Glimt nr. 2-3/2011 by Redaksjonen i Foreningen for kroniske smertepasienter (FKS)

NR. 2/3 - oktober 2011

MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN FOR KRONISKE SMERTEPASIENTER

LANDSMØTE 2011 - EGERSUND www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no

Hjelp... ...kan vĂŚre et godt alternativ!

Kontakt oss for medlemskap i dag!

Innhold: 3 4 6 10 11 12 14 24 26 36 38 39 40

Redaktørens hjørne Leders spalte

Ansvarlig redaktør

Frode T. Strømø

Landsmøte 2011 Litteratur

Landsmøte 2011 i Egersund

Fag Leserbrev Aktuelt Smerteklinikker i Norge Glimt fra lokalavdelingene Matoppskrift Humorsiden Kryssord FKS styre og lokallag

Månedens ordtak:

«Prøv ikke å få alt til å gå som du gjerne vil, men ønsk heller at alt skal gå som det går, og det vil gå deg godt her i livet». Epiktet

Følg oss på:

http://www.facebook.com/kroniskesmerter

http://twitter.com/FKSnorge

Medlemsbladet Glimt utgis av: Foreningen for kroniske smertepasienter Postbok 154 Nesttun, 5852 Bergen Mobil: 55 91 13 41/ 970 03 332 Epost: post@kroniskesmerter.no Web: www.kroniskesmerter.no

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

Til dem som har savnet medlemsbladet Glimt, vil jeg bare få lov til å beklage dette, dette på grunn av helsemessige årsaker. Denne gangen er Glimt nr. to og tre slått sammen til et dobbeltnummer, og håper det er noe dere finner av interesse. Tiden flyr i fra oss, og nå er det blitt høst. Sommeren er tilbakelagt for i år, og mange har fått sine sommerminner. For mange vet jeg iallefall at høsten er den fineste årstiden, med alle de fine nyansene som man kan se på denne årstiden. Helgen 6. - 8. mai arrangerte FKS avd. Egersund sammen med FKS avd. Stavanger vårt 18. ordinære landsmøte i Egersund. - mitt første landsmøtet bare for å nevne det. Spennende og lærerikt var det, der jeg også fikk bli bedre kjent med mange nye fjes. Sentralstyreleder Sigurd Seim sa på vegne av FKS, at foreningen er opptatt av at statusen til smertepasienter skal øke, og at smertelindring kommer høyere opp på dagsorden. - Per i dag taper denne gruppen når helsekronene skal fordeles her i landet, sa han blant annet til lokalavisen som møtte opp på landsmøtet. I denne utgaven av Glimt kan dere lese mer om landsmøtet på side 6. Neste utgave av Glimt kommer ut i desember, og har dere noe stoff til bladet som er av interesse for andre, så ta kontakt med redaksjonen. Kontaktinformasjon finner dere bakerst i bladet. Med vennlig hilsen Frode Tangedahl Strømø

Sentralstyreleder: Sigurd Seim Nestleder: Hildur Larsen Sekretær: Åse Skarde Høiland Kasserer: Birger Aam Ansvarlig redaktør: Frode T. Strømø Grafisk design: Frode T. Strømø Trykk: UnitedPress Trykkeri Opplag: 1500 Forsidefoto: Frode T. Strømø Annonsesalg: Kontakt redaksjonen

Annonser: Redaksjonen kan være behjelpelig med grafisk produksjon av annonser. Signerte artikler står for artikkelforfatterens regning. Redaksjonen er ikke ansvarlig for artikkelens innhold. Innlegg og artikler sendes i digitalt format til redaktøren. Vi tar forbehold om evt. trykkfeil.

Leder i FKS

Sigurd Seim

Kjære venner av vår forening! Først vil jeg beklage at dere ikke har fått noe medlemsblad på lenge. Det skyldes at vår redaktør har vært syk. Derfor er dette medlemsbladet et dobbeltnummer og er noe tykkere enn tidligere.

i forhold til brukermedvirkning i utvikling av selvhjelpspakke, og i implementering og spredning av opplegget etter at prosjektet med påfølgende forskningsevaluering er avsluttet.

studier viser at Norge er på Europatoppen når det gjelder kroniske smerter. Mens 1 av 5 på kontinentet lider av kroniske smerter, lider 1 av 3 av kroniske smerter i Norge – og vi lider i det stille.

Når jeg sitter her og skal forfatte noen ord til dere – så er høstfargene kommet. Luften er skarpere og himmelen sørger for at demningene for vann er fulle. Jeg koser meg med varm toddy og en god bok.

Det neste vi er spent på er om FKS i samarbeid med Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN) får pengemidler til det samarbeid vi ønsker i forbindelse med prosjektet ”Bedre samarbeid og pasientmedvirkning rundt smertebehandling i Helse Nord”.

Samme undersøkelse og studie viser at allmenn leger og fastleger i Norge kommer dårligst ut når det gjelder kunnskap om kroniske smerter og hvordan behandle de. Hele dette studiet er samlet i en rapport som heter ”Pain Proposal – Et Smertelig Faktum”. På et senere tidspunkt vil denne undersøkelsen være tilgjengelig for interesserte i FKS, samt at deler av den vil bli trykt i medlemsbladet Glimt.

Foran meg har jeg en bordkalender som jeg kjøpte på Vikersund sist jeg var der, en bordkalender med dagens ord til glede og oppmuntring. I dag står det ”Innvilg deg selv og de rundt deg romslighet til å innta nye fokus”. Og det prøver vi så godt vi kan i Sentralstyret. Denne høsten er ekstra spennende for i juni inngikk vi et samarbeid med Mental Helse og Det Medisinske Fakultet i Midtnorge ved St. Olavs Hospital/NTNU - hvor vi søker om prosjektmidler til prosjektet ”Arbeidsaktiv Selvhjelp” for mennesker som lever med kroniske smerter. I dette samarbeidet vil FKS og Mental Helse være bidragsytere

Dette vil være et samarbeid mellom vår forening, Smerteavdelingen ved UNN og Nasjonalt Senter for Samhandling og Telemedisin. Som alle vet – så er det store avstander både i Troms og Finnmark Fylke, derfor vil Telemedisin være et meget sentralt arbeidsverktøy i dette prosjektet. FKS har også samarbeidet med lege Harald Breivik i Oslo og Per Egil Haavik i Stavanger siden april måned dette året. Dette er to av våre beste leger kompetansemessig i landet vårt på temaet ”Smerter, kroniske smerter, behandling og oppfølging.” Grunnlaget for samarbeidet er at internasjonale undersøkelse og

Vår gruppe har arbeidet i det stille fram til nå, og gjort kvalitative forberedninger – og nå skal vi ut og spre kunnskapen til offentligheten og til medisinsk fagpersonell i tiden fremover. Det begynner først i Stavanger den 26 oktober, hvor også FKS får anledning til å profilere seg, samt holde et innlegg om vår organisasjon og FKS som en viktig samfunnsaktør i Norge. Den 11. til 13 november samles våre tillitsvalgte fra hele landet på vår årlige weekendsamling. Denne gangen er det lokalavdelingen i

Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

Smånotiser Østfold som har invitert oss dit. Disse dagene er viktig for oss i FKS. Der får vi treffe hverandre fra alle landets kanter, utveksle erfaringer og synspunkt, samt få faglig påfyll og ikke minst ha et hyggelig sosialt samvær. Alle disse tingene bringer oss tettere sammen og er viktig i vårt frivillige arbeid. La oss holde sammen, spesielt i denne tiden som kan være tung for mange.

Har du tenkt på at du kan tenne et lys og være delevenn, trøstevenn eller hjertevenn i den mørke tiden? Da vil jeg på vegne av Sentralstyret ønske alle og enhver en riktig god høst! Hilsen Sigurd Seim Leder, FKS Sentralstyret.

Sysselsettingsstrategi like rundt hjørnet FFO deltok 18. august på møte med statssekretær Gina Lund i Arbeidsdepartementet, hvor det ble orientert om status i arbeidet med Sysselsettingsstrategien for funksjonshemmede. Fra før er det kjent at strategien skal legges frem sammen med forslaget til statsbudsjett, som kommer 6. oktober. ffo.no

Fordommer i barnevernet Manglende kunnskap og fordommer i barnevernet knyttet til det å være foreldre med en funksjonsnedsettelse, eller det å ha et funksjonshemmet barn var ett av temaene FFO tok opp i et møte med Bufdir 15. juni. ffo.no

Kongress i København 190 leger og fysioterapeuter samlet seg i København til den 11. nordiske kongressen i Muskuloskeletal Fysioterapi og Muskuloskeletal Medicin. Tema var smerte, samt fokus på pasientens evne til å ta vare på sin sykdom. Her spiller behandlerens tilgang en stor rolle, melder fysio.dk.

- Det bør ikke skade å trene nakken - Noen pasienter med nakkesmerter kan bli smertefrie ved å lære å aktivere den dype delen av nakkemuskulaturen, skriver faglig redaktør Vibeke Pilmark i en artikkel i fysio.dk.

Verdens fysioterapidag

Annonsering?

8. september markerte fysioterapeuter kloden rundt og deres organisasjoner Verdens fysioterapidag. Den internasjonale fysioterapiorganisasjonen World Confederation for Physical Therapy (WCPT), der NFF representerer Norge, rettet også i år søkelyset mot kampen mot livsstilssykdommer og andre ikke-smittsomme sykdommer. I Norge tok NFFs fysioterapeuter initiativ til lokale arrangementer, og NFF fikk også arrangert lokalpolitiske debatter for å få fysioterapi og kroniske sykdommer på dagsordenen i valgkampen, melder fysio.no. ■

Ring meg på telefon 467 68 944 for mer informasjon

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

FOTO: FRODE T. STRØMØ

 LANDSMØTE 2011 - EGERSUND

Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

Landsmøte 2011 i Egersund Årets landsmøtet ble avholdt 6. – 8. Mai ved Grand Hotell Egersund i Egersund. Et hotell med tradisjoner tilbake til 1870-tallet, og ligger midt i hjertet i et av Norges best bevarte trehusmiljø. Landsmøtets arrangører denne gangen var lokalavdelingene i Stavanger og Egersund. Det var totalt 47 deltakere tilstede, der 26 av disse var delegater. TEKST: FRODE T. STRØMØ FOTO: SIGURD SEIM, FRODE T. STRØMØ, MARTHA TØNNESEN

De av oss som kom tidlig, fikk tatt seg en tur ut i sentrum av Egersund. En koselig liten by med en spennende gågate, der vi kunne finne blant annet Egersund Chokoladefabrik. En lokal attraksjon, plassert litt bortgjemt og vanskelig å finne, men allikevel midt i byens verneverdige bebyggelse. Flere kunstverksteder fantes det også i byen, samt Egersund Fayancefabriks c/o, som fra 1850 – årene var byens største arbeidsplass. Egersund Fayancemuseum presenterer en viktig del av byens historie og en flott utstilling av potteri og steintøy, bare for å nevne det. Landsmøtet åpnet fredag kveld med foredrag av smertelege Per Egil Haavik ved Smerteklinikken, Stavanger Universitetssykehus. Der han orienterte deltakerne litt om årsak, behandling og fornuftige leveregler ved kronisk og tilbakevendende smerter. - Livsutfoldelse er den beste smertestillende medisin, sier han. For å dempe smertene er det derfor viktig at man bevisst dyrker en positiv livsholdning, og satser på å fylle dagene med meningsfylte opplevelser. På den annen side er smerte

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

altså en opplevelse, og det vi opplever påvirkes av en rekke forhold. Sykdom, negative forventninger, mistrivsel, dårlig selvbilde, angst, depresjoner, sorg, dårlig økonomi og søvnmangel forsterker smerten. Og ved at smerte i seg selv utløser negative reaksjoner, kan smerte virke selvforsterkende.

baner som stanser smerteinpulser lenger nede i nervesystemet, og at disse smertehemmende banene øker aktiviteten når vi er engasjert i fysiske og positive tankemessige gjøremål. På denne måten lindres smertene. Etter foredraget så var det tid for middag og en hyggelig prat sammen.

Alle positive forhold, slik som trygghet, kjærlighet, håp, livslyst, følelse av egenverd, humor og alle engasjerende, meningsfylte og behagelige opplevelser virker smertelindrende.

Lørdagen åpnet leder for FKS avd. Egersund og omegn Birger Aam med en hilsen fra arrangørene. Deretter var den formelle åpningen av årets Landsmøte ved sentralstyreleder Sigurd Seim, etterfulgt av varaordfører Solveig Ege Tengesdal, som ønsket oss velkommen til Egersund.

