Kvinner før jul

Page 1

KLAFF: 90 MM

«… en roman uten moralisme, breddfull av humor, varme og en ustoppelig tro på den store kjærligheten i seriemonogamiets tid.»

ingrid nord prøver å rekke alt, lage planer og lister for desember, hun er en kvinne før jul i full fart, men glem­ mer å regne med engler og demoner. Hun er sjalu. Mannen hennes, Balder, kommer fra turné med syngedamen Olivia, og Ingrid har fått beskjed i en drøm om at han er utro.

anne schäffer, bergens tidende

«Marianne Fastvold skriver frigjørende uavhengig av den tørre realisme, her er rom for drømmer og syner og absurditeter. Og morsomt kan det være.»

martha norheim, nrk p2

Om Feid

«En krydret, søtlig parfyme slår imot meg i entréen. Døren står ulåst på grunn av snekkeren og fordi vi ofte ikke låser. Hvem som helst kan bare gå inn. Denne bagasjen har jeg aldri sett før. Noen bruker vår entré til oppbevaring av sine kofferter. Eller så har noen begynt å flytte inn.»

og pyntet (2003):

«En sprek, morsom og dypt alvorlig bok.» berit kobro, vg

«Fargerikt, burlesk og underholdende om familielivets farer.»

FORSIDE: 133 MM

OMSLAGET TRYKKES I CMYK + GULL FOLIE

marianne Kvinner fastvold før jul roman

lars helge nilsen, bergens tidende

«En roman om mødre og døtre, om generasjons­krav og -forventninger, men også en underfundig krimhistorie – alt skrevet med overskudd og godt humør.» hans h. skei, aftenposten

«Intelligent om dannelsen av kvinnelige selvbilder.» øystein rottem, dagbladet

KLAFF: 90 MM

foto: marius e. hauge og thale fastvold

«Marianne Fastvold vel å ta det humoristisk. Det vil seie at ho skildrar høgst gjenkjen­ nelege situasjonar, og så bles ho dei opp til dimensjonar som er større enn livet. Av og til hamnar dei heilt ut i det surrealistiske … Det er litt film over dette, litt Almodóvar og Woody Allen. Grepet er velvalt.»

En indre vulkan bygger seg opp i Ingrid mens hun setter pepperkakedeig, skriver i sin smaragdgrønne notatbok og engasjerer en snekker. Balder reiser alene til Syden en uke, og Ingrid tror hun endelig har kontroll.

kvinner før jul

HØYDE: 211 MM

svein johs ottesen, aftenposten

«Jeg har gjort forferdelige ting mens du var vekk, smiler jeg. Smilet mitt føles demonisk. Jeg klarer ikke å la være. Jeg tar opp brekkjernet og vifter opp i taket med det.»

RYGG: 20 MM

marianne fastvold

Om Kjærlighet for viderekomne (2008) skrev anmelderne:

BAKSIDE: 133 MM

omslag av| stian omslag: blæst stian hole hole / blæst

roman

marianne fastvold er født i Oslo i 1951. Hun debuterte i 1991 med novelle­ samlingen Dame i svev og har siden utgitt fire romaner. I tillegg har hun utgitt flere juridiske fagbøker.



Marianne Fastvold

Kvinner før jul Roman


© Gyldendal Norsk Forlag AS 2011 www.gyldendal.no Printed in Sweden Trykk/innbinding: ScandBook AB, Falun Sats: Type-it AS, Trondheim 2011 Papir: 80 g Norbook Cream 1,6 Boken er satt med Sabon 11/13.5 pkt. Omslagsdesign: Stian Hole / Blæst ISBN 978-82-05-40091-7


