NKIs historie

Page 1

Fjernundervisningen i NKI THORMOD CARLSEN

NKI Fjernundervisningen er en virksomhet i NKI Norsk KunnskapsInstitutt AS og leverer fjernundervisning på videregående skoles nivå, på universitets- og høgskolenivå og innenfor mange fagfelt når det gjelder behovsrettede fjernundervisningstilbud for arbeidslivet. Skolen fikk Kirke- og undervisningsdepartementets godkjenning i 1962 og har siden den gang hatt over 200 000 elever og studenter. Mer enn tusen norske bedrifter har benyttet NKI Fjernundervisningen i kompetanseutvikling av sine ansatte.

kurstilbudet omfatter ca. 70 studier og 350 enkeltkurs. I tillegg kommer kurs som utvikles etter oppdrag fra bedrifter. NKI Fjernundervisningen har i løpet av et år 18-19 000 aktive elever, som Leser 30 000 kurs. De fullførte kursene utgjør i løpet av året en arbeidsmengde som er normert til ca. 2 mill. studietimer. Siden 1987 har NKI Fjernundervisningen vært ledende i Norden innenfor elektronisk fjernundervisning. 11998 mottok NKI Fjernundervisningen 2500 innmeldinger til Internettkurs.

11998 hadde NKI Fjernundervisningen 55 fast ansatte og ca. 350 deltidsansatte. Den eksterne omsetningen var ca. 75 mill. kr. Det åpne

NKI Fjernundervisningen holder til i N Kis bygg på Bekkestua i Bærum.

Som det går fram av kapittelet foran, starter histori-

Brevskoleloven av 1947 var kommet ror å sikre for-

en om NKIs norske brevskolevirksornbet aen 13.

brukerne kvalitet gjennom å sette spesifikke krav til

februar 1959- Fra et utgangspunkt som enmannsbedrift når NKI deretter vokst til å kli en av landets

ennver institusjon som drev virksomnet på området. Således skulle alle brevkurs i Norge godkjennes av Kirke- og undervisningsdepartementet etter innstilling fra et sakkyndig råd, Brevskolerådet. Samtidig

to største institusjoner på området fjernundervisning, ved siden av at det under NKI-paraplyen er utviklet nere andre virksomheter. Den første milepæ-

stilte loven krav om godkjenning av skoleledelse og

len tie nådd da man skrudde skiltet med «NKI-

lærere og bj ermet rett for departementet til å kon-

S KOLE N» fast på døren til lokalene i Haakon VIIs

trollere lærernes arbeid. I tillegg regulerte loven sko-

gate 2 den 1. mars 1961 og samme måned for første gang annonserte spesielt etter norske elever. I dette

lenes markedsføring og sikret at eventuelle driftsoverskudd ble nyttet til videreutvikling av skolene og kursene.

kapittelet skal vi se på utviklingen fram til dagens situasjon for NKI Fjernundervisningen.

I Brevskolerådet var man, på det tidspunktet da NKI Da NKI startet i Norge, nådde brevundervisning al-

ble lansert, vant til at strømmen av godkjenningssøknader årlig lå på et jevnt og ganske forutsigbart

lerede i mange år vært regulert av en egen lov. 37


NKI 1959-1999

nivå. Med dette utgangspunktet kan vi lett forstå at rådets budsjetter for konsulenthonorarer ble sprengt da NKI-skolans omfattende kursprogram ble overlevert med søknad om godkjenning. Departementet skaftet imidlertid ekstra bevilgninger, og våren 1962 kunne avisene fortelle at NKI-skolan nådde fått godkjent over 250 kurs.

Med godkjenningen på plass kunne nå Oslo-avdelingen ta imot påmeldinger ror videresending til studieansvarlige ved hovedkontoret i Stockholm, slik modellen var den gang. Interessen fra markedet svarte absolutt til forventningene; teknisk utdanning var etterspurt. Ikke minst nådde det betydning at det var inngått en avtale med Forsvarets Sivilopplæring, slik at kursene Lle tilbudt gratis til alle vernepliktige.

