Rapport fra forprosjekt by Musikkregionen Gjøvik

Musikkregion Gjøvik

Rapport fra forprosjektet for Musikksatsingen i Gjøvikregionen Helge Øye 01.11.2010

Forord Etter en kort forprosjektperiode, er nå forprosjektrapporten for Musikkregion Gjøvik klar. Det har vært viktig å ha trøkk i arbeidet. Svært mange har bidratt i arbeidet. Først og fremst takk til alle som har møtt opp på møter og til samtaler og som har hatt meninger, motforestillinger, kommentarer og på andre måter bidratt. Her teller vi over hundre gode ressurspersoner fra musikknæringen i regionen. Uten engasjementet hadde det vært umulig å få til en rapport. Likeledes har det vært en styringsgruppe og en referansegruppe som har fulgt arbeidet tett. Tore Jan Killi, Gerd Myklebust Wang, Sigmund Hagen, Nils Harald Mæhlum, Sissel Morken Gullord, Tone Kolaas, Elisabeth Lund, Grethe Steensen, Arne Moen, Aud Sigrid Holst og Svein Ladegård har vært fantastiske støttespillere i arbeidet.

Når forprosjektrapporten nå foreligger, håper jeg at den blir kritisk lest og kommentert. Rapporten skal behandles politisk, vi er avhengig av at mange ser mulighetene som ligger i musikknæringene spesielt og de kreative næringene generelt. I løpet av forprosjektet har det blitt avdekt en stor næring i regionen, som på grunn av sin organisering er relativt usynlig. Mange små bedrifter som ofte ikke ser seg selv som næringsdrivende. Med denne rapporten håper jeg at kulturnæringene i regionen får større synlighet – som næringer. Og ikke minst at kulturnæringene selv blir seg sin rolle som næringsdrivende mer bevisst.

Gjøvikregionen er den mest folkerike regionen i Oppland. Her bor og trives om lag 70 000 ressurspersoner. Størrelsen og kraften til denne regionen kan synliggjøres i musikksatsingen. Musikklivet i regionen er stor, sterkt og godt. Musikere fra Gjøvikregionen har et godt rykte og dette legger forprosjektet opp til å støtte og bidra til å utvikle. Det er naturlig at Gjøvikregionen satser på musikknæringene og kulturnæringene. Forutsetningene er gode og det prosjektet har så langt vært tatt imot med entusiasme. NÅ er sjansen til å få til en Musikkregion. Det blir spennende å være med å utvikle prosjektet videre

Helge Øye 01.11.10

Musikkregion Gjøvik Innhold Forord ......................................................................................................................................... 3 Innhold ....................................................................................................................................... 4 Sammendrag av forslaget: ......................................................................................................... 5 Bakgrunn for arbeidet ................................................................................................................ 6 Mandat ................................................................................................................................... 6 Fylkeskommunens rolle: ........................................................................................................ 7 Organisering av arbeidet: ..................................................................................................... 8 Framdriften i forprosjektet .................................................................................................... 8 Hva er en musikkregion? .......................................................................................................... 10 Eksempler på musikkregioner: ............................................................................................. 10 BRAK ................................................................................................................................. 10 Musikregion Stuttgart ...................................................................................................... 11 Musisk Videnscenter ........................................................................................................ 12 Andre viktige innspill og muligheter .................................................................................... 13 Musikerkonferansen – 2009 ............................................................................................ 13 Austnorsk folkemusikksenter ........................................................................................... 15 Hvilke muligheter ser musikklivet i Gjøvikregionen i en musikksatsing .................................. 16 Musikklivet i Gjøvikregionen ................................................................................................ 16 Åpne møter om musikkregionen i kommunene .................................................................. 21 3 fokus: Hva kan musikk tilby ................................................................................................... 23 Musikk som kunstuttrykk ..................................................................................................... 25 Musikk som næring .............................................................................................................. 28 Musikk som samfunnsbygger ............................................................................................... 30 Hvordan kan Musikkregion Gjøvik se ut .................................................................................. 33 Musikkregionledelse/Servicesenter ..................................................................................... 33 Næringsklynge for kreative næringer .................................................................................. 35 Scene med programmering .................................................................................................. 35 Musikkregionen sett i forhold til de 5 perspektivene .......................................................... 36 Kommune ......................................................................................................................... 36 Region ............................................................................................................................... 36 Regionsenter .................................................................................................................... 36 Mjøsby/Innlandsperspektivet .......................................................................................... 36 Nær Oslo og Gardermoen ................................................................................................ 37 Videre organisering og framdrift av prosjektet........................................................................ 38 Organisering ......................................................................................................................... 38 Framdrift............................................................................................................................... 41 Økonomi og finansiering .......................................................................................................... 44 Vedlegg: .................................................................................................................................... 45 Mandat i kort form ............................................................................................................... 45

Sammendrag av forslaget: Forprosjektet har gjort noen beregninger av størrelsen av musikkbransjen i Gjøvikregionen. Det er anslått en samlet årlig omsetning på om lag 100 mill. kr. Kulturarrangementer i regionen på sommerstid har et besøk på rundt 60 000 publikummere. Det er altså snakk om en relativt stor bransje med god oppslutning av befolkningen. Det store engasjementet rundt musikksatsingen har understreket dette.

Forprosjektet anbefaler at det etableres et kompetansesenter med tilhørende scene lokalisert til Gjøvik sentrum. Senteret bør åpnes før sommeren 2011. Scenen i 2012. Senteret skal jobbe med Service og veiledning ovenfor musikk og kulturnæringene, synliggjøring av bransjen, blant annet gjennom å presentere bransjen på en nettside. Videre skal senteret arbeide med kompetanseutvikling, være møteplass for musikk- og kulturnæringene, arbeide med utvikling av scener og arenaer i regionen, formidling av musikk i regionen gjennom turneer. Senteret skal også ha mulighet i samarbeid med bransjen å gi økonomiske incitamenter som kan bidra til en ytterligere utvikling og vekst for musikkbransjen i regionen. Senteret skal ha en egen oppmerksomhet på ungdom og talentutvikling.

Senteret må være organisert på en måte som også sikrer muligheter for raskt å kunne takle endring. Musikknæringene må ha mulighet til å kunne styre prosjektet faglig. Scenen må organiseres med et programråd.

Det er foreslått en 4 årig prosjektperiode, med en 2 årig oppbygging av prosjektet og med evaluering etter 3 år, med mulighet for å bruke det fjerde året for å justere driften i henhold til evalueringen for så å fase prosjektet over i en driftsfase. Regionrådet skal behandle rapporten 19. november, med behandling i kommunene i løpet av desember.

Bakgrunn for arbeidet Mandat Regionrådet for Gjøvikregionen vedtok på møte på Dokka 19.03.10 et mandat og en organisering av arbeidet med å lage en forprosjekt for en musikksatsing i Gjøvikregionen.

I vedtaket fra møtet står det at arbeidet med saken skal være god forankret i kommunene og i musikklivet i kommunene. Saken ble gitt som orientering i respektive fagutvalg i de 5 kommunene og da forprosjektet startet var det i tett dialog med kultursjefene i kommunene. Mandatet finner du i en forkortet versjon som vedlegg bak i rapporten og i sin helhet på: http://www.issuu.com/musikkregion.

Utgangspunktet for musikksatsingen er i tenkt som en langsiktig intensjon om å utvikle kulturlivet. Mandatet ser på musikk både som en verdi i seg selv, men som også har instrumentell verdi for utviklingen av regionen. Musikkregion Gjøvik skal bidra til å oppfylle et av satsingsområdene i strategisk plan:

”Etablere en strategi for hvordan regionens samlede satsing på opplevelses- og kulturliv kan markedsføres og bidra til å skape begeistring og bo(settings)lyst. ”

Mandatet ønsker at forprosjektet skal gi forslag til hvordan ”Gjøvikregionen skal bli et attraktivt sted for musikknæringen å etablere seg og å virke i”

Forprosjektet har hatt tre hovedmål: 1. Etablere et kompetansemiljø i regionen. 2. Ha fokus på økt bruk og bedre tilrettelegging av arenaer og møteplasser. 3. Utredningen skape bevissthet om verdien av musikkopplevelser og musikkutøvelse og vise hvordan musikklivet i regionen kan bidra til et positivt omdømme.

I forprosjektet skal Musikkregion Gjøvik sin rolle ses ut fra 5 perspektiver: Kommuneperspektivet (de 5 kommunene) Regionperspektivet (helhet og sammenheng i regionens satsing) Regionsenterperspektivet Mjøsby-perspektivet (utvidet samarbeid med Hamar og Lillehammer Nær-Oslo og Gardermoen – perspektivet

Fylkeskommunens rolle: Fylkeskommunens rolle var i første omgang som samtalepartner for regionkoordinator. Utgangspunktet var konkret at konsertarrangøren Resonans søkte Oppland fylkeskommune om midler til sin drift. Det ble arrangert et møte med Resonans der fylkeskommunen, regionen og Gjøvik kommune møtte. Et resultat av dette møtet ble et politisk initiativ om å se på mulighetene for en mer generell musikksatsing for hele Gjøvikregionen. Dette var også inspirert av fylkeskommunens musikerkonferanse i 2009. Etter at regionrådet hadde vedtatt å gå i gang med forstudien, ble det enighet om at musikkonsulenten i Oppland fylkeskommune skulle leder forprosjektet, samt være utreder for musikksatsingen etter de føringer som regionrådets mandat ga. Fylkeskommunen ser på musikksatsingen i Gjøvikregionen som en viktig satsing i forhold til utviklingen av det rike musikk og kulturlivet i regionen, som et pilotprosjekt for utviklingen av en samlet satsing på utvikling av det kulturbaserte næringslivet i regionen og som et godt eksempel på hvordan kunst og kultur kan være viktige deler i stedsutvikling, omdømmebygging og arbeidet med bolyst. Dette er i tråd med visjonene ”Kulturpolitikk for Oppland”:

”Oppland fylkeskommune skal være en viktig utviklingsaktør for et allsidig, mangfoldig og skapende kunst og kulturliv i fylket. Kunst og kulturlivet i Oppland skal være et bærende element i arbeidet med bolyst og utvikling i lokalsamfunnene og bidra til livskvalitet og vekst for det enkelte mennesket.” Denne visjonen skal i følge

”Kulturpolitikk for Oppland” blant annet nås gjennom samarbeid med aktører som regionene, for på denne måten å ”bidra til å skape et aktivt, dynamisk, nyskapende og mangfoldig kunst og kulturliv som egenverdi og som grunnlag for kulturnæringer i Opplandssamfunnet.”