Jeg står i dusjen sent i november. En stemme er her. Inn i mitt venstre øre sier den: Se, Ingrid, se Balder og damene! Vannet fosser over meg. Jeg prøver å få kontroll over følelsene mine, prøver å bli meg selv igjen, rolig og fornuftig, en mor, en kjæreste. Men du må se Balder og den damen! sier Stemmen, med voldsom energi, over min skulder. Jeg hadde våknet av drømmen og mitt eget kvalte rop, alene i dobbeltsengen. Det var mørk natt, ingen tegn til daggry, klokken på nattbordet viste tre over seks, nesten en time før jeg skulle vekke Sofie og klassevenninnen Ana på overnatting. Balder er på en liten turné med bandet. Jeg sovnet ikke igjen. Åsne Moe, min nabo, hadde allerede pyntet med lysslynger i syrinbusken. De lyste inn i soverommet da jeg trakk fra gardinene og sto og så ut på den kalde isnatten i min lange, klamme nattkjole. Jeg hadde hatt enda en drøm om Balder og en dame: En som er meg kommer inn i et hotellrom. Der ligger en som er Balder i sengen med en lystig naken dame, Olivia, som han spiller og synger i bandet til. Hun smiler skadefro og fornøyd til meg fra sengen, naken inni den hvite hotelldynen. Hun holder armen rundt Balders nakne 5


bryst. Han ligger på ryggen, ser meg, snur seg vekk. Jeg roper at han skal komme seg ut av sengen hennes. Han blir liggende, møter ikke blikket mitt, vil ikke svare. Jeg snur og går rasende inn i det andre hotellrommet, sitter alene på den store, fremmede sengen, der han og jeg skulle ligget sammen, vi to. Rasende spruter tårene mine, han vil ikke høre meg, vil ikke se meg, vil ikke gå ut av den andre damens seng. Jeg er alene, ydmyket og rasende. Jeg lar vannet renne nedover ansiktet, masserer urtesjampo inn i håret. Balder kommer hjem i ettermiddag, ved sekstiden. Du har i den siste tiden blitt overfalt av lignende syner, Ingrid, sier Stemmen. I går, da du var i den gammeldagse slakterbutikken for å bestille julemat, mens du sto i køen, tenkte du på at Balder alltid liker seg så godt der, med frodige damer bak en stor glassdisk full av rått kjøtt. Det er sant. Da jeg sto i køen, fikk jeg et syn av Balder som forførte den frodige, blide unge slakterdamen, elsket med henne plumpt og heftig oppi alle julepølsene, skinkene og de blodige ribbene i glassdisken. Min nabo Åsne sto rett foran meg. Hun spurte om jeg ville lage gammeldags sylte sammen med henne. Kanskje det, Åsne, sa jeg, forvirret og omtåket. Da kjøper jeg et helt grisehode, sa Åsne. Dette er siste året, sa den søte slakterinnen som Balder akkurat hadde elsket med. Neste år skulle de bli en av kjedene, de klarte ikke konkurransen. Sorg og sinne bredte seg i kjøttkøen av damer som alltid er ute i god tid før jul. Var dette siste gang i sitt liv de fikk ekte, gammeldagse kjøttvarer? Vær så god, sa slakterinnen til meg, jeg hadde falt ut 6


og glemt hva jeg skulle ha. Heldigvis hadde jeg skrevet liste. Jeg skulle bestille såsisser og den røkte juleskinken de lager på gammeldags måte, som jeg baker i ovnen lille julaften. Jeg skyller ut neslesjampoen som gjør håret yngre, og tar en omgang til. Det gamle sluket tetter seg, jeg rensker det for hårrester, min tenåringsdatters lyse lange og mitt brune krøllete. Badekaret har et flekkete grønnskjær, avleiringer fra de gamle kobberrørene. Det skal skures i julerengjøringen. Det en gang hvite dusjforhenget har også skiftet farge, jeg planlegger å kjøpe et nytt, delikat til jul. Jeg har alltid hatt indre stemmer, tenkt at de er en del av meg. Denne morgenen i dusjen vet jeg at noen av dem kommer utenfra. Stemmer svever rundt i eteren omkring oss, åndelige virus, sjelelige bakterier. De venter på en dør på gløtt, et menneske å smyge seg inn i. Ennå er det ingen tegn til dag der utenfor det duggete baderomsvinduet. En mystisk lukt kommer fra fuktighet et usynlig sted under flisegulvet, som ble lagt lenge før membranenes tid. Det krøllete håret mitt er for langt, for vilt, snart ute av kontroll, jeg tar i balsam, med lukt av sitron. Jeg har egentlig ikke anlegg for sjalusi. Kvinner rundt meg er sjalu. For eksempel er min egen mor Greta evig sjalu på meg. Hun har aldri godtatt at jeg er yngre enn henne. Med fryd påstår hun nå at jeg holder på å ta henne igjen. Hun tror jeg snart vil gå forbi henne, nå som jeg nærmer meg femti. Jeg har i grunnen alltid følt meg eldre enn henne. Nå begynner jeg kanskje å se sånn ut også. En drøm er ikke et bevis, innvender jeg, holder tak i meg selv og min fornuft. 7