Svensk brevskole godkjent i Norge

Høsten 1962 me det tilsatt en studiekonsulent til hjelp ved saksbehandlingen. Dette var nødvendig ikke Låre på grunn av den voksende elevmengden, men først og fremst fordi NKIs opptaksbestemmelser krevde en detaljert behandling av hver eneste påmelding med vurdering av forkunnskaper og tilpasning av studiestarten — om nødvendig med gratis tester.

Of

ISt

an Ilt

et i

Man kan trygt slå fast at dette var nokså unormalt sammenlignet med øvrige utdanningstilbud, men samtidig bidro ordningen til å åpne dører for mange utdanningssøkende. Åt skolen ga gratiskurs i studieteknikk til alle elever, var et pioneraktig tiltak av samme karakter. Til sammen ga dette nver elev en god start og en tilsvarende mulighet ror å nå målet.

V.G.

alle de

fag m,v.

før «t

for den Tiderei lag» verk« matorøg

Den økende arbeidsmengden førte til at det ble ansatt en sekretær frå årsskiftet 1962—63. Veksten fortsatte utover våren, med oversettelse av kurs, etablering av norske deleksamensordninger, utarbeidelse av svensknorsk ordliste og mye annet. Dette ga grunnlag for å utvide staben ytterligere.

tei- øg og De nå på

tilby til

bli og De Inav SSO until et på oa. H 000 Dan blir

I forrige kapittel kunne vi lese om hvordan den svenske NKI-skolan bie overtatt av konkurrenten Hermods sommeren 1965. Som vi så, ble dette starten på en prosess som førte til at NKI ble ansvarlig for egen utvikling og drift, til slutt også som selvstendig institusjon. For brevskolen innebar overgangen en betydelig utvikling av organisasjonen, på mange måter opprettelsen av en helt ny institusjon.

av Norge har denne opp undervisnings» en øg den har gjort en siviloppslik at på sin annen i refcratt-tiden.

l

Sommeren 1967 ble brukt til lanseringen av et nytt, spennende prosjekt: «Forkurs i mekanisk teknologi» for studenter som hadde forhåndsløfte om opptak ved Norges tekniske høgskole. NTH var interessert i 38


FJERNUNDERVISNINGEN i NKI

at studentene skulle kunne gjøre dette emnet unna mens de avtjente militærtjenesten. NKI tok seg av opplæringen pr. korrespondanse og sørget ror tek-

side deltok man aktivt i arbeidet med å grunnlegge en egen interesseorganisasjon, og da Norsk Brevskoleforbund ble stiftet den 27. januar 1968, var NKI en av seks deltakende institusjoner. I alle år siden når NKI som institusjon og enkeltpersoner nerfra spilt sentrale roller i drift og utvikling av forbun-

nisk avvikling av eksamen, mens NTH s stat sørget ror oppgaveutarbeidelse og sensur.

det, som i dag beter Norsk Forbund for Fjernundervisning og er en felles organisasjon for alle som arbeider på dette feltet, innbefattet de offentlige institusjonene.

I januar 1969 startet et nytt, interessant samarbeidsprosjekt. Bakgrunnen var at Norsk Hydro i Eidanger og på Rjukan boldt på med omlegginger av produksjonsprosessene. I forbindelse med dette oppsto ønsket om et kompetansegivende utdanningstilbud for

Viktig samarbeid med NTH ble innledet sommeren 1967.

