Glimt nr. 4 - 2011 by Redaksjonen i Foreningen for kroniske smertepasienter (FKS)

NR. 4 - desember 2011

MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN FOR KRONISKE SMERTEPASIENTER

PAIN PROPOSAL RAPPORT - NORSK www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no

Hjelp... ...kan vĂŚre et godt alternativ!

Kontakt oss for medlemskap i dag!

Innhold: 3 4 6 14 16 17 20 22 28 30 31 32

Redaktørens hjørne Leders spalte

Ansvarlig redaktør

Frode T. Strømø

TEMA: Pain Proposal rapport Litteratur

Norsk rapport: Pain Proposal

Aktuelt Leserbrev Smerteklinikker i Norge Glimt fra lokalavdelingene Matoppskrift Humorsiden Kryssord FKS styre og lokallag

Månedens ordtak:

Livet er like umåtelig stort og dypt som stjernenes avgrunn over oss. Vi kan bare se inn i det gjennom et lite kikkehull - vårt eget personlige liv. Franz Kafka

http://www.facebook.com/kroniskesmerter

Medlemsbladet Glimt utgis av: Foreningen for kroniske smertepasienter Postbok 154 Nesttun, 5852 Bergen Mobil: 55 91 13 41/ 970 03 332 Epost: post@kroniskesmerter.no Web: www.kroniskesmerter.no

www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2011

26. oktober arrangerte Pfizer åpent møte om kroniske smerter i Oslo. De som ble invitert til møte var personer med kroniske smerter, pårørende, helsepersonell og de som ellers var interessert i temaet. Det møtte opp over 100 personer for å høre på foredrag av leger, pasient og vår forening. Foreningens leder Sigurd Seim holdt blant annet foredrag om hvor viktig aktør foreningen er i Norge. I denne utgaven av Glimt kan dere lese mer om om den norske rapporten Pain Proposal. Rapporten fokuserer på hvordan kroniske smerter behandles her til lands, og den har blitt utviklet sammen med eksperter som Harald Breivik og Per Egil Haavik. Igjen vil vi i foreningen minne på dere som har flyttet og som har endret adresse i løpet av 2011. - Meld adresse endring til oss slik at vi kan nå ut med informasjon, samt vårt medlemsblad. Ta kontakt med oss, kontaktinformasjon finner dere bakerst i bladet eller du kan gå inn på vår nettside for adresseendring.

Følg oss på:

http://twitter.com/kroniskesmerter

Det nærmer seg jul igjen. Julen innebærer jo så forskjellige minner for den enkelte av oss. Måtte dem som leser dette bli fylt av gode minner og positive opplevelser, og måtte de av dere som sliter hardt med smerter, allikevel kunne få en god og koselig julefeiring. Nå når det nærmer seg slutten av året, er det naturlig at vi ser fremover mot nye muligheter. Og at 2012 må bli et godt år for oss med kroniske plager.

Neste utgave av Glimt kommer ut i mars, og har dere noe stoff til bladet som er av interesse for andre, så ta kontakt med redaksjonen. Ellers vil jeg ønske alle våre lesere og bidragsytere som har sendt innlegg til bladet gjennom det siste året, en riktig god jul og et godt nytt år! Med vennlig hilsen Frode Tangedahl Strømø

Sentralstyreleder: Sigurd Seim Nestleder: Hildur Larsen Sekretær: Åse Skarde Høiland Kasserer: Birger Aam Ansvarlig redaktør: Frode T. Strømø Grafisk design: Frode T. Strømø Trykk: UnitedPress Trykkeri Opplag: 1500 Forsidefoto: Yaymicro.com Annonsesalg: Kontakt redaksjonen

Annonser: Redaksjonen kan være behjelpelig med grafisk produksjon av annonser. Signerte artikler står for artikkelforfatterens regning. Redaksjonen er ikke ansvarlig for artikkelens innhold. Innlegg og artikler sendes i digitalt format til redaktøren. Vi tar forbehold om evt. trykkfeil.

Leder i FKS

Sigurd Seim

Kjære venner i Adventstiden! Bergen, den 11. desember 2011! Hva er Advent og Adventstiden? Advent er ventetiden før jul. Ordet advent betyr egentlig Herren komme, og har blitt brukt som navn for denne ventetiden helt siden slutten av 400-tallet. Første søndag i advent, markerer begynnelsen på kirkeåret, denne faller alltid mellom 27. november og 3. desember. I protestantiske og katolske kirker varer adventstiden 4 uker mens det i den reformerte kirken i Nederland og den anglikanske kirken ikke markeres noen advent. I ortodokse kirker varer advent 6 uker. Adventstiden er også forbundet med faste. Ca. år 480 ble det bestemt at hver mandag, onsdag og fredag i advent skulle man faste. Dette for å sikre åndelig forberedelse til feiringen av Jesu fødsel. Mange katolske land praktiserer fremdeles fastereglene. I protestantiske land har ikke reglene hatt stor betydning siden 1500-tallet. I det norske bondesamfunnet var det likevel innskjerping på kostholdet i ukene før jul. Noen steder i Norge startet tiden med måtehold den 23. november, som er St. Clements dag, Det var en regel om at fra nå av og frem til jul skulle barna få mindre mat, slik at de ville bli ekstra glade over den fete

maten i julen. Blant fastematen sto fisk høyt – det er kanskje derfor vi fortsatt ser at det er høysesong for lutefisk på norske restauranter i adventstiden. Advent i våre dager! I våre dager kan advent likevel ikke sies å være preget av måtehold. De mange julebordene som bugner av mat og drikke har ført til at advent snarere har blitt en tid for fråtsing. Adventstiden brukes til storstilt shopping av julegaver. I advent er butikkene ofte søndagsåpne og mange shoppingsentre har svært lange åpningstider og det er ikke uvanlig med nattåpne butikker. Mange baker julekaker og å går på julekonserter eller juleforestillinger. Mer eller mindre preger tidspresset oss – uten at en del av oss ikke vet hva enn skal oppnå. Er vi blitt noe gladere og lykkeligere på grunn av det??? Ja? Nei? Rett nok er mange av oss mer sosial i desember. Er vi mer sosial med dem som vi allerede omgås med? Eller omgås vi de som føler seg ensom, forlatt, ikke god nok, og som ikke

når opp til det materielle jaget i juletiden? Etter den tragiske hendelsen som skjedde i Norge i sommer, så var det flere av våre gode menneskekjennere i landet som uttalte at noe av det fine i det tragiske - var at Nordmenn hadde stoppet opp og oppdaget at de hadde følelser! Kanskje det er følelser vi søker spesielt i denne tiden. Tid for seg selv, Tid til refleksjon, Tid til livsglede, Tid for hverandre, Tid for omsorg og varme … osv. Hvis det er det – så gjør det da! Kanskje vi kunne dele dette med de mennesker som faller utenfor fellesskapet. Når jeg feirer julekveld med min familie – vil det samtidig være noen mennesker i vår forening som føler at ensomheten er ekstra sterk, smertene er ekstra intense, sorg over å være alene eller å ha tapt helse er å kjenne på. Paradokset er at samtidig som juletiden er inkluderende – så er den også iskaldt ekskluderende. La oss i FKS hjelpe hverandre med å være ekstra synlige likemenn i denne høytiden. La oss slå et slag for

Glimt 4/2011 • www.kroniskesmerter.no

Smånotiser at et menneske du kjenner føler seg bruklig, velkommen og verdsatt. Inviter en som strever inn i høytiden, og del den med vedkommende. Vi i FKS kan ha et hjerterom for nettopp dem – ved å sende dem en god tanke, ta en telefon, besøke en som strever eller invitere en ekstra inn i vår julefeiring. La julen være preget av Raushet, Hjerterom, Respekt og Inkludering.

Med disse tanker og på vegne av Sentralstyret ønsker jeg alle

Behandlingsreiser til utlandet er evaluert

En God og Hjertevarm Jul og Et Godt Nytt År 2012.

Sintef har på oppdrag fra Helsedirektoratet evaluert ordningen med behandlingsreiser til utlandet. FFO og flere av våre medlemsorganisasjoner har bidratt i arbeidet. ffo.no

Hilsen Sigurd Seim. FKS, Landsleder.

Advent

av Inger Hagerup

Et dikt til refleksjon og ettertanke! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede. Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede. De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede. Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede. De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede. Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede. Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned. For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred på denne lille jord, hvor menneskene bor.

Hvordan gi alle et godt botilbud? FFO har hatt boligmeldingen NOU 2011:15 Rom for alle på høring. I vårt høringssvar er vi svært positive til utvalgets forslag om endringer i låne- og tilskuddsordningene. Dette vil gjøre at økonomisk svakstilte funksjonshemmede og kronisk syke for første gang kan bli innlemmet i målsetningen om at flest mulig skal eie sin egen bolig. ffo.no

- Ekstremt viktig at vi lykkes! Regjeringens jobbstrategi stod på dagsorden da arbeidsminister Hanne Bjurstrøm innledet på FFOs Kongress 26. november. Hun viste til en god prosess om strategien de to siste årene hvor hun blant annet har samarbeidet nært med FFO, som i sin tid lanserte ideen om en egen jobbstrategi. ffo.no

Ny leder i Unge funksjonshemmede På generalforsamlingen til Unge funksjonshemmede 5. og 6. november ble Anne Kathrine Wexels Wold valgt til ny styreleder. Hun tar over ledervervet etter Adrian Tollefssen. Ny nestleder i styret er Mads Andreassen. ffo.no

Bruk ditt Pasient- og brukerombud!