Ærlig talt, Ingrid, du er forferdelig sjalu og med god grunn, sier Stemmen. Det er sant. En indre ild fortærer meg, jafser i seg mine innvoller. Jeg står i det såpeglatte badekaret med dårlig fotfeste og prøver å konsentrere meg om at det er en vanlig morgen i november. Føttene sklir i såpen. På tåneglene er de siste rester av sommerens røde lakk. Jeg skal ikke annet enn å lage frokost og jobbe videre. Balder kommer hjem i kveld. Jeg er ingen sjalu, rasende hustru, sier jeg bestemt. Du må våkne opp, Ingrid. Se hva som foregår. Du er ikke lenger i tyveårene. Ikke engang i tredveårene, du er i førtiårene, sier Stemmen. Det er sant. Jeg ser stadig nye, overraskende linjer og streker i ansiktet, på halsen. Tiden gnager på meg. Selv om jeg trener flere ganger i uken, er jeg snart et halvt hundre år. Da vil en stor gongong slå femti slag, og etter det, hva slags liv kommer da? Jeg tar barberhøvelen og fjerner håret under armene og på leggene, selv om det går mot vinter. Glatt, hårløs hud hjelper på sviktende selvtillit. Du kan ikke snu deg bort og late som om han ikke elsker med andre kvinner, sier Stemmen. Du vil ikke bli en middelaldrende, bedratt kvinne? Du vil ikke bli som Åsne? Jeg vil aldri bli som Åsne, jeg skyller såpen av de glatte, fine leggene. Men jeg vil heller ikke bli en rasende og sjalu samboer som prøver å holde sin sjarmør av en mann under kontroll. Forskere har spurt hva som er vitsen med at kvinner blir eldre enn fruktbar alder. De har funnet to grunner. Den ene er at de kan brukes som bestemødre til pass av barn. 8


Den andre er at de kan forutse neste katastrofe, siden de husker tegnene og varslene fra den forrige. Mer er det ikke å hente fra damer over fruktbar alder, sier de. Det er så typisk forskere. De glemmer det viktigste, at damer kan utvikle seg til fantastiske hevnersker som forårsaker kommende katastrofer. Det varme vannet fosser over min nakne syvogførtiårige kropp, ennå sprek av regelmessig trening: situps, pushups, spinning, stepping, løping. Jeg er kvalm. Er jeg den eneste som ikke vet at Balder har et forhold til en syngedame? Vil drømmer og stemmer dunke dette åpenbare faktum inn i skallen på meg? Du må gjøre noe med en gang. Gå gjennom Balders saker nå mens han er borte, sier Stemmen. Vannet begynner å bli lunkent, jeg ser ikke klart, ser ikke noe særlig annet enn Balder og damer. På gamle barokke malerier svever demonene rundt stakkars mennesker i krise. I vår tid er utenomjordiske vesener og krefter redusert til psykologi. Her sitter vi mennesker med demonansvaret selv. Moderne vitenskap har flyttet hele den overjordiske verdenen inn i vårt hode. Mer enn vi aner kommer utenfra. Før ble mennesker ærlig og redelig besatt av onde ånder, som Jesus drev ut i ett sett. Denne ivrige Stemmen er ikke meg. Min kropp og min sjel er vertinne for virus av både biologisk og sjelelig art. Det finnes virus overalt i luften. Snart vil det komme sjelemikroskop der man kan studere vesener og stemmer som denne, det er bare et spørsmål om tid, med vår nye fantastiske hjerneforskning. Snart vil også de menneskene som må se alt for å tro det, få sine bevis. Jeg vet ikke om den vil meg godt eller ondt, denne 9