Organisering av arbeidet: Forprosjektet har hatt kort varighet og er enkelt organisert for å ivareta framdrifta i prosjektet. Men det har vært nødvendig å ha en viss styring av arbeidet for å ivareta kommunenes interesser og synspunkter i arbeidet og et overordnet regionpolitisk, kultur- og næringsmessig perspektiv på arbeidet.

Prosjektet har hatt en styringsgruppe med et overordnet ansvar for rammer, framdrift og innhold. Gruppa har bestått av personer med stor politisk, næringsmessig og administrativ erfaring. Styringsgruppa har vært ledet av regionkoordinator Tore Jan Killi som også har fungert som kontaktpunkt mot de politiske utvalgene i regionen. Fra musikknæringene har Nils Harald Mæhlum og Sissel Gullord Morken vært representert; politiske representanter var Sigmund Hagen og Gerd Myklebust Wang og fylkeskultursjef Tone Kolaas og kultursjef i Vestre Toten Elisabeth Lund kompletterte styringsgruppa. I tillegg har kultursjefene i regionen fungert som referansegruppe for forprosjektet. Den kontaktflaten kultursjefene har, samt den samlede oversikten over musikk-/kulturlivet i regionen som referansegruppa representerer har vært essensiell for utviklingen av prosjektet. Kultursjefene har også hatt en viktig rolle i innhold, organisering og gjennomføring av høringsmøtene i kommunene. Referansegruppa har vært Arne Moen (Gjøvik), Greethe Steensen (Østre Toten), Elisabeth Lund (Vestre Toten), Aud Sigrid Holst (Søndre Land) og Svein Ladehaug (Nordre Land).

Framdriften i forprosjektet Det har vært valgt en svært stram tidsramme for arbeidet. Arbeidet kom i gang i midten av mai 2010 og ble raskt satt ”i hvilepuls” pga ferieavviklinger. Men selv om forprosjektet nok har kunnet vært mer grundig gjennomført med mer tid til mer spesifikke samtaler med de ulike musikkmiljøene og de ulike faggruppene musikknæringene består av, har avveiningen

vært at det er bedre å ha et visst ”trøkk” på arbeidet. Planlagte studieturer til beslektede satsinger har for eksempel blitt avlyst pga den korte utredningstiden.

Arbeidet har vært faset inn i 4 hovedfokus som delvis har overlappet hverandre.

1. Forberedelsesfase (mai – august) 2. Informasjonsinnhenting (august – september) 3. Drøftingsfase (oktober) 4. Lansering/formidling (oktober – november)

Etter dette er det klart for politiske prosesser og evt. videreføring over i en prosjekt/driftsfase. Det er klargjøringen for slike prosesser som ligger i forprosjektet og dermed ligger dette utenfor forprosjektets mandat, selv om det naturlig nok vil ligge mange føringer for disse prosessene i forprosjektets sluttprodukt.

Hva er en musikkregion? Hva det endelige navnet på musikksatsingen i Gjøvikregionen skal være, får bli opp til prosjektet å bestemme. I denne rapporten brukes begrepet Musikkregion Gjøvik. Det er noe motstand mot dette begrepet ettersom det i for stor grad peker mot Gjøvik, og bør nok erstattes dersom det ikke har oppslutning fra kommunene i regionen.

En musikkregion er heller ikke noe entydig begrep. Det har vært brukt i mange ulike betydninger og regionale satsinger har brukt ulike navn. Musikkregion Gjøvik er nok den ”lille” bruken av begrepet ettersom det også kan brukes for å kategorisere musikk som ”den afrikanske musikkregionen”, som karakterisere musikk fra hele det afrikanske kontinentet. ”Musikregion Stuttgart” bruker begrepet på noenlunde samme måte som oss, men gjør begrepet enda mindre ved å konsentrere seg om rytmisk musikk. I Sverige er musikkregionene tradisjonelt større og sammenfatter ofte den totale musikkvirksomheten til länene – en virksomhet som ofte er basert på større institusjoner, i Danmark finner vi begrepet igjen i et mer fagspesifikt område i Det musiske videnseteret. Andre lignende satsinger bruker ikke musikkregionbegrepet i det hele tatt. BRAK som forholder seg til musikklivet i Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane gjør det ikke. Musikkregion er altså ikke noe klart og nødvendig begrep. Det brukes her for å synliggjøre den enigheten og den helhetstenkingen som har fulgt den regionale musikksatsingen i Gjøvikregionen. Det er ikke lett å se noen umiddelbare modeller som Gjøvikregionen kan bruke direkte. Snarere er det nødvendig å se på ulike prosjekter – ikke for å kopiere, men for å se hvilke prioriteringer andre miljøer og satsinger har gjort. Det finnes mange andre vinklinger og prosjekter, men vi har valgt ut: BRAK i Bergen, Musikregion Stuttgart, og Region Midt – Jylland.

Eksempler på musikkregioner: BRAK BRAK er interesseorganisasjonen for det rytmiske musikkmiljøet i Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane. Visjonen til BRAK er at regionen skal være et attraktivt sted å etablere seg og virke i for aktører i musikknæringen.

BRAK har siden opprettelsen i 1997 fungert som kontaktpunkt, kompetansehevende organ og en hjelpende hånd for aktørene innen det rytmiske musikkmiljøet i regionen. Medlemsskap i BRAK er gratis, det samme er alle tjenester. Medlemstilbudene omfatter: Hotellavtale, trykkeriavtale, ATA-Carnet –avtale, rabatt på musikkutstyr og ørepropper, SMStjenester og tilskuddsordninger for deltakelse i internasjonale messer, . bransjetreff, markedsføring og synliggjøring av miljøene.

Musikregion Stuttgart Stuttgart er en relativt stor region sentralt i Tyskland. Musikregion Stuttgart er en satsing på musikknæringen som del av Kreativregion Stuttgart. Andre delsatsinger i Kreativregionen er film og it-region, i tillegg til at de også arbeider mot design, media og det kreative feltet generelt.

Musikkregionen har et spesielt fokus på det rytmiske feltet og Popbüro Region Stuttgart har oppmerksomheten mot populærmusikk i skjæringspunktet næring, Kultur og ungdom. De legger vekt på å støtte musikkbransjen på mange måter, har fokus på ettervekstarbeidet – at nye talenter får utviklingsmuligheter, de koordinerer arbeidet sitt i forhold til andre musikkregioner (bla.a. Baaden-Württemberg), og driver nasjonal og internasjonalt nettverksarbeid. Konkret jobber de med: bedriftsrådgivning for musikere og bransje, videreutdanning med ukentlige praksisorienterte seminarer over I tillegg mange andre workshops og seminarer. De jobber med arenautvikling, arenakommunikasjon, lokalmiljøutvikling; musikk som sosial faktor. Region Stuttgart driver rådgiving og presentasjonsmuligheter på messer også internasjonalt. Et spesielt fokus har de på ungdomsarbeid, live-entertainment, videreutdanning. PopBüro Stuttgart arbeider med arrangementspresentasjoner og framtidsscenarier for musikkbransjen og driver samtidig aktiv dokumentasjon av arrangementer, prosjekter, musikere med mer.

Målgruppen for prosjektet er kunstnere og band som de tilbyr starthjelp, øvingsrom,hjelp til konsertlokaler, seminarer og workshops, oversikt over konkurranser, priser og stønadsordninger, online kunstneroversikt, nyhets- og arrangementsoversikter. En annen målgruppe er ungdom, elever og studenter der de har månedens bandportrett,

konsertoversikter, arrangementstips for ungdom, egne seminarer og workshops, kunnskap om musikkbransjen, hjelp til litteraturtips og musikkleksikon og prosjektet har en egen utdanningsveileder innen musikk Ovenfor virksomheter og gründere driver de rådgivning i spørsmål om inntektsmuligheter og foretaksstrategier, hjelp til å søke etter lokaler for virksomhetene, videreutdanningstilbud, arbeidstilbud, råd om musikkbransjen, nettverksbygging, nyhets- og arrangementsoversikt og info om bransjetreff og messer De har prosjekter og service rettet mot utdanningsinstitusjoner med bl.a bruk av musikere i undervisningen (for eksempel hiphop i tyskundervisningen), videreutdanning av lærere, formidling av musikkfaglig ekspertise, prosjektsamarbeid om undervisning gjennom og til musikk, kunnskap om musikkbransjen og ulike tilbud til skoleklasser. Rettet mot kommuner og steder arbeider Popbüro for eksempel med fagspesifikk kompetanse som kommunene kan benytte seg av, mulighet for kommunene til å fremme unge kunstnere/band, samarbeid om gründere og musikkforetak og de arbeider med kommunal nettverksbygging innen musikkfeltet. Ulike foreninger får hjelp til hjelp til utvikling og realisering av prosjekter, samarbeid om ungdomsarbeid og i støtte til samarbeid ungdom/kunstnere og bransje, mulighet for å stå i nettverksoversikt og de tilbyr bakgrunnsinfo om musikkbransjen.

