Fagbladet 2023 08

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

8 I 2023

ET BEDRE LIV JONAS (20) MÅ OVERVÅKES HELE DØGNET. EN NY METODE KAN GI HAM MER LIVSKVALITET. SIDE 56

TRIKKEFØREREN SOM FORSVANT

SÅ MANGE ELDRE SPISER FJORDLAND

NILS GAUP HYLLER FAGBEVEGELSEN

SEXPARTNER PÅ SYKEHJEMMET

SIDE 10

SIDE 34

SIDE 42

SIDE 48

126509_.indd 1

24.10.2023 13:13

34

Innhold 8 | 2023

Oslo-byråd lover 04 Nytt privatisering å kjøpe nytt. Slik tar 06 Unngå du vare på tingene dine jobben snakkes det ikke 08 På om psykiske lidelser sykehjemsansatte 13 Frykter vil gå ned i lønn

17

DYRTID: Forskere bekymret for de som har minst

søker etter 31 Fagforbundet dem «med skoa på» regler for 53 Vilsexhapåklarere sykehjemmet Ti tips fra en 54 Kronikk: tillitsvalgt-veteran varmt eller for kaldt på 78 For jobb. Hvor går grensa?

FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

… eller i plastboks? Fagbladet har kartlagt det kommunale mattilbudet til eldre.

ISSN 2464-4269

Mat på fat

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Ole Martin Wold

2 ~ FAGBLADET | 8 04| |2023 2016| |

126724_.indd 2

25.10.2023 10:36

14 NYE ARBEIDSOPPGAVER Kvinneklinikken på Ahus slipper helsesekretærene til. De bistår både leger, sykepleiere og jordmødre.

48

64

DEMENS OG SEX

KRISELØSNING?

Pårørende mener det kan legges bedre til rette for intime behov på sykehjemmet.

Spansk gründer mener han har løsningen på den norske helsepersonell-krisa.

FASTE SPALTER 05 Fanesaken: Frihet i Iran 06 Slik reparerer du tingene dine 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Norge i verden: Narkotikarelaterte dødsfall

69 Historisk glimt: Berlinmurens fall 71 Forbundslederen har ordet 78 Bare spør 81 Petit 82 Etter jobb: Tatoveringer

EVA LER NILSEN | ANSVARLIG REDAKTØR

LIKT MATTILBUD Fagbladet har gjort en nasjonal kartlegging av mattilbudet til eldre og syke i landets kommuner og i Oslos bydeler. Den viser at det er store forskjeller i hva som tilbys hjemmeboende som trenger hjelp til matlaging.

Av de drøyt 300 svarene vi fikk i undersøkelsen, oppgir nesten alle at de har et kommunalt kjøkken.

Det ser likevel ut til at kjøkkenet brukes i varierende grad. Noen kommuner har store ambisjoner om å lage og bringe næringsrik mat fra eget kjøkken til brukerne, andre kommuner har avtaler om å levere ferdigmat produsert av andre. I Oslo varierer tilbudet også mye fra bydel til bydel.

Vår kartlegging viser blant annet at en aktør som Fjordland tjener store penger på eldrebølgen som fører til at flere hjelpetrengende bor hjemme.

Noen kommuner har Fjordland som eneste mattilbud, i andre er de et supplerende tilbud.

Totalt 18 prosent oppgir at mat fra Fjordland eller andre ferdigmatprodusenter er eneste mattilbud eller en del av det kommunale mattilbudet.

At det er hver enkelt kommune som skal vurdere hvilket tilbud som er godt nok, er problematisk.

Alle har en lovfestet rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester. Mat må kunne regnes som en nødvendig tjeneste, og den skal tilpasses den enkeltes behov. Når enkelte kommuner oppgir økonomi som årsak til at det ikke er egenproduksjon og egen distribusjon av mat til hjemmeboende, er det grunn til bekymring. Tall fra Helsedirektoratet viser at så mange som 33 prosent av de som har behov for hjemmetjenester står i fare for underernæring. Når vi vet at så mange eldre spiser altfor lite, må tilbudet tilrettelegges bedre.

