Stamhuset

Stamhuset

Fra grunnstensnedleggelsen – 22. mars 1890.

STAMHUSETS HISTORIE

G

2

runnstenen til Den Norske Frimurerordens Stamhus ble nedlagt på provinsiallogens høytidsdag, den 22. mars 1890, av kong Oscar II, stormester i Svenska Frimurareorden, som det norske frimureriet den gang hørte inn under.

Mørtelkassen, hammeren og murskjeen som ble brukt ved denne anledning, finner vi i dag utstilt i muséet i Stamhuset. På den sydligste delen av tomten var det bygget ut en fordypning i fundamentet. Her ble det plassert et kobberskrin, som inneholdt en «Historisk beretning om Opførelse af en Logebygning i Christiania», en frimurermatrikkel for 1889 og et eksemplar av hver av de gangbare mynter i landet i 1890.

Stormester i Den Norske Frimurer­orden 1891–1905, H.M. Kong Oscar II, iført ordensdrakt for Carl XIII orden.

ARKITEKTEN

D

a det ble endelig bestemt hvor bygningen skulle ligge, og de nødvendige justeringer av eiendomsgrensene var foretatt, ble det invitert til arkitektkonkurranse. Ordenen eide nå et areal på 2.250 kvadratmeter. Arkitekt Johannes Henrik Nissen, som selv var frimurer, hadde arbeidet med løse skisser til den nye logebygningen. Med disse som grunnlag ble, foruten Nissen, arkitektprofessor Jens Wilhelm Dahlerup fra Stockholm og stortingsarkitekten, Emil Victor Langlet, invitert til å delta (Stortinget sto ferdig i 1866). Det ble Nissen som gikk seirende ut av konkurransen. Han ble født i Christiania i 1848, for øvrig samme år som det Kgl. Slott ble tatt i bruk, som sønn av den kjente skolemannen, rektor Ole Hartvig Nissen. Han fikk sin arkitektutdannelse ved Berliner Bauakademie i årene 1869–1874. Forut for dette hadde han avlagt div. universitetseksamener, og arbeidet ett år som murer, samtidig med at han deltok i forelesninger i bygningskunst og kjemi ved den militære høyskole. Alt dette ved siden av at han gjennomgikk den Kgl. Tegneskole hos tegneren og arkitekten Wilhelm von Hanno. Nissen åpnet egen arkitektpraksis i Christiania i 1874. Av andre bygninger han har tegnet, er det nærliggende å nevne en av Stamhusets nærmeste naboer, den såkalte Schiøllgården (bygget i 1880), der Halvorsens Conditori holdt til, og som nå eies av Stortinget.

INTERIØRENE Søndre trappeløp.

O

m utformingen av Stamhusets interiører, sier Nissen selv: «I følge det for logearbeidet fastslåede ritual, kræver hver av de seks store logesale – om end efter ordlyden kun symbolsk – sin særegne arkitektur. Herved bydes arkitekten anledning til ved rummenes formgivning og dekoration at fremstille så at sige hele arkitekturens historiske udvikling i dens forskjellige hovedformer – fra den ægyptiske, gjennom den græsk-doriske, romanske, gothiske stil til renaissancen og rococcoen.

Den sidste dog kun for festlokalernes vedkommende». Den store festsalen ble i 2006 ført tilbake til sitt tidligere utseende. Det gikk med vel 400 kvadratmeter med bladgull, og etter å ha arbeidet seg gjennom flere lag maling, fant man tilbake til de opprinnelige fargene.

3

St. Johanneslogenes arbeidsrom i 2. etg. etter oppussing i 2020.

ORIGINALTEGNINGENE GIKK TAPT VED EN BRANN I 1901

B

ygningens samlede grunnflate er i dag på ca. 10.875 m2, fordelt på i alt 6 etasjer, 2 kjelleretasjer, 3 etasjer med diverse rituelle rom, samt spisesaler og salonger. På toppen ligger en ren kontoretasje, som huser Ordenens og Landslogens administrasjon. I årene 1960–1961 ble bygningens loft innredet og bygget om til den nåværende 3. etasje. I tillegg ble en tilbaketrukket 4. etasje forsiktig innpasset i bygningens arkitektur. Bygningen ble oppmålt på ny i 2001, ved hjelp av laserteknologi. Dette var nødvendig, blant annet fordi originaltegningene, samt de fleste opplysninger om gangen i arbeidet med bygningen gikk tapt allerede i 1901, da arkitekt Nissens kontor i Kongens gate ble herjet av brann. Tegningene var på det tidspunkt utlånt til ham fra Bygningssjefen for ajourføring.