Musisk Videnscenter Dette er en helt annen type samarbeid som oppstod som blant musikkskoleledere i MidtJylland i 2008 og som nå er et samarbeid mellom kulturskolene og Århus Universitet og Det Jyske Musikkonservatorium. Prosjektet er under utvikling. Senteret retter seg primært på utdanningsfeltet, men er interessant fordi det fokuserer på å dele kunnskap og erfaringer. Senteret skal sikre at det som gjøres er basert på forskning og ikke på tilfeldigheter. Videre er det viktig å kvalifisere de forsøkene som skjer i musikkskoleområdet, ved å koble til forskere fra universitet og konservatorium, sikre inspirasjon på tvers av fagskiller og vaner. Musisk videnscenter skal også legge til rette for sterkere nettverksdannelser på tvers: konservatorium/universitet/ musikkskoler/skole/med mer og samle og formidle eksisterende viten og gjøre den tilgjengelig for alle interesserte. Koordinering av etterutdannelse og å lage en kurskatalog på tvers av institusjonene er understreket, samt å etterspørre ny forskning og spesifisere behov for forskning og undersøkelser. Videre skal senteret holde konferanser og seminarer. På sikt er det ønskelig å utvikle dette til en formell

organisasjon som kan sørge for konsistens og kontinuitet innen det musiske utdanningsfeltet.

Andre viktige innspill og muligheter Musikerkonferansen – 2009 Oppland fylkeskommune inviterte musikere fra hele fylket til Gjøvik 31. august 2009 til en konferanse der fylkets forhold til musikerne skulle diskuteres. Det ble diskutert hvordan man kunne utvikle nettverk mellom musikere i fylket. Dette er viktig for å: Kunne diskutere hvordan fylkeskommunens stimuleringsmidler bedre kan brukes. Bidra til flere oppdrag til musikere i fylket Markedsføre musikerne i fylket gjennom våre nasjonale og internasjonale forbindelser Utvikle nettverk mellom musikere og mellom musikerne og fylket Utvikle flere kreative miljøer Få til den delen av satsingen på talentutvikling i fylket som gjelder såkalt eldre vekstlag. Musikere som av ulike grunner bare i begrenset grad har rom for skapende og utøvende virksomhet.

En arbeidsgruppe bestående av musikere og arrangører arbeidet videre ut fra møtet og konkluderte med at det er behov for en ressurs i Oppland som må omfatte Et senter – et fysisk sted som musikerne kan oppsøke (og ikke bare et websted) Musikermøte (årlig stor samling) som også kan kobles mot andre samlinger/satsinger Kurs og lignende Beliggenheten må være ønsket av vertskommunen Gruppa er åpen på om det skal være et kompetansesenter, et servicekontor, eller hva det kalles. Gruppa understreker at et slikt senter ikke må rettes inn slik at det virker konkurransevridende, men at det har oversikt over markedet og jobber der det er behov. Ansatte ved senteret bør være offentlig ansatt. For et senter som dekker Oppland bør Oppland fylkeskommunne være arbeidsgiver. Med en begrenset stab bør et senter jobbe mer med å jobbe med musikernes rammebetingelser mer enn med kunstnerisk produksjon.

En slik musikerressurs bør ha et eget styre der musikerne har lederrollen og flertallet i styret (omtrent som KIO er styrt). Gruppa mente også at det burde være lav terskel for å knytte seg til en slik ressurs. Det vil si at det ikke skal settes krav til utdanning eller karriere for å kunne bli del av nettverket som denne ressursen representerer.

En instans/ressurs Service til musikere o Scene/arrangørnettverk o Bookingagent eller hjelp ved booking ”vanskelig å selge seg selv” o CD – katalog o Kulturbank på nett med informasjon om musikere i fylket Kompetanse om bransjen o CD o Produksjon o Regnskap o Søknader og stønadsordninger o Media o Bruk av internett og sosiale medier Møteplasser for musikere o For musikere som vil bo her o Oversikt over miljøet o Også musikermiljøer i Hedmark Scene/arrangørnettverk o Samordning av turneer o Samarbeid med scener/arrangører i Hedmark o Kompetanse - samarbeid - nettverk o Arrangementsoversikt Publikumsutvikling o Kortreist musikk som motsvar til kortreist mat o Samfunnsansvar å bidra til at flere får ta del i kunsten

Austnorsk folkemusikksenter 30. oktober 2009 ble Austnorsk folkemusikksenter stiftet med kontor på Valdres folkemuseum på Fagernes. Senteret er ei medlemsforeining for utøvere innen sjangerne folkemusikk, jazz og rock og skal dekke hele Østlandet. Austnorsk folkemusikksenter skal arbeide med kompetansehevingstiltak, særleg knyttet mot arrangement, kurs, festivalarbeid, produksjon og produsentoppgåver. Senteret vil være en viktig samarbeidspartner for Musikkregion Gjøvik på de områdene folkemusikksenteret jobber med.

Austnorsk folkemusikksenter utgjør, sammen med Delta Øst pop/rock-senter (som er under etablering) og Østnorsk jazzsenter, Rytmisk kompetansenettverk for Østlandet. Dette samarbeidet har sitt utgangspunkt i St.m. nr. 21 (2007-2008) Samspill, og skal arbeide med kompetansetiltak retter seg mot musikere fra hele østlandsområdet.

For musikkregion Gjøvik vil det være viktig å komme i god dialog med Austnorsk folkemusikksenter som ligger i naboregionen Valdres og med Rytmisk kompetansesenter for Østlandet, når det kommer i funksjon, slik at vi kan ta del i det tilbudet som tilbys på kompetansefeltet og også kunne bidra med beskrivelser av behovet for kompetanseutvikling som er spesifikt for vår region. Austnorsk folkemusikksenter og Rytmisk kompetansesenter for Østlandet vil være spennende ressurser og samarbeidspartnere for Musikkregion Gjøvik.

Hvilke muligheter ser musikklivet i Gjøvikregionen i en musikksatsing Musikklivet i Gjøvikregionen Sommeren 2010 har besøket på kulturarrangementene i Gjøvikregionen vært rekordstore. Rundt 60 000 publikummere har møtt opp på ulike arrangementer i de 5 kommunene i regionen. Urbane Totninger og Sommerslagere er størst, men også arrangementene på Lavvotunet, og konsertvirksomheten på Biri og på Kapp ruver. Og enda er det rom for flere arrangementer. Hvis vi bare ser på publikumstallene for kultursommeren 2010 i Gjøvikregionen, så er de sett under ett på størrelse med Litteraturfestivalen på Lillehammer, alle arrangementene i Peer Gynt – stemnet, Jørn Hilme og DølaJazz til sammen. Det er en sammenligning mellom størrelser som ikke er helt sammenlignbare. De festivalene vi sammenligner oss med har en hel rekke kulturpolitiske forpliktelser å forholde seg til og publikumstallene er ikke den eneste faktoren festivalene skal vurderes etter. Vi bruker likevel sammenligningen for å synliggjøre størrelsen på den enorme aktiviteten i Gjøvikregionen.

Dette er et godt argument for satsingen på Musikkregion Gjøvik som regionrådet har vedtatt. Kulturnæringene i Gjøvikregionen er sterke, med kompetente arrangørmiljøer, dyktige musikere innen mange sjangre, et godt utbygd apparat innen lyd- og lysteknikk, platestudioer i toppklasse og de største musikkhandlerne utenfor de største byene. Tar vi utgangspunkt i billettprisene for arrangementene blir det en billettinntekt på rundt 15 millioner.

Ettersom dette er sommertall synliggjøres ikke den store aktiviteten som skjer ellers i året for eksempel i kulturskolene, Sparre Olsen konkurransen; alle arrangementene som kulturadministrasjonene i kommunene, og klubber som Resonans og Tune Into står bak; eller kulturukene for barn og unge og andre arrangementer som fritidsmusikklivet står bak. For ikke å snakke om julekonserter og alle enkeltkonserter som profesjonelle utøvere står bak i egen regi. Hvis vi gjør et nøkternt anslag, og regner med at aktiviteten resten av året, til

sammen er like stor som de aktive 2 – 3 sommermånedene har vi et anslag for konsertaktiviteten i regionen. Men en plass mellom 100 og 150 000 publikummere og rundt 30 millioner i omsetning.

Gjøvik er den eneste byen på sin størrelse i innlandet som har 2 større musikkforretninger. Gjøvik Musikk er en tradisjonssterk musikkhandel som har vært drevet siden 1928. De leverer musikkinstrumenter og musikkutstyr over hele landet, I det siste noe mer omtalt som leverandør av digitale trekkspill som de har en ledende rolle også nasjonalt, selv om det bare er ca 7% av butikkens salg av musikkinstrumenter og musikkutstyr . De har også hatt underavdelinger i Lillehammer og Hamar. 4Sound er en nyere butikk som er del av en nordisk kjede og der deler av den nordiske kjeden styres fra Gjøvik. 4Sound leverer også alle typer instrumenter. Begge butikkene har høyt kvalifiserte selgere som mange også er profilerte utøvere. Godt utbygde netthandlere gjør at begge butikkene selger over hele landet, også her er musikkforretningene i Gjøvikregionen i fremste rekke. I tillegg til å forsyne musikere i ulike kategorier med instrumenter, utstyr og rekvisita utfører butikkene service som reparasjoner med mer. Begge butikkene har et stort internasjonalt nettverk i musikkbransjen.

I tillegg til musikkhandlerne kommer at regionen har store lyd- og lysutleiefirmaer som FotoPhono og MLP. Dessuten flere andre mindre aktører. Disse har totalt en kompetanse innen lyd som har svært godt omdømme langt utenfor regionen. Flere lydstudioer drives fortsatt i regionen. Selv om terskelen for å gjøre egne opptak er betydelig lavere, spesielt prismessig, er det fortsatt bruk for studioer med med spisskompetanse på lydopptak med høy kvalitet. Studio Studio, JUV, Gjøvik lydstudio, Eastlake studio er slike eksempler. Det er også gode sterke fagmiljøer som arbeider med ferdiggjørelse av opptak for CD. Det er anslått at musikkhandel, lydteknikk og studiotjenester har en total omsetning på rundt 50 millioner kroner. Det er også i denne delen av musikkbransjen, spesielt musikkhandel, at de største bedriftene i musikknæringene i regionen er. Men også her er det snakk om relativt små bedrifter.