Samme nøst me et annet tiltak forberedt — «Formannsskolen». Benovet for teoretisk skolering av første linjes ledere i industrien var allment oppfattet, Lade Llant de som satt i denne typen stillinger og i

skiftarbeidende personell fram til tekniske assistenter på drifts- og kjemilinjen. Etter et komplisert, men smidig samarbeid med Herøya Arbeiderforening og Hydros opplæringsleder, fant man en løsning i form av kombinert undervisning der NKI sto for brevundervisningen, AOF for klasseundervisningen og Grenland Yrkesskole for eksamener. For elevene ble opplæringen gratis. Staten dekket 55 % av utgiftene, mens Norsk Hydro og Telemark rylke delte resten.

bedriftene generelt. Nå bygde NKI opp et tilbud om deltidsundervisning over tre semestre, med novedvekt på økonomi, organisasjons- og ledelsesfag. Skolen startet i januar 1968 og fikk straks stor oppslutning. I årene som fulgte skulle tusener komme til å avlegge sin eksamen fra dette utdanningstilbudet, men da under navnet «NKIs Axbeidslederskole». Det å arbeide med brevundervisning og å drive institusjoner som nådde dette som formål, var ingen utbredt aktivitet på slutten av sekstitallet. I det store og bele kan man vel si at fjernundervisning, som er dagens begrep, er drevet fram i små miljøer, og først ved innføringen av såkalt «ny teknologi» når fått full anerkjennelse og alminnelig oppmerksomhet. Den gangen var tilbyderne private uten unntak, ganske få og kjennetegnet ved en metode som definitivt skilte

Kurset gikk over fem semestre, på deltakernes fritid. All klasseundervisning måtte dubleres på grunn av skirtordningene på fabrikkene. Kurset ble gjennomført med gode faglige resultater og minimalt frafall, til tross for de ekstra vanskene skiftarbeid medfører for deltids studerende.

seg rra de mer tradisjonelle undervisningsformene. Derfor er det også naturlig at aktørene på dette feltet etter bvert følte bebov for et felles forum som oga muligneter for samarbeid om såvel faglige spørsmål som spørsmål av mer bransjepolitisk karakter. Fra NKIs

medlemskap i den europeiske brevskoleorganisasjonen European Home Study Council (E H S C) fra 1969/ senere Association or European Correspondence Scbools (AECS). Både ber og i den verdensomspennende organisasjonen International Council

Mye skjedde også på andre felter. Deltakelsen i det nasjonale brevskolearbeidet var utvidet til å omfatte

39


NKI 1959-1999

Omkring 1970 begynte elektronisk databehandling å Lli tatt mer og mer i Lruk i næringslivet. Høsten dette året engasjerte NKI seg for første gang i opplæring på fagområdet, da skolen lanserte «Audiovisuelt grunnkurs i EDB». Dette var et omfattende studie& opplegg, Lasert på lydLåndkassetter med arbeidsLøker. Kurset la grunnen for et stadig økende engasjement innenfor et fagfelt som senere for alvor skulle dominere norsk utdanning og utdanningsdebatt. Det er særlig morsomt å se dette tidlige engasjementet i lys av det omfanget som iT-området kar blant

Høsten 1973 arrangerte NKI-skolen en konferanse om metoder og media i brevundervisning for den europeiske brevskoleorgamsasjonen The European Home Study Council.

NKI-gruppens nåværende aktiviteter. I april 1972 Lie Landsforeningen for brevskoleelever

on Correspondence Education, senere International

ved NKI-skolen (LBS/NKI) stiftet. Flertallet av ele-

Council for Distance Education (ICDE), skulle NKI-ansatte etter Lvert sette atskillig preg på arbei-

vene tok på denne tiden sikte på ingeniør- eller teknikereksamen. Studietiden kunne derfor strekke seg

det i styret og kanskje i særlig grad i de forskjellige

over mange år. Dette er den eneste interesseorgani-

internasjonale utvalg og komiteer.

sasjonen for denne kategorien studenter som noen

Det er kanskje særlig på området pedagogisk forsk-

gang kar eksistert i Norge, antakelig også den eneste i verden. NKI måtte tre til med atskillig støtte, både økonomisk og faglig. Men foreningens tillitsvalgte

ning og utvikling at NKI kar Lidratt i det internasjonale fagmiljøet. Som beskrevet tidligere hadde

skulle etter kvert vise seg å kunne stå på egne ben, og de grep aktivt inn overfor Lade storting og departement da støtteordninger til Lrevstudier kom på den

denne virksomheten sin spede start i 1970, med kontinuerlig drift gjennom alle følgende år. Forskningsvirksomneten presenteres nærmere i et eget kapittel

politiske dagsorden noen år senere. Elevforeningen Lie oppløst i 1987, kanskje først og fremst fordi elev-

på sidene 48-50.