Det lønner seg også å ha kortsiktige mål. Ta en dag om gangen, du lever bare i dag! Langsiktige mål kan ofte virke gjerne forstyrrende på det som betyr mest; dagen i dag. Gjør det du behersker og har lyst til, om man sykler eller svømmer, jobber eller går spiller mindre rolle. Forholdene som lindrer og forverrer smerte kan altså forklares psykologisk ved at smerteopplevelse fortrenges når oppmerksomheten flyttes til andre områder. Nevrofysiologisk er det påvist hvordan det skjer endringer i hjernens aktivitet ut fra hva vi tenker, opplever og gjør. Vi vet at der fra hjernen går nerve-

Etter konstitueringen startet landsmøteforhandlingene. Vi var igjennom regnskap, budsjett, årsrapporter for de to siste år, handlingsplan for de to neste, vedtektsendringer og innkommne forslag. Møtelederne Svein Kjellgård og Per Skalleberg ledet oss igjennom forhandlingene med stor ro og ekspertise. Det var til tider heftig debatt, men Landsmøtet klarte å listen for arbeidet den kommende perioden. På ettermiddagen var

LANDSMØTE 2011 - EGERSUND

det klart for et innslag med vakker dans, og spennende informasjon om kulturen i Turkmenistan, Vest-Kina. Uigurene, et muslimsk folk i det råstoffrike Vest-Kina som holder på å bli fremmende i sitt eget land. Det var de to damene Amangul Ablat og Adelya Turdeip som bidro til dette, til stor glede for oss som var til stede. Om kvelden var det tradisjonen tro festmiddag. Egersunds leder Birger Aam hadde fått fatt i en lokal sangerinne med en fantastisk stemme. Magnhild Hadland, som underholdt 8

oss med viser bade av Evert Taube, Alf Prøysen, Edith Piaf og andre. Sangen var en nytelse for oss alle etter en lang landsmøtedag. Det var mange av oss som hadde en tåre i øyekroken under denne seansen. Maten var nydelig, og Niels Juel som toastmaster ledet oss igjennom denne med ulike morsomme vitser og innslag. Stor var gleden og overaskelsen i forsamlingen, da det etter middagen ble delt ut to æresmedaljer. Disse var Erik Sørby fra lokalavdelingen

i Stavanger, og Finn Corneliussen fra lokalavdelingen i Oslo. De ble på denne måten æret for lang tjeneste i sine respektive lokalavdelinger. Medaljene ble satt stor pris på av de respektive mottakerne. På landsmøtets siste dag var det klart for valg av nytt sentralstyre for kommende periode. Sigurd Seim ble gjenvalgt som leder. Hildur Larsen, Inger Brith Kjærland, Birger Aam og Frode Tangedahl Strømø ble også gjenvalgt.

Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

Alle enstemmig og med akklamasjon. Nye styremedlemmer inn i sentralstyre ble det valgt Andor Helge Sagstad fra FKS avd. Haugesund og omegn og Åse Skarde Høiland, FKS avd. Stavanger og omegn. Av varamedlemmer kom det to nye inn i sentralstyre, og disse ble Reidun Westergren fra FKS avd. Kristiansand og omegn, Åse Hagen fra FKS avd. Stavanger og omegn og Rita Lill Storås fra FKS avd. Tromsø og omegn. Sistnevnte ble gjenvalgt. Landsmøtet 2011 avsluttes med blomsteroverrekkelse. Både møteledere, referenter, arrangører, medlemmer som gikk ut av styret fikk sin blomst. I tillegg ble også de som skulle videre inn i sin neste periode tilgodesett med en orkide. Det 18. ordinære Landsmøtet for 2011 er avsluttet, og listen er lagt for et godt samarbeid i foreningen for de to neste årene.

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

LITTERATUR

Kroniske smerter påvirker alle sider ved livet og menneskene rundt deg. Målet med denne boken er å gi deg en bedre forståelse av smertene og hvordan de påvirker kroppen din, og du vil få hjelp til å utforske forskjellige medisinske undersøkelses- og behandlingsmetoder. Boken beskriver hvordan du kan justere aktivitetsnivået ditt og løse problemer i hverdagen, hvordan du kan mestre humørsvingninger og ukonstruktive tankemønstre, og hvordan du kan bekjempe søvnproblemer og bruke avslapningsteknikker.

Å bekjempe kroniske smerter, en selvhjelpsguide basert på kognitiv atferdsterapi av Cole, Frances - Macdonald, Helen - Carus, Catherine - HowdenLeach, Hazel

eller etter at dette er gjort, * har oppdaget at det ikke finnes flere medisinske behandlingsmetoder som vil kunne hjelpe, * er åpne for å bruke skrevne selvhjelpsmetoder, enten alene eller med støtte fra andre. Utgitt: 2011 Innbinding: Heftet (myke permer) Språk: Bokmål ISBN13: 9788251927154 Forlag: Tapir akademisk forlag Kr. 245,-

Boken egner seg for personer som * må lære seg å takle problemer med kroniske smerter, og som ønsker å håndtere hverdagen på en sikrere og bedre måte, * ønsker å være så sunne og aktive som mulig, selv om de har smerter, * ønsker hjelp mens de venter på å få smertene undersøkt eller behandlet, Hva er stress, hva utløser stress, og hvordan kan du håndtere og redusere stress best mulig i hverdagen?  I dag sykemeldes like mange av psykisk utmattelse og utbrenthet som tidligere ved rent fysiske belastningsskader. Rapporter viser at nesten 60 prosent av oss opplever stressrelaterte plager, som smerter i kroppen, hodepine, tretthet og søvnproblemer.

Du lærer å finne en bedre balanse mellom arbeid og hvile, være snill med deg selv og le så ofte du kan! Forfatter: Anbjørg Sætre Håtun Utgivelsesår: 2011 144 sider 1. utgave Bokmål ISBN/EAN: 9788205408425 Gyldendal Forlag Pris: 299,-

Boken har som utgangspunkt at det er du selv som må ta ansvaret for situasjonen. Du lærer hvordan du skal lytte til kroppens signaler og bruke ulike teknikker for å finne indre ro. Stressmestrer 10 bud for å få en hverdag med mindre stress og mer overskudd

Du får råd om å fokusere på, og være takknemlig for, det positive i livet ditt – og råd om hvordan du skal akseptere det du likevel ikke kan endre på.

Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

FAG

Kosthold og smerte av Naturpat Ketil Jørstad MNNL Smertemedisinsk Institutt AS, Oslo

De pasientgruppene som kanskje har mest erfaring med det siste er hodepine/migrene pasienter og reumatikere. Sammenhengen mellom kost og smerte er omfattende og det kan være flere virkningsmekanismer involvert. Enkelte matvarer, som for eksempel Cayennepepper, virker direkte på smertenervene. Andre matvarer, som for eksempel Ingefær, er betennelsesdempende.

Naturpat Ketil Jørstad

Hippokrates, den moderne legevitenskapens far sa: La din mat være din medisin, la din medisin være din mat. Nyere forskning viser at dette faktisk er tilfellet. I tillegg vet vi nå at enkelte matvarer kan fremme betennelse og øke smerte.

Vi vet at det finnes en sammenheng mellom betennelse og smerte. Svært mange matvarer kan påvirke betennelsesprosesser i kroppen, enten i positiv eller negativ retning. Dette skjer særlig gjennom påvirkning av den så kalte Prostaglandinsyntesen som er en prosess i kroppen som omdanner fettstoffer til betennelsesfremmende eller betennelsesdempende stoffer.

Andre forhold i kosten som kan påvirke smerte er allergier eller intolleranser for de matvarer vi spiser. I tillegg kan en uoptimal fordøyelse være med på å lage problemer. Nesten alle mine pasienter har problemer med fordøyelsen. Ved Smertemedisinsk Institutt AS får pasientene tilbud om kostveiledning som et ledd i en integrert behandling. Forhold knyttet til kost og fordøyelse blir kartlagt og eventuelle problemområder blir identifisert. I første omgang behandles det med relativt enkle metoder gjennom kosten. Kostomlegging krever at pasienten selv tar aktiv del i behandlingen. Pasienten er derfor med på å bestemme hvilke tiltak som skal settes i verk.

http://www.facebook.com/kroniskesmerter www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

LESERBREV

Lekk tarm syndrom Hei, jeg fant brosjyren deres på mitt legekontor og vil derfor informere dere om noe nytt for smertepasienter. Jeg har vært smertepasient i over 20 år, betennelser/stive ledd/helt låst nakke osv som legene aldri har funnet noe svar på. De siste tablettene jeg fikk var Voltaren, noe jeg har sjeldent har brukt, fordi jeg vet de har bivirkninger. Jeg satt en morgen og så på God Morgen Norge på TV2 og de informerte om tilstanden «Lekk tarm syndrome» og fikk hakeslepp. Dette er en tilstand som gjør at det lekker stoffer fra tarmen og ut i blod-

banen, man blir forgiftet. Kontaktet en refleksolog og hun ringte meg tilbake samme dag og sa hun kunne hjelpe meg. Jeg begynte hos henne i november i fjor og nå er jeg på bedringens vei. Behandlingen går på homeopat “medisiner” og trykk akupunktur. Jeg har ikke skrevet noe om dette tidligere, for jeg ville se om det virket, jeg har fått livet tilbake. Hun regner med 30 måneders behandling siden jeg var så syk. Blod og lymfesirkulasjonen hadde nesten stoppet opp i kroppen min, helt feil

syrebalanse i kroppen, pga feil stilling i bekkenet var en fot lengre enn den andre, jeg har sluttet med medisiner på blå resept for allergier, smerter i bekken, rygg, armer, føtter er på vei til å lette. Hun anbefaler også denne behandlingen til ME pasienter. Klarer ikke å skrive mer nå, men er det noe dere lurer på så er mitt mob. nr. 922 51 871, bare ring. Dere kan jo også ta kontakt med God Morgen redaksjonen for mer info. Med vennlig hilsen Anne Mette Kristiansen i Bergen

Smertebehandling er en menneskerett Jeg har først nå fått med meg at the International Association of the Study of pain på sin verdenskongress i Montreal, Canada i 2010 vedtok en meget viktig deklarasjon som bør komme helsepolitikere og helsebyråkrater for ørene. Stikkord fra deklarasjonen er: "Det er store svakheter i den kunnskap profesjonelle helsearbeidere har når det gjelder smertemekanisme og smertebehandling". "Kronisk smerte med eller uten diagnose er meget stigmatiserende".

til uten diskriminering å ha tilgang til smertebehandling. Artikkel 2: Alle mennesker med smerte har rett til informasjon om hvorledes deres smerte kan undersøkes og om mulighetene for behandling. Artikkel 3: Mennesker med smerter har rett til vurdering og behandling av et tilfredsstillende utdannet og grundig trent interdisiplinært team på alle behandlingsnivåer.

"Det er sterke restriksjoner på tilgang til opioid medisinering, hvilket er kritisk for smertebehandlingen".

Her i Norge er det vel særlig artikkel 3 som tilsier at kroniske smertepasienter faktisk har en rett til å få smertebehandling uansett hvem man er og hvor man bor. Norge har ikke klart å oppfylle den plikten samfunnet har. Vi ser dessverre at helsevesenet bygger ned smertebehandlingstilbudet istedenfor å bygge det opp slik at alle faktisk får det tilbud denne deklarasjonen mener er en menneskerett.

Deklarasjonens tre viktigste artikler er: Artikkel 1: Alle mennesker har rett

Selv om helsekomiteen på Stortinget de siste år har kommet med klare føringer for at smertebehandlingstil-

"WHO anslår at 5 milliarder mennesker lever i land med dårlig eller ingen tilgang til kontrollerte medisiner og har dårlig eller ingen tilgang til behandling for moderate-til-sterke smerter".

budet skal styrkes, bl.a. etter innspill fra FKS på høringsmøter og fremleggelsen av vår store nasjonale undersøkelse fra 2008 om behandlingstilbudet - både offentlig og privat, har dette ikke ført frem da kroniske smerter på samme vis som andre kroniske sykdommer kommer sist i køen for å få frigitt midler fra helsebudsjettene. Når FKS også fremover presser helsedepartementet og Stortingets helsekomite og de politiske partiene på å gi mennesker den helsehjelp som både gir bedret livskvalitet og er samfunnsøkonomisk gunstig for å få etablert flere og større offentlige smerteklinikker og flere avtalehjemler for private smertespesialister, kan sikkert Montreal deklarasjonen som er skrevet av de fremste internasjonale eksperter på smerteproblematikk være et nyttig redskap å bruke. Dag Simonsen

Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

LESERBREV

Nytt medikament - til lettelse og hjelp for mange Jeg har ikke vært flink nok til løpende å holde meg orientert om alt som skjer innen smerteforskning og smertebehandling og derfor var det først nylig jeg kom over et forholdsvis nytt preparat som virker intressant. Det heter Targiniq og har vært mulig å kjøpe i snart 2 år, men det var først fra og med februar i år at Legemiddelverket fattet vedtak om at det nå er mulig å søke om å få vedtak om å få dette medikamentet på blå resept på lik linje med andre sterke opioider. Det er ett krav som må innfris og det er at man uten effekt har forsøkt til-

strekkelige mengder av forebyggende laksantia.

tarmen blokkeres. Medikamentet er i grunnen oxycontin tilsatt nalokson.