Da kan ikke bosted avgjøre hvilket mattilbud du får når du trenger det som mest. Her må nasjonale standarder på plass. | 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 3

125189_.indd 3

26.10.2023 12:07

AKTUELT

Skal privatisere sykehjem

Oslo Høyres nye helsebyråd lover en ryddig prosess med de ansatte når «enkelte sykehjem» skal ut på anbud.

Fagforbundet er ikke beroliget.

TEKST: HENNIK A LILLO-STENBERG

Under valgkampen sa Oslo Høyre at tre til fire sykehjem skulle konkurranseutsettes. I byrådsplattformen, som ble lagt fram 25. oktober, skriver de «enkelte sykehjem». Den nye byråden med ansvaret for området, Saliba Andreas Korkunc (H), vil ikke gå nærmere inn på hvilke sykehjem det dreier seg om – men lover en ryddig prosess.

– Vi har sagt at vi skal konkurranseutsette om lag tre-fire sykehjem, og det vil vi gjøre på en veldig ryddig måte i dialog med de ansatte. Det er en prosess som jeg gleder meg til å sette i gang med, sier Korkunc til Fagbladet.

Høyre har ikke sagt noe offentlig om hvilke eksisterende sykehjem som eventuelt skal ut på anbud – eller om det vil prioriteres å konkurranseutsette nye hjem som er under bygging.

Siri Follerås, leder for Fagforbundet pleie og omsorg i Oslo, tror byrådet kanskje kommer til å gå for de nye sykehjemmene, for å slippe bråk.

– Men det gjør det jo ikke noe bedre for de ansatte som skal begynne der, sier hun til Fagbladet.

– GLEDER MEG VELDIG

FOTO: TERJE PEDERSEN / NTB

FRYKTER LØNNSNEDGANG

GLAD: Oslos nye helsebyråd Saliba Andreas Korkunc under lanseringen av det nye Oslo-byrådet 25. oktober.

Utvalget av sykehjem har ikke den ferske helsebyråden gjort seg opp en mening om ennå.

«De ansatte kan være trygge på at jeg gleder meg til en veldig god dialog.»

SALIBA ANDREAS KORKUNC (H), HELSEBYRÅD I OSLO

– Det har vi ikke landet på, men de ansatte kan være trygge på at jeg gleder meg til en veldig god dialog med dem, sier Korkunc.

Mannen som nå skal styre Oslos eldreomsorg framover, kommer fra rollen som- spesialrådgiver og nestleder i politisk avdeling i Høyres stortingsgruppe. Fram til desember i 2022 jobbet han i PR-byrået Zynk, men i politikken er han antakelig mest kjent som statssekretær for daværende helseminister Bent Høie (H) i 2021. *

4 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126734_.indd 4

26.10.2023 10:44

MIN FANESAK | KAMPEN FOR FRIHET I IRAN

«MIN MOR, BESTEMOR OG OLDEMOR BLE ALLE GIFTET BORT SOM BARN» TEKST: BERIT BAUMBERGER FOTO: MARTIN GUT TORMSEN SL ØRDAL

Hva er din fanesak?

Kampen for frihet, kvinnerettigheter og demokrati i Iran. De traff helt rett med å gi Nobels fredspris til Narges Mohammadi. Hun kunne valgt et trygt liv, men hun har valgt å kjempe. Hun er villig til å bli en martyr for sitt land. Hun tar piskeslag og er skilt fra familien sin, det er så uselvisk og tappert. Iranske kvinners kamp er en av de største frihetskampene i moderne tid.

Hva er det som driver deg?