strukturen nå var Llitt kelt annerledes. De langtidsstuderende utgjorde en marginal gruppe, nye og kortere utdanningstilLud Ladde overtatt, og ordninger med statlig økonomisk støtte Ladde eksistert i over ti år. LBS/NKI Ladde Leie tiden vært representert i skolens styre og i et eget samarLeidsutvalg. Lokale avdelinger sendte sine representanter til årsmøtet ror LBS/NKI, som valgte sine representanter til de aktuelle rora. Etter noe stagnasjon og nedgang i omsetningsvolumet de siste årene fram til og med 1973, startet nå en periode med Letydelig vekst fram til 1983. I løpet av disse ti årene Lie omsetningen tidoLlet i rorLold til 1973. Flere nye produkter med stort markedspotensial Lie lansert i løpet av denne perioden. SamarLeidet med de frivillige opplysningsorganisasjonene — særlig Friundervisningen og AOF

Audiovisuelt grunnkurs i EDB ble en stor suksess i 70-årene. 40

— Lie


FJERNUNDERVISNINGEN i NKI

Arfeeidstecterskoft 1-ång kurs

Tekniske ^dier , Forsvarets sivilopplæring

Noen eksempler på de tallrike studietilbudene til nær sagt alle sektorer av samfunn og næringsliv gjennom 40 år.

bygd betydelig ut, men ikke minst gjorde de nye statlige tilskuddsordningene sitt til å sette fart i utviklingen.

Også på et annet fagområde skjedde det på denne tiden en rask utvikling. «NKIs Arbeidslederskole» nådde siden starten i 1968 fått flere forgreininger til spesielle bransjer. I 1976 så kursopplegget «Lederutdanning for belsesektoren» dagens lys, og dette tilbudet fikk etter nvert betydelige dimensjoner.

Først ute var et tilbud om «Handelsskole», senere «Handelsskole med redusert fagkrets». Det ble til og med arrangert egne tilbud på formiddagstid — med barnepark, spesielt rettet mot småbarnsmødre, som kunne kombinere de daglige gjøremål med utdanning for et fremtidig yrke. Tiltaket vakte stor opp-

Høsten 1978

etablerte NKI kontakt med Sam-

ferdselsdepartementet om et landsomfattende oppdrag: opplæring av lastebileiere som søkte løyve til å drive godstransport med motorvogn utenfor rute. I

merksombet og fikk bred dekning i radio, fjernsyn og presse. Noen år senere kom tilbudene «Teknisk tegning» og «Alt om bilen». Særlig var «Alt om bi-

februar 1979 ble det inngått avtale om utvikling av undervisningsmateriell for et kursopplegg som blant

len» et populært kurstilbud for dem som var inne til

annet omfattet økonomi, lover og forskrifter, administrative forbold og godsbåndtering. Opplegget ble

M

'

førstegangstjeneste. Fra 1976 til 1977 økte påmeldingene fra Forsvaret med over 500 %.

U

l

utviklet i samarbeid med Norges Lastebileierforbund

41


NKI 1959-1999

Hvadnøøøter letter?' Nå er EDB i skuddet! Also - mine herrer: til

Be om EDB - audiovisuelt grunnkurs.