Med det har jeg røpet hva som er det positive med dette nye medikamentet, nemlig at det forhindrer obstipasjon. Obstipasjon er jo meget vanlig hos oss som over lang tid har stått på et sterkt opioid og mange som har kraftig obstipasjon sliter med det nærmest daglig.

De ulike legemiddelfirmaene forsker mye på nye medikamenter og et fellestrekk er ønsket om å redusere antall og styrke av ulike bivirkninger.

Det nye med Targiniq er at man har tilsatt virkestoffet Nalokson som forhindrer opioidindusert obstipasjon ved at det smertedempende virkestoffet oksykodons virkning lokalt i

Dag Simonsen

Targiniq er kanskje for noen av oss et skritt på veien med hjelp mot det som kan være et stort problem.

Smerteskole for sykepleiere Jeg leser av og til hjemmesidene til de ulike legemiddelfirmaene og kom over en artikkel fra Mundipharmas hjemmeside der de tilbyr en smerterskole for praktiserende sykepleiere. Kurset består av 2 deler med 2 timer i hver del - og er gratis!. Den eneste forutsetning er at det er minst 10 deltagere. Jeg vil med dette utfordre de enkelte lokalavdelinger i FKS til å tenke kreativt og å undersøke om det er mulig å samarbeide om et slikt kurs med for eksempåel det lokale sykehus eller med kommunen som har svært mange sykepleiere antsatt i eldreom-

sorgen og hjemmesykepleien eller det lokale allmennlegeforeningen som har ansatte sykepleiere. Jeg er helt sikker på at det i hver eneste kommune erflere enn 10 sykepleiere som ville være interessert i å lære mer om smerte og om smertebehandling. FKS vil med dette også få en flott mulighet til å nå mange sykepleiere i ulike funksjoner for å informere om hva vår forening gjør for vår pasientgruppe og samtidig benytte anledninen til å anmode de deltagende sykepleiere i sine ulike funksjoner om å reklamere litt for det sosiale nettverk

og den faginformasjon og støtte FKS gir sine medlemmer. Hvis dere får en god ide om å få tak i minst 10 sykepleiere i lokalforeningens nærområde, er det bare å ringe til Mundipharma og fortelle at dere har samlet tilstrekkelig mange deltagere og gjerne vil få arrangert et kurs. Lykke til! Dag Simonsen

LESERBREV - er du engasjert? debattsugen eller har du meninger? Her kan du skrive og sende ditt innlegg til vårt medlemsblad Glimt. Dette er plassen for deg som har noe du vil dele med andre. Send leserbrev til: redaksjonen@kroniskesmerter.no Merk emnefeltet med "leserbrev". Alle innlegg må skrives under med fullt navn.

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og/ eller forkorte innlegg. Eventuelle foto eller illustrasjoner i god kvalitet kan sendes som vedlegg. Rettighetene til bildene må være avklart. Ansvarlig redaktør har en suveren rett til å avgjøre hva som skal komme på trykk i sin publikasjon.

AKTUELT

Beskytter kokekaffe mot type 2 diabetes? Risikoen for å utvikle type 2 diabetes ser ut til å avta med aukande konsum av både kokeog filterkaffe, viser ein studie frå Folkehelseinstituttet. Dette betyr likevel ikkje at ein bør drikke mest mogeleg kaffe, då høgt kaffekonsum kan gi andre helseplager. Studien undersøkte kor vidt det var ein samanheng mellom konsum av kokekaffe og filterkaffe i 40-45 årsalderen og utvikling av type 2 diabetes i 45-60 årsalderen. Fleire studiar har funne ein gunstig samanheng mellom kaffe generelt og type 2 diabetes, men det er første gong ein så stor studie ser på denne samanhengen.    - Denne studien fann at risikoen for å utvikle type 2 diabetes avtok med aukande kaffekonsum i omtrent same grad for kokeog filterkaffe, seier forskar Vidar Hjellvik ved Folkehelseinstituttet.    Dei som drakk 9 koppar kokekaffe eller meir hadde 35 prosent mindre risiko for å utvikle type 2 diabetes enn dei på same alder og med same kroppsmasseindeks, røykevaner, utdanning, og fysisk aktivitetsnivå som drakk mindre enn 1 kopp dagleg. For dei som drakk tilsvarande mengde filterkaffe var risikoreduksjonen på 38 prosent. Informasjon om 360 000 kvinner og menn Studien har opplysningar om kaffekonsum for over 360 000 diabetesfrie kvinner og menn frå helseundersøkingar utført mellom 1985 og 1999. Ved å koble med Reseptregisteret ved Folkehelseinstituttet kunne ein finne ut kven som brukte medisin for type 2 dia-

betes i perioden 2004-2007 (blodglukosesenkande middel, ekskl. insulin; ATC-gruppe A10B). Mange med type 2 diabetes kontrollerer sjukdomen med kun diett og mosjon. Desse blei ikkje fanga opp i denne studien, og vi må anta at andelen som trong medisin av dei som fekk ei diabetesdiagnose i oppfølgingsperioden var uavhengig av kaffekonsum. Det kan heller ikkje utelukkast at andre faktorar som er assosiert med kaffedrikking enn dei som er tekne omsyn til i studien har hatt betydning for utvikling av type 2 diabetes. Kilde: Epidemiology, Volum 22, Number 3: “Boiled Coffee Intake and Subsequent Risk for Type 2 Diabetes”, Vidar Hjellvik, Aage Tverdal, and Hanne Strøm. Kor mykje kaffe er anbefalt? Det er ikkje anbefalt at folk flest skal drikke ni koppar kaffe om dagen.    - Alle er ulike og tåler meir eller mindre koffein. Nokre kan drikke 30 koppar om dagen mens flesteparten ligg på ein til to. Dette har delvis med gener å gjere. Vi har ulik evne til å omsetje koffeinet i kroppen og dei som omset stoffet sakte, tåler mindre. Viss alle skal drikke fire til fem koppar kaffe kvar dag ender vi truleg berre opp med ei heil rekkje andre problem,

for eksempel søvnløyse, seier Helle Margrete Meltzer, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet.    Kor mykje kvar av oss tåler, kan dei fleste av oss føle sjølv, sier Meltzer.    - Dei fleste merkar når dei går over sin eigen terskel. Dei kjenner rastløyse, uro, hjertebank og nervøsitet.    Når det gjeld kokekaffe har fleire tidlegare studiar dessutan vist at denne aukar kolesterolnivået og kan gi auka risiko for hjerte- og karsjukdomar. Koffein Koffein (kjemisk: trimetyl-xantin) finst naturleg i ei rekkje planter. Kaffe-, guarana- og tebuskene inneheld svært høge konsentrasjonar og blir derfor nytta til produksjon av koffeinhaldige drikkar som kaffe, te, coca cola og dei såkalla energidrikkene.    Koffein har effekt på mange funksjonar i kroppen, bl.a. sentralnervesystemet (stimulering, søvnløyse), hjartet (pulsauke), nyrefunksjonen (auka urinproduksjon), blodsirkulasjonen, mage- og tarm, og lungefunksjonen. Tidlige symptom på akutt forgifting kan observerast allereie ved 500 - 600 mg/koffein per dag, tilsvarande 5 - 6 koppar kaffe, og karakteriserast ved hovudpine, kvalme, magekramper,

Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

rastløyse, rask puls og ujevn hjarterytme. Dødeleg dose koffein er ca. 8 - 10 gram/dag, tilsvarande ca 60 - 100 kopper kaffe. Kilde: fhi.no

Antall uføre er stabilt 9,5 prosent av befolkningen mottok uførepensjon ved utgangen av juli. Det er omtrent like mange som ett år tidligere. Til sammen er 302.800 personer uføre, viser tall fra Nav. På ett år har antallet økt med 3.300 personer. Kvinner utgjør 57 prosent av alle uførepensjonistene. Aller flest uførepensjonister er det i de eldste aldersgruppene. I aldersgruppen 65-67 år er 38,8 prosent uføre. Ifølge Nav er det også mer vanlig at personer i de aller eldste aldersgruppene går rett fra sykemelding og over på uførepensjon, mens det blant de yngre aldersgruppene er mest vanlig at man mottar arbeidsavklaringspenger før man får uførepensjon. Kilde: NTB

Boligutvalgets innstilling:

- Boligpolitikk er velferdspolitikk! Boligutvalget la i dag fram sin innstilling. Utvalget er tydelig på at muligheten til å eie sin egen bolig vil øke velferden og levekårene til vanskeligstilte på boligmarkedet. - Dette er svært positive signaler som Regjeringen bør lytte til, mener FFO.   (11.8.2011) Mange funksjonshemmede og kronisk syke trenger praktisk bistand og hjelp for å mestre dagliglivets oppgaver og utfordringer. At utvalget så tydelig påpeker at mennesker med slike behov bør få anledning til å eie sin egen bolig er svært gledelig, sier Jarl Ovesen, assisterende generalsekretær i FFO.   FFO representerer flere som regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet, blant annet på grunn av lav inntekt eller uføretrygd. Mange leier kommunale omsorgsboliger og har aldri fått anledning til å kjøpe seg en egen bolig.   FFO håper at Regjeringen følger rådene og forslagene som utvalget har fremmet for å gjøre boligpolitikk til en av de fire grunnpilarene i den samlede velferdspolitikken i Norge.

- Utvalget har kommet med en rekke svært gode forslag. Blir dette en realitet vil mange funksjonshemmede og kronisk syke endelig få anledning til å eie sin egen bolig, noe flere i dag i stor grad ikke har hatt mulighet til, sier Ovesen.   FFO ser positivt på utvalgets forslag om at startlånet i større grad bør gis som lån med fastrente og få en løpetid på 50 år. Likeledes er utvalgets forslag om at boligtilskuddet bør gis som et rente- og avdragsfritt lån et godt tiltak i FFOs øyne.   - Flere vil kunne få hjelp til å kjøpe seg en bolig, og den statlige hjelpen vil ikke begrenses av de økonomiske rammene som hvert år legges i statsbudsjettet, sier Ovesen. Kilde: ffo.no

Vi tar vedvarende plager på alvor! Meld deg inn som medlem i dag,

send sms kodeord <NYMEDLEM FKS> TIL 1963

Husk adresseendring!

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

Annonsering? Ring meg på telefon 467 68 944 for mer informasjon

AKTUELT

De smertefulle tenåra Er du ung og har mye vondt i hode, skulder, kne eller tå? Da er du én av mange. Det er svært vanlig at unge gutter og jenter har vondt i kroppen. En ny stor studie viser at halvparten av jentene og en tredjedel av guttene lider av kronisk uspesifikk smerte. Om man har vondt for eksempel i korsryggen uten noen kjent årsak som sykdom eller skade, minst én gang i uken i løpet av de siste tre månedene, er det kronisk uspesifikk smerte. – Vår studie viser at kronisk uspesifikk smerte er vanlig, faktisk vanligere enn vist i tidligere studier, sier forskeren Gry Børmark Hoftun fra NTNU. Vondt ofte – og mange steder – Av dem som har smerter, sier 19 prosent at de har det én gang i uka, 15 prosent mer enn én gang i uka, og 10 prosent angir nesten daglige smerter i de siste tre månedene, sier forskeren. De vanligste smertene er muskel- og skjelettsmerter, rapportert av cirka en tredjedel av ungdommene. Deretter kommer hodepine, som cirka én av fem hadde. Innenfor muskel- og skjelettsmerte er smerter i nakke- og skulderområdet mest vanlig, fulgt av smerter i korsrygg. – Studien ser på smerter i hele kroppen, og fokuserer ikke på én type smerte, som svært mange andre studier gjør, forteller forskeren. 16

– Mange smertestudier gransker korsryggsmerter eller hodepine isolert. Da må man være klar over at det kanskje ikke er ryggsmertene eller hodepinen alene som gir påvirkning i hverdagen, men heller kombinasjonen med andre typer smerter. De fleste rapporterer nemlig smerter fra flere områder samtidig. En hel populasjon Gry Børmark Hoftun er stipendiat ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer ved NTNU. Hun er også assistentlege ved barneavdelingen på St. Olavs Hospital. I studien har hun sett på ungdom i aldersgruppen 13-18 år som har deltatt i UngHUNT3. Denne undersøkelsen pågikk i årene 2006–2008 i Nord-Trøndelag, og over 8000 har svart på spørsmål i undersøkelsen. – Studien er også unik fordi den er så stor, med mange deltakere. Den omfatter en hel ungdomspopulasjon og ikke et utvalg, og er derfor mer representativ for ungdomsbefolkningen, sier Hoftun. Tåler jenter mindre? Jenter oppgir at de har oftere vondt enn guttene. 40 prosent av jentene har muskel- og skjelettsmerter mot 27 prosent hos guttene. Jentene har dobbelt så ofte hodepine og tre ganger så ofte magesmerter. Forskeren har ikke sett på hvorfor det er slik, men det finnes flere teorier om årsakene til denne

kjønnsforskjellen. – Kjønnsforskjeller i oppfattelse av, uttrykk for og toleranse av smerte er trolig påvirket av flere psykososiale prosesser, mener forskeren. – For eksempel vil tradisjonelle kjønnsroller ofte resultere i at menn har høyere toleranse for smerte, mens kvinner oftere uttrykker smerte. Flere studier har også vist forskjeller i hvordan de takler smerte. – Jenter gjør mer bruk av sosial støtte og katastrofetenkning, mens gutter bruker mer distraksjon, altså forsøker ikke å fokusere på smerten. Både angst og depresjon er hyppigere hos jenter, tilstander som igjen er forbundet med økt forekomst av smerte, sier forskeren. – Også kjønnshormoner er foreslått som årsak til at jentene har mer smerter. Dette støttes ved at det er liten forskjell mellom kjønnene når det gjelder smerterapportering før jentene er i gang med puberteten. Reduserer fritidsaktivitetene Cirka 80 prosent av ungdommene med kronisk uspesifikk smerte rapporterte redusert funksjonsevne i dagliglivet på grunn av smertene. Det kan føre til vanskeligheter med å utføre aktiviteter i fritiden, problemer med å sitte i skoletimen, søvnforstyrrelser og problemer i gymtimen.

Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

– Ut fra vår studie kan vi ikke si noe om hvilken betydning disse smertene vil ha videre for disse ungdommene. Dette er en tverrsnittsstudie som beskriver situasjonen deres der og da, og ikke en studie som følger dem over tid. – Men tidligere studier har vist at en betydelig andel av ungdom med smerte også har smerte i voksen alder. Dette kan ha stor innvirkning på sykefravær og uføretrygding, sier Gry Børmark Hoftun. – Vi ønsker å forske videre på hvorfor enkelte ungdommer har mer smerte enn andre. Vi planlegger da å se på betydningen av ulike livsstilfaktorer, for eksempel om

mye stillesitting foran PC og TV gir økt forekomst av smerte. Smerte trenger ikke være sykdom – Dette arbeidet er viktig på mange måter, mener førsteamanuensis Marite Rygg fra NTNU, som er Hoftuns veileder. – Jeg arbeider også som barnerevmatolog på poliklinikken ved St. Olavs Hospital og får et økende antall barn og ungdom henvist med smerter og spørsmål om de har revmatisk sykdom. Da kan jeg bruke denne studien til å forklare ungdom og foreldre at det ikke er uvanlig, men tvert imot meget vanlig at barn og ungdom plages

med smerte, sier hun. – Det behøver ikke bety at de har en revmatisk sykdom eller en sykdom i det hele tatt. Tvert imot har ungdom ofte uforklarlige smerter fra flere steder i kroppen, som kan skyldes en rekke andre faktorer enn sykdom. Disse faktorene er det nå viktig å få kartlagt nærmere, slik at vi kan hjelpe disse ungdommene bedre enn vi kan i dag. Referanse: Hoftun, Romundstad, Zwart, Rygg: Chronic idiopathic pain in adolescence - high prevalence and disability: The young HUNT study 2008, Pain 2011, June 15. Kilde: Dagensmedisin.no

Fysisk inaktivitet og overvekt gir økt risiko for kroniske smerter i korsrygg og nakke/skuldre Dette konkluderer Paul J Mork og kollegaer i en ny studie basert på data fra HUNT. Målet med studien var å undersøke sammenhengen mellom fysisk aktivitet, kroppsmasseindeks og risiko for kroniske smerter i korsrygg og nakke/skuldre. Studien omfatter 16 952 kvinner og 15 465 menn som deltok på både HUNT 1 og HUNT 2 undersøkelsen. Alle som ble inkludert til studien rapporterte å være smertefrie og uten fysiske handicap på HUNT 1 (baseline). Ved HUNT 2 var det 1824 kvinner

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

og 1490 menn som hadde utviklet kroniske korsryggsmerter. Tilsvarende var det 3317 kvinner og 2567 menn som hadde utviklet kroniske smerter i nakke/skuldre.   Statistiske analyser viste at overvekt og fedme økte risikoen for kroniske smerter i korsrygg, nakke/skuldre med 10-20% både blant menn og kvinner.

pensere for den negative effekten av høy kroppsmasseindeks, dvs. overvektige menn og kvinner som trente en time eller mer per uke hadde en 10-30% reduksjon i risiko for kroniske smerter sammenlignet med de som både var inaktive og overvektige.

Hos de som i tillegg var fysisk inaktive økte risikoen med 30-50% sammenlignet med normalvektige og fysisk aktive menn og kvinner. Videre analyser viste at fysisk aktivitet til en viss grad kan kom-

AKTUELT

En krigserklæring mot landets uføre Forslaget om å redusere fribeløpet med 47.000 kroner til 0,4 G mottas med stor misnøye og skuffelse i FFO. Mange uføre vil med det nye systemet få mindre å rutte med. - Dette er rett og slett en krigserklæring mot landets uføre, sier assisterende generalsekretær Jarl Ovesen. Han lover knallhard kamp om både fribeløp og levealdersjustering. - Vi er helt sikre på at Regjeringens forslag om innstramminger i fribeløpet vil føre til betydelig inntektstap for svært mange uførepensjonister som i dag har en viss arbeidslivsdeltakelse. I tillegg frykter vi at det nye systemet er utformet på en slik måte at det i praksis vil gi mindre arbeidslivsdeltakelse fra uføres side enn i dag, sier Ovesen Bedre enn fryktet  - FFO er samtidig glade for at Regjeringen sier blankt nei til alle innstramminger i retten til uførepensjon, og at de gjør det enklere å kombinere arbeid og trygd. Dette sammen med at barnetillegget beholdes som i dag, gjør

reformen bedre enn fryktet, men dette har ikke skjedd uten betydelig kamp, sier Jarl Ovesen. - Signalet om at det skal bli enklere å kombinere arbeid og trygd er svært viktig, ikke minst fordi hele 78.000 funksjonshemmede i følge SSB sier de ønsker å jobbe. Skal vi lykkes med å få flere i arbeid må arbeidsgivere i privat og offentlig sektor åpne dørene også for våre grupper. Regjeringens sysselsettingsstrategi som legges fram i oktober, vil vise om Regjeringen tar nye og viktige grep for å sikre flere funksjonshemmede arbeid, sier Ovesen. Usolidarisk og usosial leve aldersjustering  FFO er i imidlertid svært mis-

fornøyd med forslaget om at uførepensjonisters alderspensjon delvis skal levealdersjusteres. Dette innebærer at også uføres alderspensjon vil bli redusert dersom alderskullene lever lenger. - Folk som står i arbeid til de blir alderspensjonister kan om helsa er god nok selv velge å jobbe noe lenger for å oppveie inntektsnedgangen av levealdersjustering. Svært mange uføre kan som regel ikke jobbe i det hele tatt pga. sykdom, og har derfor ikke muligheten til å kompensere for en slik inntektsreduksjon, forklarer Ovesen. Kilde: ffo.no

Internett mot depresjon Internettbaserte selvhjelpsprogrammer og informasjonssider mot depresjon og negative tanker kan være nyttig for unge mennesker i en tidlig fase med økte depressive symtomer. Studenter ved Universitetet i Tromsø fikk invitasjon til studien, som ble gjennomført av stipendiat Ove K. Lintvedt og kolleger ved Institutt for psykologi ved samme universitet. Av studentene som ønsket å delta

i studien, oppfylte 163 personer kriteriene for økte psykiske plager. Informasjon og selvhjelp  Deltakerne som ble randomisert til intervensjonsgruppen, fikk tilgang til en informasjonsside om depresjon og et nettbasert selvhjelpsprogram. Kontrollgruppen kunne fritt benytte seg av hjelp og annen tilgjengelig informasjon.

Effektive tiltak  Funnene viste at internettintervensjonen var effektiv i å redusere depresjonssymptomer og negative tanker, i tillegg til å øke de unges kunnskap om depresjon. Det var også signifikante forbedringer etter to måneder. Lintvedt påpeker at en slik nettbasert hjelp kan gi effekt med minimale kostnader, og at den kan nå ut til et stort antall mennesker. Kilde: www.dagensmedisin.no

Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

FFO på høring om ny helselov I stortingets Helse- og omsorgskomite ba FFO om at kommuner og helseforetakene pålegges å etablere et sammenhengende habilitering- og rehabiliteringstilbud til ulike grupper av kronisk syke og funksjonshemmede.

Vi frykter at den nasjonale helseog omsorgsplanens sterke fokusering på helsetjenester og kommunalt selvstyre vil svekke mulighetene for å realisere intensjonen i samhandlingsreformen, og øke mulighetene for større geografisk ulikhet i tilgangen på kommunale helseog omsorgstjenester og tjenester til praktisk bistand, sier Jarl Ovesen, assisterende generalsekretær i FFO.   I merknaden som ble overgitt komiteen skriver FFO at vi ikke finner grepene som skal realisere samhandlingsreformens og helseplanens mål om:    “et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet, kort ventetid og med størst mulig nærhet til, og tilpasset den enkelte bruker. Brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg og ha innflytelse over utformingen av tjenestetilbudet.” (Nasjonal helseog omsorgsplan (2011 – 2015))   For funksjonshemmede og kronisk syke er sammenhengende tjenester, høy kompetanse, fokus på konsekvensene av kroniske lidelser og funksjonsnedsettelser svært viktig. Gode habilitering- og rehabiliteringstjenester er for mange også den beste forebygging; det gjelder også innen psykisk helsevern.

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

Vi vet ikke hvor mange ganger sentrale politiske myndigheter har bestemt at disse forhold skal prioriteres, både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Like mange ganger er FFO og våre medlemsgrupper blitt skuffet, sier Ovesen.   Han viser til “Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering” fra 2008 hvor det heter seg:   “Rehabilitering har ikke den posisjon og prestisje i helseog omsorgstjenesten som de overordnede helseog velferdspolitiske målene tilsier.”   - FFO forstår ikke hvorfor dette ikke følges opp i forslaget til ny nasjonal helseog omsorgsplan. Men vi håper at Stortingets behandling av de nye lovene og den nasjonale helseog omsorgsplanen vil føre til at kommuner og helseforetak får et klaret ansvar for å etablere et sammenhengende habilitering- og rehabiliteringstilbud, påpeker Ovesen.   Her er et knippe av FFOs krav til Stortinget:  - FFO ber komiteen anmode Regjeringen om at det, i forbindelse med revideringen av 2015, legges fram en ny delplan om “Bistand hele livet”.   - FFO ber komiteen påpeke og sørge for at ønsket om lokalt tilpassede tjenesteformer ikke må

føre til en svekkelse av formålet i folkehelseloven om å utjevne sosiale helseforskjeller.   - FFO ber komiteen påpeke at skolehelsetjenesten må styrkes som ledd i arbeidet mot sosiale helseforskjeller.   - FFO ber komiteen presisere i helseog omsorgstjenesteloven hvilke faglig kompetanse, utover legetjenester, enhver kommune plikter å tilby sine innbyggere   - FFO ber komiteen fastsette en frist for når Regjeringen må legge fram et forslag om rett til å velge BPA som tjenesteform.   - FFO ber komiteen sørge for at det i arbeidet med å beregne økonomiske konsekvenser ved rettighetsfesting av BPA også medtas økonomiske innsparinger ved reduserte kostnader til alternative tjenester som hjemmetjenester, omsorgslønn og støttekontakt.

TIPS OSS! 19

AKTUELT

Krevende vår for NAV

- Skeptisk til uførereformen

Som en konsekvens av at antallet arbeidsmarkedstiltaksplasser ble redusert i budsjettet for 2011, fikk NAV redusert antall ansatte. Det har bidratt til en krevende vår, der NAV-kontorene har hatt vansker med å leve opp til egne målsetninger.

Fremskrittspartiet er skuffet over at regjeringen ikke i større grad ønsker å stimulere til jobb, og mener de i stedet blir avhengig av, og presset over på velferdsordninger.

- I FFO er vi særlig bekymret for at dette har gått på bekostning av gjennomføringen av arbeidsevnevurderingene, som det nå er lovfestet at alle nye mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) skal gjennomgå.