Når det gjelder musikere er det ikke like lett å ha en god oversikt over omsetning. Av organiserte bedrifter som er listet opp i bransjeoversikten på informa.no er det drøyt 170 bedrifter innen kategorien utøvende kunstnere innen musikk. Her er også rundt 40 organisasjoner innenfor det frivillige musikklivet listet opp. Selv om disse har en relativt stor omsetning, ser vi bort fra dem i denne sammenhengen. Det er også mange profesjonelle utøvere som ikke finnes i dette registeret. Vi anslår derfor at det er rundt 150 profesjonelle musikere i regionen. Gjennomsnittlig inntektsnivå for frilans musikere er i en avhandling fra BI beregnet til kr. 133 000, det vil si at omfanget av denne bransjen ligger på knapt 20 millioner.

Totalt regner vi det derfor rimelig å anta at omsetningen av musikknæringene i Gjøvikregionen ligger på rundt 100 millioner kroner. Det er ikke tatt noen beregninger av de kulturnæringene utenom musikk, ei heller noen analyse av de økonomiske ringvirkningene.

Denne presentasjonen ville bli for lang dersom vi skulle beskrevet musikknæringene, musikklivet generelt på detaljnivå. Fritidsmusikklivet i regionen er sterkt, selv om det for mange også beskriver en situasjon som handler om å skaffe penger, instruksjon og rekruttering. Det er mange større og mindre arrangører i regionen, med ulike perspektiv. Noen har fokus på det kunstneriske i arrangementene, noen er relativt profilerte næringsaktører mens andre arrangører har et samfunnsbyggerfokus. Det er selvsagt ingen som er bare det ene eller det andre. Gjøvikregionen er uten institusjoner på kunst- og musikksiden. Gjøvik sinfonietta er det nærmeste vi kommer og er et prosjektorganisert orkester og som har hele Mjøsregionen som konsertmarked. Alle de 5 kommunene har et eller flere kulturhus, tilbakemeldingene fra de lokale møtene viser at mange ikke ser det som naturlig å bruke kulturhusene og at det i mange tilfeller er et prisspørsmål. Men totalt sett er kulturhusene en stor ressurs og mulighet for musikkregionens arbeid med å utvikle musikknæringer og musikktilbudet i kommunene.

Kulturskolene i regionen fortjener ekstra oppmerksomhet. En oversikt fra kulturskolene viser at det over 50 fagmusikere koblet til kulturskolene i regionen. Sett under ett en betydelig aktør i regionen både som musikere, men ikke minst som pedagoger, motivatorer og tilretteleggere for barn og unges egen utøvelse. Kulturskolene har utformet en egen

uttalelse om musikkregionen der de skriver at de har forventninger til en ”hørbar” musikkregion, ikke bare et kontor. Det betyr at prosjektet må resultere i konserter og klingende musikk i regionen og ikke bare seminarer og service ovenfor musikere. Kulturskolerektorene skriver: ”Det må settes kraft inn i et helt konkret og målrettet arbeid med å skaffe nye, friske og ubrukte ressurser som kan omsettes i arbeidsplasser, opplevelse, nytenking, utfordringer, kunst og kultur.” Kulturskolene ser også muligheter for å koordinere deler av kulturskolevirksomheten, bla.a. for å kunne etablere større stillinger, få til samspillprosjekter, samt arbeid med talentutvikling. Kulturskolene i regionen ønsker å være direkte delaktig i musikkregionprosjektet. Innen utdanning er også Gjøvik videregående skole, med sitt tilbud innen programområde Musikk, dans, drama og Viken folkehøgskole som helt og holdent er en musikktilbud viktig. Begge skolene engasjerer høyt kvalifiserte lærere og tilbyr i tillegg til undervisning og konserter til et åpent publikum. Toten folkehøgskole har etablert en multikreativ linje, med en noe mer åpen innfallsvinkel.

Høgskolen i Gjøvik har et utdanningstilbud som ved flere anledninger nå har bidratt til å gi konserter i regionen en vesentlig merverdi, gjennom å tilby sin fagkompetanse. I samtale med høgskolen har detvært diskutert mulighetene for å opprette en utdanning innen lydteknikk på Gjøvik. Dette vil være en utdanning som bidrar til å komplettere det tekniske fagmiljøet på høgskolen. Høgskolen mangler imidlertid fagkompetanse på lydområdet, og vil i en oppbyggingsfase være avhengig av samarbeid med for eksempel musikkregionen for å kunne gå i gang med et tilbud innen lyd. Det er stor aktivitet og høy kompetanse på det lydtekniske miljøet i regionen. En videre utvikling av kvalitet og bransje ligger i en kobling mot forskning og utdanning. Et utviklingsprosjekt innen lydteknologi vil derfor være interessant.

Åpne møter om musikkregionen i kommunene I løpet av september måned ble det gjennomført åpne møter i de 5 kommunene i regionen. Møtene ble arrangert av kulturkontorene i kommunene og samlet totalt et representativ t utvalg av musikknæringene i regionen inkludert representanter fra det frivillige musikklivet i regionen. Det er vanskelig å ta en samlet oppsummering og konklusjon av møtene, til det var engasjementet og bredden i diskusjonene for stor. Noen temaer og kommentarer, gode råd og ideer ble imidlertid gjentatt på flere møter, noen av disse er gjentatt under i ”tilfeldig”rekkefølge:

KLUBBSCENE Arrangementer Billettsalg Scene/servicetorg & spise/kafè Identitetsskaping

KOMPETANSE/NETTVERK Produsentkompetanse Støtte - smalt er viktig for bredde Kulturskolene Søknadsjungelen Nettverksbygging CD – felles label – markedsføring – nettutgivelser Tilgjengelige arenaer – å kunne bruke arenaer – frikjøp av kulturhus

NÆRINGSKLYNGE Barn og unge – talenter God hjemmeside Arrangørene tar stor risiko – bidra til å redusere risikoen Holdninger til profesjonalitet Bidra til å dra et publikum utenfra

ORGANISERING: Liten organisasjon som ikke er har stort driftsansvar Litteraturhuset som modell Åremålsstillinger (hva hvis vi ansetter feil person???) Bred faglig kompetanse – bransjeerfaring Nasjonal størrelse – visjonær

NOEN ”OBS`ER” FRA MØTEDELTAKERE Politisk vilje i kommunene og i regionen til å prioritere feltet Flersentrisk tenking: Lillehammer har film, litteratur og visuell kunst, Hamar har teater og visuell kunst, Gjøvik bør være senter for musikk. Skal man utnytte musikken, bruke musikk som virkemiddel, må det finnes livskraftig musikk å utnytte, Det er vanskelig å drive som musiker i regionen i dag. Få jobber, små og splittede miljøer. Nysgjerrighet og Raushet

3 fokus: Hva kan musikk tilby I mandatet til musikkregionen er det mange forventninger til hva en etablering av en musikkregion skal kunne føre til. Det er både en vekt på at musikk er et samfunnsområde i seg selv, en kunstart; det er en forventning til at musikkregionen får fokus på hvilke næringspotensiale som ligger innen musikk og ikke minst er det en forventning til at man fokuserer på hvordan musikk kan bidra til å utvikle andre felter som er vesentlig for regionen, mandatet bruker eksempel som trivsel/begeistring, bolyst, stedsutvikling, folketallsutvikling, kompetanse og kvalifisering.

Forholdet mellom kunst og næring har alltid vært krevende. På den ene siden har det alltid vært nødvendig å finansiere kunsten, på den andre siden har kunsten insistert på sin uavhengighet. Selvsagt har denne tosidigheten (å være avhengig av andres penger og samtidig ikke ønske at de som gir penger skal ha innflytelse over den kunstneriske prosessen og de kunstneriske resultatene) ført til både konflikt og kompromiss. Men den uavhengige kunsten har vært en viktig verdi å markere. Alt er greit i de tilfellene der private mesener, (som aksepterer uavhengigheten) eller kunstneriske utvalg, som fordeler penger etter en forventet kunstnerisk kvalitet og ikke etter kunstens nytte eller instrumentelle bruksverdi, fordeler penger. Men å stole på en ensidig finansiering gjennom det frie markedet gjør saken helt annerledes. Noen typer musikk er ”skreddersydd” for å finansieres gjennom et marked. Lettest er det å peke på for eksempel pop-musikk og danseband-sjangeren som representanter for markedsrelatert musikk. På den andre siden av skalaen vil klassisk musikk, jazz og spesielt ny musikk være representanter for musikk som ikke ensidig kan finansieres av markedet. Saken er selvsagt ikke så lett, det finnes popmusikere som ikke slår igjennom, men som likevel kan ha et uttrykk som inspirerer andre musikere og kan ha en musikalsk betydning som langt overstiger markedets vurdering, og det finnes mange eksempler på jazzmusikere og klassiske utøvere som tjener store penger på frilansvirksomhet – dvs. de lever av markedet. Bildet er enda mer komplisert, men poenget er likevel klart: Et rikt og variert musikkliv trenger flere kilder enn markedet for å kunne leve. Det er ikke et mål for musikksatsingen i Gjøvikregionen at all musikk skal finansiere seg selv,

utelukkende gjennom et marked. Det vil være behov for tilrettelegging av scener og ulike incitamenter direkte rettet mot musikkutøvere.

Samtidig ligger det et stort potensial i å gjøre musikknæringene mer bevisst sin rolle som næringsutøvere. Det er et felles funn i mange av de prosjektene som har vært rettet mot det kulturbaserte næringslivet at kunstnerne er lite bevisst på sin rolle som næringsdrivende.Det er mange næringsdrivende, men få som oppfatter seg som næringer. Et annet funn er at kulturnæringene i stor grad er organisert i små virksomheter, oftest enkeltforetak. En mer bevisst holdning til sin egen virksomhet som del av en stor og viktig næring, vil kunne øke lønnsomheten på virksomheten uten at det skulle bety at man må forandre sin kunstneriske profil. En næringsbevissthet behøver heller ikke å gjøre musikken instrumentell. Tanken er at en større bevisstgjøring av musikkvirksomheten som næring skal gi større utviklingsmuligheter for et fritt og uavhengig musikkliv. Ikke motsatt at musikk skal være en tilfeldig innfallsvinkel til å tjene penger. Det ville heller ikke fungere. Musikk krever spesifikke ferdigheter på et høyt nivå for å kunne ha troverdighet, disse ferdighetene vil måtte utvikles over tid.