\ jor< Her

og Norsk TransportarDelderrorDund. Kurset med tilnørende eksamen, som NKI ble delegert ansvaret for, ble gjort obligatorisk for alle som ønsket å søke løyve, og NKI skulle sørge ror at det me gitt kurstilbud over neie landet. Etterspørselen etter denne opplæringen nar vært stor beit fram til våre dager, men det neie toppet seg i 1982. Da gikk over 1500 elever opp til eksamen i NKI-regi. Det var den største eksamen NKI noen gang nådde avviklet.

skinene bie tilgjengelig ror store grupper av befolkningen, og rundt om i næringsliv og forvaltning fant dataterminaler veien til stadig flere arbeidsplasser. Derved oppsto benov for grunnleggende opplæring i stor målestokk. Sommeren 1982 kjøpte NKI inn 400 maskiner til bruk i skole- ogD kursvirksombet over neie landet, og kursene den følgende bøsten ble raskt fulltegnet. En av slagerne ble «EDB for lærere».

Tidlig på åttitallet nådde den teknologiske utviklingen redusert prisene på datautstyr så mye at ma-

Den 12. desember 1975 vedtok Stortinget å etablere en ordning med statsstøtte til brevundervisning.


FJERNUNDERVISNINGEN i NKI

1977 og senere pr. 1. desember 1981. En ny ordning trådte i kraft 1. juli 1984. Da ble brevstudiene nre—rem ganger dyrere for elevene enn etter den gunstigste ordningen. Endringene av tilskuddsreglene i 1977 skapte imidlertid ikke de belt store problemene ror NKI. Den totale søkningen vokste jevnt også i disse årene. Helt fra NKI badde etablert egen forskningsvirksomhet, ble resultatene fra denne virksombeten forsøkt satt ut i livet til beste for elevene. I alle land nådde tratall vært et problem innen brevundervisning og voksenopplæring. Gjennom bele syttitallet og begynnelsen av åttitallet ble det iverksatt en rekke tiltak som skulle bidra til å øke fullføringen og redusere frafallet. Allerede i 1970 sørget man for at alle lærerne presenterte seg utførlig og personlig overfor elevene gjennom egne lærerpresentasjoner. Et eget kurs i studieteknikk, «Lær Bedre», ble innført fra 1972. I 1973 ble det fokusert på omløpstiden — den tiden det tok fra elevene postet sine besvarelser til de ble returnert. Ulike tiltak ble iverksatt, ikke minst innenfor begynneroppfølging og systematisk elevoppfølging. Etableringen av egen elevorganisasjon, Riktignok nådde en støtteordning vært i gang siden

eget elevblad, aktivitetskonkurranser, stipendordninger osv. var forsøk på å øke engasjementet og interessen bos elevene. Som et ledd i opplæringen av

1961, men ror N Kl s vedkommende berørte den bare noen tå av studentene. Den nye ordningen, som skulle tre i kraft 1. juli 1975, gikk for NKI-studentenes vedkommende ut på at elevene skulle betale en egenandel på kr 100 pluss 35 % av den gjenstående kursavgiften. For NKI, som badde nesten alle sine

lærerne, ble «Brevkurs for brevskolelærere» innført fra 1978. Elevene ble også tidlig oppfordret til å benytte seg av de lokale undervisningslederne, som i utgangspunktet var knyttet til NKIs ingeniørbøgskole.

elever innmeldt til store, kostbare kurskombinasjoner, betydde dette svært mye. Mange mennesker som ikke badde økonomi til å betale studiene på egen

Fra etableringen og fram til midten av syttitallet kunne antall ansatte ved NKIs brevskole telles på en nånd. Dette nang sammen med at svært mange

nånd, ville nå rå en utdanningsmuligbet de aldri før nådde natt. Den nye ordningen bekreftet ganske raskt den gamle bedriftsøkonomiske sannbet at etterspørselen etter et produkt øker når prisen går ned. Ja, så errektivt badde statsstøtten påvirket påmel-

runksjoner var organisert som fellesfunksjoner, knyttet til andre avdelinger, og som skulle betjene de ulike virksomhetsområdene. I 1985 var antall ansatte økt til tyve. Dette var et resultat av veksten som er

dingstallene, at Stortinget for 1976 måtte etterbevilge 45 mill. kr i tillegg til de 16,4 mill. som opp-

omtalt ovenfor, spesielt innenfor kombinert under-

rinnelig var bevilget til brevundervisning. Stortinget nådde tått sitt ønske om å øke tilgjengeligbeten av utdanningen oppfylt - og ble skremt. Regelverket for tilskuddsordningen ble «justert» — først pr. l. januar

visning, men vel så mye begrunnet ut fra ønsket om styrking og sterkere integrasjon av bovedelementene innenfor virksombetens strategiske kjerne. Dette resulterte i at læreransettelser med påfølgende opplæ43