De fleste saker som meldes inn til landets Pasient- og brukerombud handler om spesialisthelsetjenesten. Nå etterlyses flere saker fra pasienter, brukere og pårørende som tar for seg kritikkverdige forhold i kommunenes helse- og sosialtjeneste. ffo.no ■

Annonsering? Ring meg på telefon 467 68 944 for mer informasjon

www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2011

 TEMA - PAIN PROPOSAL RAPPORT, NORSK

Bedre håndtering av kronisk smerte – i dag og i framtiden

Norway 6

Glimt 4/2011 • www.kroniskesmerter.no

Pain Proposal er et intiativ på europeisk nivå, støttet og initiert av Pfizer (unrestricted fund) og utarbeidet av en gruppe europeiske eksperter innen feltet kronisk smerte.

www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2011

TEMA - PAIN PROPOSAL RAPPORT, NORSK

Pain Proposal rapport - norsk

Bedre håndtering av kronisk smerte - i dag og i framtiden 26. oktober arrangerte Pfizer åpent møte om kroniske smerter hvor personer med kroniske smerter, pårørende, helsepersonell eller interessert i temaet var invitert. Det møtte opp over 100 personer for å høre på foredrag av lege, pasient og pasientforening. Forord Der finnes ingen entydig definisjon av kronisk smerte og det har lenge vært vanskelig å fastslå hvor utbredt problemet er. Men nyere anslag viser at omkring hver femte person i den voksne, europeiske befolkningen lider av kroniske smerter. Enkeltindivider, pårørende, helsevesenet og storsamfunnet betaler en høy pris for dette. (1) Men likevel har ikke kronisk smerte blitt prioritert på lik linje med andre helseproblemer av samme betydning. Kronisk smerte kan beskrives som «en smerte som har vart lenger enn en sykdom eller skade vanligvis ville brukt på å leges», og i mangel på andre kriterier beregnes det til å være 3–6 måneder. (2) Vurdering og behandling av kronisk smerte hører ikke inn under en enkelt medisinsk disiplin, og derfor blir veien mot en korrekt diagnose og tilfredsstillende behandling ofte oppstykket, vanskelig og kostbar. Pain Proposal-prosjektet ble opprettet for å prøve å skape en konsensus, et enhetlig syn på hvilke konsekvenser kronisk smerte har for de europeiske landene. Man ønsket også å vise at der er data som gir god grunn til øyeblik-

kelig handling for å endre mangler i styring og behandling av kronisk smerte og å vise hvordan pasienter med kronisk smerte kan behandles på en mer effektiv måte enn i dag. Dette initiative har samlet eksperter i kronisk smerte fra hele Europa slik at de har kunnet dele kunnskap og erfaring, og vist til gode eksempler på organisering og behandling fra de enkelte land. På den måten har man vært i stand til å legge frem gode og konstruktive forslag til veien videre.

Denne rapporten fokuserer på hvordan kronisk smerte behandles i Norge, og den har blitt utviklet sammen med følgende eksperter som deltar i Pain Proposal-prosjektet: Harald Breivik, Professor (em)Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, Avdeling for smertebehandling Per Egil Haavik, Seksjonsoverlege, Smerteklinikken, Stavanger Universitetssjukehus

Kroniske smerter i Norge i 2010 Nye data for 2010* viser følgene kroniske smerter har for enkeltmennesker, både profesjonelt og privat, mens de strever med å få riktig behandling for smertene de lider av, eller en diagnose. Dataene viser også at helsepersonell trenger mer støtte og undervisning i behandling av kronisk smerte. Mennesker med kronisk smerte venter i årevis på å få en diagnose • Nesten halvparten (44%) av kronisk smertelidende måtte vente i over et år på en diagnose • 65% sier at de ikke får god nok behandling for smertene Når kroniske smertepasienter ikke får tilfredsstillende behandling, kan det få følger for arbeidsevnen deres • 2/3 sier at arbeidssituasjonen deres er direkte påvirket av de kroniske smertene, og i gjennomsnitt er 1/3 av de som lider av kroniske smerter, ikke i stand til å jobbe • Selv når de kan jobbe, føler smertelidende at den kroniske smerten hindrer dem i å utføre jobben deres 30% av tiden

Glimt 4/2011 • www.kroniskesmerter.no

Til tross for smertetilstanden ønsker mennesker med kroniske smerter å jobbe og å bidra til samfunnet • 90% har et sterkt ønske om å være en aktiv samfunnsdeltaker • Nesten en femdel av smertelidende er red for å miste jobben på grunn av smertene, og halvparten er redd for at smerten vil hindre dem i å utvikle karrieren Kronisk smerte påvirker forhold og privatliv • 4/10 av kronisk smertelidende mener at det har en negativ virkning på familie og venner, og over en tredel føler at de er blitt isolert på grunn av smertene Pas opplever at andre kan ha en negative holdning til kroniske smerter • 4/10 mener at andre tviler på at smertene deres er ekte • 7/10 føler at det er manglende bevissthet om kroniske smerter, og 1/3 er blitt beskyldt for å bruke smerte som en unnskyldning for ikke å jobbe Allmennleger trenger mer opplæring i kronisk smerte • 1/3 av legene som var med i undersøkelsen, føler seg trygge på hva de skal gjøre hvis en pasient fremdeles klager over smerter etter behandling • 8 av 10 leger vil gjerne ha mer opplæring, særlig i behandlingen av kroniske smerter og retningslinjer for videre henvisning og behandling * Pfizer chronic pain study, September, 2010

www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2011

Sammendrag Norge ligger på smertetoppen i Europa. Det er dokumentert i fire større undersøkelser at 30% av den norske befolkningen lider av kroniske smerter. (3) Av de med plagsomme og langvarige smerter har kun 8% vært hos spesialist i håndtering av kroniske smerter. (4) Konsekvensene er store både for pasientenes livskvalitet (5) og i et samfunnsøkonomisk perspektiv. (6) Kronisk smerte – prevalens og konsekvenser Tall fra en stor europeisk undersøkelse (7) viser at 30% av den norske befolkningen lider av moderate til sterke kroniske smerter. Tre andre norske rapporter har lignende funn. (8) Til sammenligning er tallene for Sverige og Danmark omkring 20%. (9) På Island er det over 30% som lider av kroniske smerter (Gunnarsdottir S et al Scan J Pain 2010;1(3). «Så mye som halvparten av uførhetstilfellene i Norges skyldes kroniske smertelidelser.» (Folkehelserapporten 2010) De vanligste årsakene til kronisk smerte er muskelog skjelettsykdommer. Det er flest kvinner som lider av kroniske smerteproblemer. Dette øker til over 40% ved 60–70-årsalderen, og de er også i større grad uføretrygdede og sykemeldte pga kroniske smerter uten alvorlig bakenforliggende sykdom. (10) Kroniske smerter fører også ofte til dårligere psykisk helse. Angst, depresjon, søvnplager og suicidaltanker er ofte knyttet til vedvarende smerteproblemer. (11) Så mange som 28% av pasienter

med kroniske smerter er blitt diagnostisert med depresjon, (12) og det er trolig en av de viktigste risikofaktorene for psykiske plager. (13) Helserelatert livskvalitet er like dårlig eller dårligere hos pasienter med kroniske smerter som hos kreftpasienter i livets sluttfase. (14) Oppfordring til handling • Øke bevisstheten om kronisk smerte som helseproblem • Øke kunnskapen i befolkningen, blant helsepolitikere, administrative organer og helsepersonell • Bedre samarbeidet mellom førstelinjehelsetjenesten og spesialisttjenesten • Bedre finansieringen av smerteklinisk virksomhet. Norske nøkkeltall Prosentandel av den voksne norske befolkningen som lider av kroniske smerter 30%. Andel av pasienter med langvarige smerter som har vært til utredning/ behandling hos smertespesialist 8%. Prosentandel av kroniske smertepasienter som mener de lider av depresjon pga sine smerter 28%. Antall timer undervisning i behandling av kroniske smerter for medisinstudenter ved norske universitet utenom NTNU i Trondheim. De har i alt 36 timer, færre enn 10. (Tall fra Survey of chronic pain in Europe, Breivik et al, 2006 P. Borchgrevink ; H. Breivik, personlig meddelelse)

TEMA - PAIN PROPOSAL RAPPORT, NORSK

Kronisk smerte i helsesystemet: smertebehandling og retningslinjer Smertebehandling De fleste pasienter med smerter går først til fastlegen. Smertekonsultasjoner står for over 50% av alle besøk hos fastlegen (15). Ofte sendes pasienten videre til spesialisthelsetjenesten og organspesialister for å finne bakenforliggende årsak. Det er først i tredje runde at pasienten henvises til en tverrfaglig smerteklinikk. Tverrfaglige smerteklinikker kan ha anestesiolog, nevrolog, psykiater, psykolog, revmatolog, spesialist i allmennmedisin, og andre relevante legespesialister, fysioterapeuter og spesialsykepleiere knyttet til staben. I en undersøkelse hadde bare 8% av pasienter med moderate til sterke kroniske smerter vært til en smertespesialist. (16) Manglende tilgjengelighet og manglende kapasitet ved smerteklinikkene er et stort problem (17), og konsekvensene er dels feilbehandling og ofte overforbruk av unødvendige undersøkelser, dyre inngrep og medisiner. Disse midlene kunne ha blitt brukt til effektiv behandling av sterkt lidende pasienter med sammensatte kroniske smertetilstander. Manglende spesialistutdannelse, manglende undervisning om smerte i spesialistutdannelser og lite undervisning på de fleste medisinstudiene er noen av årsakene til at kompetansenivået generelt sett er lavere enn ønsket blant norske leger. Ved medisinstudiene i Norge undervises det ca. 6–10

timer i behandling av kroniske smerter. Et unntak er NTNU i Trondheim der studentene får i alt 37 timer i løpet av studiet. Interessen for et frivillig tilbud til studentene i Oslo fra høsten 2010 har vært stor, og viser at det er økende oppmerksomhet rundt dette fagfeltet blant medisinstudentene. Smertespesialist er ingen formelt godkjent spesialitet i Norge, og dermed kan hvem som helst åpne en ”smerteklinisk” praksis. Fordi HOD og legeforeningen er svært restrictive med etablering av nye subspesialiteter, er ideen om «kompetanseområder» innen ulike spesialiteter mer realistisk. «Kompetansekrav» i smertebehandling har fungert utmerket i Finland i mange år, mens Sverige har en egen subspesialitet i smertebehandling (algologi). I begge nabolandene våre er det derfor formelle krav til utdanning og erfaring for å kunne bli godkjent av helsemyndighetene som specialist i håndtering av pasienter med langvarigesammensatte smertetilstander. Et krav om «spesiell kompetanse i smertebehandling» i Norge ville, som i Finland kunne gjelde for leger fra ulike hoved spesialiteter, basert på erfaringsbasert opplæring og kurs. Dermed vil man kunne få en faggruppe med tverrfaglig bakgrunn, som vil kunne fungere som et godt tilbud og som et kvalitetsmål for alle som vil drive avansert , effektiv behandling av pasienter med langvarige smertetilstander. Et utmerket utdanningstilbud har eksistert i 10 år på Nordisk basis, arrangert som en to-årig utdannelse i regi av Scandinavian Society of Anaesthesiol-