Musikk som kunst og musikk som næring lever altså i et komplisert, motsetningsfylt, men også gjensidig avhengig forhold. Rollen som vi her har kalt ”samfunnsutvikler” er likevel noe annerledes. I den offentlige samtalen er kunst og kultur gjerne ”og” – felter; det vil si at det kobles mot felter der kunsten er tenkt å ha gode effekter: Kunst og helse, kunst og næring, kunst og turisme, kunst og utdanning, kunst og frivillighet – for å nevne noen. Her snakker vi både om det frivillige musikklivet, som i mange tilfeller kan holde høyt kunstnerisk nivå og også være ganske store økonomiske størrelser, og vi snakker utdanning av unge mennesker som kanskje blir musikere (eller ikke) en gang. Det er snakk om de instrumentelle effektene av musikk, der stikkord som felleskap, identitet, tradisjoner og ”ritualer”, meningsfull fritid, livsglede, å kunne uttrykke seg, kreativ tenking, kan være stikkord for sider ved musikken som kan brukes i satsinger som omdømmebygging, bolystprosjekter, stedsutvikling med mer. Forholdet til musikk som kunst er også her innfløkt, som nevnt vil fritidsmusikklivet kunne holde svært høy kvalitet. Men da er man avhengig av et gode og profesjonelle dirigenter, instruktører og utøvere. Dø øvrige effektene, eller den instrumentelle bruken av musikk, er også avhengig av at musikklivet er sterkt.

Visuelt kan forholdet mellom de tre områdene presenteres som under, som tre bevegelige baller. Illustrasjonen må ikke forstås som om det er snakk om 3 ytterpunkter. Men tre felt som er et gjensidig om enn komplisert samspill og i bevegelse.

Disse tre områdene Musikk som kunstuttrykk, næring og samfunnsbygger) spiller som sagt sammen og er gjensidig avhengige av hverandre. Men hva vil de si hver for seg:

Musikk som kunstuttrykk En musiker starter som regel med en genuin interesse for musikken i seg selv. Han og hun prøver som best de kan, å utvikle sitt personlige uttrykk, sin teknikk, sitt medium, prøver å forstå stilistiske trekk ved musikken og musikeren prøver på best mulig måte å forstå sin

verdi som kunstner i samspill med samfunnet rundt og med andre kunstnere og musikere. Prosessen er møysommelig og det er et livslangt arbeid, musikere med et profesjonelt forhold til musikken er alltid på vei videre. Mye av det arbeidet som gjøres kan man ikke regne med å få betalt for i kroner og øre, til det er det for mange øvetimer, prøvetimer og utviklingstimer lagt ned før man når fram til noe som kan presenteres for et publikum. Målet med arbeidet er ikke økonomisk, men kunstnerisk – musikerens betaling er å være i stand til å skape musikkproduksjoner som har kunstnerisk verdi.

Disse prosessene skjer ikke i et vakuum, kunsten er alltid i tett dialog med samtiden og historien. En av de viktige oppgavene til all uavhengig kunst er at den er kan være kritisk, kommenterende og bidra til å stille spørsmål og utfordre vedtatte sannheter i samfunnet. På den andre siden kan også kunsten bidra til å gi en følelse av felleskap og tilhørighet. Den kritiske og samlende funksjonen ved kunsten vil hele tiden være i tett dialog og står ikke i noe motsetningsforhold. Men for at kunsten skal kunne spille disse rollene må den ha legitimitet, og for kunsten betyr det å ha kvalitet. Musikeren må være drevet av en kunstnerisk vilje, en kunstnerisk kunnskap som omfatter alt fra stil til teknisk beherskelse av sine instrumenter og ikke minst musikken som blir framført for et publikum må være i samspill med samtiden og ha betydning for menneskene som hører på. Det betyr ikke i alle tilfeller at alle skal like det man hører eller forstå musikken umiddelbart. Det er også en viktig side ved kunsten å peke framover, det må være lov å ligge i forkant av en musikalsk utvikling.

Musikkregionprosjektet må akseptere at de rent kunstneriske sidene ved musikken trenger gode utviklingsmuligheter. Det er kjernen i arbeidet. For det første er det slik at det er i det kunstneriske utviklingsarbeidet mulighetene for en framtidig næringsvirksomhet ligger. Det er her selve ”fabrikken”, arbeiderne og produktutviklingen ligger. Hvis ikke musikkregionen har musikere som er spennende og gode nok rent kunstnerisk, så har vi heller ikke noe grunnlag for musikkregionen.

Musikk som kunst er et stort emne med mange spesialiserte områder. Det er musikerne, selvsagt, som er en lite ensartet gruppe med stor grad av spesialisering i instrumenter, stilarter og epoker, solister, ensemblemusikere, med mer. Det er komponister og arrangører,

som er like spesialisert. Det er ikke uvanlig at musikere har både en utøvende rolle og en rolle som komponist og arrangør. Det er live musikk og det er innspilt musikk, og der mange produsenter og teknikere også bidrar til det kunstneriske resultatet. Det er mange andre funksjoner som skal til for å understøtte det kunstneriske resultatet. Her vil også samarbeid med andre kunstnere innen andre uttrykk være viktig. Selv om prosjektet først og fremst handler om musikk er det viktig kunstnerisk å inkludere andre kunstarter i prosjektet.

Et kunstfokus er viktig for: Å være sikker på at den musikalske kvaliteten alltid er i fokus Å arbeide for at det finnes gode utviklingsmuligheter inne alle sjangre Å sikre seg at musikklivet i regionen holder nasjonalt og internasjonalt nivå Å skape holdninger til kvalitet som styrende for all kunstnerisk virksomhet Å se sammenhengen mellom musikken og de tekniske formidlingen av musikken

Fokus på Musikernes utviklingsmuligheter Styrking og forskning på teknisk kompetanse Formidlingskompetanse Samarbeid nasjonalt og internasjonalt

Vi har mange lokale aktører: Musikere innen alle sjangre Arrangører og teknisk kompetanse Senter for musikkhandel i innlandet Høgskolen i Gjøvik Kulturskoler og annen offentlig tjenesteproduksjon innen kunst Gjøvik videregående skole Viken folkehøgskole Kirkene

Utfordringer som gjelder Å etablere formelle og uformelle møtesteder for bransjen Å etablere produksjonsmiljøer for musikk (fysisk lokalisering og kjennskap til slike miljøer) Å opprette stønadsordninger for profesjonell musikkutvikling/produksjon i regionen Å opprette muligheter for turnéstøtte i (og utenfor regionen)

Musikk som næring Tradisjonelt har kunst og musikkfeltet hatt en noe ambivalent holdning til næring og penger. Kunstnermyten om den fattige kunstneren er seiglivet, og troen på at jo mer sulten (i fysisk forstand) en kunstner er jo mer kreativ og bedre kunst får vi. Det som er sant i dette er at mange av de beste kunstnerne har måtte leve i perioder uten det vi kan kalle en anstendig lønn. Selv de musikerne som spiller det man kan kalle ren kunstmusikk er avhengig av å få inn et honorar eller ei lønn – og må levere inn regnskap og selvangivelse og skrive søknader. Ingen kommer utenom et visst næringsinnslag i virksomheten sin. Det vil variere fra musiker til musiker og fra sjanger til sjanger hvor mye av inntektene som vil kommer fra salgs- eller billettinntekter og hvor mye av inntekten er avhengig av offentlig støtte. Noen musikkformer er avhengig av en viss offentlig støtte, både fordi at den er kostnadskrevende og fordi den dekker et for lite marked til å være selvfinansierende. Skulle vi bare tenke en ren markedsfinansiering ville denne delen av musikknæringen ikke ha levevilkår utenfor de store byene. Næringstenking må altså være noe mer enn en ren markedstenking.

For frilansmusikere var gjennomsnittslønna i 2009 kr. 133 000,-. Det er ikke mye, men gjør at kunstnere også må kombinere musikervirksomheten med annen virksomhet, ofte innen undervisning. I de tilfellene dette er en villet situasjon, kan situasjonen for de musikerne det gjelder være greit, men det er ingen som helst tvil om at vi går glipp av mye kreativ ressurs ved at inntektene ved ren musikervirksomhet er så lav.

Det er ofte snakk om musikk som næring, musikk og næring eller musikk i næring. Hovedvekta i forprosjektfasen har vært å skape en bevissthet om musikk som næring. Men det kan også være snakk om samspillet mellom musikk og andre næringer. Ganske raskt i

prosjektet må koblingen mot de andre kreative næringene etableres. Det er mange likhetspunkter og utfordringer som gjelder alle de kreative næringene. Prosjektet må tidlig i prosjektfasen utvides til å ha med dette perspektivet. Det blir spesielt viktig når man setter i gang arbeidet med en næringsklynge. Andre nærliggende og – områder er reklame, media, transport, turisme, overnatting og spisesteder for å nevne noen. Det er bransjer som kan nyte godt av en godt fungerende musikk/kunst-næring. Musikk i næring har ikke hatt spesielt oppmerksomhet i forprosjektet. Men det er gjennomført prosjekter der kunstnere går inn i tidsavgrensede prosesser i bedrifter og der man kan vise mange gode resultater, spesielt når det går på å øke medarbeideres kreative potensial og motivasjon.

Musikkbransjen er omfattende. Den handler om live eller innspilt musikk der et stort antall yrker i tillegg til musikere er i sving, det er administrative og juridiske funksjoner, praktisk tilrettelegging, transport, teknisk kompetanse på mange nivå i prosessene, salg, billettsystemer, markedsføring og mer. Det er snakk om musikkhandlere som kan tilby musikkinstrumenter. Det handler om utvikling av instrumenter og teknikk, det handler om undervisning og det kan også være næringer som bruker musikk i retning av terapi osv. Det er hele denne bredden musikkregionen må konsentrere seg om; styrke bransjen der den fungerer og supplere evt. bidra til etablering der det er åpenbare mangler og svakheter.

