Noen bygg er viktigere enn andre. gk KONSERNbrosjyre / 2011–2012
landets første passivhus for privat næringsvirksomhet
ILLUSTRASJON: CHRISTINA MAGNUSSEN/BYHANDS
Strengere krav og økt fokus på energi og miljø for både privatboliger og næringsbygg fordrer at alle entreprenører må tenke nytt. Som leverandør av godt innemiljø og energieffektive løsninger sier det seg selv at vi måtte innfri fremtidens standarder da vi skulle bygge et nytt hovedkontor. Og vi har lykkes! Miljøhuset GK på Ryen i Oslo er det første private næringsbygget i Norge til å bli klassifisert som passivhus. Derfor er denne bygningen spesiell for oss, men i et større perspektiv er alle bygninger viktige. Potensialet er stort for å redusere energibruk i eksisterende og nye bygninger i de skandinaviske landene. Og det beste av alt er at det er både økonomisk lønnsomt og miljøvennlig.
GK KONSERNBROSJYRE 2011–2012
3
tte / totalteknisk entreprise
Miljøhuset GK
nedbetalt i løpet av Investeringen i passivhusstandard i Miljøhuset GK er nedbetalt i løpet av 5 år! Deretter oppnår vi en årlig gevinst på cirka 900.000 kroner. —
5
år
Les om Norges første passivhus for privat næringsvirksomhet på de neste sidene
GK KONSERNBROSJYRE 2011–2012
7
tte / totalteknisk entreprise
Solid idémyldring positiv Miljøhuset GK er langt tettere enn standardene krever. – Det viser at de ikke er for strenge, sier Kjetil Thuv, prosjektleder for GK på Miljøhuset.
F
or å bygge et passivhus er det strenge regler og kvalitetsstandarder som må følges. Miljøhuset GK har i tillegg m ange kreative og oppfinnsomme løsninger – både for å holde huset så tett som mulig og for å energieffektivisere. På den ene siden er det gjort en s olid jobb bygningsfaglig, men samtidig har vi ut viklet og spesialtilpasset en rekke gode løsnin ger. Det er et imponerende stykke arbeid som er gjort, sier Kjetil Thuv, prosjektleder for de tek niske fagene på Miljøhuset og avdelingsleder Entreprise i GK. At huset er tett er det liten tvil om. Et passivhus skal ikke ha høyere enn 0,6 luftlekkasjefaktor. Byggentreprenør BundeBygg og GK har gjen nomført tester, og resultatene er oppløftende lesning. Siste test i mai i år ble luftlekkasjen målt til 0,23 - under halvparten av kravet. – Det viser at standardene ikke er for strenge så lenge prosjektet planlegges og utføres godt. Overordnet har BundeBygg gjort en svært god jobb, blant annet med opplæring av ansatte og
«dette ARBEIDET HAR BRAKT FREM DET BESTE I OSS»
FOTO: JAN LILLEHAMRE
Kjetil Thuv, prosjektleder i gk norge
8
GK KONSERNBROSJYRE 2011–2012
vektlegging av byggeprosessen ned til den minste detalj, sier Thuv.
Skum i stendere
Det har spesielt vært et fokus på vind- og damp sperrene, samt tetting rundt gjennomføringer og for siktighet ved tettesjiktene for å unngå skader.Men et passivhus må ikke bare være tett, det er også vik tig å unngå kuldebroer som fører til økt varmetap. Å unngå de mest graverende tilfellene hvor kulden bringes inn i bygningen fra utsiden er ganskeenkelt, men Thuv forteller at det er van skeligere å bygge slik at bærende stendere ikke er i kontakt med ytterveggene. – For å unngå disse kuldebroene har vi brukt stendere med skum i midten. Skummet vil da fungere som isolasjon og kulden vil stoppe før den kommer inn i bygningen, sier Thuv. Det er også benyttet mye ny teknologi i bygget, samt at det er gjort interessante nyvinninger som GK Norge, som teknisk entreprenør, har hatt an svaret for. Kjetil Thuv understreker at det er gjort særdeles
mye bra arbeid, og mener at den energieffektive løsningen Lindinvent, behovsstyrt ventilasjon, utgjør et svært viktig bidrag.