stemmen her i dusjen i min morgen før dagen kommer, i overgangen mellom drøm og ytre virkelighet. Varmtvannet er lunkent, tar snart slutt. Jeg har glemt å skylle ut balsamen og stikker hodet inn i det stadig kjøligere vannet. Du bør bare rolig undersøke Balders skuffer og private ting nå mens han er borte, gjentar Stemmen. Det er simple handlinger, sier jeg. Slik gjør bare ikke Ingrid. Hun er ikke sånn. Da må Ingrid bli sånn, heller det enn å være dum, sier Stemmen. Det er bare å se igjennom brevene og kvitteringene hans. Få frem fakta. Det er en kvinnestemme. Hvem er hun? Vannet er iskaldt. Jeg skrur igjen kranen, finner et ganske rent, en gang hvitt, stort håndkle og frotterer meg voldsomt over hele kroppen. Ennå har huden min et svakt skjær av sommerbrunt. Etter jul vil jeg bli bleknet, gråhvit, om ikke jeg tar en sydenuke. Balder lengter alltid vekk fra mørket og kulden på denne tiden. Kanskje er det bare det vi to burde gjort, dratt vekk fra mørket, vært gylne hele året. Kanskje tar man livet mindre seriøst når man alltid er brun. Jeg har ikke klart å dusje av meg Stemmen selv om jeg har tømt hele varmtvannstanken, den fortsetter: Snakk med venner og familie. Få dem til å avsløre om de vet noe. Sett opp feller for ham, skrik og skrem ham, forlang å få vite hva han egentlig driver med, si at du vet alt og at han bare har å innrømme det. Ikke gi deg før du vet, Ingrid. Man blir forvrengt og stygg av sjalusi. Hvor fort begynner det å synes? Jeg trenger å få form på håret, gjøre 10


noe med fargen, hva med å farge det rødt? Her er Balders kvinne, i speilet under den hvite lampekuppelen med sorte fluelik, i et baderom med sprukne beige fliser, med en overfylt skittentøykurv og en badehylle overstrødd av ungdommers sminkesaker. Her er jeg, som konkurrerer med verdens damer om Balder. Det minste jeg burde hatt, nå som jeg nærmer meg femti, var et nytt designbaderom og ny, lekker badekåpe som ville gjort meg mindre realistisk. Det er ikke rart at Balder ikke kan styre seg, sier Stemmen. Han er en sjarmerende mann som begeistrer og frister kvinner på sin vei. Wilhelm, din forrige mann, er også en forfører. Din far er en forfører, din bror, din morfar. Din oldefar var beryktet, slekten din kryr av forførere. Denne morgenen i dusjen har moderne psykologi lidt sitt store nederlag hos meg. Et vesen er kommet feiende. Kanskje trenger åndsvesener oss for å eksistere, slik virus trenger en vertinne for å sprute ut i en fullmoden novemberinfluensa. Hva er Stemmens egentlige anliggende? Hvorfor er den her? Hvem er den i tjeneste hos? Er den ansatt av slekten? Har jeg egentlig valgt Balder selv, eller har jeg hodeløst falt inn i slektens mønstre? Jeg napper bort noen viltvoksende øyenbrynshår. Jeg er uvel, det er kraftig kost å få slikt selskap før lyset og morgenkaffen. På gamle malerier kan man tydelig se forskjell på engler og demoner. Men når man, som jeg, bare hører Stemmen, hvem er hvem av dem da? Det er naturlig at han er utro, han er i en midtlivskrise, sier den morgenopplagte Stemmen. Jeg vet det, at Balder har en krise. Han har rundet femti 11