Det avbildede utsnittet av Festsalens parkettgulv, viser en såkalt Russisk parkett, sammensatt av russisk eik, tsjekkisk epletre og pokkenholt, en meget hard ved av guajaktreet i tropisk Amerika. Gulvet er så godt som unikt i Norge, og ble utsatt for store påkjenninger under okkupasjonen 1940–1945.

Den flaten vi i dag ser, er så tynn at den ikke kan slipes flere ganger – følgelig må denne flotte parketten pleies med omhu.

4

Oscar Wergelands opprinnelige gavlmaleri mot Stortingsgaten.

MATERIALER OG UTSMYKNING

A

rbeidene ble utført av norske firmaer. Til bygningens sokkel ble brukt Bolærne- og Iddefjordsgranitt. Marmor til veggpaneling i vestibyler og trappeoppganger kom fra Ankerske marmorbrudd i Fauske. Sliperiet lå ved Idde­fjorden utenfor Halden, og marmoren oppgis å ha kostet kr. 20.000,–. Billedhugger Brynjulf Bergslien utførte billedhuggerarbeidet over gavl og fasade (se eldre fotografier og tegninger av bygningen). Den kjente maleren, Oscar Wergeland, og dekorasjonsmaleren Wilhelm Krogh, utførte utsmykningsarbeidet på frontespicene.

Mye av dette ble dessverre ødelagt under okkupasjonen 1940–1945. Desto gledeligere er det at frontespicen som vender mot Stortingsbygningen i 1999 fikk tilbake en rekonstruksjon av Wergelands originale dekorasjon, utført etter tegninger hentet fra Ordenens Museum.

Takdekorasjoner fra Armigeralsalen.

Hovedinngangen med vestibylen.

Leopardsalen sett fra Lille festsal.

Takdekorasjoner i Lille festsal.

5

«EN AV BYENS PRÆGTIGSTE BYGNINGER»

U

nder siste del av byggeperioden ble Stamhuset viet stor oppmerksomhet fra pressens side.

Avisene var merkbart imponert over den nye bygningen, og i hovedstadspressen i 1894, kan man finne mange superlativer: «Visstnok den mest storartede Privatbygning som er opført i Norden». «En av Byens største og prægtigste Bygninger…». «Hovedstadens ubetinget eleganteste Selskabslokaler for nærværende». «Naar man ser det ferdige Hus presentere sig i sin fulde Glans, maa man yde Arkitekten og Byggekomitéen fuld Anerkjennelse for at dette i så mange Henseender vanskelige Arbeide paa denne temmelig vanskelige Tomt er blevet saa udmerket smukt, stilfuldt og praktisk som det viser sig at være».

En journalist hadde klart å komme seg inn i bygningen like før innvielsen. Hans beskrivelse er spesielt interessant, fordi mye av det han beskriver ble ødelagt eller forandret under krigen. Han skriver som følger: «Ved hovedinngangen ser vi helst til at smette forbi gamle Syversen, som har staaet der paa Vagt i hele Sommer.

Da han selv ikke er af de i hemmelighederne innviede, hjelper det os ikke at gjøre noget «Tegn» til ham, om vi kunde. Vi maa da se at klare os paa andet vis.

Hvis dette lykkes os, står vi med et inde i den elegante og stilfulde Ytre Vestibule, hvor de hvidgraa Ankerske Marmorvegger kappes med Stukmarmorsøilene om at fængsle vor Opmerksomhed. Med bange for at Syversen skal se os, iler vi op ad en Trappe og gjennom en Dør til venstre og staar nu i den indre Logevestbule med rigere Udsmykning og større i Udstrækning med marmorpilastre, Marmorgulv, Stukmarmorsøiler og hvælvede Loft. her har vi Garderobe for Logen. Herfra fører en marmortrappe op til annen Etage. her kan ingen anden end de i Frimureriet indviede nogensinde sætte sine Fødder.

Adgangen vil altid være spærret for den ydre Verden og dens Færdsel. Ikke saa med den indre Vestbule til høire for den første. Den er enda større, fører optil Festsalen og er lige saa herlig, kanskje enda herligere udstyrt end den nævnte Logevestibule.»

Så langt pressens skriverier. Det som er interessant her, er at vi får et bilde av hvordan den opprinnelige vestibylen så ut før den ble ombygget under krigen, og garderoben ble flyttet til kjelleren, hvor biblioteket tidligere hadde sine lokaler.