registrerer
Denne løsningen består av aktive ventiler som styrer både tilførsel av friskluft og temperaturi bygningen. Hver ventil har et lite kretskort, og ser i praksis ut som en liten PC. Ventilenhar en bevegelsessensor som registrerer om det er men nesker i lokalene. Står et rom tomt reduseres til førselen av luft til et minimum. Systemet er svært følsomt, er det for eksempel liten eller ingen aktivitet i bygget vil varme- og CO2nivåer ikke påvirkes men det tilføres en lav mini mumsmengde i henhold til byggeforskriftene. Er det fem eller flere tilluftsventiler som registrerer aktivitet i lokalene, kjører systemet på «dagdrift» og øker etter som flere ansatte kommer på jobb. – Med tanke på at kontorer og møterom ofte står tomme i 60-70 prosent av tiden, er det svært viktig at energibruken reduseres til et minimum den tiden de står tomme. Lindinvent-løsningen er en garantist både for godt inneklima og reduserte kostnader, sier Thuv.
Radiatorfritt miljø
Fordi disse ventilene også styrer temperaturen er det ikke radiatorer i Miljøhuset GK. Denne løsningen er tilstrekkelig for normale, norske vintertemperaturer, men GK har utviklet en løs ning for langvarige perioder med ekstremkulde. – I et kontorlandskap er det fullt opp med gren staver med lys, tele og data. Vi integrerte et varme element i selve grenstaven og ved snille vintre vil behovet for dette varmeelementet ikke være til stede. Vi har utnyttet eksisterende infrastruktur og vi unngikk derfor en løsning med radiatorer. Denne løsningen er kun mulig ved tykke vegger, som de er i et passivhus, sier Thuv. Sentralt i de energieffektive løsningene er luft til vann-varmepumpene. Det er varmepumper som gir cirka tre ganger så mye energi som de tilføres. Også her er det tenkt effektivitet ved at samme maskin står for avkjøling og oppvarming. Dermed spares miljøet for produksjon av én mas kin, samt at vedlikeholdskostnadene reduseres.
Deler rør
Men også rørbehovet er halvert. Tradisjonelt kjøres isvann og varmtvann i separate rør, men i Miljøhuset får oppvarming og kjøling ett rør på
deling. Utetemperaturen definerer om det kjøres isvann eller varmtvann. – Vi har tenkt på slik effektivisering i alle de tekniske løsningene. Denne idémyldringen har gitt mange gode løsninger, som også vil komme våre kunder til gode. Dette arbeidet har brakt fram det beste i oss, faktisk i alle GKs fagom råder, understreker Kjetil Thuv.
det er flere Petter Smart-løsninger i Miljøhuset:
ÚDet er lagt opp til landskapsløsninger, men de tekniske løsningene er plassert slik at det er mulig å bygge om til cellekontorer. ÚEgen isvannmaskin for kjøleanlegg for data rom, som må kjøles hele året. Overskuddsvar men brukes til å varme lokalene om vinteren og til å varme forbruksvann hele året. ÚLuftseperasjon av vannet som brukes til kjø ling og oppvarming. Desto mindre luft det er i vannet, jo bedre blir energitransporten når det fraktes rundt. Det gir høyere energioverførings grad for vannet ved at sirkulasjonsmengden økes. Dessuten reduseres behovet for vedlikehold og levetiden for anlegget økes. ÚSeks store ventilasjonsaggregater som er over dimensjonert for å redusere trykktap i systemet. På grunn av overdimensjonering får man lave re SFP, såkalt spesifi kk vifte-effekt, som er et mål på den elektriske effekten som trengs for å transportere luften gjennom anlegget. Lavere SFP betyr dermed redusert energibruk.Ventilasjons aggregatene har en gjenvinningsgrad av varme på 86-87 prosent, mot 80 prosent i tradisjonelle løsninger. Utenfor driftstiden («nattdrift») og med behov for oppvarming i bygget, startes ag gregatene i «resirkulasjonsmodus», luften sir kuleres rundt i bygget uten å tilføre uteluft og ettervarmes av batteriene i aggregatet.