ogy and Intensive Care Medicine. Retningslinjer Den norske legeforening har gitt ut «Retningslinjer for smertelindring» (18), som omhandler alle typer smerte, deriblant også behandling av kroniske smerter. (19) I og med at de ikke er utgitt av et myndighetshavende organ, blir de fulgt i varierende grad. Det er ønskelig at slike terapianbefalinger blir utgitt av Helse- og Omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet slik at man kan sette krav til at retningslinjene følges. Statens legemiddelverk ga i 2002 (oppdatert 2008) ut en «Terapianbefaling: Bruk av opioider ved behandling av nonmaligne smertetilstander». (20) Den gir klare retningslinjer for bruk av opioider både for førstelinjehelsetjenesten og spesialister. 1 av 10 er uføretrygdet i Norge. I halvparten av tilfellene er årsaken kronisk smerte Muskel- og skjelettlidelser med smerter utgjorde 40% av fraværsdager som ble dekket av folketrygden i 2009 I gjennomsnitt er kroniske smertepasienter i full- eller deltidsjobb sykemeldt 11 dager i løpet av et halvår 25% av kroniske smertepasienter har mistet jobben på grunn av smertetilstanden Tall fra Folkehelserapporten 2010 og Survey of chronic pain in Europe 2006 Kronisk smerte i et politisk og helseøkonomisk perspektiv

Glimt 4/2011 • www.kroniskesmerter.no

Flere undersøkelser og doktorgrader fra Danmark (21), konkluderer med at behandling ved tverrfaglige smerteklinikker er den mest effektive måten å behandle kroniske smerter på. I forhold til behandling hos allmennlege fører det til redusert forbruk av helsetjenester og gir best livskvalitet for pasienten. «Behandling og oppfølging ved den tverrfaglige smerteklinikken ved Rigshospitalet i København sparer storsamfunnet mer enn det dobbelte av hva det koster å holde smerteklinikken i gang, samtidig som pasientenes livskvalitet bedres betydelig.» Lignende undersøkelser mangler i Norge. For å skape større engasjement omkring kronisk smerte og å få til endringer på helsepolitisk nivå, trenger vi data som viser den samfunnsøkonomiske gevinsten ved bedre smertebehandling. En av årsakene til at kroniske smertepasienter havner langt nede på listen når pengene i helsebudsjettene skal fordeles, er at denne type behandling gir dårlige inntekter for sykehusene. Finansieringen av behandlingen av akutte helsetilstander er høyere enn finansieringen av behandling av kroniske, sammensatte smertetilstander ved de tverrfaglige smerteklinikkene. Et sykehus med sparekniven på strupen vil dermed lett velge bort denne type ressurskrevende (i form av personell med spesialkunnskap) behandling. Dette fører til en absurd situasjon hvor det som samfunnsmessig er god helseøkonomi, er ulønnsomt og dårlig økonomi for sykehusene. Det er ikke nok at politikerne krev-

www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2011

er satsing på behandling av kronisk smerte uten at det følges opp med øremerkede midler.

kroniske smerter kan det dermed bli et stort problem å kunne dra til smerteklinikken.

Lovgivning Pasientrettighetsloven I 1999 kom pasientrettighetsloven som gir rett til behandling hvis en person lider av helsetilstand som er så alvorlig at den vil føre til tidlig død eller redusert livskvalitet hvis den ikke behandles, dersom det finnes effektiv og kostnadseffektiv behandling. Men loven ble håndhevet ulikt fra landsdel til landsdel. I 2009 ble det utarbeidet en nasjonal veileder for kroniske smertetilstander. Den viser hvem som skal prioriteres ved smerteklinikker og hva som er en akseptabel ventetid. Den varierer fra 2 uker for svært alvorlige, subakutte smertetilstander til 16 uker for kroniske smertetilstander med mindre alvorlig prognose. Det vanlige har vært at slike pasienter må vente i et par år og mer. Disse nasjonale retningslinjene har enda ikke ført til dramatiske endringer: Pasienter med langvarige smertetilstander venter fremdeles lenge på å komme til vurdering på en tverrfaglig smerteklinikk. Dette fører til ventelistebrudd pga kapasitetsmangel. Men det synes også å føre til manipulasjon av prosessen slik at en pasient ikke får tildelt rettighetene fordi den som vurderer henvisningen kan si at det ikke finnes effektiv behandling. Dette vil skjule et behov for større og bedre tilbud til pasienter med sammensatte og invalidiserende smertetilstander. Når smerteklinikkene er få, fører det til at mange smertepasienter får svært lang reisetid. Slike pasienter trenger flere konsultasjoner, og for en som lider av

Refusjon av dyre medisiner til kroniske smertetilstander I 2008 sendte Helse- og omsorgsdepartementet ut forslag til nye refusjonsregler for utgifter til legemidler for smertebehandling. Norsk smerteforening ga sterk støtte til forslaget slik at en mer rettferdig refusjon av legemidler til behandling av kronisk smerte kunne komme i stand. (23) Dette førte til et nytt punkt i blåreseptordningen: «Kroniske, sterke smerter», som har gjort det enklere å få refundert utgifter til smertelindrende legemidler. Men det må søkes spesielt om refusjon av denne typen legemidler. For de mest kostbare medikamentene kreves der spesialistsøknad, og da søknadene behandles ulikt fra region til region fører dette til at pasienter som ofte lider under dårlig økonomi kan få avslag på søknader som burde ha blitt godkjent. Hovedutfordringer - Hva må endres? Øke kunnskapsnivået - Økt fokus på kronisk smerte for medisinstudenter. Øke kunnskapsnivået - Økt fokus på kronisk smerte innenfor spesialistutdanning, særlig allmennmedisin, men alle spesialistutdanninger må kunne mer om problemene omkring kronisk smerte.

TEMA - PAIN PROPOSAL RAPPORT, NORSK

Manglende formelle krav til ”smertespesialister” - Opprette formelle kompetansekrav for de som vil behandle pasienter med sammensatte langvarige smertetilstander. Manglende samarbeid mellom spesialist og fastlege - Bedre samarbeid mellom spesialister og fastleger omkring pasienter med sammensatte og langvarige smertefulle helseproblem, vil frigjøre midler som brukes på unødvendige og dyre undersøkelser pga manglende kompetanse hos fastleger. Øke antall tverrfaglige smerteklinikker - Bedre finansiering av smerteklinikkvirksomhet og krav om at alle sykehus med primærfunksjon bør ha et smertemedisinsk tilbud, og alle sentralsykehus og regionsykehus bør ha tverrfaglige klinikker. Hva fungerer godt? Pasientrettighetsloven fra 1999 og de nasjonale veilederne fra 2009 for iverksetting av loven, gir smertepasienter lovfestet rett til behandling innen 16 uker. Hvis dette følges opp i praksis vil det representere et stort fremskritt. I tillegg til at pasientene kan komme fortere til dersom det finnes smerteklinikk med adekvat tilbud, har veilederne også gjort det enklere for smerteklinikkene å prioritere pasienter med rettigheter. Imidlertid fører ikke disse forbedringene automatisk til økt kompetanse eller større kapasitet ved smerteklinikkene. Bedre ordninger for refusjon av smerte-

medisin er også et fremskritt, men rettighetsvurdering og rett til refusjon av dyre medisiner vurderes fremdeles ulikt rundt om i Norge. Generelt kan man si at det norske helsevesen har et godt fastlegesystem. Et førstelinjesystem som fungerer, er et godt utgangspunkt for å bedre samarbeidet mellom spesialister og allmennpraktikere. «Et bedre samarbeid mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten er ønskelig, og ville ført til at mange pasienter får raskere hjelp og diagnose.» (P.E. Haavik, Pain proposalkonferansen, Brussel, 2010) Der har skjedd positive endringer på dette området de siste årene, og på lenger sikt er der grunn til å håpe på en bedre situasjon for dem som lider av kroniske smerter. Hva haster? Det er et stort behov for norske data som bekrefter at smerteklinisk behandling er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Norsk Smerteforening (NOSF) har startet et nasjonalt prosjekt for å dokumentere effekten av smerteklinisk virksomhet. Godt dokumenterte samfunnsøkonomiske argumenter er nøkkelen til en reell satsing med øremerkede midler som vil gjøre det lønnsomt for helseforetakene å satse på smerteklinikker. Økt oppmerksomhet og kunnskap vil være drivkraften for å få i stand endringer på alle nivå. Oppfordring til handling • Øke bevisstheten om kronisk smerte som helseproblem • Øke kunnskapen i befolkningen, blant helsepolitikere, administra-

tive organer og helsepersonell • Bedre samarbeidet mellom førstelinjehelsetjenesten og spesialisttjenesten • Bedre finansieringen av smerteklinisk virksomhet Referanse 1 Breivik H, Collett B, Ventafridda V, Cohen R, Gallacher D,. Survey of chronic pain in Europe: Prevalence, impact on daily life, and treatment. European J Pain 2006;10:287-333; 2 Smith et al. (1999) Chronic Pain in Primary Care. Family Practice 16 (5) 475-482 3 Rustøen T, Wahl AK, Hanestad BR et al. Prevalence and characteristics of chronic pain in the general Norwegian population. Eur J Pain 2004:8:555-65.; Breivik H, Collett B, Ventafridda V, Cohen R, Gallacher D,. Survey of chronic pain in Europe: Prevalence, impact on daily life, and treatment. European J Pain 2006;10:287-333; Nielsen CS. Prevalence of chronic pain in Norway. Presentation at the Norwegian Pain Society scientific meeting; 2008; Landmark T, Borchgrevink P, Romundstad P, Dale O. Leisure time physical activity and reports of pain in the general population. Presented at the Congress of the European Federation of IASP-Chapters, Lisbon, Portugal, August 2009. Eur J Pain. 2009;[Supple Abstract]. 4 Breivik et al 2006 5 Chronic non-malignant pain patients report as poor health-related quality of life as palliative cancer patients. Fredheim OM, Kaasa S, Fayers P, Saltnes T, Jordhøy M, Borchgrevink PC. Acta Anaesth Scand. 2008;52:143-8)

