger å delta i samfunnsdebatten må tåle at folk har meninger.

METTE GUNDERSEN (50)

Stilling Leder i LO Agder

Familie Gift. To barn og fire bonusbarn.

Fra Kristiansand Bakgrunn Statssekretær i Kultur- og kirkedepartementet (2005–2007) og i Samferdselsdepartementet (2021–2022). Tidligere varaordfører i Kristiansand. Representant for Ap i Kristiansand bystyre siden 1999.

En Som Velger Delta I Samfunnsdebatten M T Le At Folk Har Meninger

– Har du fått mye pepper?

– Ja, selvfølgelig. Det skulle bare mangle når man har jobbet med politikk i over 20 år. Og når du sier pepper, så tenker jeg på kjeft for noe jeg har sagt eller gjort. Netthets er noe helt annet. Jeg har fått begge deler.

– Hvordan håndterer du hets?

– Man kan velge selv om det er noe en ønsker å bruke energien sin på, eller om en vil bruke den på det man engasjerer seg for. Jeg har valgt det siste. Men det er viktig å prøve å være et forbilde, løfte frem jenter som kommer inn i politikken, og vise tydelig at det er trygge voksne som vil dem vel. Det mener jeg selv at jeg alltid har forsøkt.

Ville redde verden. 50 år gamle Mette synes ikke hun er så annerledes enn 20 år gamle Mette. Hun var en nysgjerrig, ung kvinne som hadde stor tro på seg selv, mye engasjement og en sterk drivkraft.

– Jeg hadde lederverv fra jeg var veldig ung, og ville være med på å ta beslutninger som var viktig for flere enn meg selv. Jeg ville sikkert redde verden, og da må man begynne i det små.

Gundersen vokste opp i Voiebyen på 70- og 80-tallet, med store sosiale utfordringer tett på seg. Hun hadde en mor som var politisk engasjert, og diskuterte politikk rundt kjøkkenbordet ved enhver anledning. Moren var også leder for NRKs innsamlingsaksjon til Norsk Folkehjelp i 1983.

– Da gikk midlene blant annet til frigjøringskampen i Sør-Afrika, og jeg lærte mye om den. Vi hadde noen fra en kulturgruppe tilknyttet ANC boende hjemme hos oss, så jeg fikk det veldig nært på kroppen. Jeg fikk høre om apartheidsystemene fra mennesker som opplevde det hver eneste dag, forteller hun.

Som politiker dro Gundersen senere til Soweto utenfor Johannesburg, og fikk se de enorme forskjellene i landet på nært hold.

– Det gjorde sterkt inntrykk. Så jeg har fått både det internasjonale og det lokale perspektivet helt siden jeg var veldig ung.

Mye urettferdighet. Nå er det først og fremst det lokale som er i fokus for Gundersen. Hun mener at Agder har store muligheter fremover, og at vi står overfor en ny og innovativ æra for næringslivet i sør.

– Vi må bli havvindhovedstaden i landet. For å lykkes med det er det viktig at alle drar i riktig og samme retning. Da tror jeg at min bakgrunn med mange år i lokalpolitikken og kjennskap til regionen, er bra. For her må både lokale myndigheter, regionale myndigheter og alle parter i arbeidslivet jobbe sammen, sier hun, og konstaterer at samfunnsengasjementet hennes bare blir sterkere med årene.

– Det er ikke mulig å vite hvordan verden, regionen eller byen ser ut for andre mennesker, uten å bli engasjert. Til det er det for mye urettferdighet. Det er for mange kamper som må kjempes. ■

PÅ PRIVATEN

Leser Mye, hele tida. Akkurat nå: «Selveiersanger» av Marianne Marthinsen.

Hører på Jeg er den som spiller høyest hjemme, og er akkurat nå inne i en reggae-periode.

Ser på Nyheter og debattprogrammer. Vi har nettopp sett Carmen Curlers, som er fantastisk.

Gir energi Gode resultater og gode folk.