NKI 1959-1999

som meldte seg til regulerings- og kjemiteknisk ingeniørutdanning. Reduksjonen var forårsaket av de betydelige utviklingskostnadene som ville kreves for å opprettbolde et kvalitativt tilfredsstillende tilbud. Samtidig tok skolen kontakt med myndigbetene for å drøfte bva som kunne gjøres for å unngå ytterligere reduksjoner. Dette var drøftinger som pågikk både

ring, veiledning og oppfølging og elevservice med daglig kontakt og veiledning overfor elevene, nå me en organisatorisk del av brevskolen. Omorganiseringen — med sikte på en enda dypere integrasjon — fortsatte i 1986. Da fikk brevskolen en egen avdeling ror læremiddelutvikling. Nå kunne brevskolen seiv disponere den redaksjonelle kapasiteten for å utvikle læremidler i nennold til egne fag- og metodekrav. Som en organisatorisk del av fjernundervisningsmiljøet var rorutsetningene nå i større grad til stede ror identifikasjon med og en sterkere fokusering på det utviklingsarbeidet som var nødvendig for å nå nye vekstmål. Fire—fem år senere ble integrasjonen ytterligere forsterket. Da ble både markeds- og salgsrunksjonen og forsknings- og utviklingsavdelingen en naturlig del av brevskolen, og neie virksombetsområdet, med over femti ansatte, fikk den organisatoriske løsningen som i bovedsak også gjelder i dag.

i 1979 og 1980. Først i februar 1982 kom det et skriftlig svar fra departementet. Svaret medførte at NKIs brevskole sluttet å tilby avsluttende ingeniørutdanning frå 15. september 1982. For at igangværende elever skulle få avsluttet sine studier, ble det sått en frist for siste eksamensavvikling våren 1987. Tilbudet om å gjennomføre første året ved NKIs ingeniørbøgskole som fjernundervisning ble imidlertid opprettboldt. Dette tilbudet forsvant først i 1995. Da badde vi gjennom alle år batt et meget godt samarbeid med blant annet Gjøvik tekniske skole — senere Gjøvik Ingeniørhøgskole, som var ansvarlig for ulike laboratorieopplegg i tilknytning til disse utdanningene.

Ingeniør- og teknikerutdanningen var på mange måter identisk med NKI-skolen gjennom mange år. I både annonser og annet profilerende arbeid ble disse utdanningstilbudene fokusert. Den svenske NKIskolan nådde utdannet nærmere 2800 ingeniører før etableringen i Oslo i 1959 og badde på dette tidspunktet et betydelig antall norske elever ved sine ingeniørkurs. Norge badde på den tiden mangel på studieplasser for ingeniører; ca. 2000 nordmenn studerte ved svenske institutter. På det meste nådde N Kl s brevskole tilbud om slik utdanning på i alt elleve forskjellige faglinjer.

Med unntak av et lite tilbakeslag i 1984, som i bovedsak skyldtes en mer restriktiv statlig tilskuddsordning, fortsatte omsetningsveksten også de tre neste årene. En foreløpig topp ble nådd i 1987, med en omsetning på over 50 mill. kr. Seiv om andre frittstående fjernundervisningsinstitusjoner som det er naturlig å sammenligne seg med, nar natt en tilbakegang gjennom nittitallet, bar NKI økt sin omsetning år for år også i denne perioden. Frå 1. juli 1991 endret brevskolen navn til NKI Fjernundervisningen. Navneskiftet forteller om den endringsprosessen som allerede var godt i gang, og om nye utfordringer som både virksombeten og bransjen skulle møte i det siste tiåret før tusenårsskiftet. De fleste endringer skjer over tid, men skulle vi velge en begivenbet for å tidfeste endringstidspunktet, må vi nok si at iCDEs store verdenskonferanse i Oslo i 1988 — med etableringen av et permanent sekretariat i Norge — var en viktig milepæl. Allerede to år etter etablerte myndighetene Sentralorganet for fjernundervisning på universitets- og bøgskolenivå (SOFF), først som et prosjekt og sene-