- De som er for syke til å delta i arbeidslivet skal selvfølgelig sikres en verdig uføretrygd, det går an å leve av. Likevel er det fortsatt slik at lavtlønnede ville kommet bedre ut av det økonomisk dersom de hadde vært uføretrygdet med barnetillegg på toppen. Dette er ikke holdbart. Samtidig svikter forslaget fundamentalt når muligheten for gradert uføretrygd kun synker fra 50 % til 40 %. Fremskrittspartiet ønsker fleksibilitet helt ned til 20 % for å gi flest mulig sjansen til å benytte seg av sin arbeidsevne, sier Robert Eriksson (FrP). Leder av Stortingets arbeids-og sosialkomité er også lite imponert over hvilke følger reformen får for de som blir pensjonister de nærmeste tiårene. - De som er så «uheldige» å være født etter 1963 får en dramatisk reduksjon av alderspensjonen hvis de blir trygdet før fylte 62 år, sier han

Arbeidsevnevurdering er et viktig verktøy for å sikre at mottakere av AAP får en så god og hensiktsmessig oppfølging og bistand som mulig. Det vil derfor være svært alvorlig dersom kuttene i NAV har gjort dette viktige arbeidet vanskeligere å få gjennomført, sier Stian Oen, rådgiver i FFO. Meningsløst tiltakskutt  Oen forteller også at FFO har mottatt mange tilbakemeldinger om at kuttene i arbeidsmarkedstiltak som ble gjennomført i statsbudsjettet for 2011 oppfattes som meningsløse, fordi selve behovet for tiltak slett ikke er redusert sammenlignet med fjoråret. - Rent praktisk har dette ført til bekymring hos brukere med behov for langvarige tiltak. I en del tilfeller har det også gjort at brukere med behov for oppfølging og bistand fra NAV rett og slett ikke har fått dette. Det er uakseptabelt, og noe politikerne er nødt til å ordne opp i, påpeker Oen. Viktig sak i revidert  For FFO vil derfor NAVs ressurssituasjon og mer penger til arbeidsmarkedstiltakene, som NAV har ansvaret for, bli svært viktige saker når Stortinget snart skal behandle forslaget til revidert nasjonalbudsjett. - Her har Regjeringen og Stortinget muligheten til forholdsvis raskt å rette opp en åpenbar feil som ble gjort da NAV fikk redusert bevilgningen sin for inneværende år. Denne muligheten skal vi gjøre vårt for at politikerne vil gripe, avslutter FFOs rådgiver. Kilde: www.ffo.no 20

Regjeringen justerer i sitt forslag fribeløpet for uføretrygdede til 0,4 G, et nivå Eriksson mener er for drastisk. - FrP ser absolutt fornuften i en justering, men i stedet for å barbere har regjeringen valgt å kutte av hodet, ved at de fjerner plattformen som sikrer uføretrygdede muligheten til å bruke sin restarbeidsevne. - Vi har for eksempel hele veien vært opptatt av at de under 40 år ikke skal gis opp og trygdes permanent med mindre det er utenfor enhver tvil at de ikke noen gang vil kunne komme tilbake i arbeid. Det samme var også Senterpartiet enig i, men måtte sammen med Ap gi etter for SV. Dette er svært skuffende, sier han. Nå inviterer han til samarbeid for omkamp på flere områder. - FrP ønsker å lage en egen uførereform siden vi registrerer at det også innenfor regjeringen er uenighet om for eksempel barnetillegget og hvordan man skal rendyrke arbeidslinjen. Derfor håper jeg at Høyre, KrF, Venstre og Sp vil sørge for omkamp sammen med oss når reformen legges frem for Stortinget. Kilde: frp.no

Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

Brukerutvalget diskuterte virksomhetsstrategi NAVs virksomhetsstrategi er et dokument som forteller hva NAVs gjennomgående fokusområder i det daglige skal være i årene fremover. Dette var tema på brukerutvalgsmøte i NAV 10. juni.

Fokus på brukerne og brukermedvirkning ligger an til å bli et sentralt element i virksomhetsstrategien. - Fra FFOs side har vi vært opptatt av at NAVs ledelse og ansatte i større grad må venne seg til å se brukerne som en del av egen organisasjon, istedenfor nærmest som kunder som henvender seg i skranken i en hvilken som helst servicebedrift. Først når brukerne involveres og tas med i organisasjonens daglige drift og utvikling vil resultatene bli fullt ut tilfredsstillende. Dette understreket vi også på brukerutvalgsmøte, sier Stian Oen, rådgiver i FFO. FFO har for øvrig tidligere etterlyst å bli tidligst mulig involvert i NAVs arbeid med den typen overordnede plandokumenter som

virksomhetsstrategien er et eksempel på. Brukerundersøkelse på det jevne  På brukerutvalgsmøtet ble også funnene fra “Personbrukerundersøkelsen” gjennomført i vår presentert. Undersøkelsen viser i all hovedsak en liten bedring av brukertilfredsheten i NAV sammenlignet med de foregående årene. Det gjenstår imidlertid fortsatt et forbedringspotensial før NAV er tilbake på nivået i 2008. - Dette kan nok i stor grad henge sammen med at den kanskje aller mest organisatorisk utfordrende perioden i NAV-reformen var i 2008 og 2009, med etablering av et stort antall NAV-kontorer i landets kommuner, tror Oen.

Han fastslår imidlertid at NAV fortsatt har et stykke å gå før brukertilfredsheten er på et nivå det går an å si seg fornøyd med. - Denne grunnholdningen opplever vi også at NAV har, noe vi selvsagt er fornøyd med. Det er når NAV og brukerne ser likt på de overordnede utfordringene de gode resultatene kan oppnås. Andre saker  Andre saker som ble diskutert på brukerutvalgsmøtet var situasjonen på bilområdet, NAVs situasjon etter fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett, samt NAV-direktørens utspill om urealistiske forventninger blant NAVs brukere. Kilde: www.ffo.no

Ny leder i FORMI John-Anker Zwart har overtatt som leder av Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser, FORMI. Han overtar etter professor dr. med. Even Lærum som gikk av med pensjon 1. juli. FORMI er en forsknings- og for-

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

midlingsenhet innenfor FoU-avdelingen på Klinikk for kirurgi og nevrofag ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål.

teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, og er professor i nevrologi ved Universitet i Oslo.

Enhetens hovedmål er å bidra til at pasienter med muskel-og skjelettlidelser skal møte en kompetent, velinformert og kommuniserende helsetjeneste på alle tjenestenivå.

Zwart har publisert en rekke vitenskapelige artikler, blant annet om hodepine og ryggsmerter.

Zwart er utdannet ved universitet i Leiden, har doktorgrad fra Norges 21

AKTUELT

Eldbjørg lever med kroniske smerter Siden den første ryggoperasjonen i 1989 har Eldbjørg Huttunen fra Tau levd med kroniske smerter. Ingen behandling har hjulpet, og kroppen verker hver dag. – Jeg har vært helt nede, men nå er jeg på vei opp.

SMERTEMESTRING Tekst: Marita Sørbø Foto: Svein Lunde Etter to ryggoperasjoner for isjias og fire operasjoner i skuldrene og tomlene for slitasjegikt, har Eldbjørg måttet innse at hun må leve med smerter resten av livet. – Smertene sitter i alle ledd, armer, beina, og spesielt i skuldrene. Det verker og er stivt. Men jeg har jo ikke noe valg, jeg må jo bare leve med det og godta at det er sånn det er. Noen år tilbake mistet Eldbjørg mannen sin i leukemi. Han lå syk i fire år, og da måtte Eldbjørg sette seg selv til side. Mannens sykeleie og bortgang var tøft å takle. Å være psykisk nedkjørt samtidig som hun hadde kroniske smerter, var en enorm påkjenning. – Sliter du med psyken så klarer du ikke å takle smertene. Det er så slitsomt å leve med smerter at du trenger en sterk psyke for å klare det. Fastlegen tipset Eldbjørg om et smertemestringskurs ved Stavanger Universitetssjukehus, og Eldbjørg ble nysgjerrig. Kunne det være noe for henne? Etter seks av åtte kursdager i regi Lærings- og mestringssenteret ved SUS er Eldbjørg overrasket over hvor mye hun har lært. – Her treffer jeg andre som lever med

smerte og vi lærer av hverandre. Jeg har kjent meg igjen i de modellene og kurvene vi har sett på, spesielt den som handler om hvordan vi går gjennom ulike stadier med sinne, fortvilelse, angst og depresjon. Ove Bjørnson er praksisveileder på smertemestringskurset, og har selv en kronisk smertetilstand i nakken. Han tror det å komme sammen med andre med samme utfordringer kan virke positivt på egen situasjon. – Kurset handler om å mobilisere egne ressurser og krefter. Dette er lettere å gjøre sammen med andre som skjønner hva du snakker om enn å være alene med den usynlige funksjonshemmingen som kroniske smerter ofte er. Vi snakker om sorgen og konsekvensene av å måtte leve med smerter og begrensninger, samtidig som vi må lære oss å ta ansvar for våre egne liv og ikke være passive pasienter, sier Bjørnson. Smertemestringskurset tar for seg temaer som avspenning, mestring, selvbilde, nettverk, selvhjelp, fysisk aktivitet, kommunikasjon og ernæring. Avspenningsteknikker er en del av Eldbjørgs daglige rutine, i tillegg til gåturer i terrenget. – Du må lære deg å slappe av i muskulaturen. Det sliter på kroppen og psyken å gå med konstante smerter. Jeg vil påstå at jeg har blitt kjempesterk psykisk av alt jeg har

vært gjennom. Jeg har vært helt nede, men nå er jeg på vei opp igjen. Alt handler om grenser. Kroppen makter ikke alt. (Denne artikkelen sto på trykk i SUSnytt april 2011, og er gjengitt med tillatelse fra SUSnytt ved Stavanger Universitetssjukehus).

LMS Lærings- og mestringssenteret tilbyr kunnskap, informasjon og gruppeveiledning for pasienter som har kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse, deres familier og venner. Målet er å øke pasienter og pårørendes kompetanse om egen situasjon, og dermed kunne bedre mulighetene til å mestre hverdagen best mulig. Opplæringstilbudene ved LMS er et viktig supplement til medisinsk behandling. Det arrangeres både diagnosekurs og temakurs.

Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

Kroniske smerter preger hverdagen til EldbjĂ¸rg Huttunen, men hun holder seg oppe med daglige gĂĽturer og avspenningsteknikker. www.kroniskesmerter.no â&#x20AC;˘ Glimt 2/2011

SMERTEKLINIKKER I NORGE

Navn: Smerteenheten, Sykehuset Telemark HF Postadresse: Smerteenheten, Sykehuset Telemark, 3710 Skien Telefon: 35 00 39 73 Nettside: http://www.sthf.no

Navn: Smerteklinikken, Rikshospitalet Postadresse: Smerteklinikken, Rikshospitalet, 0027 Oslo Telefon: 23 07 00 00 Nettside: http://www.rikshospitalet.no

Navn: Smerteklinikken, Aker universitetssykehus HF Postadresse: Smerteklinikken, Aker universitetssykehus HF, 0514 Oslo Telefon: 22 89 44 80 Nettside: http://www.aus.no

Navn: Smertemedisinsk Institutt (SMI), Oslo Postadresse: SMI, Majorstuveien 38, 0367 Oslo Telefon: 23 33 42 50 Nettside: www.smertemedisinskinstitutt.no

Navn: Smerteklinikken, Akershus Universitetssykehus Postadresse: Smerteklinikken, Akershus Universitetssykehus HF, 1478 Lørenskog Telefon: 02900 Nettside: http://www.ahus.no

Navn: Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus Postadresse: Smerteklinikken, Haukeland universitetssykehus, postboks 1, 5021 Bergen Telefon: 55 97 40 11 Nettside: http://www.helse-bergen.no

Navn: Smerteseksjonen, Sykehuset Østfold HF Postadresse: Smerteseksjonen, Sykehuset Østfold HF, postboks 16, 1603 Fredrikstad Telefon: 69 86 00 00 Nettside: http://www.sykehuset-ostfold.no

Navn: Smerteklinikken, Sykehuset Buskerud HF Postadresse: Smerteklinikken, Sykehuset Buskerud HF, Dronninggt. 28. 3004 Drammen Telefon: 32 80 30 00 Nettside: http://www.sykehuset-buskerud.no

Navn: Smerteseksjonen Nordlandssykehuset, Bodø Postadresse: Nordlandssykehuset Bodø, Smerteseksjonen, 8092 Bodø Telefon: 75 53 46 06 Nettside: http://www.nordlandssykehuset.no

Navn: Smerteklinikken, Blefjell sykehus HF Postadresse: Smerteklinikken, Blefjell Sykehus HF, postboks 10, 3612 Kongsberg Telefon: 32 72 59 45 Nettside: http://www.blefjellsykehus.no

Navn: Smerteklinikken, Nordlandssykehuset Vesterålen Postadresse: Nordlandssykehuset Vesterålen, Smerteklinikken, 8450 Stokmarknes Telefon: 75 42 40 00 Nettside: http://www.nordlandssykehuset.no

Navn: Smerteklinikken Stavanger Universitetssykehus Postadresse: Stavanger Universitetssjukehus, - Helse Stavanger HF, postboks 8100, 4086 Stavanger Telefon: 51 51 81 10 Nettside: http://www.helse-stavanger.no