Glimt 4/2011 • www.kroniskesmerter.no

6 Economic evaluation of multidisciplinary pain management in chronic pain patients: a qualitative systematic review. Thomsen AB, Sørensen J, Sjøgren P, Eriksen J. J Pain Symptom Manage. 2001 Aug;22(2):688-98. Review. 7 Breivik et al 2006 8 Rustøen et al 2004, Landmark et al 2009, Folkehelserapporten 2010 9 Epidemiology of chronic pain in Denmark: an update. Sjøgren P, Ekholm O, Peuckmann V, Grønbaek M. Eur J Pain. 2009 Mar;13(3):287-92 10 Folkehelserapporten, 2010 11 Folkehelserapporten, 2010 12 Breivik et al 2006 13 Folkehelserapporten, 2010 14 Chronic non-malignant pain patients report as poor healthrelated quality of life as palliative cancer patients. Fredheim OM, Kaasa S, Fayers P, Saltnes T, Jordhøy M, Borchgrevink PC. Acta Anaesth Scand. 2008;52:1438) 15 Folkehelserapporten 2010 16 Breivik et al 2006 17 http://www.helsedirektoratet. no/prioriteringer_helsetjenesten/

www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2011

status_for_samarbeidsprosjektet_riktigere_prioritering_i_ spesialisthelsetjenesten_pr_ april_2010__713884 18 http://www.legeforeningen.no/ asset/42585/1/42585_1.pdf 19 Breivik H, Kvarstein G. Smerte som helseproblem. Tidskr Nor Legeforen 2005;125:2807 20 Terapianbefaling: Bruk av opioider ved langvarige, non-maligne smertetilstander) Statens legemiddelverk, http://www.slv. no/upload/Terapianbefaling%20 -%20bruk%20av%20opioder.pdf) 21 Becker N. Chronic non-malignant pain patients treated in a Danish Multidisciplinary Pain Center. PhD-thesis, Faculty of Health Sciences, University of Copenhagen, 1999. Thomsen AB, Sørensen J, Sjøgren P, Eriksen J. Economic evaluation of multidisciplinary pain management in chronic pain patients. A qualitative systematic review. J Pain Symptom Manage Vol. 22: 688698, 2001. Eriksen J. Long term/ chronic non-cancer pain. Epidemiology, health-care utilization, socioeconomy and aspects of treatment. Thesis for Doctor of

Medical Sciences Degree. Faculty of Health Sciences, University of Copenhagen, 2004. Sjøgren P. Cognitive function in cancer and chronic non-malignant pain patients. Thesis for the Doctor of Medical Science degree, Faculty of Health Sciences, University of Aarhus, 2006. 22 Breivik, H, (2007-2009) Smertelig og kostbart – Helseøkonomiske aspekter av langvarig smerte. Masteroppgave i helseøkonomi og ledelse, Universitetet i Oslo 23 Norsk Smerteforening.no, rapport fra styret til generalforsamling: http://norsksmerteforening.no/documents/ RapportFraStyretTilGeneralForsam2009.pdf Date of Preparation: August 2011 E2011-1241 (Gjengitt med tillatelse fra Pfizer).

LITTERATUR

eget liv for å øke livskvalitet og få det bedre med oss selv. I boken forklarer forfatteren hva mindfulness er og hvorfor det kan være så sunt å bli mer "våken" i hverdagen, og om hvordan vi kan fjerne stressfaktorer, forebygge depresjoner og også mestre angst. Å leve i en roligere og mer harmonisk hverdag. Det handler om å møte utfordringer på en oppmerksom og god måte. Gjennom konkrete og praktiske øvelser gir boken deg de nødvendige verktøyene du trenger for å håndtere hverdagen, ta kloke valg og nyte livet som det er, her og nå! Ikke lev i fortiden eller i fremtiden. Ikke tenk på hva som har skjedd eller skal skje; lev livet nå!

Undertittel: å leve livet nå Forfatter: Rebekka Th. Egeland Forlag: Pantagruel Format: Pocket Språk: Norsk (bokmål) Utgitt: 2010 Antall sider: 221 Opplag: 1 (2010), Vekt i gram: 200 ISBN10: 8279004467 ISBN13: 9788279004462

Hvordan oppleves det å ha en sykdom som aldri går over, og hvordan lever en best mulig med de utfordringene det innebærer? Hvordan balanserer man mellom det å være syk og frisk på samme tid? I denne boken rettes søkelyset mot de psykologiske aspektene ved kronisk somatisk sykdom.

sykepleie, ergoterapi og fysioterapi. Den som selv er kronisk syk, eller er pårørende, trenger den samme kunnskapen. For hvordan holde seg så frisk som mulig, og hva slags hjelp trenger en for å få det til?

Fås kjøpt på Tanum.no Kr. 113,- (Veil. pris 129,-)

Mindfulness i hverdagen Mindfulness handler om å være tilstede i sitt eget liv, og møte motgang på en positiv måte! "Mindfulness i hverdagen" er en etterlengtet introduksjon til hvordan vi kan være mer tilstede og oppmerksomme i vårt

Forfatteren kombinerer en grundig gjennomgang av forskning med teoretiske bidrag fra blant annet utviklingspsykologi, positiv psykologi og kognitiv psykologi. Boken bidrar til å gjøre psykologisk teori anvendelig og tilbyr leseren konkrete verktøy til bruk i samtaler med både barn og voksne med kroniske sykdommer. Frisk og kronisk syk Et psykologisk perspektiv på kronisk sykdom av Elin Fjerstad

Forfatter: Elin Fjerstad Forlag: Gyldendal norsk forlag Utgivelsesår: 2010 304 sider 1. utgave Bokmål ISBN/EAN: 9788205402355 Kr. 349,-

Boken er skrevet for alle helsearbeidere som møter pasienter med kronisk sykdom, og for studenter innenfor helsefag som psykologi, medisin,

Glimt 4/2011 • www.kroniskesmerter.no

Vi samler våre venner på Facebook, og ønsker alle våre venner en fredfull jul og et godt nytt år!

Følg oss på Facebook: http://www.facebook.com/kroniskesmerter

Redaksjonen ønsker alle dere lesere og bidragsytere en riktig god jul og et godt nytt år! www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2011

AKTUELT

Føler smerten på kroppen Smerte behandles så effektivt vi kan, samtidig som det forskes på hvordan smerte kan behandles enda bedre. Et ting forskerne lurer på er hvorfor opplevelsen av smerte varierer så mye fra person til person. Og hvem tåler smerte best, menn eller kvinner? Smerte er per definisjon en subjektiv opplevelse, sier professor Audun Stubhaug, leder for Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus og internasjonalt anerkjent smerteforsker. - Det er både anatomiske, fysiologiske og psykologiske grunner til at samme tilstand kan oppleves helt forskjellig av to mennesker. For eksempel er menstruasjonssmerter noe de fleste kvinner kan leve med, men noen kan få deler av livet ødelagt dersom de ikke får tilstrekkelig hjelp mot smertene. Det er viktig å ha respekt for disse store forskjellene i smerteopplevelse og gi individuelt tilpasset hjelp mot plagene, påpeker Stubhaug.    Menn tåler mest Professoren leder for tiden verdens største undersøkelse av smertefølsomhet. Over 11 500 personer i Tromsø har hatt hånden i isvann for forskerne, for så å beskrive smerten på en skala fra 0-10 (bildet). - Når vi måler smertefølsomheten ser vi alltid at noen ikke syns det gjør vondt i det hele tatt, mens andre beskriver forsøket som det vondeste de har vært med på noensinne. I Tromsø-undersøkelsen ser vi også at over 80 prosent av mennene klarte å holde hånden i kaldtvann i halvannet minutt, mens bare 65 prosent av kvinnene klarer det samme. Dette er også som

forventet, da forskning entydig viser at menn tåler mer smerte enn kvinner, på tross av myten om at kvinner tåler mest grunnet erfaringene med fødselssmerten, påpeker forskeren. Smerteforskningen er i samarbeid med Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Folkehelseinstituttet og flere andre institusjoner i utlandet. Smerte krymper hjernen   Formålet med forskningsprosjektet er blant annet å kunne forutsi hvem som er i risikogruppen for å utvikle langvarige plager etter for eksempel en operasjon. For legene, og ikke minst for pasientene, vil det være særdeles nyttig å på forhånd vite hvem som er i risikosonen for å utvikle slike plager. Disse kunne da fått individuelt tilpasset og målrettet behandling for å forebygge og behandle eventuelle langvarige smerteplager.

Tverrfaglig samarbeid Avdeling for smertebehandling er integrert i hele Oslo universitetssykehus, med tett samarbeid mellom ulike faggrupper og legespesialiteter. Tilbudet ved avdelingen omfatter blant annet smerteutredning, medikamentbehandling, fysikalsk behandling, nervestimulering samt smerteskoler og kognitive behandlingstilbud. - Det tverrfaglige samarbeidet er umåtelig viktig. Behandlingen er verktøy for å gi pasienten kontrollen over egen situasjon. For å lykkes med det må helsepersonellet snakke sammen rundt pasienten, og unngå at pasientene sendes fra avdeling til avdeling. Det har vi gode muligheter til å få til i Oslo universitetssykehus, sier professor Audun Stubhaug. Kilde: oslo-universitetssykehus.no

- Smerte påvirker hjernen. Langvarig smerte fører til strukturelle endringer i hjernen. Hjernen blir rett og slett så opptatt med smerten at det blir mindre igjen til andre ting. Dette passer med det mange smertepasienter opplever; at det er vanskelig å fungere på andre områder hvis sterke smerter får overtaket. Forandringene i hjernen reverseres heldigvis når smertene forsvinner, for eksempel etter en vellykket hofteproteseoperasjon, forklarer Stubhaug.