Det første signalet om ingeniør- og teknikerutdanningens videre skjebne ved NKIs brevskole kom i forbindelse med ny studiekatalog for bøsten 1978. Da utgikk bil-, verksted-, regulerings- og kjemiteknikerutdanningen. I tillegg ble det gjort følgende endringer for ingeniørtilbudene: Tredje og siste avdeling for bilingeniør utgikk som brevstudium. Interesserte kunne imidlertid fortsatt lese første og andre avdeling som brevstudium og fortsette videre med tredje året på NKIs ingeniørbøgskole. Dette opplegget var basert på beltidsstudier med undervisning i klasse. Tilsvarende ordning ble også gjort gjeldende for dem 44


FJERNUNDERVISNINGEN i NKI

spill med konferansesystemet Listserv. Studenter som ikke badde egen e-postadresse, fikk dette via en modemtjeneste på NKIs Internett-node. Den økende populariteten til Internett medførte at NKIs elektroniske bøgskole innførte flere nye studier og enkeltstående kurs fra 1995, for eksempel «Internett og Uninett i praksis» og «Java programmering». I

re som en permanent ordning. Interessen for livslang læring, og kerunder fjernundervisning og fleksible studieformer, kar Mitt kraftig forsterket i løpet av nittitallet. Nye aktører når kommet på Lanen, ny teknologi er tatt i bruk, og etter- og videreutdanning er satt på den utdanningspolitiske dagsorden som aldri før.

1997 ble «Nettskolen» registrert som varemerke for denne aktiviteten. Kort tid etter var antall studier og kurs økt betydelig, og markedets interesse ser ut til å være voksende. Dette bar gjort at også andre fagområder enn IT bar blitt en del av produktporteføljen

I løpet av dette tiåret skjedde det også mye spennende innenfor metodeutvikling og utprøving av nye medier. I 1988 me Senter ror fjernundervisning (S E FU) stiftet. Det var de to største fjernundervisningsinstitusjonene — NKS og NKI — som sto tak initiativet. Formålet var mant annet å stimulere til forskningsog utviklingstiltak om fjernundervisning, å fremme samarbeid om slike tiltak nasjonalt og internasjonalt samt å bidra til at beslutningstakerne i utdanningssystemet og forvaltningen fikk økt kunnskap og informasjon om de mulignetene som fjernundervisning åpner for. En egen forskningskomité, nvor også Televerkets Forskningsinstitutt var representert, tok initiativet til en rekke prosjekter, fra utprøving av ny teknologi, til utredninger og pedagogisk forskning og evaluering. Det Lie gitt ut en rekke rapporter som ble

på Nettskolen. Fjernundervisningens forsknings- og utviklingsaktivitet på metode- og mediasiden er i stor grad finansiert av eksterne prosjektmidler, blant annet gjennom deltakelse i nasjonale og internasjonale samarbeidsprosjekter. I tillegg til utviklingen innenfor det IT-baserte fagområdet, skjedde det mye spennende også innenfor den mer ordinære produktutviklingen. Kort tid etter det første tilbudet på universitets- og bøgskolenivå, «Adb-kandidatstudiet», kom «Bedriftsøkonomstudiet» (20 vt). Deretter fulgte «Ledelse og administrasjon