Flere av brødrene ga på forskjellig vis sitt bidrag under oppføringen av bygningen. En donerte 10.000 murstein, andre ga forskjellig slags utstyr, marmorfigurer, lysestaker, malerarbeide, snekker­arbeide, malerier etc.

6

Taket i spisesalen med den spesialbestilte lysekronen og ribbeverket i taket, som var en del av det opprinnelige oppvarmingssystemet med varmluft. Bildet til venstre: Lille festsal, også kalt Andreassalen.

7

INNVIELSEN

B

ygningen ble innviet lørdag den 22. september 1894, og det ble den største festen som noen gang er avholdt i disse etter hvert så tradisjonsrike lokaler. Kong Oscar II foretok den høytidelige innvielsen. Et utdrag av hans tale finnes i Ordensbiblioteket, blant annet i jubileums­ skriftet som ble utgitt ved Den Norske Store Landsloges 75-års jubiléum i 1966. Omkring 900 brødre deltok i innvielseshøytidelighetene, blant dem gjester fra Sverige, Danmark og Tyskland.

Deltakerantallet kan imidlertid ha vært høyere. Fra andre kilder heter det at mellom 1.100 og 1.200 brødre ble bespist denne kvelden. Selskapslokalitetene både i 1. og 2. etasje var tatt i bruk, og det fortelles at talene ble formidlet via ropert – dette var jo lenge før høyttaleranleggenes tid.

Kongen satt på hedersplassen i den store festsalen, men kronprinsen, den senere Gustav V, satt i en av de andre salene utstyrt med en kopi av kongens manuskript, som han fremførte parallelt med kongen. Det fortelles at for å få dette til, ble det signalisert med små klokker, slik at det hele foregikk i samme takt.

De som ønsker å vite mer om vårt Stamhus, anbefales å lese boken «Hundre år i bybildet», som ble utgitt til bygningens 100-årsjubiléum i 1994. Den finnes i Ordensbiblioteket.

Stamhuset ved innvielsen 22. september 1894.

Søylesalen i første etasje, benyttes som spisesal for St. Andreaslogene.

8

Leopardsalen i 2. etg – der portretter av de Ordførende Mestre for St. Olaus til den hvide Leopard er opphengt.

Kapitelsalens forgård der våpenskjoldene for alle landets loger er opphengt.

9

Stormesterens representasjonsrom.

10

STAMHUSETS SKJEBNE 1940–1945

D

a brødrene forlot Stamhuset etter møtene mandag den 8. april 1940, var det ingen som ante at det skulle gå mer enn 5 år før de atter kunne samles i logen. Neste morgen tok tyskvennlige soldater bygningen i besittelse. Uerstattelig inventar ble ødelagt, blant annet ble den gamle bibel i Johannessalen brent. Det fortelles at man i asken etter denne fant én eneste ubeskadiget del av en side – som nå finnes i Ordenens museum – den inneholdt begynnelsen av St. Johannes evangelium!

STORE OMBYGGINGSARBEIDER

N

azistene ønsket å bygge om huset til et «hirdhus», med selskapslokaler, restaurant, bar, bodega, osv. I følge arkitekten skulle bygningen ombygges til et av Skandinavias mest tidsmessige restaurantforetagender, noe som krevet meget omfattende inngrep. Den gamle logerestauranten ble det ikke gjort noe nevneverdig med, fordi den måtte holdes i kontinuerlig drift av hensyn til inntektene. Den ene av to innganger fra Prestegaten ble gjenmurt. For den store festsalens, Leopardsalens og Armigeralsalens vedkommende, ble det ikke foretatt bygningsmessige forandringer, men alt som kunne minne om frimureri ble fjernet eller overmalt. Vestibylen ble totalt ombygget, slik som tidligere nevnt, og fikk den form den har i dag. I Johannessalens forrom ble det oppført en vegg, slik at det ble en sammenhengende korridor mellom de to hovedtrappene. De to sidedørene ble fjernet og erstattet med fast vegg. Midtdøren ble omgjort til et porthvelv, og det ble lagt bruddheller på gulvet. Tverrveggen i Østen ble tildekket med en malt kulisse som skulle forestille et typisk tyrolerlandskap. De egyptiske søylene ble fjernet, og langveggene ble utstyrt med «husvegger» med skråtak over. I veggene var det vinduer, som ble opplyst innenfra, slik at rommet ga inntrykk av et friluftsetablissement. Stjernehimmelen ble derfor beholdt, men galleriet ble delvis fjernet. Over Kapitelsalen, som etter planen skulle omgjøres til bankettsal, ble det lagt et betongtak, 2,5 meter lavere enn det opprinnelige gotiske taket. Også her ble galleriet revet og forrommet maltraktert. Den nåværende Grillen ble utstyrt med stor peis og grill. Det at vi frem­deles betegner rommet som «Grillen», er faktisk en overlevning fra denne tiden. Vestibylen ble også endret, og i rapporten fra 8. mai 1945 kan man lese at den var «betydelig utvidet og forskjønnet».