Glimt 4/2011 • www.kroniskesmerter.no

LESERBREV

En liten jule og nyttårshilsen Tiden springer i vei i et tempo jeg nesten ikke greier å følge og plutselig oppdager jeg jo at det er på høy tid å skrive og så sende en liten hilsen til dere som brenner av engasjement for vår lille forening med ønsker til både dere og også til medlemmene dere har ansvar for et antall som dessverre ikke stiger nevneverdig. Jeg ønsker dere alle en varm julefeiring fyllt av Fred og Kjærlighet der jaget etter pakker blir enn morsom biting, men der julens budskap om fred på jord blir det som samler til handling og der nyttåret blir brukt til å få jorda tilbake på de skinner klimaforskere mener er den eneste holdbare for at bl.a. store land ikke skal forsvinne i havets dyp og der mange dyrearter forsvinner fordi deres leveforhold er ødelagt gjennom vannenes øking på mer enn 2 meter og der enkelte land også vil forvinne i dypet - min skolevei, min hage og mitt barndomshjem alt forsvinner i vannmassene. Verdens ledere må våkne og innse at denne forandringen er det vi, menneskene, som har ansvaret for og uten en samlet innsats har vi sviktet vår oppgave som har vært å overlevere jorden i like god skikk

som da vi kom inn i den. Så håper jeg at dere som ledere av den foreningen vi alle er så glade i klarer å sette sammen interessante programmer og får bekjentgjordt disse for potensielt nye medlemmer slik at vi kan vokse litt etter litt. Vi ser jo at med en dobling av medlemsstokken, vil våre synspunkter ha en langt større effekt på beslutninger som tas i FFO. Jeg håper videre at FKS starter opp igjen sitt arbeid med smertepolitiske spørsmål i nær kontakt med Stortingets helsekomite, helsedepartementet, helsedirektoratet, helsetilsynet og NAV-systemet og ikke minst bygge opp en nær kontakt medjournalister med helsespørsmål som arbeidsområde. Det må utarbeides strategier på hvordan vår stemme kan bli hørt og brukt i utredningsarbeidet. FKS må bli en helt naturlig samspiller i alle saker som har med smertepolitikk å gjøre. Dette var en kontakt vi var i ferd med å oppnå, men som så av ulike grunner ble nedprioritert slik at man nå må begynne helt fra bunnen igjen. En annen viktig oppgave er å finne ut hvilke aktiviteter medlemmene ønsker seg. Det er ikke sikkert at yngre smertepasi-

enter har de samme preferanser og ønsker som vi som er i pensjonistalderen har. Hva må vi tilby som får medlemmer og smerteinteresserte opp fra godstolen og ut til et foreningsmøte. Det blir større og større bruk for oss og for vårt frivillige arbeid, men vi må være villige til å omstille oss. Det viktigste må jo være at en høy andel av de som lever med kroniske smerter finner det nyttig å komme i kontakt med vår forening. Er vårt tilbud interessant nok, blir de også medlemmer. Dere som har sagt dere villig til å lede FKS videre må også være villige til å transformere aktiviteten dit potensielle medlemmer av i dag ønsker at driften skal skje. Dere må være villige til å bruke mye av deres fritid. Det blir ikke mye betaling i kroner og ører, men dere vil garantert få godt betalt i form av takknemlighet og i form ved at dere ser mennesker som etterhvert fungerer bedre enn tidligere. Takk for at dere stiller opp for oss andre og for hele fellesskapet. Uten dere finnes det ikke noe FKS. Mvh, Dag

LESERBREV - er du engasjert? debattsugen eller har du meninger? Her kan du skrive og sende ditt innlegg til vårt medlemsblad Glimt. Dette er plassen for deg som har noe du vil dele med andre. Send leserbrev til: redaksjonen@kroniskesmerter.no Merk emnefeltet med "leserbrev". Alle innlegg må skrives under med fullt navn.

www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2011

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og/ eller forkorte innlegg. Eventuelle foto eller illustrasjoner i god kvalitet kan sendes som vedlegg. Rettighetene til bildene må være avklart. Ansvarlig redaktør har en suveren rett til å avgjøre hva som skal komme på trykk i sin publikasjon.

AKTUELT

Risikofaktorer for langtidssykmelding med muskelog skjelettdiagnoser Muskel- og skjelettlidelser er den hyppigste årsaken til både langvarig sykefravær og uførepensjon i Norge. En ny studie fra STAMI peker på betydningen av arbeidsmiljøet for langtidsfravær med disse lidelsene. Mange i yrkesfør alder blir uføre og avhengige av sosiale stønader på grunn av muskelog skjelettlidelser. Hvem rammes?  Det er flere med lav utdanning enn høy som rammes av muskelog skjelettlidelser, og det er flere kvinner enn menn som får sykefravær eller innvilget uførepensjon med disse lidelsene. Rundt 13 prosent av kvinnene i undersøkelsen og 9 prosent av mennene hadde opplevd minst en lengre sykefraværsperiode (8 uker eller mer) grunnet muskelog skjelettlidelser. Diagnoser relatert til nakke og overkropp stod for ca 30 prosent av diagnosene, for begge kjønn. Ryggproblemer var en større diagnosegruppe for menn enn for kvinner, og dette bekreftes også i andre studier. Kvinner og menn mellom 40 og 45 år hadde en tilnærmet 50 prosent større risiko for et langtidsfravær med muskelog skjelett diagnose enn de på 30 år. Menn mer sårbare for arbeidsfaktorer  Et særlig interessant funn er at flere av jobbeksponeringene i studien hadde større betydning for langtidssykmelding for menn enn for kvinner. For menn med skiftar-

beid var risikoen for langtidssykmelding mer enn fordoblet. Lav autonomi i jobben og innflytelse over hvordan arbeidet legges opp var sterkt assosiert med sykefravær. Også dette slo sterkere ut for menn enn for kvinner. Menn med fysisk hardt arbeid eller arbeid som krever mye gåing og løfting hadde en firedoblet risiko for langtidsfravær, mens for kvinner gav dette en fordoblet risiko. Et interessant funn er at menn er mer sårbare for arbeidsmiljøfaktorer som tungt fysisk arbeid og skift- og nattarbeid når det gjelder risiko for langtidssykefravær. Dette utfordrer den gjeldende sårbarhetshypotesen; at lik eksponering for de samme faktorene har større effekt på kvinner enn menn som et resultat av biologiske (hormonelle og fysiologiske) eller andre individuelle faktorer. Studien baserer seg på selvrapporterte arbeidsmiljøfaktorer tilkoblet registerbaserte utfallsmål på sykefravær. Tradisjonelt har kvinner en tendens til å overrapportere egne plager, mens menn gjerne gjør det motsatte. Ved å kontrollere disse subjektive dataene mot en mer objektiv faktor, sykepenger, som er blitt gjort i denne studien, får en muligens et mer korrekt bilde.

Resultatene tyder på at det er mye å hente, både samfunnsøkonomisk og helsemessig, ved å utvikle bedre tilrettelegging på arbeidsplassen for de med fysiske arbeidsmiljøbelastninger. Lite utdanning er lik høy risiko  Undersøkelsen viser en økt helserelatert seleksjon ut av arbeidslivet, spesielt for mennesker med lav sosioøkonomisk status. For begge kjønn hadde gruppen med lavest utdanningsnivå høyest risiko for å utvikle langtidssykefravær med muskelog skjelett diagnose, og størst var risikoen for lavt utdannede menn. Den laveste utdanningskategorien (fullført grunnskole) hadde åtte ganger så stor risiko hos menn og fire ganger så stor risiko for kvinner for fravær sammenlignet med den høyest utdannede gruppen (universitetsutdanning). Kilde: stami.no

Glimt 4/2011 • www.kroniskesmerter.no

Voksenopplæring gir motivasjon, kunnskap og velvære Finske forskere har nå bevist det: Voksne som deltar i opplæringstiltak blir mer motiverte, får økt velvære og ditto kunnskap! Jyri Manninen, professor i voksen- og videreopplæring ved Universitetet i Øst-Finland, har spurt 1840 av en million som deltok i voksenopplæring i 2005, om hva de fikk ut av opplæringen. Svarene var klare: I tillegg til å ha lært en ferdighet eller fått ny kunnskap, sier deltakerne at de føler seg bedre, både mentalt og fysisk, og at aktiviteten gir dem større styrke i hverdagen. Forskerne spurte etter utbytte på mange områder:  Frivillighet og medborgerskap, velvære, kunnskap og ferdigheter, arbeid og inntekt, og sist, men ikke minst: Motivasjon for å lære. Og det er kanskje her de klareste tallene kommer:

- 93 prosent av deltakerne sier at det å delta på kurs ga mer motivasjon for å lære. Veldig mange sa de også hadde fått nye kunnskaper og ferdigheter

Så derfor: Kurs i vei, det lønner seg!   Resultatet av denne undersøkelsen ble presentert på Læringsdagene for voksne, som VOFO arrangerte i oktober.

- 88 prosent hadde fått økt velvære

Kilde: funkis.no

- 33 prosent hadde kjent positive effekter i forhold til jobb og inntekt Vi som jobber med voksenopplæring peker gjerne på alle de gode effektene av læring. Her får vi en solid bekreftelse fra forskningen: De kursene staten, Vox og FS støtter gir godt utbytte og mer livskraft. At så mange som en tredjedel i tillegg sier de merker forskjell på jobb og lønn etter kurs er mer enn vi hadde forventet.

Vi tar kroniske smerter på alvor!