distribuert til aktuelle miljøer i neie landet. Dette

for beise- og sosialsektoren» (20 vt) i 1991. I løpet av første balvdel av nittitallet ble disse tilbudene supplert med «Fysikk i naturfaget» (10 vt), «Skolefritidspedagogikk» (10 + 10 vt), «KJ 100 Generell kjemi» (5 vt) og «Psykologi grunnfag». De første bøgskoletilbudene badde fått en egen godkjenning av Nasjonalt koordinerende utvalg (NKU), mens tilbudene innenfor fysikk og kjemi er samarbeidsprosjekter bvor Universitetet i Oslo er faglig ansvarlig. «Psykologi grunn-

samarbeidet varte belt til 1997. NKI Fjernundervisningen var først i Europa med å tilby elektronisk fjernundervisning bygd opp rundt elektronisk post og edb-baserte konferansesystemer. Skolen startet uttesting av elektronisk fjernundervisning bøsten 1986 og ordinær drift av et 20-vekttalls adb-kandidatstudium i 1987. Erfaringene fra dette pionerarbeidet er beskrevet i nere rapporter. Betegnelsen EKKO oppsto som et akronym for ElektronisK KOmbinertundervisning, og den første generasjonen av dette konferansesystemet ble utviklet av NKI for en HP 3000 minidatamaskin. Helt fra starten av var målsettingen å utvikle en elektronisk bøgskole som skulle være tilgjengelig uavbengig av tid og sted. Våren 1994 introduserte NKI en ny

fag» startet som et samarbeid med alle de fire norske universitetene, bvor NKI Fjernundervisningen var foretrukket som ekstern samarbeidspartner i konkurranse med andre interesserte. Også på lavere nivå ble det utviklet tilbud med et betydelig markedspotensial. I 1988 tok NKI i bruk et kursopplegg, «Vaktmesterskolen», som badde fått to års utprøvingsgodkjenning. Dette tilbudet badde en betydelig søkning gjennom bele nittitallet. Det samme gjaldt «Interiørskolen», som kom i 1992. Her var det på mange måter snakk om en belt annen type

åpen elektronisk bøgskole som en videreføring av det gamle EKKO-systemet. Denne andregenerasjonen baserte seg på Internett med bovedvekt på utveksling av nasjonal og internasjonal elektronisk post i sam-

45


NKI 1959-1999

målgruppe enn den NKI tradisjonelt Ladde forholdt seg til. Bredden i tilkudene økte ytterligere utover på nittitallet. Dette var en kelt klar strategi frå NKIs side, kvor kåde tempoet og kredden i produktutviklingen kle ansett som viktige suksessfaktorer for å lykkes i et stadig mer konkurranseutsatt og krevende marked. I perioden fra 1994 til 1997 kle antall studier nesten fordoklet. Et solid kidrag til denne veksten skyldtes etakleringen av «NKI Videregående skole». Med kakgrunn i Reform 94 kle det utviklet tilkud som dekket en rekke forskjellige studieretninger. Dessuten omfattet

tilkudene selvfølgelig opplegg

med sikte på kåde generell og spesiell studiekompetanse. Med en slik kredde i produktporteføljen og et lite, men effektivt salgsapparat, maktet NKI Fjernundervisningen å fortsette veksten i et marked kvor nye konkurrenter kadde etaklert seg - ikke minst på kedriftsmarkedet. Den 28. mai 1998 la regjeringen fram Stortingsmelding nr 42 (1997-98) Kompetansereformen. Arkeidslivets, samfunnets og individets kekov for kompetanse er kasis for reformen. Den skal omfatte alle voksne i og utenfor arkeidsmarkedet og nar et bredt og langsiktig perspektiv. Det klir understreket at samspillet mellom utdanningssystemet, de frivillige studieorganisasjonene og andre utdanningsaktører vil kli avgjørende — ikke minst ved kruk av moderne teknologi og fjernundervisning. Som en av de ledende fjernundervisningsinstitusjonene i Norge ser vi fram til nye og spennende utfordringer i forbindelse med gjennomføringen av Kompetansererormen ved inngangen til det neste årtusenet.

Noen eksempler på NKI Fjernundemsmngens studiekataloger gennom 40 år.


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.