Næringsfokus er viktig for: Å kunne gi gode levekår for musikere og musikkbransje i regionen Å samle og gjøre felles den kompetansen som finnes i musikknæringene i regionen Å jobbe strategisk for å utvikle og supplere de gode tjenestene som i dag finnes i regionen Å bidra til å gjøre salg av tjenester og produkter enklere for publikum og bransje Å utnytte lokalmarkedet bedre samt utvide markedet for lokalt baserte musikere i regionen Å bevisstgjøre musikere på næringsdelen av musikervirksomheten

Fokus på Nettverk Kompetanse- og kunnskapsformidling (Knowledge management) Næringsklynge Sammenhenger med alle kreative næringen Felles markedsføring og evt. salg av produksjoner, utgivelser, tjenester, billetter

Vi har mange aktører: Musikere innen alle sjangre Arrangører og teknisk kompetanse Senter for musikkhandel i innlandet Miljøer og utøvere innen andre kreative næringer Kulturskoler og annen offentlig tjenesteproduksjon innen kunst Gjøvik videregående skole Viken folkehøgskole

Utfordringer som gjelder Formelle og uformelle møtesteder for bransjen Lokal dokumentasjon om størrelse og betydningen av næringene Ressurser til etablering og drift av en næringsklynge for musikk-/kulturnæringene Produksjonsmiljøer (fysisk lokalisering og kjennskap til slike miljøer) Små virksomheter som hver for seg ikke har ressurs til å tenke næringsutvikling

Musikk som samfunnsbygger Musikk er ikke noe musikere gjør. Musikk er noe vi alle kan delta i. Enten det er ved å selv spille eller ved å delta på annen måte: som publikummer, billettør, vaffelsteker eller plakatklistrer. Det er mange funksjoner som skal til for at musikklivet skal fungere. Og det er også en av de sidene ved musikk som har en samfunnsbyggende og sosial funksjon. Når vi snakker om musikk som samfunnsbygger snakker vi ofte om noen av de ”utenom – musikalske” betydningene musikk har; hvordan musikk kan bety noe utover det kunstneriske

og ”penge-økonomiske”. Dette er en instrumentell musikkforståelse hvor fokuset dreier seg om musikkens andregrads nytteverdi.

Mange samfunnsforskere har snakket om disse verdiene. Richard Floridas forskning er kjent, der han sier at en vektlegging av talent, teknologi og toleranse er nødvendig for å utvikle kreativiteten i et samfunn. Med tanke på de kompetansemiljøene og den beliggenheten Gjøvikregionen har, ligger forholdene godt til rette for musikkregionen å vektlegge disse tre områdene. Florida har også beskrevet at samfunn som oppfattes som lykkelige også kjennetegnes av verdier som kunnskap, kreativitet og toleranse ovenfor eksempelvis rase, etniske minoriteter og homofile. Inntekt er selvsagt viktig, men over et visst nivå er det først og fremst stabil og sikker inntekt som er viktig. I tillegg til å sørge for god utdanning, å utvikle utdanningsnivået i regionen vil det i en slik tenking være viktig å satse på kreative næringer. Kreativitetsforskeren Ken Robinson understreker det store kreative og økonomiske potensialet som ligger i kunstnernes arbeidsmetoder og tenking, rettet mot både skoler og næringsliv. Det vil være viktig for musikksatsingen i Gjøvikregionen å utforske de mulighetene som ligger i de kreative næringene og de utdanningsinstitusjonene vi har i regionen.

Det er mange gode eksempler på norske utviklingsprosjekter som har brukt kultur og kulturnæringene som motor i utviklingen. Prosjektene i Drammen, Kirkenes og Storås er kjente. Som regel har slike prosjekter utgangspunkt i en kriseforståelse, der prosjektene ofte skal demme opp mot en negativ utvikling i lokalsamfunnet. I tilfellet Musikkregion Gjøvik er utgangspunktet heller en anerkjennelse av de ressursene som kulturnæringene i regionen representerer og et ønske og en vilje til å satse på å utnytte den positive merverdien som ligger her.

Satsing på ungdom om talentutvikling må være en viktig side med prosjektet. Dette er understreket som av både det profesjonelle frilansmiljøet i regionen og av kulturskolerektorene. Det vil være aktuelt både å øremerke egne midler til dette arbeidet og inkludere dette arbeidet i satsingen på en scene og på utvikloingen av arenaer i kommunene.

For utvikling av Gjøvikregionen er musikkompetansen viktig for: Profilering / markedsføring av regionen Bosetting / bolyst /identitet Barn og unge / talent / utforske muligheter

Fokus på Kvalitet Bredde Opplevelse Utfoldelse Publikumsutvikling Utdanning

Vi har mange ressurser: Musikere innen alle sjangre Kvalitet på arrangementer, arrangører og teknisk kompetanse Senter for musikkhandel i innlandet Oppslutning om musikklivet – store publikumstall Kulturskoler, rockeverksteder/øvingslokaler Høgskolen i Gjøvik Folkehøgskoler

Utfordringer Scener Lokal dokumentasjon om betydningen av et aktivt kulturliv internt og eksternt Frie ressurser for prosjekter med barn og unge i sentrum Felles tenking, koordinering, markedsføring/presentasjon, og ressursutnyttelse Styrke udanningene innen musikk og teknikk

Hvordan kan Musikkregion Gjøvik se ut Som BRAK bør musikkregionen være en medlemstjeneste, der medlemsskap er gratis. I utgangspunktet bør generelle tjenester og veiledningsarbeid som legges opp av musikkregionen være gratis for musikerne. Fra de lokale møtene er det bred enighet om at det skal etableres en liten organisasjon, som primært jobber med å utvikle musikknæringene og kanaliserer ressurser til å utvikle musikknæringene. Dette kan musikkregionen gjøre på flere måter. Gjennom et servicesenter, en scene og gjennom å etablere en næringsklynge for kreative næringer. Servicesenteret vil ta på seg en del oppgaver som kan grense mot hva en klynge vil arbeid med. Det vil derfor måtte vurderes underveis om det er grunnlag for å etablere en klynge i tillegg til servicesenteret.

Oppgavene som er listet under baserer seg på tilbakemeldinger fra de lokale møtene, musikerkonferansen 2009 og erfaringer fra andre satsinger som for eksempel BRAK. Det vil være grunn til fortsatt å bruke tid til å lytte til hva musikklivet og musikkbransjen sier og justere servicesenterets innhold etter det behovet som til en hver tid er aktuelt.

Musikkregionledelse/Servicesenter Service og veiledning o Søknader o Regnskap/økonomi o Forhandling av avtaler for medlemmer Nettverk o Formelle og uformelle treff o Sosial funksjon som møteplass o Utvikle nettverk med mjøsbyene og innlandet o Deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk

Kompetanse o Om musikkbransjen o Om næringsvirksomhet o Media o Sosiale medier og bruk av nettet o Tverrkunstnerisk arbeid o Kunstnerisk produksjon Arenaer, produksjon og turne o Samarbeid med kommunene om økt bruk av kommunale arenaer o Samarbeid om årlige turneer til alle kommunene o Produksjonstilskudd til musikere i regionen o Samarbeid med arrangører Publikumsutvikling/formidling o Arbeid med å kartlegge publikum på ulike arrangementer o Målrettet markedsføring o Ta utgangspunkt også i publikumsgrupper som har få tilbud Synliggjøring av musikere og bransje o Felles CD-katalog o Oversikter over musikkbransjen o Deltakelse på nasjonale og internasjonale messer og lignende. Ungdoms- og talentsatsing o Scene for unge band o Jammer med etablerte musikere o Samarbeid mellom kulturskolene Hjemmeside o Nyheter og informasjon om bransjen o Med full oversikt over aktivitet, servicetilbud, forskning o Presentasjon av musikere, band, ensembler o Egen UNG-profil o Med arrangementer og salg av billetter (evt. lenke) o Med salg av cder, musikkfiler (ev lenker), noter med mer

Næringsklynge for kreative næringer Dersom det vil være behov for å videreutvikle og formalisere arbeidet som gjøres av servicesenteret i et tettere samarbeid mellom aktørene i bransjen i en næringsklynge, vil det kunne gjøres etter å ha samlet erfaringer fra arbeidet med servicesenteret. Klyngen må forankres i samarbeids-/intensjonsavtaler med bransje/forskning HiG Musikkhandel Arrangører Lyd/lys - bransje Studioer Plateselskaper Kommunene (kultur og næring) Musikere og kunstnere innen andre uttrykk (gjennom en medlemsbasert organisasjon?) Turistkontoret Næringsråd Små og mellomstore bedrifter innen kunst og media

Scene med programmering Samarbeid med ulike arrangørmiljøer Samarbeid med utøvere innefor alle sjangre Samarbeid med høgskolen Talentutvikling Kan kombineres med å fungere som uformelt treffsted for de kulturbaserte næringer

Servicesenter og scene bør samlokaliseres i Gjøvik sentrum. Det er det naturlige trafikknutepunktet, tilgjengeligheten er enklest når man ser regionen under ett. Det er minimumsbehov for å finne et lokale som kan huse tre arbeidsplasser, et middels stort møterom, og et romslig scenelokale med plass til 2-300 publikummere og som har

backstagemuligheter og noe lagerrom. Det er undersøkt noen muligheter i Gjøvik sentrum i løpet av forprosjektperioden, men det er ikke gjort avtale med noen.

Musikkregionen sett i forhold til de 5 perspektivene Kommune Det er avgjørende for prosjektet at noe helt konkret skjer konkret i alle kommuner som resultat av prosjektet. Allerede høsten 2011 bør det arrangeres en eller flere turnéer i regionen. Det må også tas initiativ til utvikling av arenaer og å arbeide med billigere tilgjengelighet til scener/kulturhus i kommunene. Dette må gjøres i nært samarbeid med kommunene. Musikkregionen må også være tilstede i kommunene under arrangementer og sørge for å ha god oversikt over musikklivet i kommunene. Det kan være ulike behov i de ulike kommunene for tjenester som tilrettelegging av aktivitet, og hvordan man profilerer kommunen som del av musikksatsingen. Bolyst – bosetning sentral diskusjon i dette perspektivet. Kommunene må også delta i en felles koordinert markedsføring.