Ny adresse? Har du skiftet/eller skal du skifte adresse, bostedadresse, e-postadresse eller kanskje nytt telefonnummer? Ta kontakt med foreningen. Vi vil nemlig svært gjerne nå dere med informasjon.

www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2011

Meld deg inn som medlem i dag,

send sms kodeordet NYMEDLEM FKS TIL 1963

Annonsering? Ring meg på telefon 467 68 944 for mer informasjon

SMERTEKLINIKKER I NORGE

Navn: Smerteenheten, Sykehuset Telemark HF Postadresse: Smerteenheten, Sykehuset Telemark, 3710 Skien Telefon: 35 00 39 73 Nettside: http://www.sthf.no

Navn: Smerteklinikken, Rikshospitalet Postadresse: Smerteklinikken, Rikshospitalet, 0027 Oslo Telefon: 23 07 00 00 Nettside: http://www.rikshospitalet.no

Navn: Smerteklinikken, Aker universitetssykehus HF Postadresse: Smerteklinikken, Aker universitetssykehus HF, 0514 Oslo Telefon: 22 89 44 80 Nettside: http://www.aus.no

Navn: Smertemedisinsk Institutt (SMI), Oslo Postadresse: SMI, Majorstuveien 38, 0367 Oslo Telefon: 23 33 42 50 Nettside: www.smertemedisinskinstitutt.no

Navn: Smerteklinikken, Akershus Universitetssykehus Postadresse: Smerteklinikken, Akershus Universitetssykehus HF, 1478 Lørenskog Telefon: 02900 Nettside: http://www.ahus.no

Navn: Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus Postadresse: Smerteklinikken, Haukeland universitetssykehus, postboks 1, 5021 Bergen Telefon: 55 97 40 11 Nettside: http://www.helse-bergen.no

Navn: Smerteseksjonen, Sykehuset Østfold HF Postadresse: Smerteseksjonen, Sykehuset Østfold HF, postboks 16, 1603 Fredrikstad Telefon: 69 86 00 00 Nettside: http://www.sykehuset-ostfold.no

Navn: Smerteklinikken, Sykehuset Buskerud HF Postadresse: Smerteklinikken, Sykehuset Buskerud HF, Dronninggt. 28. 3004 Drammen Telefon: 32 80 30 00 Nettside: http://www.sykehuset-buskerud.no

Navn: Smerteseksjonen Nordlandssykehuset, Bodø Postadresse: Nordlandssykehuset Bodø, Smerteseksjonen, 8092 Bodø Telefon: 75 53 46 06 Nettside: http://www.nordlandssykehuset.no

Navn: Smerteklinikken, Blefjell sykehus HF Postadresse: Smerteklinikken, Blefjell Sykehus HF, postboks 10, 3612 Kongsberg Telefon: 32 72 59 45 Nettside: http://www.blefjellsykehus.no

Navn: Smerteklinikken, Nordlandssykehuset Vesterålen Postadresse: Nordlandssykehuset Vesterålen, Smerteklinikken, 8450 Stokmarknes Telefon: 75 42 40 00 Nettside: http://www.nordlandssykehuset.no

Navn: Smerteklinikken Stavanger Universitetssykehus Postadresse: Stavanger Universitetssjukehus, - Helse Stavanger HF, postboks 8100, 4086 Stavanger Telefon: 51 51 81 10 Nettside: http://www.helse-stavanger.no

Navn: Smerteklinikken, UNN Postadresse: Universitetssykehuset Nord-Norge HF, postboks 100, 9038 Tromsø Telefon: 77 62 60 00 Nettside: http://www.unn.no

Navn: Smertepoliklinikken, Haugesund sjukehus Postadresse: Smertepoliklinikken, Haugesund sjukehus, postboks 2170, bedriftspostkontoret, 5504 Haugesund Telefon: 52 73 26 50 Nettside: http://www.helse-fonna.no

Navn: Smerteklinikken, Sykehuset Innlandet HF, Hamar Postadresse: Sykehuset Innlandet Hamar, Smerteklinikken, Serviceboks, 2326 Hamar Telefon: 06200 Nettside: http://www.sykehuset-innlandet.no

Navn: Smerteklinikken, Molde Sjukehus Postadresse: Smerteklinikken, Molde Sjukehus, Parkvn. 84, 6407 Molde Telefon: 71 12 00 00 Nettside: http://www.helsenr.no

Navn: Senter for smerte og sammensatte lidelser, St. Olavs Hospital Postadresse: Smertesenteret, Erik Jarlsgt 10, St. Olavs Hospital HF, 7006 Trondheim Telefon: 73 86 87 66 Nettside: http://www.stolav.no

Navn: Smertepoliklinikken Tønsberg Postadresse: Poliklinikk for smertebehandling, Sykehuset i Vestfold HF, Postboks 2168, Postterminalen, 3103 Tønsberg Telefon: 33 34 22 10 Nettside: http://www.siv.no

Glimt 4/2011 • www.kroniskesmerter.no

Støtt oss med DIN Grasrotandel! Gjennom Grasrotandelen fra Norsk Tipping, kan du støtte oss uten at det koster deg noe! Tilknytt oss som din grasrotmottaker, så mottar vi 5 prosent* av ALT du spiller for. Du kan tilknytte oss hos kommisjonæren, via grasrotandelen.no eller på norsk tipping mobilspill! Les mer på grasrotandelen.no

*For Multix genereres halvparten av overskuddet til Grasrotandelen. Grasrotandelen beregnes ikke for Extra og Flax. www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

GLIMT FRA LOKALAVDELINGENE

FKS Stavanger, Sandnes lokalavdeling

Helsereise til Makarska Riviera TEKST: ERIK SØRBY

Makarska-rivieraens dramatiske kystlinje og turkisblå hav lokker besøkende fra alle verdenshjørner. Denne gangen var det 9 medlemmer fra FKS avd. Stavanger/Sandnes og omegn som ble ”lokket” på årets helsereise, som i år var lagt til Makarska Riviera i Kroatia. - Dette var etter alles mening et

fantastisk reisemål. Vi hadde to alternativer. To uker med avreise 3. september, eller en uke med avreise 10. september. Vi var kun to som valgte to uker, og vi angret ikke et sekund på denne avgjørelsen. Etter en uke møtte vi resten av deltagerne på hotellet, med velkomstdrink i glasset. Ho-

tellet hadde en bra standard med en fantastisk utsikt, Makarskas høyeste med 10 etasjer bare for å nevne det. På godværsdager var det utsikt over til Italia. To deltagere hadde valgt et annet hotell. Dette var leiligheter, så mulighetene til et eget kosthold var større, men utsikten noe begrenset.

Glimt 4/2011 • www.kroniskesmerter.no

Vi bodde 20 meter fra stranden, bare avskilt av promenaden hvor alle turistene var ute hele døgnet, ingen biltrafikk, bare bølgeskvulp og en avslappende atmosfære.

kraftig kontrast mot den blå himmelen. På de grønne åssidene var det olivenlunder og vinavlinger, og her vokste også alle slags krydder som laurbærblad og rosmarin.

Temperaturen vi var forespeilet var på ca. 20-25 grader, men her ble det skikkelig skivebom. Stedet med 275 soldager i året, fikk vi derimot opptil 30-35 grader og skyfri himmel hver dag. – Du ble ikke avkjølt i Adriaterhavet, bare våt – fantastisk. Strendene var jo litt spesielle, vår strand (hotellets) var lagt med tilkjørt sand. Dette vaskes vekk etter hvert, så strendene bestod for det meste av runde småstein. Da passet det best å gå med badesko.

Det var noen som meldte seg på busstur til Dubrovnik. Dette ble en litt tøff opplevelse, med 3,5-4 timer i buss hver vei i den varmen var ikke bare behagelig, men byen var jo helt spesiell. Byen er blitt tatt veldig godt vare på, når man tenker på all uro og krig som har vært i dette området. Her har Kroatene gjort en kjempeinnsats. Det var ingenting som tydet på at landet gjennom mange år hadde hatt uroligheter. Alt var velstelt og befolkningen vi var i kontakt med var gjestfrie. Heller ikke påtrengende når det gjaldt handel, bare høflige.

Bak rivieraen sto det mektige fjellmassivet Biokovo seg som en trygg favn rundt de vakre turiststedene. Den tette pinjeskogen strekker seg helt ned til stranden, og ovenfor skaper de hvite fjelltoppene en

www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2011

Det var også noen som tok turen over til den kjente turistøya Hvar. Dette er en spesiell plass i den

kroatiske skjærgården og som er utpekt til en av verdens 10 vakreste øyer av prestisjefylte Conde Nast Traveller. På øya blomstrer lavendelen i begynnelsen av juli, og farger hele øya i sin karakteristiske lilla farge. Dette har gitt Hvar tilnavnet lavendeløya. Den herlige stemningen kompletteres av de mange pinjetrærne og pittorske stenmurer som synes å være overalt. Dagstur der vi kunne nyte den deilige kroatiske maten og god vin fristet til gjentagelse. Dette var en kjempeopplevelse, og alle som var med syntes det hadde vært en givende tur, og vi hørte ingen som sa at reisemålet ikke kunne gjentas i vår forening. Kunne dette være et av Sentralstyrets valg av helsereiser for framtiden? Kort flytid (2,5 time) og man kunne bestemme maten og drikken selv til gunstige priser.