11

OMFATTENDE RESTAURERING OG PÅBYGGING AV TO ETASJER

V

ed frigjøringen i 1945 var bygningen en ruin, sett i forhold til det formål den var bygget for. Slitasjen og vandaliseringen av dekorasjoner og annet i de rom som ikke hadde vært direkte berørt av bygningsmessige forandringer, var stor. Nazistene etterlot seg en pantegjeld på kr.

3.275.000,–, som kom i tillegg til regningen for ødeleggelsene. Det var så ille at det forelå konkrete planer om oppførelse av et nytt stamhus. Man regnet med å erverve Rikstrygdeverkets eien­dommer, Sommerrogaten 13–15. Restaureringen har kostet en enorm innsats både hva arbeid og penger angår. Vi skylder de brødre som foresto og deltok aktivt i restaureringsarbeidene en stor takk!

I årene etter krigen meldte plassproblemene seg igjen, ikke minst fordi det var stor interesse for å få flyttet de tre tidligere Polarstjerneloger (innlemmet i Ordenen i 1947) til Stamhuset. Det er en uhyre vanskelig oppgave å bygge på en bygning som denne uten å ødelegge den. Loftet ble bygget om, og ble til 3. etasje, slik vi kjenner den i dag, med Johannessal, salonger, spisesal, møterom og sangerrom. Også en tilbaketrukket øverste etasje ble akseptert av bygningsmyndighetene, og Ordenens administrasjonsetasje kom på plass. Byggearbeidene startet i april 1960 og lokalene kunne tas i bruk i august 1961. Som tidligere nevnt er det utført store restaureringsarbeider i bygningen etter årtusenskiftet. Festsalen ble i 2006 ført tilbake til sin tidligere prakt, denne perlen som mange mener er Norges flotteste i sitt slag. Avstanden fra parkett og opp til festet for den gedigne lysekronen er 11,47 meter, og grunnflaten er på totalt 370 kvadratmeter. Det gikk med 65.000 ark bladgull til forgyllingen av Store og Lile Festsal.

I Store Festsal kan det dekkes til 350 personer.

Store festsal i andre etasje – sett mot Lille festsal.

En av de andre store salene, den såkalte Armigeralsalen («Der væpnerne samles»), er et høyloftet rom på 145 kvadratmeter. Også denne salen er ført tilbake til sitt opprinnelige utseende, og de mange vakre monogrammer og dekorasjoner som ble overmalt av nazistene i okkupasjonsårene, kan siden 2008 beskues i all sin glans.

Stamhusets fasade er et viktig element i bybildet i Oslo. I forbindelse med 1814-jubiléet ble hele fasaden gjennomgått og restaurert for betydelige summer, og mange års slitasje fra omgivelsene ble reparert. Et så spesielt bygg krever betydelig fagkompetanse, og prosjektet ble fullført på kortere tid enn beregnet og innenfor budsjett. I det hele tatt fremstår bygningen i dag som en velholdt praktbygning fra 1890-tallet, en bygning som er et besøk verd, og som i de senere årene også tidvis har vært, og er, tilgjengelig for publikum etter nærmere avtale.

12

Armigeralsalen. Portrettene viser alle Stormestre i Den Norske Frimurerorden.

13

Detaljer fra trappeløpet opp til 2. etasje.

Grillen – slik den fremstår i dag.

14

Polarstjernelogenes St. Johannessal i 3. etasje.

Vestibylen, sett fra Grillen.

Tekst: Arne Hilmar Andresen og Harald Sundin. Foto: Sturlason.

Arkivfoto: Stamhuset v/Museet. Design og layout: Magne Benno Hopp. Trykk: Merkur Grafisk AS.

www.frimurer.no • id@dnfo.no

2023-11-19. OOA/KS.

Den Norske Frimurerorden, Nedre Vollgate 19, 0158 Oslo.