Kun 8 millioner kroner dyrere Opprinnelig hadde ikke GK planer om å bygge etter passiv husstandarden. Men da kostnadene kun økte med 8 millioner kroner begynte planene å ta form. Til å begynne med planla vi et standard bygg energimerket C, men vi gjorde noen forbedringer og effek tiviseringer og opp nådde B-merking. Da ble det også aktuelt å vurdere hva det ville koste å bygge et passiv hus, sier Kjetil Thuv. Av de 8 millionene det kostet ekstra fikk GK 4 millioner i støtte fra Enova. – Dette viser at krav ene ikke er for strenge. Dette blir standardkrav for byggebransjen, forhåpentligvis om ikke så lenge. Vi må ha ambisjoner på vegne av bransjen. Det er dessuten utfordrende og gøy å bygge miljø vennlig, sier Thuv.
ÚBehovsstyrt kjøkkenhette. Prosesserer cirka 4.000 m3 luft per time. Sensorer registrerer damp og justerer riktig luftmengde. ÚDet er lagt opp løsninger for plassering av sol fangere på taket. Solfangerne kan dekke deler av energien til varmt tappevann. GK skal måle reelt varmtvannsforbruk i bygget, og vil deretter avgjø re om det er lønnsomt å investere i et slikt anlegg. GK KONSERNBROSJYRE 2011–2012
9
prosjekter / barcode
Effektiviserer Operakvarteret med luft Byggene i Operakvarteret er underlagt strenge miljømålsetninger og miljøkrav. I Visma-bygget er et intelligent ventilasjonssystem med på å sørge for vesentlige energibesparelser. Nå er samme løsning valgt hos naboen i Bjørvika, Deloitte.
—
F
or det 21 000 m2 store Visma-bygget gir valget av ventilasjonsløsning gode besparelser på energibruken, noe som også gir solide utslag på driftskostnadene. GK Norge gjen nomfører flere prosjekter i Opera kvarteret, Barcode-området, med ventilasjonskontrakter på til sammen nesten 182 millioner kroner i byggene til Visma, KLP, DNB og Deloitte.
Nye veier
I utgangspunktet så utbygger Oslo S U tvikling (OSU) for seg en standard ventilasjonsløsning med jevnt lufttilsig, såkalte kombibafler, for Visma-bygget. Med samarbeidserfaring fra KLP-bygget valgte OSU å følge GKs forslag om å benytte løsningen Lindinvent, såkalt behovsstyrt ventilasjon som styrer lys, luft og temperatur avhengig om det er personer til stede i rommet eller ikke. – OSU gjorde et kvalifisert og modig valg den gang fordi systemet Lindinvent var relativt nytt. Vi hadde få, men svært gode referanseprosjekter. Vi har hele tiden vært sikre på at dette systemet er et viktig verktøy for å redusere energibruken, sier Jan Bergstrøm, distriktssjef i Oslo Entre prise i GK Norge. – Mange av rommene i et næringsbygg står tomme i opptil halvparten av tiden,
16
GK KONSERNBROSJYRE 2011–2012
og med Lindinvents bevegelsessensorer r eduserer vi energibruken vesentlig i disse periodene, sier Bergstrøm. – I rehabiliteringsprosjekter vi har gjen nomført har vi oppnådd reduksjoner på opp til 70 prosent av tidligere energibruk. Det er en helt ny verden for bygningseiere, understreker han. Teknisk ansvarlig Nils Malmø, hos Vedal Prosjekt som har byggeledelsen, sier ventila sjonsanlegget fungerer over all forventning. – Vi har uoppfordret opplevd positive kommentarer på luftkvaliteten, blant an net i fulle møterom, sier han. Malmø bekrefter at OSU har valgt Lindinvent også for Deloitte-bygget. Vedal- selskapene har i sitt nye hovedkontor også gått for dette systemet. Dette bygget får energimerking A, hvilket vil si at det bru ker mindre enn 84 kWh per m2, blant annet ved hjelp av Lindinvent-systemet. GK har selvsagt også valgt Lindinvent i sitt eget nybygg, Miljøhuset GK, som har fått status som passivhus, og målet er å komme under 70 kWh i energibruk pr m 2. – Komfort og energibruk vektlegges spesielt. Lindinvent er en innovativ og mål rettet partner med hovedfokus på fremtids rettet utvikling og kvalitet, og som passer godt inn i GKs helhetstankegang, sier Jan Bergstrøm.
godt inneklima: gk har fått store kontrakter i operakvarteret, på til sammen
GK KONSERNBROSJYRE 2011–2012
FOTO: scanpix
Kr. 182.000.000 17