Region Utgangspunktet for satsingen er regionale satsinger. Primært å utvikle kulturnæringene i regionen, med også hvordan satsing på disse næringene kan brukes i omdømmebygging, profileringsarbeid, i forhold til økt turisme osv.

Regionsenter Som regionsenter blir Gjøvik vertskap for administrasjon, servicesenter og scene. Det er en oppgave som både krever oppslutning fra de andre kommunene og som krever et aktivt engasjement fra Gjøvik kommune i forhold musikklivet i hele regionen. Det er viktig at regionsenteret i denne sammenhengen peker ut til de andre kommunene.

Mjøsby/Innlandsperspektivet Det såkalte Mjøsbyperspektivet utgjør et marked på størrelse med Trondheim. Til sammen vil et samarbeid med de andre folkerike områdene rundt Mjøsa gi tilgang på et størremarked og et vesentlig økt kompetansetilfang. Her er det rom for å drøfte større satsinger enn Gjøvikregionen alene er i stand til å klare. Det har vært et ønske om at musikksatsingen i Gjøvikregionen skal ende opp i større musikkinstitusjoner som symfoniorkestre. Det vil være

mulig å følge opp denne typen initiativ i et Mjøsby/Innlandsperspektiv. Gjennom etableringen av Musikkregion Gjøvik har vi en instans som også kan følge opp slike diskusjoner, dersom det er stor nok oppslutning om det. I første rekke vil det være muligheten for å utvide markedet for konserter ut av regionen og inn regionen som er interessant, samt bedre informasjon om arrangementer og ressurser i innlandsregionen.

Nær Oslo og Gardermoen Oslo er hjemmescene for mange av musikere fra Gjøvikregionen. Dette har gitt regionen stor synlighet nasjonalt og ryktet til musikere fra Gjøvikregionen er godt. Dette har også gitt regionen positiv nasjonal oppmerksomhet. Oslo er nær Gjøvikregionen og et stort antall av de fremste musikerne og kompetansemiljøene i landet bor i hovedstaden. Dette kan vi bedre utnytte.

At det heller ikke er langt til Gardermoen gjør internasjonalt arbeid og samarbeid enkelt og mulig. Det finnes nok noen mentale sperrer som gjør at utlandet blir fjernere enn det må være. Derfor blir det viktig at musikkregionen aktivt søker nettverksmuligheter og spilleoppdrag for musikere fra regionen utenfor landets grenser. Det er flere eksempler på samarbeid med Europa og USA i regionen, TOBB`s samarbeid med Bill Champlin og Fra Nashville to Norway er to ferske ferske eksempler, men det ligger store muligheter i å videreutvikle dette feltet.

Videre organisering og framdrift av prosjektet Organisering Veien videre må være kjøres på to fronter. Den ene er å komme raskt i gang med å sette prosjektet ut i livet. Det må skje i en trinnvis utbygging av prosjektet over en tre eller fireårig prosjektperiode. Den andre fronten må rettes mot kommunene, regionen fylkeskommunen og andre finansieringskilder. Målet er å finne en organisasjonsform som sikrer musikkregionen en fast og sikker drift som tjener musikere og musikkliv i markedet.

Hvordan prosjektet skal styres vil være vesentlig. Og det vil først være nødvendig å drøfte hvilke behov som finnes for styring i et prosjekt som dette. Benevnelsen styringsgruppe er brukt for å understreke behovet for hvem som skal styre prosjektet til forskjell fra å være rådgivere til prosjektet. Som i alle prosjekt er også dette definert med et oppdrag som skal løses innenfor en tidsramme, et budsjett og med en definert prosjektorganisasjon. Ettersom forprosjektfasen har vært kort, vil prosjektet måtte arbeide mot en del ytre rammer som ikke er klart definert. Ikke minst viktig vil det være å få på plass en tjenlig prosjektorganisasjon for Musikkregionen og en scene som er tilgjengelig for publikum og brukere. Denne scenen må etableres og utstyres. Selv om forprosjektet har hatt kontakt med en stor gruppe musikere og andre aktører i bransjen, vil fortsatt prosessen med å skape oppslutning og legitimitet for prosjektet være viktig. Det vil ligge som grunnlag for arbeidet hele veien. Dette prosjektet er et verktøy for å styrke musikkbransjen og fokusere på kultutbasert næringsliv i regionen, og må derfor være fleksibelt – og det må være en av grunntankene med prosjektet også når vi tenker organisering. Utfordringene i dag blir forhåpentligvis totalt endret ved at musikkregionen etableres og da må organisasjonen være den første som er i stand til å sanse endringene.

Prosjektet ligger i spennet mellom faglige felt som kunst, næring og samfunnsplanlegging. Alle disse feltene er fagfelt som spiller med hverandre og dette prosjektet skal bidra til at de spiller hverandre gode. Skal det kunne skje må ledende representanter for disse fagene i regionen være del av styringen av prosjektet. Det er viktig at fagene ikke bare blir del av en faglig referansegruppe, men er sentrale i utformingen og beslutningene som tas i prosjektet.

Det er bedre at styringsgruppa er stor og i stand til å forstå den virkeligheten prosjektet opererer i enn at den er liten og primært effektiv.

Politisk er vi på regionalnivå, et sted mellom lovfestede kommuner og fylkeskommunen. Prosjektet er politisk initiert av regionrådets politikere. Det er her eierskapet til prosjektet ligger. Det er viktig at det politiske engasjementet for å utvikle kulturbasert næring i Gjøvikregionen fortsetter å være sterkt. Hva regionrådet vil gjennomføre avhenger imidlertid av hva kommunene ønsker. Konsensusprinsippet rår i regionrådet. Det vil si at alle 5 kommunene skal være enige i hva regionen satser på. At det også finnes et kommunalt engasjement og vilje i kommunene er derfor grunnleggende nødvendig for prosjektet. Politisk vil prosjektet involvere både nærings-, kultur og steds- og boutvikling. Hver for seg trenger disse områder kontinuerlig politisk oppmerksomhet, men ved at dette prosjektet ser disse feltene i sammenheng åpner det for spennende perspektiver og muligheter både regionalt og lokalt. Finansielt, politisk og faglig er det avgjørende at fylkeskommunen bidrar i utviklingen av dette prosjektet. I forprosjektet har engasjementet fra fylket vært stort og det vil være ønskelig at fylkeskommunen også bidrar til å utvikle prosjektet videre.

Prosjektet er altså avhengig av en sterk faglig styring og et tydelig politisk engasjement for å utvikle feltet kulturbasert næring i regionen. Prosjektet skal være praktisk og operasjonelt og jobbe direkte med musikerne i regionen for utvikling av gode kunstneriske prosjekter; og også rett mot musikknæringene for å styrke dem og for å få til en utvikling av musikknæringene spesielt og kulturbasert næring generelt. Det kan være aktuelt å opprette to grupper, med delvis overlappende representasjon, der en politisk dominert styringsgruppe arbeider med økonomiske rammer og overordnede politiske mål for musikkregionen, som videre arbeider med å sikre den politiske forankringen i kommunene og som har utvikling av en kulturbasert næringspolitisk for regionen som hovedoppgave. I tillegg vil det være behov for faglig styringsgruppe, eller et næringsutvalg som arbeider mer direkte mot prosjektets oppgaver og som sørger for at prosjektet til en hver tid er i samsvar med det som utøvere og musikknæringene generelt opplever som sine utfordringer. En politisk styringsgruppe behøver ikke å samles mer enn 1 – 2 ganger i året. Et næringsutvalg 6 – 8 ganger i året.

Lederne av de to gruppene vil sammen med prosjektleder kunne fungere som et arbeidsutvalg for prosjektet og kan ta akutte avgjørelser som ikke endrer mål og rammer i prosjektet.

Dersom det blir opprettet en næringsklynge innenfor kulturnæringene som mange har ønsket på de åpne møtene i forprosjektet, er det naturlig at det etableres en egen organisering for dette arbeidet innenfor rammen av Musikkregion-prosjektet. Det må være næringene selv som definerer klyngens mål og virksomhet. Musikkregionen vil evt. stille med en definert ressurs til dette arbeidet, og vil næringene at det skal gjøres mer, blir det opp til næringene selv å finansiere en evt. utviding av ressursrammen.

En scene vil kunne ha et programråd knyttet opp mot seg, men må det ikke. Det kan også være aktuelt å danne et brukerråd som består av scenens brukere/arrangører. Det er spesielt scenens profil og program, praktisk fordeling av tid, utstyr og utvikling av scena osv som vil være diskusjonene her. En organisering av et brukerråd vil også kunne gi muligheter til å søke Musikkutstyrsordningen og andre stønadsordninger. Det er viktig at barn og unges mulighet for å presentere seg og sin musikk/scenekunst eller lignende fra en scene får god plass på scenen.

Allerede nå er det nødvendig å understreke at Musikkregion Gjøvik må være i samarbeid og i nær kontakt med andre musikk/musiker-initiativ nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet bør tidlig legge til rette for et samarbeid med aksen Gjøvikregionen – Lillehammer – Hamarregionen. Dette markedet er nært, stort og interessant. På samme måte vil et samarbeid med Austnorsk folkemusikksenter på Fagernes gi tilgang til ressurser på kompetansefeltet. Det finnes mange spennende utviklingsprosjekter i Norge og ellers som dette prosjektet må være del av for å kunne ligge i front av utviklingen på feltet. Det må være ambisjonen.

En videre organisering av musikkregionen over fra prosjekt til fast virksomhet vil medføre en ny diskusjon om en organisering. Denne diskusjonen tar ikke forprosjektet opp, men det vil bli en viktig diskusjon om hvordan man prosjektperioden fases inn i en en framtidig

driftsorganisasjon som både vektlegger eierskap, oppslutning og fortsatt kan være følsom for plutselige endringer i regionens musikkliv.

Framdrift Forprosjektrapporten blir først lagt fram for musikkbransjen 1. november 2010 på Kapp melkefabrikk. Forprosjektet skal først legges fram for regionrådet. Dette vil skje på møtet 19. desember. Saken går så videre til kommunene for vedtak før nyttår. Musikknæringenes tilbakemeldinger og kommunenes behandling av saken kan medføre justeringer i prosjektplanen. Disse endringene blir innbakt i prosjektet før det settes i gang. Allerede før nyttår er det viktig å sette ned en styringsgruppe for prosjektet.