Navn: Smerteklinikken, UNN Postadresse: Universitetssykehuset Nord-Norge HF, postboks 100, 9038 Tromsø Telefon: 77 62 60 00 Nettside: http://www.unn.no

Navn: Smertepoliklinikken, Haugesund sjukehus Postadresse: Smertepoliklinikken, Haugesund sjukehus, postboks 2170, bedriftspostkontoret, 5504 Haugesund Telefon: 52 73 26 50 Nettside: http://www.helse-fonna.no

Navn: Smerteklinikken, Sykehuset Innlandet HF, Hamar Postadresse: Sykehuset Innlandet Hamar, Smerteklinikken, Serviceboks, 2326 Hamar Telefon: 06200 Nettside: http://www.sykehuset-innlandet.no

Navn: Smerteklinikken, Molde Sjukehus Postadresse: Smerteklinikken, Molde Sjukehus, Parkvn. 84, 6407 Molde Telefon: 71 12 00 00 Nettside: http://www.helsenr.no

Navn: Senter for smerte og sammensatte lidelser, St. Olavs Hospital Postadresse: Smertesenteret, Erik Jarlsgt 10, St. Olavs Hospital HF, 7006 Trondheim Telefon: 73 86 87 66 Nettside: http://www.stolav.no

Navn: Smertepoliklinikken Tønsberg Postadresse: Poliklinikk for smertebehandling, Sykehuset i Vestfold HF, Postboks 2168, Postterminalen, 3103 Tønsberg Telefon: 33 34 22 10 Nettside: http://www.siv.no

Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

Støtt oss med DIN Grasrotandel! Gjennom Grasrotandelen fra Norsk Tipping, kan du støtte oss uten at det koster deg noe! Tilknytt oss som din grasrotmottaker, så mottar vi 5 prosent* av ALT du spiller for. Du kan tilknytte oss hos kommisjonæren, via grasrotandelen.no eller på norsk tipping mobilspill! Les mer på grasrotandelen.no

*For Multix genereres halvparten av overskuddet til Grasrotandelen. Grasrotandelen beregnes ikke for Extra og Flax. www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

GLIMT FRA LOKALAVDELINGENE

FKS Haugesund lokalavdeling

Seminar på Stord Hotel TEKST: FRODE T. STRØMØ FOTO: FRODE T. STRØMØ, ØYVIND SÆTRE

FKS avdeling Haugesund og omegn arrangerte seminar helgen 18. – 20. mars 2011 ved Stord Hotel på Stord. Det var 32 ivrige medlemmer som deltok i det som skulle bli en svært så lærerik helg, der Gunn og Jan A. Haug fra Vikersund var invitert av lokalforeningen for å holde helgens foredrag.

Seminarets deltakerne ble på ettermiddagen møtt med rundstykker og kaffe, der fikk dem også hilse på de andre deltakerne som hadde møtt fram. Leder for FKS avd. Haugesund og omegn Kari Solaas og Martha Tønnesen kunne etterpå ønske alle hjertelig velkommen, og åpnet seminaret med en orientering om helgens program.

Vinsmaking Dette var nok noe de fleste så frem til på seminarets første dag. Med sine kunnskaper om vin og vinhistorie, kunne stedets hotelldirektør Martin Tveita presentere forskjellige viner til seminarets deltakere. Han hadde plukket ut fire forskjellige viner til prøvesmaking denne

Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

gangen, der noe falt i smak og noen ikke. Første vinen hotelldirektøren presenterte var en Amarone della Valpolicella Podere Cariano fra 2007, en vin laget av druetypene Corviua, Rondinella og Molliniara. Gjæringen av denne vinen foregår to ganger etter «Ripassometoden», da blir vinen kraftigere, får mer alkohol, tanniner og høyere syre. Den har en mørk dyp farge, fyldig og smaksrik, elegant og konsentrert. Innslag av tørket frukt, mørk sjokolade og bitter mandel. Denne vinen passet bra til storfe, vilt og ost. Andre vinen som ble presentert var en italiensk vin fra Barolo distriktet, kalt Fenacocchio-Montefortie di alba. Dette distriktet ligger sørvest av byen Alba. Vinen ble introdusert av Marchesa Guiletta Falletti som først produserte vinen i begynnelsen av 1800-tal-

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

let. Druetypen som blir brukt til denne vinen er 100 prosent Nebbiolo med en smak som er innbydende, kraftfull, likevel elegant og klassisk. Og kjennetrekket til denne vinen er en dyp rødfarge, frukt, lakris, eik, knuste blomster og hint av mint med en lang smak. Tredje vinen fikk deltakerne smake en rosèvin kalt Bourgeois Sancerre les Baronnes fra Loiredalen i Frankrike. Laget av 100 prosent Pinot Noir. Videre kunne Tveita fortelle at dem som ikke liker gardesyre, er denne vinen midt i blinken. Vinen blir ofte brukt til blant annet apertiff og fiskesuppe. Lagringsdyktig er den heller ikke, men et par dager i kjøleskap går greit. Siste vinen deltakerne fikk smake var en hvitvin kalt Wachenheimer Riesling Trocken, Dr. Burklin – Wolf fra 2006. Denne kommer fra Moseldalen sør i

Tyskland. Riesling betegnes som en tørrvin, laget av 100 prosent hvit rieslingdruer. Den er fruktig og syrlig riesling med aromaer av lime, grapefrukt, mandarin og hvit rips – og litt restsødme. Vinen har lavt alkohol innhold, og passer godt til torsk, feit fisk, krabbe og skalldyr. Etter hvert vartet noen av deltakerne opp med både vitser og morsomme historier som fikk de fleste vinsmakende til å le. Oppmerksomhet nærvær Etter den lærerike begivenheten med hotelldirektøren var over, kunne blide og fornøyde deltakere gå videre til hotellets restaurant for å innta et deilig middagsmåltid. Lørdagen kunne leder for FKS avd. Haugesund og omegn ønske Gunn og Jan A. Haug velkommen og overlot ordet videre til dem. Dagens tema var Mindfulness, et nytt begrep på norsk, også kalt

GLIMT FRA LOKALAVDELINGENE

oppmerksomhets nærvær. Målet med Mindfulness er å styrke evnen til nærvær og muligheten til å mestre det stresset vi alle utsettes for. Økt oppmerksomhet og nærvær gjør at vi blir flinkere til å nyte livet. Vi lærer å kjenne våre egne reaksjoner bedre og kan oppdage flere valgmuligheter i retning av å ha det godt. Derfor er det også stressforebyggende. Nøkkelen er å styrke vår oppmerksomhet om det som skjer, slik at vi kan reagere annerledes. Vi kan for eksempel velge å være rolige selv om det hersker kaos i omgivelsene. Vi unngår stress gjennom mestring. Oppmerksom nærvær fører også 28

til en bedre balanse mellom gjøren og væren, indre og ytre oppmerksomhet, å være fokusert og ha en identifikasjon med sinnet og sitt vesen. Deltakerne fikk også lytte til en avspenningscd, en viktig øvelse der den gikk ut på å kjenne hvordan vi er her og nå. – Å gjøre en ting om gangen er en kjempeutfordring, det også sanse gjennom varme og tyngde gjør at man må øve oss til å være her og nå forteller Jan. Mye forskning og erfaringer på dette tyder på at dette fungerer, og for den enkelte kan det bli en uvant tanke å gjøre ingenting. Tar man en slik øvelse i

bruk får en mer energi. Videre tar Gunn med oss inn i en annen øvelse med eksempel på appelsin. Der ser vi fargen, kjenner smaken, spytt i munnen. Man kunne kjenne konsistensen på det en smakte og være oppmerksom på det. Sansene får oppmerksomhet og en får nærvær med seg selv som videre gir oss den gode følelsen. Deltakerne fikk også lytte til Kine Hellebust låt «Handler om å leve». En øvelse deltakerne fikk for å kjenne på tyngdekraften av bena og kjenne til hvordan kroppen reagerte. Videre ble det utført et par øvelser av Jan der deltak-

Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

erne kom frem for å teste energitilstand/nivå, noe deltakerne ble forbauset over. Neste øvelse var en såkalt glidelåsøvelse som gikk ut på det samme som å ta på og av glidelåsen på en jakke. Dette for å beskytte seg og få styrke. Deltakerne fikk også praktisere en øvelse sammen med Jan og Gunn vedrørende det å ha fokus på hjelperollen, det vil si å være et medmenneske, omsorgsmenneske, å gi og motta. Mestring Siste dagen på seminaret fikk deltakerne vite om mestring. Hva er mestring? Med dette menes med

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

alt vi gjør for å takle ytre og indre krav som oppleves som belastende, eller som utfordrer våre ressurser og truer vårt velvære. Mestring er ikke bare at man skal «yte mer», det er også at man takler de indre krav/følelser som oppstår f.eks det å sette grenser. Å være din egen sjef er aktiv mestring, mens passiv mestring er å overlate det til andre. Det er også viktig å vite hvordan man har det og hvordan man tar det. For å mestre trenger man å oppdage hvor skoen trykker – altså det å lære er å oppdage. Man må også ha en mestringstro og ikke minst motivasjon.

Mot slutten av seminaret var det tid for spørsmål og evaluering. Alle deltakere syntes det hadde vært et lærerikt seminar, samtidig ble deltakerne bedre kjent med hverandre. Leder Kari Solaas takket Gunn og Jan for deres interessante foredrag og ønsket samtidig deltakerne vel hjem.

GLIMT GLIMTFRA FRALOKALAVDELINGENE LOKALAVDELINGENE

FKS Oslo lokalavdeling

Skattemøte i Osloavdelingen i mars TEKST: FINN CORNELIUSSEN

For å få hjelp med ”æren og samvittigheten” i Selvangivelsen hadde osloavdelingen invitert konsulent Astrid Naalsund fra Skatt Øst til å orientere oss om regelverket som gjelder for ”Særfradrag for store sykdomsutgifter”. Hun innledet med å henvise til hjemmel i skattelovens $ 6-83 der det står.: Skatteyter som i inntektsåret har hatt usedvanlige store kostnader på grunn av varig sykdom eller annen svakhet, gis særfradrag i alminnelig inntekt så langt kostnadene kan dokumenteres - og minst utgjør kr 9.180,Videre er vilkårene at det må foreligge varig sykdom eller svakhet og at det må være årsakssammenheng mellom sykdom og kostnader samt at kostnadene må være dekket av skatteyter selv. Oppført beløp i post 3.5.4 skal kunne dokumenteres/sannsynliggjøres på forespørsel, men dokumentasjonen skal ikke legges ved selvangivelsen. Et nytt skjema utarbeidet av skatteetaten kan benyttes , – men er ikke pliktig. Legeattest av nyere dato med diagnose må kunne framlegges, men ved kronisk sykdom må denne ikke innsendes hvert år.

Hva er så merutgifter: Kostnader som er høyere enn det som er normalt for friske mennesker; f eks medisiner, egenandeler, kostnader ved økte strømutgifter til hjelpemidler og ekstra oppvarming av bolig, reiseutgifter, ombygging/tilpassing av bolig, helsereiser/behandlingsreiser og behandling utenfor offentlig norsk helsevesen dersom det ikke foreligger tilsvarende offentlig tilbud eller ventetiden ved offentlige institusjoner er urimelig lang. Eksempler her er fastleger uten driftstilskudd, ulike private klinikker, kiropraktor, akupunktur, homøopat, kvantemedisin, psykologer uten driftavtale og behandling i utlandet.

jonshemmede mot vanlig lugar, og ekstralugar til ledsager. Klagefrist for skatteoppgjøret for 2010 har fire datoer: • klagefrist 10. august for oppgjør 24. juni 2011. • klagefrist 28. september for oppgjør 17. august 2011. • klagefrist 26. oktober for oppgjør 14. september 2011. • klagefrist 30. november for oppgjør 19. oktober 2011.

Et sjablongfradrag på kr 4.000,kan gis ved sykdom som er kostholdsregulert, f eks diabetes eller matallergi. Her må det foreligge legeattest. Fradrag kan gis i bilutgifter som skyldes sykdom eller når nær familie er innlagt på sykehus. Feriereiser gir fradragsrett dersom merkostnader pga sykdom gir prisdifferanse mellom hotellrom med og uten toalett for funksjonshemmede, sykelugar/lugar for funks-

Husk adresseendring!

Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

På «blåtur» med Osloavdelingen TEKST OG FOTO: FINN CORNELIUSSEN

deltagere på Høvik. Her kom reiseleder om bord med to svære bagger, en stor nybakt kringle, kaffe og “noe som skulle sikre passasjerene mot reisesyke”. Turen fortsatte, med en innlagt røke- og kaffepause på Tollerud, sørover mot Sandefjord der vi embarkerte Color Lines ”Bohus” for en 2 ½ times overfart til Strømstad.