og er spent mellom livsvalg som galopperer i forskjellige retninger. Hans egne barn er flyttet ut og øver seg på å være voksne. Han vil bo sammen med meg og min yngste datter den ene dagen. Den neste dagen vil han ha sin egen leilighet og være fri igjen. Den tredje dagen vil han fortsette i den trygge jobben i marineorkesteret. Den fjerde dagen vil han ikke være ansatt noe sted, være frilans, spille trompet, skrive og synge egne sanger og leve vilt. Den femte dagen vil han at det skal være oss to for livet. Den sjette dagen vil han være ubundet, reise til Argentina og gå i lære hos en gammel, hes tangosanger. Den syvende dagen sitter han apatisk og deprimert i underetasjen og vil ingenting. Vi lever i valgenes tid. I vår tid velger man på nytt og på nytt, sier min venninne Ellen. Hun er advokat, lever alene og nyter å ha uforpliktende forhold. Vi kan kontinuerlig sette forholdet vårt på prøve. Det er en helt ny tid for oss kvinner i den vestlige verden. Jeg masserer inn en spesialkrem rundt den sarte øyenhuden, øyenlokkene mine har en tendens til å henge. Jeg ble overtalt av et parfymevesen til et anti-aging-program med kremer for dag, natt og øyne. Balder skal aldri få vite prisene på disse tre små runde krukkene. Er vi i en evig størknet tenåringsfase? Skal vårt endelige ja utsettes til vi blir nitti, eller til dødsleiet? Mamma, hvorfor har du ikke vekket oss, skriker min datter og banker rasende på badedøren. Hun og Ana har bestilt vekking to ganger så de kan våkne langsomt, slumre i den mørke morgenen. Nå er det krise, altfor sent. Jeg åpner døren og skriker: Slapp av! Jeg kjører dere til skolen! 12


Hva er det med deg ’a, mamma? Jeg håper at de er for trette og selvopptatte til å se hva det er med meg. Jeg prøver å opprettholde et skinn av alminnelig morgentrett mor, som slenger frokostbordet fullt av altfor mye brød og pålegg som jeg vet at de ikke rekker å spise. De herjer ut og inn på badet i en voldsom klirring av sminkesaker, dramatisk letende etter forsvunne klær, Sofie kaster beskyldninger mot meg for å ha somlet bort en bukse som er den eneste hun kan ha på seg. Og hun har rett, jeg er ingen ryddig, ordentlig mor, som Åsne. Etter flere klesskift og byttelåning av topper, omhyggelig sminket og misfornøyde med seg selv, sitter de i bilen med en skive i hånden. En vanlig mor kjører dem avsted ut i verden før lyset er kommet. På bilvinduene danner det seg isroser, den venstre vindusviskeren kommer ikke godt nok innpå ruten, Sofie skriker: Mamma, hva er det med deg, du kjørte på rødt! Det var gult, sier jeg. Det var rødt, sier Sofie. Ikke sant, Ana? Det var veldig rødt, sier Ana. Jeg har bare hatt en dårlig drøm, sier jeg. Det er sikkert overgangsalderen, sier Ana, moren min ble også gæren sånn som deg. Hun har begynt med Qi gong. Det hjelper faktisk. Du må begynne med Qi gong, mamma, sier Sofie. Hun har merket at noen er kommet inn i huset. Ens egne barn merker alt, man har ikke mye hemmelig liv for dem. Det er fredag, Sofie skal til Wilhelm, sin far, og kommer ikke tilbake før mandag etter skolen. Balder og jeg skal ha en helg alene sammen. * 13