Det foreslås en 4 – årig prosjektperiode. Den viktigste årsaken for dette er å ha god tid til å bygge opp organisasjonen og utprøve arbeidsmetoder, videre å ha tid til å evaluere prosjektet og foreta evt. endringer og tilpasninger av organisasjonen for den fases over i en fast driftsorganisasjon. Prosjektet kan la seg gjennomføre over tre år, men da blir evalueringsgrunnlaget dårligere og muligheten for å gjøre endringer i prosjektet over i en fast organisering blir mindre.

Overgangsperioden mellom ferdig forprosjekt og prosjektstart sikres gjennom et fortsatt samarbeid mellom fylkesmusikkonsulenten og regionkoordinator. Arbeid i overgangsperioden vil hovedsakelig være å forberede prosjektstart, utarbeide stillingsbeskrivelse og kravspesifikasjon for prosjektleder, fortsette konkretisering av arbeidsoppgaver og arbeide med lokalisering.

Det er flere forhold som kan spille inn i forhold til hvor fort en prosjektleder kan ansettes, men det vil være ønskelig å foreta en ansettelse i løpet av første kvartal. Det vil være ønskelig å være i gang med møtepunktet/servicesenteret før sommeren 2011, da bør også en hjemmeside være på plass. Så fort som mulig må musikksatsingen vise seg konkret i kommunene i regionen. I løpet av høsten 2011 må musikksatsingen ha på plass de første konsertene i kommunene, ha på plass ordninger for musikk – næringen og ha på plass et opplegg i samarbeid med kommunene om bedre utnyttelse og bruk av scenene i regionen.

Samtidig må servicesenteret arbeide med å presentere tjenester til musikere, og på eget initiativ og bl.a. i samarbeid med Austnorsk kompetansesenter for folkemusikk lage et kompetanseprogram for musikknæringen i regionen. Det vil være helt avgjørende at prosjektleder bruker tid på å utvikle et nettverk regionalt og nasjonalt og jobber aktivt med å få ekstra ressurser til musikksatsingen utover de midlene som ligger i grunnbudsjettet.

Hvor snart satsingen får etablert en scene kommer an på tilgjengelige lokaler. Men det er svært viktig at det legges arbeid inn i dette allerede i overgangsperioden mellom forprosjekt og prosjektstart. Ansettelse av leder for scene og teknikk kan foretas fra 01.01.2012. Det er viktig at musikksatsingen og høgskolen har diskutert denne stillingen som både skal være dedikert til drift av scenen i musikksatsingen, men også brukes for å få i gang en lydteknikerutdanning på høgskolenivå. Scenen bør være på utstyrt og klar til bruk i løpet av 1. halvår 2012. Scenen bør være stor nok til å kunne ta imot et publikum på 2-300 personer. Det vil gjøre det mulig å ta imot turnéer som i dag går utenom regionen og en scene på den størrelsen vil kunne supplere andre musikkscener i regionen på en god måte. Samtidig blir en scene med en slik kapasitet lettere å kunne drive økonomisk enn en mindre scene.

Det vil arbeides med å etablere en næringsklynge for musikknæringene i regionen. Når dette tiltaket er foreslått faset inn så pass seint som 2. halvår 2012, så har det sammenheng med at servicekontoret i stor grad vil ta på seg en del oppgaver en klynge vil arbeide med. Om det er grunn til å foreta en ekstra etablering av en klynge eller om det vil være behov for å styrke bemanningen på servicesenteret vil da kunne vurderes. Da vil musikkregionen ha en størrelse som skal gjør det mulig for organisasjonen å drive en full virksomhet. Høsten 2013 foreslås det en ekstern evaluering som vurderer hva musikkregionen har oppnådd, og i hvilken retning musikere, musikkbransje, politikere og administrasjon og endre relevante miljøer mener arbeidet skal styres videre. 2014 blir da det 4. prosjektåret med justering av driften og overgang mot en fast driftsform.

Oppsummert og grafisk ser framdriftsplanen slik ut:

Økonomi og finansiering Det er vanskelig i forprosjektet å lage en kalkyle over økonomien i prosjektet. Mange variabler er usikre, spesielt det som angår husleie, og et riktig nivå på tiltaksmidler. Her er det nødvendig å ha noe direkte erfaringstall før det blir korrekt. Likevel prøver vi å sette opp et budsjett som kan si noe om kostnadsnivået i prosjektet, for å ha et utgangspunkt for politiske drøftinger.

Budsjettet er forsøkt holdt på et nøkternt nivå. Innenfor overskriften administrasjon og husleie er tenkt etablering av kontorplasser og scene, husleie, lønnskostnader, etablering og drift av hjemmeside og et lite reisebudsjett for de prosjektansatte. Tiltaksmidler er tenkt brukt til produksjonsmidler, arenasamarbeid med kommunene, turne og konsertstøtte, en egen ungdomssatsing samt kompetansetiltak. Her er det tenkt en gradvis oppjustering av beløpene. Det er lagt til en buffer på 10% i budsjettet. Hvis denne bufferen ikke benyttes vil det primært være tiltaksmidlene som skal øke.

Administrasjon og husleie Tiltaksmidler: Diverse Totalt

2011 1 464 800 550 000 201 480 2 216 280

2012 1 922 400 850 000 277 240 3 049 640

2013 1 802 600 1 100 000 290 260 3 192 860

2014 1 802 600 1 100 000 290 260 3 192 860

Fra kommunene Fra regionen Fra fylket Driftsoverskudd Andre inntekter Totalt

700 000 400 000 1 100 000 0 0 2 200 000

700 000 500 000 1 200 000 150 000 500 000 3 050 000

700 000 500 000 1 200 000 300 000 500 000 3 200 000

Vedlegg: Mandat i kort form Regionrådet for Gjøvikregionen vedtok på møte på Dokka 19.03.10 et mandat og en organisering av arbeidet med å lage en forprosjekt for en musikksatsing i Gjøvikregionen.

Utgangspunktet for musikksatsingen er i mandatet formulert slik: Gjøvikregionen har en langsiktig intensjon om å utvikle kulturlivet, med musikk i fokus.

I mandatet ser regionrådet på musikk som en verdi for regionen som både har en verdi i seg selv, men som også har en instrumentell verdi for utviklingen av regionen.

Musikk er et viktig samfunnsområde i seg selv, men som også kan bidra til en generell kompetanseutvikling i regionen.

Musikkregion Gjøvik skal bidra til å oppfylle et av satsingsområdene i strategisk plan: ”Etablere en strategi for hvordan regionens samlede satsing på opplevelses- og kulturliv kan markedsføres og bidra til å skape begeistring og bo(settings)lyst. ” (Strategisk plan for Gjøvikregionen 2009-2012).

Mandatet ønsker at forprosjektet skal gi forslag til hvordan ”Gjøvikregionen skal bli et attraktivt sted for musikknæringen å etablere seg og å virke i”

Forprosjektet har hatt tre hovedmål: 4. Etablere et kompetansemiljø i regionen.

Dette kompetansemiljøet skal bidra til å utvikle musikk som næringsveg i Gjøvik-regionen med fokus på o Utøvere og bransje o produsenter og arrangører Kompetansemiljøet skal se på hvordan regionen kan potensialet som ligger i musikk kreativt og næringsmessig 5. Ha fokus på økt bruk og bedre tilrettelegging av arenaer og møteplasser der ulike kulturaktører kan vise seg fram for et større publikum 6. Utredningen skal arbeide med å skape bevissthet om verdien av musikkopplevelser og musikkutøvelse. Vise hvordan musikklivet i regionen kan bidra til et positivt omdømme

Perspektiver: I forprosjektet skal Musikkregion Gjøvik sin rolle ses ut fra 5 perspektiver: Kommuneperspektivet (de 5 kommunene) 1. Hvilken rolle skal musikklivet i den enkelte kommunen spille og hvordan kommunene fordele roller i en regional samhandling. Regionperspektivet (helhet og sammenheng i regionens satsing) 1. Hva kan kommunene i regionen samarbeide om og hvilke muligheter gir regionens størrelse og samlede ressurser for Musikkregion Gjøvik. Hvilke styrker har regionen og hvor er det behov for å styrke regionen for å forsvare en status som musikkregion. Regionsenterperspektivet 1. Hvilke ressurser bør være tilgjengelig på Gjøvik og hvilke forpliktelser ligger i å være regionsenter.

Mjøsby-perspektivet (utvidet samarbeid med Hamar og Lillehammer

1. Befolkningstallet i aksen Gjøvikregionen, Lillehammerregionen og Hamarregionen er omtrent på høyde med Trondheim kommune. Hvilke muligheter gir et utvidet samarbeid med Mjøsbyene for utviklingen av Musikkregion Gjøvik. Nær-Oslo og Gardermoen – perspektivet 1. Hvilke muligheter og tilganger gir Gjøvikregionens sentrale plassering?

Temaer Det er i mandatet listet opp en veiledende liste over temaer som skal drøftes i utredningen: Musikerne i regionen, en gjennomgang av status og framtidig behov. Utredningen skal prioritere tiltak som kan bidra til en forbedring av arbeidsforholdene for: Rytmisk miljø Klassisk miljø Fritidsmusikklivet (kor – korps – spelmannslag – band – annet) Kulturbasert næringsutvikling Arrangører Scener / arenaer / programmerende kulturhus Publikumsutvikling Produksjonsutvikling Festivaler/ større arrangementer Kulturskolene Barn og unge

Denne temalisten har blitt brukt både for å finne tematiske fokus i arbeidet legge opp diskusjonene i kommunene. Det har likevel presset seg fram et behov for en mer overordnet tematisk/innholdsmessig vinkling inn i arbeidet og de tre vinklingene: Musikk som kunst, Musikk som næring og Musikk som samfunnsbygger har overtatt noe av den rollen som mandatets temaer la opp til. Temaene har likevel blitt ivaretatt i arbeidet.