Strålende vårvær, og en hyggelig meteorolog som meldte om 2 sekundmeters vind i ytre oslofjord, var opptakten for årets første sosiale utflukt tilbudt medlemmene i FKS avd Oslo og Omegn. Oppmøte fant sted foran Hotel Opera i Bjørvika fredag 29 april kl 1000. En behagelig turistbuss med hyggelige VIDAR bak rattet tok vel imot en “halvpart” her, og ved hjelp av GPS kjørte vi sightseeing på lange omkjøringsveier i Oslo grunnet de siste tunnelarbeidene relatert senketunnellen, før vi langt om lenge kunne plukke opp den “andre halvdel” av våre 22

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

Ombord hadde reiseleder reservert plass i restauranten til ”Stor lunsj” – og drikke var allment tilgjengelig fra selvbetjente kraner med både rød- og hvit vin, øl eller mineralvann etter fritt ønske.

etter ankomst Oslo når en bare kunne plukke ”nesten gratis” fra øverste hylle. En siste kaffe- og røykepause fikk vi også tid til i nærheten av Moss før en meget vellykket blåtur ble avsluttet seint på fredagskvelden utenfor Hotel Opera. En stor takk til reiseleder for en minnerik tur. Beklager prins William og Kate Middleton at vi gikk glipp av bryllupsseremonien i London – men den kommer vel i reprise utover våren og sommeren.

Godt forsynte gikk turen til taxfree-sjappen må vite – vi var jo på utenlandstur og kunne ”proviantere” litt moms- og avgiftsfritt, så det ble en del bæreposer å hanskes med under ilandstigningen i Strømstad. Bussen fulgte med over, og vel om bord fortsatte ferden til Nordbysenteret på Svinesund. En ”Harry-tur” uten å ha fått med seg litt ”rimmad flæsk, grillmat, nøt-kjøtt og andre svenskevarer” i samme slengen ville ha vært uhørt, – og dermed enda flere uhåndterlige bæreposer. Hvem bekymret seg for videretransporten 31

GLIMT GLIMTFRA FRALOKALAVDELINGENE LOKALAVDELINGENE

FKS Oslo lokalavdeling

Sesongavslutningsfest i FKS Oslo TEKST OG FOTO: FINN CORNELIUSSEN

MEDLEMSMØTE SESONGENS HØYDEPUNKT:

Etter en noe laber medlemsinteresse for osloavdelingens aktivitetsprogram på vårparten ga styret ”jernet” og inviterte til en storstillet sesongavslutningsfest onsdag 25 mai. Et 30-talls medlemmer ble ønsket velkommen med en spesialkomponert drink og en ”peptalk” av vår alles leder/reiseleder/ festarrangør etc, Marit G Sætre. Som tonefølge til unison gjennomsynging av det framskaffede sangheftet var ”gamlegutta” fra 1950 /1960 årenes danseband, The Souvenirs, engasjert. Vårt medlem, og tidligere leder i osloavdelingen Kjell Strømberg, frontet nå – som da - bandet der han i en årrekke har spilt kontraba-ja-ss.

«Gamlegutta» i dansebandet The Souvenirs spilte under avslutningen.

Fra kjøkkenavdelingen ble det sendt ut en lekker sommertallerken med diverse koldt pålegg og brød levert 32

fra Mortens Kro på Gjelleråsen. Hertil kom fri adgang til drikke av varierende styrke etter ønske og behov. Etter maten spilte bandet opp for fullt med melodier fra sin glansperiode, mens Kjell memorerte tilbake og trakk fram høydepunkter fra bandets karriere. Hvem husker vel ikke sendingene lørdagskvelden når NRK sendte dansemusikk direkte fra Stratos eller Regnbuen restauranter. Kjell og gutta var engasjert en periode av IOGT-restauranten Stratos på toppen av datidens ”skyskraper” på Youngstorget, og var med på å sende lystig dansemusikk ut i eteren på lørdagskvelden. Her deltok også en av datidens pop-idoler Tommi Steel. Kjell erindret også da de ”reddet” et større utendørs arrangement på Kongsvinger, bl a med Jens Book Jensen, da hele arenaen ble mørklagt og gutta fortsatte å spille med sine halv-akkustiske instrumenter med en scene opplyst av turnebilens lyskastere. Arrangøren syntes dette var så fantasifullt at han sendte gutta en flaske Rød Martini til vederkvegelse på hotellrommet etter konserten. Til kaffen ble det framtryllet de

- Ja takk, bare fortsett å riv av, sier Bjørn til Inger-Lise.

lekreste hjemmebakte kaker både med krem og makron og dette sammen med en liten cognac gjorde virkelig susen til å få fart på kveldens høydepunkt, loddsalget. Og iht kasserer, som fikk jobben med å telle både klingene mynt- og stille knitring, gikk salget strykende. Alt i alt et meget vellykket sesongavslutning som styret håper var med på å akklimatisere de av foreningens nye medlemmer som var tilstede. En stor takk til komiteen, hjelperne og musikken som sammen ga oss en minneverdig kveld og en meget vellykket sesongavslutning. - Vel møtt igjen til høsten!

Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

Til fjells med FKS avd. OSLO TEKST OG FOTO: FINN CORNELIUSSEN

Det var en noe kald og vindfull mai-helg på Geilo som tok imot avdelingens 18 ”kronikere” som hadde meldt seg på til årets tradisjonelle hotellweekend i den norske fjellheimen. Men om det var surt utendørs var det desto med hygge og lunhet i finne i Bardøla høyfjellshotells etablisement. Fredag kveld ble vi ønsket velkommen med et fantastisk ”gourmet” koldtbord, etterfulgt av en rolig kveld med ”gode samtale- og minneutveksling i hotellets salonger med fin musikk og åpen bar. Lørdag var aktivitetsdag og etter frokost tok de sprekeste beina fatt for å ”gjøre” Geilo, mens andre satset på fire hjul. Tilgjengeligheten i Geilo sentrum var ikke helt problemfri med stor byggeaktivitet med avsperrede gater og torg, men ikke verre enn at Erling med fare for eget liv sikret seg et par solide spiker til ettermiddagens FKS aktiviteter. Reiselederne hadde nedlagt et stort arbeid for å utfordre deltagernes kulturelle og fysiske ferdigheter med bl a ringspill, kreativ avisriving, pilkasting og litt hjernetrim. Før middag samlet vi oss i suiten til Marit og Erling for å få resultatene fra ”dagens arbeider” samt et glass ”gammel sjampis” rasket

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

sammen fra reiseledernes hjemlige barskap. Premideutdelingen var rettferdig og jevnt fordelt blant deltagerne, men med Erling på topp.

reisekomiteen for et meget vellykket opplegg, et hyggelig hotell og kjempegod mat. Det kulturelle innslaget traff også meget godt.

En lekker velsmakende 4 retters middag med hotellimportert fransk vinpakke/alternativt ”Flåm-vann” (fritt valgt lager, pils eller export) fra et lite bryggeri i Sogn) ble deretter servert. Kokkene på Bardøla er virkelig av høy klasse så Michelin-stjernene fra Hellstrøms ”Bagatell” kunne, etter våre kulinariske opplevelser meget vel oversendes Bardøla Høyfjellshotell. Etter litt fotball på storskjerm, beklager Manchester Unitet men Barcelona tok nok hele kaka denne gangen, ble det noe roligere i vår salongdel utover lørdagskvelden mens naboselskapet hadde firmafest noe vi også merket. Det ble visst muligens også tid til en svingom på en av våre mest danselystne før kvelden var omme. Søndag tittet sola fram fra morgenen av, men de fleste av oss hadde allerede gjort ferdig snippeskene, var klar for utsjekking fra ho0tellet og innstilt på en 25 mils hjemreise. På ny må vi igjen bare få berømme

Fakta Bardøla Høyfjellshotell ligger på Geilo ved foten av Hallingskarvet. Bardøla er lokalt eid og drevet. Vi er et hotell med lange tradisjoner som vi er opptatt av å holde ved like. Vi ønsker å gi deg som gjest et minneverdig opphold, enten du er her på ferie, eller på kurs og konferanse. Vi har 125 rom hvorav halvparten er romslige familierom/ demisuiter med balkong. Barna kan boltre seg på lekerommene eller spille biliard. Barock`n er åpen hver dag. Nyt bassenget med tilhørende badstue og treningsrom, eller bestill time hos Sylvias Velvære eller Geilo fotklinikk.

GLIMT GLIMTFRA FRALOKALAVDELINGENE LOKALAVDELINGENE

FKS Oslo lokalavdeling

Ut i det blå med FKS avd. Oslo TEKST: FINN CORNELIUSSEN

I skipets elegante spisesalong med store flotte messinglamper, store antikke speil, blomsteroppsatser og langbord med slingrekant ble det servert en lekker lunchtallerken og jordbær med fløte (båtens spesialitet) før ankomst Lillehammer. Her ventet bussen – og en liten oppstiver etter ”sjøreisen”.

Foto: Beate Tønnessen © Oplandske Dampskibsselskap

Etter å ha godsnakket med værgudene valgte styret i osloavdelingen å åpne høstsesongen med å invitere til en ”Ut i det blå-tur” på en av de få soldagene vi har østpå fikk oppleve sommeren 2011. Tirsdag 30.august fant 21 av våre medlemmer fram til bussen som ventet utenfor hotell Opera i Bjørvika, og forventningsfull rullet vi av gårde nordover på motorveien ut av Oslo. Spørsmålet hvor hen vi skulle lå tykt i lufta, men reiseleder lot seg ikke påvirke, men startet ”blåturen” med å pakke opp en stor medbrakt bag inneholdende hjemmebakst og kaffe. Deretter ble det utdelt noen lap-

per hvor vi skulle tippe opplegget for turen. Etter passering av Minnesund var det nok enkelte som fikk en anelse om at Lillehammer og hjuldamperen Skibsladner kunne være svaret – men dette var delvis feil da bussen på Mjøsbrua fortsatte i retning Gjøvik. Men Judith fulgte sin intuisjon og skrev på lappen Gjøvik/Skibsladner, noe som innbrakte henne en KvikkLunch i premie.

Neste stopp, for å strekke litt på beina, var Rudshøgda med Prøysenstua og Prøysenhusets museum. ”On the road again” fortsatte ferden videre mot Oslo, men først en middagsstopp ved Nebbestad Kro i 17-tiden der det ble servert en rykende varm skinkestek middag. En meget vellykket ”Ut i det blåtur” som vi håper samler enda flere medlemmer neste gang. Mange takk til reiseleder og hjelper fra fornøyde FKS medlemmer.

Ved kaia i Gjøvik lå hjuldamperen klar til avgang, og som eneste passasjergruppe ble vi ønsket velkommen ombord av kapteinen, mens maskinsjefen påtok seg å være vår guide under den vel 2 timers lange turen til Lillehammer.

Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

Er du ung - med kroniske smerter?

Ønsker du å annonsere her? Send kodeordet NYMEDLEM FKS til 1963 Kontakt oss for priser!

Jobber du med mennesker med vedvarende plager? GLIMT-redaksjonen står for utgivelse av FKS’ medlemsblad, en landsdekkende publikasjon for foreningens medlemmer.

Epost: redaksjonen@kroniskesmerter.no Telefon: 46 76 89 44

Sekundært informasjons- og påvirkningsorgan overfor myndigheter, samt helseog sosialinstitusjoner. GLIMT distribueres gratis til medlemmer, sykehus med anestesiavdelinger og/eller smerteklinikk, fylkesleger, politikere lokalt og sentralt, samt media.

Ønsker du å være med å bidra med fagartikler, rettet mot mennesker med vedvarende plager? Ta kontakt med redaksjonen på epost: redaksjonen@kroniskesmerter.no

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

MATOPPSKRIFT - LAM

Lammefilet med sopp og ristede småpoteter Lammefilet er nydelig mat. Er du så heldig å ha skogsopp i tillegg kan du lage gourmetmat på enkelt vis. Dette er norsk mat på sitt beste!

Foto: Mari Svenningsen, matprat.no Ingredienser 800 g ytrefilet av lam ½ ts salt (evt.maldonsalt) ½ ts nykvernet pepper 2 stilk frisk rosmarin 2 ss smør til steking Saus: 6 dl vann /stekesjy 1 ½ ss maisstivelse (maizena) ½ ts salt ½ ts pepper 400 g skogsopp 2 stilk frisk rosmarin ½ ts salt (evt.maldonsalt) ½ ts nykvernet pepper 2 ss smør til steking 800 g partypotet /småpotet ½ ts salt (evt.maldonsalt) 2 ss smør til steking

Slik gjør du 1. Kok potetene. 2. Ha salt og pepper på filetene og brun dem raskt på sterk varme, sammen med rosmarin. Sett i et steketermometer og etterstek dem i ovnen på 125 grader til kjøttet har 65 grader kjernetemperatur. Kok ut stekepannen med halvparten av vannet til sausen. 3. Stek soppen i margarin med salt, pepper og rosmarin. Kok ut stekepannen med resten av vannet. 4. Ha utkoket over i en kjele. Rør maizena ut i litt kaldt vann og hell over i kjelen under omrøring. Kok opp på ny og smak til med salt og pepper. 5. Stek potetene raskt i en stekepanne til de er gylne. Strø over salt. Til 4 porsjoner

Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

Hjelp oss å VERVE grasrotgivere Alle som spiller hos Norsk Tipping kan være med å støtte oss – uten at det koster dem noe ekstra. Gjennom Grasrotandelen går 5 prosent* av spilleinnsatsen direkte til oss. Dette går ikke utover premien eller vinner-sjansene deres. Spre det glade budskap – fortell alle du kjenner om at de kan støtte oss via Grasrotandelen. I samarbeid med Frivillighet Norge og Idrettsforbundet

Alt de må gjøre er å gå til kommisjonæren og si hvem de vil støtte. De kan også tilknytte oss på grasrotandelen.no eller via Mobilspill hos Norsk Tipping. Les mer på grasrotandelen.no *For Multix genereres halvparten av overskuddet til Grasrotandelen. Grasrotandelen beregnes ikke for Extra og Flax.