Jeg slipper jentene ut i deres verden av trøtte, forhutlete ungdommer med tunge sekker, kjører hjemover mens det dugger på frontruten av min egen ånde, varmeapparatet er ikke i form. Ennå er det bare svake, rosa tegn på daggry over åsene. Og der ser jeg Balders trafikkfarlige mor Evelyn, allerede ute på veiene i sin gamle bil. Hun kommer mot meg, kjører meget langsomt midt i veien, og etter henne er det en lang kø. Hun er blitt så liten at jeg bare ser den pussige toppluen over rattet. Hun forandrer seg mot det nifsere. Jeg tenker at jeg aldri vil være så patetisk at jeg snakker med andre om at jeg tror, faktisk har fått beskjed i en drøm, at Balder er utro. En fotoboks blinker, jeg er knepet i over seksti i tettbygd strøk. Kanskje det blir et bilde av en sjalu, forvirret kvinne, tenker jeg kvalm. Eller kanskje de ikke ser noen bak rattet i det hele tatt. Som da jeg var hos legen i går, på venteværelset, dagens siste pasient, ute var det mørkt, jeg satt under den store, grønne gummiplanten og leste i julebladene om triks for ikke å bli tykk i desember. Jeg hadde fått enda en ny fastlege, med ny sekretær, venteværelset var igjen nyoppusset med en flatskjerm med reklame for urinveisproblemer. Jeg skulle undersøke mine vonde, stramme kjever. Den unge fjomsete skjønnheten av en legesekretær stakk hodet ut av kontoret, så seg rundt og ropte inn til legen: Det er ingen her! Jeg! Jeg er faktisk her, sa jeg forundret, begynte å komme i tvil selv. Å unnskyld, lo hun, jeg så deg ikke.



KLAFF: 90 MM

«… en roman uten moralisme, breddfull av humor, varme og en ustoppelig tro på den store kjærligheten i seriemonogamiets tid.»

ingrid nord prøver å rekke alt, lage planer og lister for desember, hun er en kvinne før jul i full fart, men glem­ mer å regne med engler og demoner. Hun er sjalu. Mannen hennes, Balder, kommer fra turné med syngedamen Olivia, og Ingrid har fått beskjed i en drøm om at han er utro.

anne schäffer, bergens tidende

«Marianne Fastvold skriver frigjørende uavhengig av den tørre realisme, her er rom for drømmer og syner og absurditeter. Og morsomt kan det være.»

martha norheim, nrk p2

Om Feid

«En krydret, søtlig parfyme slår imot meg i entréen. Døren står ulåst på grunn av snekkeren og fordi vi ofte ikke låser. Hvem som helst kan bare gå inn. Denne bagasjen har jeg aldri sett før. Noen bruker vår entré til oppbevaring av sine kofferter. Eller så har noen begynt å flytte inn.»

og pyntet (2003):

«En sprek, morsom og dypt alvorlig bok.» berit kobro, vg

«Fargerikt, burlesk og underholdende om familielivets farer.»

FORSIDE: 133 MM

OMSLAGET TRYKKES I CMYK + GULL FOLIE

marianne Kvinner fastvold før jul roman

lars helge nilsen, bergens tidende

«En roman om mødre og døtre, om generasjons­krav og -forventninger, men også en underfundig krimhistorie – alt skrevet med overskudd og godt humør.» hans h. skei, aftenposten

«Intelligent om dannelsen av kvinnelige selvbilder.» øystein rottem, dagbladet

KLAFF: 90 MM

foto: marius e. hauge og thale fastvold

«Marianne Fastvold vel å ta det humoristisk. Det vil seie at ho skildrar høgst gjenkjen­ nelege situasjonar, og så bles ho dei opp til dimensjonar som er større enn livet. Av og til hamnar dei heilt ut i det surrealistiske … Det er litt film over dette, litt Almodóvar og Woody Allen. Grepet er velvalt.»

En indre vulkan bygger seg opp i Ingrid mens hun setter pepperkakedeig, skriver i sin smaragdgrønne notatbok og engasjerer en snekker. Balder reiser alene til Syden en uke, og Ingrid tror hun endelig har kontroll.

kvinner før jul

HØYDE: 211 MM

svein johs ottesen, aftenposten

«Jeg har gjort forferdelige ting mens du var vekk, smiler jeg. Smilet mitt føles demonisk. Jeg klarer ikke å la være. Jeg tar opp brekkjernet og vifter opp i taket med det.»

RYGG: 20 MM

marianne fastvold

Om Kjærlighet for viderekomne (2008) skrev anmelderne:

BAKSIDE: 133 MM

omslag av| stian omslag: blæst stian hole hole / blæst

roman

marianne fastvold er født i Oslo i 1951. Hun debuterte i 1991 med novelle­ samlingen Dame i svev og har siden utgitt fire romaner. I tillegg har hun utgitt flere juridiske fagbøker.


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.