GLIMT GLIMTFRA FRALOKALAVDELINGENE LOKALAVDELINGENE

FKS Oslo lokalavdeling

Behandlingsreise til Albir i Spania TEKST: FINN CORNELIUSSEN FOTO: CORNELIUSSEN/SÆTRE

Aparthotell La Colina

Da FKS Sentralstyre besluttet å ta et hvileår mens de undersøkte alternative reisemål for foreningens behandlingsreiser tok osloavdelingens styre et initiativ og planla et lokalt behandlingsreiseopplegg for sine medlemmer i 2011. Reisekomiteen hadde positiv informasjon om et helse/behandlingsreiseopplegg i regi av FysiAkos fysioterapiklinikk ko-lokalisert i Aparthotellet La Colina i Albir på Costa Blanca-kysten. Det ble derfor opprettet kontakt med Miriam Kristiansen, som tilrettelegger helse og fritidsreiser til Albir, og som er eier og har det daglige ansvarlig ved klinikken. 24

Tilbudet vi mottok viste stor fleksibilitet og styret besluttet å godta opplegget. Lørdag 8. oktober reiste 16 av våre medlemmer med SAS fra Gardermoen til Alicante, en flytur på 3 timer og 40 minutter – unnagjort på vel 3 timer takket være gunstige høyere luftstrømmer. Denne innsparing ble dessverre spist opp av bagasjebåndet i Alicante som hadde en av sine dårlige dager. Iht kjentfolk i området var dette visst ikke uvanlig at bagasjebåndet her hadde startproblemer. Liv Grethe fra SMIL (norsk turarrangør) ventet imidlertid tålmodig på oss med egen buss, og etter en 40 minutters ”omvisning langs kystveien” ankom vi ho-

Glimt 4/2011 • www.kroniskesmerter.no

Domkirken i Valencia

Cruise på Albufera

tellet der vi fikk tildelt innkvartering.

seg at klinikkens tjenester var svært positiv – bl.a. fikk en av ”pasientene” med en epikrise og anbefalinger til videre behandling hjemme som i ettertid ble fulgt av norsk fysioterapeut opp med meget tilfredsstillende resultater.

Leilighetene på LaColina var lyse og trivelige med to soverom, stue og kjøkkeninnredning med mulighet for egen mattilberedning, aircondition, norske TV kanaler, telefon og internettopplegg. Aparthotellopplegget ga muligheter for å innta ønskede måltider i hotellets restaurant til gunstige priser. Hotelleierne Antonio Suárez og svenskfødt Ingrid Nordin var meget koselige mennesker som gjorde alt for at gjestene skulle trives. De fleste ansatte snakker engelsk og ”skandinavisk”. FysiaKos hadde et omfattende tilbud for fysioterapi-, akupunktur- ,opptrening med instruktør og velværebehandling i tillegg til innendørs boblebad og oppvarmet lite basseng. Nytt av året var opprettelse av Fysiakos Omsorgsttjeneste som også tilbyr hjemmesykepleie og hjemmehjelp med 24 timers vakttelefon. Klinikken har i dag 8 fysioterapeuter samt massasjeterapeut, fotterapeut og 2 SPA terapeuter som i hovedsak betjener norske kort- og langstidsgjester i området. Fysioterapibehandlingen er, etter henvisning fra lege, NAV-godkjent og utgiftene dekkes av HELFO. Tilbakemeldingen fra våre medlemmer som benyttet

www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2011

I vårt programtilbud inngikk en dags guidet utflukt med Liv Grethe og Kjartan fra turarrangøren SMIL til Valencia med besøk i museene for kunst og vitenskap, byvandring og omvisning i byens imponerende domkirke, samt lunch og en rundtur på innsjøen Albufera. Neste ettermiddag var det byvandring i Altea’s gamleby med Ålesunder og restaurantvert Åge etterfulgt av middag på uteterrassen med utsikt over hele Altea og Albir på hans førsteklasses etablisement, Casa Vital. Fredag kveld var det lagt opp til restaurantbesøk med fem retters middag og et gigantshow av verdensklasse på Benidorm Palace, nabobyen til Albir. Et besøk på sjokoladefabrikken VOLOR i Villa Jojosa uken etter var en meget lærerik og velsmakende opplevelse, særlig i showrommet der det, foruten utsalg til rabatterte priser, var fri tilgang til smaksprøver fra produksjonen. Omvisningen ble fulgt opp med

GLIMT GLIMTFRA FRALOKALAVDELINGENE LOKALAVDELINGENE

eraturer i oktober ble godt utnyttet med turer – med og uten leiebiler –, lange avslappende timer med bading og soling på beachen 400 meter nedenfor hotellet, markedsdager (uten pruting) og vaffelspising på den norskdrevne bok-kafeen.

Middag på terrassen

Takk for turen

Siste fredag var det stor avskjedsmiddag på hotellet med gaveoverrekkelse og mange godord til vår eminente leder/reiseleder med takk for et alle tiders opplegg. Under avskjeden lørdag ble vi vinket av gårde av ”samlet” hotell med hotellvert Antonio i spissen med ønske om velkommen tilbake. Kokken og Vera ble gode venner

”privat” omvisning med spansk/finsk/norske Gunnar som guide gjennom Benidorm og opp i høydene som omkranset byen - et fantastisk kikk for ”oss fire heldige”. En ettermiddagsutflukt med buss opp i fjellene til museums- og turistlandsbyen Guandalest onsdag avsluttet fellesutfluktene. I tillegg var det lagt opp til to grill-arrangementer på terrassen og flere fellesmiddager i restauranten. Albir/Altea Beach ligger flott og lunt til omkranset av høye fjell og ”byene” er kjent for sitt gode og helsebringende klima. I forhold til de mer ørkenlignede forholdene mellom flyplassen i Alicante og Benidorm er Albir/Altea-området fantastisk grønt og frodig.

Motorveien mellom Albir og Alicante er rask og fin, men med en nytilsatt sjafør som ”glemte” avkjøringen til flyplassen resulterte i en betraktelig ekstra sving på drøye halvtimen, noe som resulterte i tidsnød og visse problemer under innbooking på flyplassen – noe som igjen førte til at en i vår gruppe ble stående igjen pga overbooking. Personen, som fikk et ekstradøgn på hotell i Alicante og fly etterfølgende dag, fikk utbetalt kompensasjon fra SAS for ulempen.

Å vandre rundt i gatene, ta en tur på markedet eller på beachen føles nesten som å være i Norge da annethvert menneske her snakker norsk pga de mange fastboende og langstidsferierende nordmenn. De tilmålte 14 dagene med behagelige sommertemp-

Avskjedens time mens vi venter på bussen

Glimt 4/2011 • www.kroniskesmerter.no

Sentralstyret i Foreningen for kroniske smertepasienter ønsker alle lesere og venner av vår forening, en god adventstid, en fredfull jul og et riktig godt nytt år.

www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2011

MATOPPSKRIFT - JULEMAT

Urtestekt kalkunfilet på julevis Server kalkunskiver på en seng av rødkål og pynt fatet med friske fikener og skinnfrie appelsinbåter.

Foto: matprat.no Ingredienser 1 stk kalkunfilet, ca. 1500 g (med skinn) 1 ss frisk rosmarin 1 ss frisk timian 1 ss frisk estragon 1 ss frisk kruspersille 2 ss smeltet smør ca. ½ ts salt ca. ¼ g pepper Rødkål: 1 stk rødkål 1 stk syrlig eple litt smør vann sukker, salt og pepper presset saft av 1 stk appelsin , evt. sitron 1 stk frisk fiken i biter

Slik gjør du 1. Bind opp kalkunfileten slik at den får jevnere form og penere skiver. Krydre fileten og stek den pent gyllenbrun i smør på alle sider.   2. Dryss over hakkede urter. Bruk dem du liker selv. Klapp urtene litt inn og legg fileten i en ildfast form. Stek fileten i ovn ved 180 °C i ca. 50 minutter eller til steketermometeret viser 68 °C. La fileten hvile i minst 15 minutter før den skjæres opp.   3. Skjær kål i tynne strimler og eple i mindre biter. Fres kål og eple lett i smør og hell på vann og appelsin-/sitronsaft. Kok kålen mør. Smak til med ørlite sukker evt. salt og pepper. Bland inn biter av fiken.  Server de saftige kalkunskivene på en seng av rødkål og pynt fatet med friske fikener og skinnfrie appelsinbåter. Porsjoner 8

Glimt 4/2011 • www.kroniskesmerter.no

Hjelp oss å VERVE grasrotgivere Alle som spiller hos Norsk Tipping kan være med å støtte oss – uten at det koster dem noe ekstra. Gjennom Grasrotandelen går 5 prosent* av spilleinnsatsen direkte til oss. Dette går ikke utover premien eller vinner-sjansene deres. Spre det glade budskap – fortell alle du kjenner om at de kan støtte oss via Grasrotandelen. I samarbeid med Frivillighet Norge og Idrettsforbundet

Alt de må gjøre er å gå til kommisjonæren og si hvem de vil støtte. De kan også tilknytte oss på grasrotandelen.no eller via Mobilspill hos Norsk Tipping. Les mer på grasrotandelen.no *For Multix genereres halvparten av overskuddet til Grasrotandelen. Grasrotandelen beregnes ikke for Extra og Flax.

FFO har avtale med Scandic Hotels, Choice Hotels og Thon Hotels. Prisene vi oppnår er svært gunstige. FFOs medlemsorganisasjoner og organisasjonsledd kan benytte seg av hotellavtalene ved alle typer møter. For å oppnå de beste betingelsene lønner det seg å booke tidlig og i perioder med lavt belegg. Vi anbefaler dere å benytte hotellenes egne bookingsystemer. Siden Foreningen for kroniske smertepasienter er under FFO gjelder også dette hotellopphold i privat regi, foretatt av organisasjonenes enkelmedlemmmer og ansatte. God tilgjengelighet til hotellene er ett av FFOs mål med avtalene.

Hvordan booke hotell? Scandic Hotels (avtalekode D000004481). For bestilling benytt www.scandichotels.no eller tlf.: 23 15 50 00

Choice Hotels (avtalekode CH146600). For bestilling benytt booking@choice.no eller tlf.: 22 33 42 00

Thon Hotels (avtalekode FFO). For bestilling benytt service@thonhotels.no eller tlf.: 23 08 02 00

Kontaktperson for avtalene i FFO er Cato Lie, tlf.: 96 62 27 28 og e-post: cato.lie@ffo.no For mer informasjon: Les mer om hotellavtalene på www.ffo.no (under Samarbeidspartnere i venstremenyen på startsiden).

www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2011

Humor Siden Visste du at ... Det finnes ikke bevis på at det er farlig å bade rett etter man har spist. ...Slipper man en rosin i et glass med champagne, vil den kontinuerlig sprette opp og ned. ...En regndråpe faller med 29 km. i timen. ...Man kan ikke rape i rommet. Det er ingen tyngdekraft som skiller luften fra væsken. ...Et gjennomsnittsmenneske ler 10 ganger om dagen.