FFO har avtale med Scandic Hotels, Choice Hotels og Thon Hotels. Prisene vi oppnår er svært gunstige. FFOs medlemsorganisasjoner og organisasjonsledd kan benytte seg av hotellavtalene ved alle typer møter. For å oppnå de beste betingelsene lønner det seg å booke tidlig og i perioder med lavt belegg. Vi anbefaler dere å benytte hotellenes egne bookingsystemer. Siden Foreningen for kroniske smertepasienter er under FFO gjelder også dette hotellopphold i privat regi, foretatt av organisasjonenes enkelmedlemmmer og ansatte. God tilgjengelighet til hotellene er ett av FFOs mål med avtalene.

Hvordan booke hotell? Scandic Hotels (avtalekode D000004481). For bestilling benytt www.scandichotels.no eller tlf.: 23 15 50 00

Choice Hotels (avtalekode CH146600). For bestilling benytt booking@choice.no eller tlf.: 22 33 42 00

Thon Hotels (avtalekode FFO). For bestilling benytt service@thonhotels.no eller tlf.: 23 08 02 00

Kontaktperson for avtalene i FFO er Cato Lie, tlf.: 96 62 27 28 og e-post: cato.lie@ffo.no For mer informasjon: Les mer om hotellavtalene på www.ffo.no (under Samarbeidspartnere i venstremenyen på startsiden).

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

Humor Siden Visste du at ...i 1917 ble bokstaven å innført i stedet for aa? ...det gammalnorske skriftmålet så å seie bukka under for svartedauden (1349), saman med dei skriftkunnige? ...den sterkeste muskelen i kroppen er tungen. ...de gamle egypterne trodde intelligensen lå i hjertet? ... vi mennesker har hele fem millioner hårstrå på kroppen?

Sudoku Middels 2 5 2 7 4 3 1 6 8 2 7 5 6

3 2 4 1 6 3 4 8 9

Lett 6

2 9

1 7 2 5

9 3

4 3 6 2 5

2 9 7 8 1

9 1

Har DU noen gode historier eller noen vitser, send dem til redaksjonen: redaksjonen@kroniskesmerter.no eller brevpost: Glimtredaksjonen v/ Frode Tangedahl Strømø, Wergelands gate 12, 5531 Haugesund

Parkeringsbot Jeg var i byen for å handle, og da jeg kom ut, stod det en politimann og skrev en parkeringsbot. Jeg sa til ham at det var da unødvendig, men han var nok av den sure sorten for han han skrev sannelig ut en til. Jeg ble rimelig irritert så jeg trampet i en sølepytt slik at han ble litt våt! Da gikk han rundt hele bilen og sjekket diverse mangler på den gamle Yaris-en. Ikke mindre enn 3 bøter til! Men da orket jeg ikke å krangle mer og gikk min vei. Jeg hadde jo min egen bil rett rundt hjørnet... Synstest Doktoren: - Hva står det på den nest nederste linjen? På tavlen står følgende bokstaver og tall: B A T A C T Q A V 9 10 A Pasienten: - Be`a Tea se te kua ved ni tia. Riktig rekkefølge Oversykepleieren la merke til at den distré kirurgen gikk og snakket med seg selv ute på gangen. Hun listet seg etter for å høre hva han sa. - Først bedøve, så operere. Først bedøve, så operere, gjentok han for seg selv. - Hvorfor sier du dette? spurte sykepleieren. - Å, svarte han. - Jeg gjorde det i feil rekkefølge i forrige uke, og da var pasienten så forferdelig misfornøyd. Å virkelig nyte livet En rik foretningsmann fra Østlandet var på ferie i nord-Norge og la merke til en fisker som lå og slappet av ved siden av båten sin, mens han sugde på pipa si. - Unnskyld meg, men det er fortsatt tidlig, jeg bare lurte på hvorfor du ikke er ute og fisker? sa mannen. - Fordi jeg har gjort dagens fangst, sa fiskeren. - Hvorfor går du ikke ut og fanger mer? spurt den rike mannen. - Hva ville jeg gjort med all den fisken? spurte fiskeren. - Du kunne tjent mer penger, svarte foretningsmannen. - Med de pengene kunne du ha fikset motoren din og gått ut dypere for å fange mer fisk. Da kunne du tjent nok penger til å kjøpe nylonnett. Det ville gjort det mulig for deg å fange mer fisk og mer penger. Før du vet ordet av det så ville du hatt nok penger til å eie to båter, kanskje til og med en hel flåte med båter. Da ville du blitt like rik som meg. - Hva ville jeg gjort da? spurte fiskeren. - Da kunne du virkelig nyte livet, svarte den rike mannen. Fiskeren smilte og sa, – Og hva tror du det er jeg gjør akkurat nå? Gullkorn fra barnemunn Musklene er noen slags nakkekoteletter som vi har i armene. Sindre 6 år Morfar mistet jobben sin, fordi de ga ham opp der han jobbet. Men nå er han omskjært til snekker. Adrian 7 år

Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

Kryssord

TRE PREMIER FOR RIKTIG KRYSSORDLØSNING:

Vi trekker tre vinnere som får 3 Flaxlodd hver. Send oss en epost eller et postkort med løsningen til redaksjonen innen 7. november 2011. Løsningen sendes via epost til redaksjonen@kroniskesmerter.no eller i brevpost til Glimtredaksjonen v/ Frode Tangedahl Strømø, Wergelands gate 12, 5531 Haugesund. Husk å skriv ditt navn og adresse også.

2/2011

Heldige vinnere av Kryssord 1/2011 er: Elisabeth Hansen, 5527 Haugesund Odd Egil Gundersen, 1274 Oslo - Eva Pagani, 5523 Haugesund. SE UT SOM

MYNT

MORENEN

HJERNETRIM

DRETT

FJERNSYN

MIDLERTIDIG JOBB VANNVEI STRØM

STORE

BØNN

EIE PUST

GRANNE

HODEPLAGG

FUGLER

NESTE

BLADER

UNGE

KJEPP

LAGE LYD MERKVERDIGHET JORDBÆRFARGE

ANMODER

OPPRØRER

LITEN PLOG

KULØRER

GRIND

IRRITERE

OVERTA DRETTER

DYRET

PREP.

FUGL

SÅRT

KONJ.

MEN DET HAR SPRINKLER

BØNN

VID

PLAGER

GRUSOM

BRENSEL

FJÆRKRE

Løsningsord kryssord nr. 1/2011: Vi synes maling av påskeegg er kjekt.

VILTER

SINT

DRIKK

HØST ER FØR .........?

TALER

GRAN ER ET ...?

POSE

DRIKK DIKT

SVAR

ROM

KV.NAVN

KJØRETØY

KAN VÆRET VÆRE

PAR

STORSINNET

RAGE

365 DAGER

HEST

3,14

KARAKTER

FLATEMÅL

SLÅR TIL RIDDER

RYDDE BOKSEN

KAN KUA GJØRE

VISERE

MUSE

SITTE

SVAKT

KLOKKE

REAL

GLIR

TOALETT

TRIO

TANKE

PLANTE

ODELSTINGET

TØY GUDINNE

EUROPEER

NOK FASE

HA DET VONDT

FLOKK

IKKE HER

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

DANNER BELEGG

GENIET

NYVASKEDE

RETURADRESSE: FKS Postboks 154 Nesttun, 5852 Bergen

Neste nummer av Glimt kommer desember 2011 - SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF ER 7. NOVEMBER 2011 FKS sentralstyre 2011 - 2013

FKS lokalavdelinger

Styreleder: Sigurd Seim Myravegen 1, 5231 Paradis Tlf.: 55 91 13 41/ 970 03 332 Epost: sigurd.seim@broadpark.no

Avdeling Tromsø og omegn: Leder: Ellinor Os Postadr.: Boks 2216, 9268 Tromsø Tlf.: 77 61 80 67, mobil: 97 66 66 86 Epost: ellinor_os@hotmail.com Internett: www.kroniskesmerter.org

Nestleder: Hildur Larsen Leiteveien 3, 5550 Sveio Tlf.: 53 74 01 55/ 976 03 276 Epost: hildlars@haugnett.no Sekretær: Åse Skarde Høiland Ramslandssmauet2, 4014 Stavanger Tlf.: 977 62 022 Epost: se.ronja@hotmail.com Kasserer: Birger Aam Holan 22, 4370 Egersund Tlf.: 51 49 52 00/ 974 77 918 Epost: bi-aam@online.no Styremedlem: Inger Britt Kjærland Fjellvegen 25, L. 507, 5532 Haugesund Tlf.: 52 71 64 14/ 930 83 575 Epost: inkja@getmail.no Styremedlem: Frode T. Strømø Wergelands gate 12, 5531 Haugesund Tlf.: 467 68 944 Epost:frode.stromo@kroniskesmerter.no Styremedlem: Andor Helge Sagstad Kopervikgate 3 B, 5529 Haugesund Tlf.: 906 90 893 Epost: andor.helge.sagstad@haugnett.no Varamedlem 1: Reidun Westergren Toftelandsvegen 2, 4640 Søgne Tlf.: 905 45 078 Varamedlem 2: Åse Hagen Dalveien 28, 4070 Randaberg Tlf.: 408 45 915 Epost: a_eia@msn.com Varamedlem 3: Rita Lill Storås Edderdunvegen 301, 9013 Tromsø Tlf: 77 69 91 08/992 75 863 Epost: ritastoras@hotmail.no

Avdeling Bergen og omegn: Leder: Turid Leganger, Postadr.: Myrdalskogen 35, 5118 Ulset Tlf.: 55 23 16 08, mobil: 93 00 98 78 Epost: calega@online.no Besøksadr.: Johan Hjortsvei 48, 5081 Bergen Avdeling Egersund og omegn: Leder: Birger Aam Postadr.: Holan 22, 4370 Egersund Tlf: 51 49 52 00, mobil: 97 47 79 18 Epost: bi-aam@online.no Avdeling Stavanger, Sandnes og omegn: Leder: Åse Hagen Postadr.: Dalveien 28, 4070 Randaberg Mobil: 40 84 59 15, Mobil (FKS): 90 67 08 39 Epost: a_eia@msn.com Avdeling Haugesund og omegn: Leder: Kari J. Solås Postadr.: Postboks 311, 5501 Haugesund Tlf.: 52 83 03 12, mobil: 94 86 63 19 Epost: ka-jo-s@online.no

Avdeling Oslo og omegn: Leder: Marit Grønhaug Sætre Postadr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 Oslo Tlf.: 67 53 71 40, mobil: 99 72 80 96 Epost: erling@dalset.no Adr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 Oslo Tlf.: 94 88 46 42, Epost: fks@online.no Internett: www.smerter.org

FKS sekretariatet Postboks 154 Nesttun, 5852 Bergen Mobil: 55 91 13 41/ 970 03 332 Epost: post@kroniskesmerter.no Internett: www.kroniskesmerter.no

Glimt redaksjonen Ansvarlig Redaktør: Frode Tangedahl Strømø Wergelandsgate 12, 5531 Haugesund Mobil: 46 76 89 44 Epost:redaksjonen@kroniskesmerter.no

Grasrotmottakere Org. nr. for Grasrotandelsmottakere: FKS Bergen og omegn : 983543553 FKS Haugesund og omegn : 979698690 FKS Stavanger og omegn : 984228813 FKS Oslo og omegn : 983983219

Avdeling Kristiansand og omegn: Leder: Leni Irene Borø, Postadr.: Eikeheiveien 20, 4640 Søgne Tlf.: 38 05 02 05, mobil: 90 10 99 47 Epost: arlen@broadpark.no Avdeling Østfold: Leder: Jorunn Arnesen Postadr.: Boks 227, 1620 Gressvik Tlf.: 69 33 23 20, mobil: 92 23 17 56 Epost: jorunnarnesen@gmail.com http://www.facebook.com/kroniskesmerter

Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no