Sudoku Middels 5

4 6 4 5

8 6 8

4 6 2 3 5 4 1 6 2 9 5 8 5 1 4 9 2

Lett 8 3 1 7 4 2 5

6 5 8 4 5 9 8 1

1 8 7 9

1 7 5

7 9 2 6

Har DU noen gode historier eller noen vitser, send dem til redaksjonen: redaksjonen@kroniskesmerter.no eller brevpost: Glimtredaksjonen v/ Frode Tangedahl Strømø, Wergelands gate 12, 5531 Haugesund

Julehandel Damen var på et kjøpesenter for å kjøpe julegaver, og ekspeditøren spurte: - Ønsker De å betale kontant eller med kort? - Kontant, svarte damen. - Jeg kjøper av prinsipp aldri med kort. Det fikk en mann ved siden av til straks å spør: - Kunne De tenke deg at bli min kone? På jobb igår? - Hvorfor var du ikke på jobben i går? - Jeg kom meg ikke ut. - Hvorfor ikke? - Julen sto for døra! Julen kan ikke reddes - Julen kan ikke reddes nå! - Jo da, jeg ringer en av mine venner. - Hva kan han gjøre da? - Han kan kle seg ut som deg og redde jula. - Vil ikke barna bli lei seg hvis de finner det ut? - Tror ikke alle barn at julenissen er tjukk da? - Hmmm... Godt poeng. Julegaven En far spurte sin datter, hva hun ønsket seg i julegave. – En lillebror, svarte piken. Til alt hell skjedde det, at moren nettopp julaften kom hjem fra sykehuset, hvor hun hadde født en liten gutt, så alle var glade. Året etter spurte faren igjen piken, hva hun ønsket seg i julegave, og hun svarte: – Tja, hvis det ikke er alt for vanskelig og hardt for mor, så vil jeg gjerne ha en ponni. Julestemning Det luktet deilig julemat. Huset var vasket og julepynten hengt opp. Juletreet sto stivpyntet i stua og alle barna hadde fått på seg penklærne. Mor åpnet vinduet og lyden av kirkeklokker fylte hele rommet. Da kom minstemann løpende og ropte: - Jippi! Nå kommer is-bilen! Gullkorn fra barnemunn Hvis man er støl i huden kan man bare smøre seg med tigerbalsam. Den virker fort, for moset tiger er ganske sterkt. (Hege, 6 år) Pappaen min er veldig glad i meg. Han er så glad i meg at han skriker til meg i butikken. (Stine Marie 6 år)

Glimt 4/2011 • www.kroniskesmerter.no

Kryssord

TRE PREMIER FOR RIKTIG KRYSSORDLØSNING:

Vi trekker tre vinnere som får 3 Flaxlodd hver. Send oss en epost eller et postkort med løsningen til redaksjonen innen 12. februar 2012. Løsningen sendes via epost til redaksjonen@kroniskesmerter.no eller i brevpost til Glimtredaksjonen v/ Frode Tangedahl Strømø, Wergelands gate 12, 5531 Haugesund. Husk å skriv ditt navn og adresse også.

4/2011

Heldige vinnere av Kryssord 2-3/2011 er: Karin Irene Lofsberg, 3080 Holmestrand Svein A. Berntsen, 4620 Kristiansand - Terje D. Tellefsen, 3331 Skotselv. ENGELEN

UNDERSØKELSE

GUSTEN

ENESTÅENDE

JUL ER TID FOR .......

LIMBÅND

HØYTID

FLUOR

TURBINTANKER

STAT

ROMERTALL (50)

LADY

VELSTÅENDE

SUGE

BAKES TIL JUL LINDGRENFIGUR LEDIG

BORDPYNT

RØRE

DRETT

SKOGSVEI

SUM

KNA ETSE

SENERE

ART.

MANNSNAVN

TIPPE

SMERTE

AGITASJON

DANS

ID EST

VEIDEKKET

SVIMMEL

HØSTFENOMEN

FALLER NEDBØR

PÅ FLY I NORGE

MORO

YTRET

FASE

LAGE NYE INDIVIDER

FORNEMMET

SPORT

INNEN

VOKSE LITEN GUD

BLIR DET MED MER SUKKER

FUGLER

SVARORD KALD SAK

BRA MORENE

DRIVSTOFF

SLEMT

LYKKE

Løsningsord kryssord nr. 2-3/2011: VVi nyter høstværet i skogen.

ARTE

ÅPNES TIL JUL

RØYKSTUE

PUSSE

GNOMEN BLOMSTERSTAND (OMV.)

PÅ PÅ ENGELSK

DET VIL SI UBØYELIG

SINT

ALV

FORANDRER

DYR TØRKE KNISE

DUM

KARET

MANNSNAVN

LOKK

KOS

TO LIKE NORSK BAND

LEVER

VI SPISER GOD ... TIL JUL

OSEAN

LYDPINNE

3,14

CENTILITER

KJÆRESTE FORAN KART

52 UKER

JEVN

www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2011

EN CAPRINO

LENGDEMÅL

RETURADRESSE: FKS Postboks 154 Nesttun, 5852 Bergen

Neste nummer av Glimt kommer mars 2012 - SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF ER 12. FEBRUAR 2012 FKS sentralstyre 2011 - 2013

FKS lokalavdelinger

Styreleder: Sigurd Seim Myravegen 1, 5231 Paradis Tlf.: 55 91 13 41/ 970 03 332 Epost: sigurd.seim@broadpark.no

Avdeling Tromsø og omegn: Leder: Ellinor Os Postadr.: Boks 2216, 9268 Tromsø Tlf.: 77 61 80 67, mobil: 97 66 66 86 Epost: ellinor_os@hotmail.com Internett: www.kroniskesmerter.org

Nestleder: Hildur Larsen Leiteveien 3, 5550 Sveio Tlf.: 53 74 01 55/ 976 03 276 Epost: hildlars@haugnett.no Sekretær: Åse Skarde Høiland Ramslandssmauet 2, 4014 Stavanger Tlf.: 977 62 022 Epost: se.ronja@hotmail.com Kasserer: Birger Aam Holan 22, 4370 Egersund Tlf.: 51 49 52 00/ 974 77 918 Epost: bi-aam@online.no Styremedlem: Inger Britt Kjærland Fjellvegen 25, L. 507, 5532 Haugesund Tlf.: 52 71 64 14/ 930 83 575 Epost: inkja@getmail.no Styremedlem: Frode T. Strømø Wergelands gate 12, 5531 Haugesund Tlf.: 467 68 944 Epost:frode.stromo@kroniskesmerter.no Styremedlem: Andor Helge Sagstad Kopervikgate 3 B, 5529 Haugesund Tlf.: 906 90 893 Epost: andor.helge.sagstad@haugnett.no Varamedlem 1: Reidun Westergren Toftelandsvegen 2, 4640 Søgne Tlf.: 905 45 078 Epost: reiwes@hotmail.com Varamedlem 2: Åse Hagen Auglendsveien 7B, 4021 Stavanger Tlf.: 408 45 915 Epost: a_eia@msn.com Varamedlem 3: Rita Lill Storås Edderdunvegen 301, 9013 Tromsø Tlf: 77 69 91 08/992 75 863 Epost: ritastoras@hotmail.no

Avdeling Bergen og omegn: Leder: Turid Leganger, Postadr.: Myrdalskogen 35, 5118 Ulset Tlf.: 55 23 16 08, mobil: 93 00 98 78 Epost: calega@online.no Besøksadr.: Johan Hjortsvei 48, 5081 Bergen Avdeling Egersund og omegn: Leder: Birger Aam Postadr.: Holan 22, 4370 Egersund Tlf: 51 49 52 00, mobil: 97 47 79 18 Epost: bi-aam@online.no Avdeling Stavanger, Sandnes og omegn: Leder: Åse Hagen Postadr.: Auglendsveien 7B, 4021 Stavanger Mobil: 40 84 59 15, Mobil (FKS): 90 67 08 39 Epost: a_eia@msn.com Avdeling Haugesund og omegn: Leder: Kari J. Solås Postadr.: Postboks 311, 5501 Haugesund Tlf.: 52 83 03 12, mobil: 94 86 63 19 Epost: ka-jo-s@online.no

Avdeling Oslo og omegn: Leder: Marit Grønhaug Sætre Postadr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 Oslo Tlf.: 67 53 71 40, mobil: 99 72 80 96 Epost: erling@dalset.no Adr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 Oslo Tlf.: 94 88 46 42, Epost: fks@online.no Internett: www.smerter.org

FKS sekretariatet Postboks 154 Nesttun, 5852 Bergen Mobil: 55 91 13 41/ 970 03 332 Epost: post@kroniskesmerter.no Internett: www.kroniskesmerter.no

Glimt redaksjonen Ansvarlig Redaktør: Frode Tangedahl Strømø Wergelandsgate 12, 5531 Haugesund Mobil: 46 76 89 44 Epost:redaksjonen@kroniskesmerter.no

Grasrotmottakere Org. nr. for Grasrotandelsmottakere: FKS Bergen og omegn : 983543553 FKS Haugesund og omegn : 979698690 FKS Stavanger og omegn : 984228813 FKS Oslo og omegn : 983983219

Avdeling Kristiansand og omegn: Leder: Leni Irene Borø, Postadr.: Eikeheiveien 20, 4640 Søgne Tlf.: 38 05 02 05, mobil: 90 10 99 47 Epost: arlen@broadpark.no Avdeling Østfold: Leder: Jorunn Arnesen Postadr.: Boks 227, 1620 Gressvik Tlf.: 69 33 23 20, mobil: 92 23 17 56 Epost: jorunnarnesen@gmail.com

http://www.facebook.com/kroniskesmerter

Glimt 4/2011 • www.kroniskesmerter.no