Kvinner fortjener likestilling. Så enkelt. For meg personlig er det også de kontrastene jeg har sett gjennom min oppvekst i Norge og det livet mine kusiner, tanter og annen familie lever i Iran. Min mor, bestemor og oldemor ble alle giftet bort som barn. Det har gått framover siden da, men det er fortsatt unge jenter i Iran som blir giftet bort mot sin vilje. Kontrastene mellom Norge og Iran gjør det enda mer synlig for meg hvorfor kampen er viktig.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?

Det er lite vi får gjort, bortsett fra å gi oppmerksomhet til saken. Det blir ingen endring uten støtte fra det internasjonale samfunnet.

De aller modigste, som Narges, forventer at vi bidrar med det vi kan. Regimet har fått vokse seg veldig stort og sterkt, men jo flere vi er som samler oss imot, jo sterkere er vi.

NAVN: Sara Shafighi ALDER: 27 JOBB: Har blant annet jobbet med bo- og aktivitetstilbud for psykisk utviklingshemmede. Nå kommunalråd for Ap i Trondheim.

FAMILIE: Gift med Annar

| 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 5

126371_.indd 5

19.10.2023 09:35

R iper

R inger på bordet

rk i treve ler og Fjern riper i møb ed im gn å d ve , rk ve tre all. sk en ut en valnøtt er kk tre a tt nø Olje fra og inn i treverket e. glatter ut ripen

1 2

Legg tørkepapir over ringen du vil fjerne.

Sett et strykehjern oppå tørkepapiret.

Ikke hold for lenge! Det kan skade lakken.

Ta vare på sakene dine

Redd miljøet o g spar en slant!

ressurser enn naturen re fle t ng la ut er sk ne en m Hvert år tar vi ket ned, og da ru rb fo å m e ns la ba i e m m klarer å gjenvinne. For å ko d gode tiltak. ol eh ik dl ve og on sj ra pa re er N TEK ST OG ILLU STR ASJ

ON: VID AR ERI KSE

elinng s r l e s n e P Vannbasert ma Våt mobiltelefon 1 2

Stryk av så mye maling som mulig – først med pinne, så på papir.

Sett penselen i vann for å løse opp resten av malingen. Trykk penselen forsiktig ned og bøy busten i alle retninger. Gjenta dette noen ganger.

3

Vask vekk de siste malingsrestene med såpe og vann.

4

Tørk penslene hengende. Da holder de formen, og du unngår vann i kosthodet.

5

Smør inn penselen med grønnsåpe før du legger den vekk.

1

Fjern alle tilsluttende kabler.

2

Ta ut batteriet hvis mulig.

(Hvis det ikke går, prøv å skru mobilen av)

3

Fjern løse komponenter. (SIM-kort, minnekort og øretelefoner)

4

Tørk bort synlig vann.

(Man kan også forsøke å suge ut vann med en støvsuger)

5

Legg mobil og batteri i en pose med ris i minst 24 timer, for å trekke ut fuktighet.

6 Slå på mobilen.

Hvis mobilen slår seg på, men berøringsskjermen ikke fungerer, kan du forsøke dette: • ta ut batteriet, hold inn på-knappen i ett minutt.

• sett inn batteriet og slå på telefonen. (gjenta hvis det ikke går første gang)

6 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

Kilde: Naturvernforbundet

126191_.indd 6

20.10.2023 09:16

Stinkende sko For sko som tåler vaskemaskin: Lufttørk skoene etter vask. Putt avispapir inn i skoene mens de tørker – da beholder de formen.

1

ler vask: om ikke tå t.

For sko s fuk tig klu m e d en n e o k s Tørk av g stpose o n tett pla . e i e n e o Putt sk er natta seren ov lle en legg i fr y kan du fy 0/50), r, re a v d ken ve vann (5 Hvis stin e med eddik og . k s a o fl k y av s en spra innsiden e y ra p s og

skoene i en 2 Putt tett plastpose og

1

legg i fryseren over natta. Dette tar knekken på de siste bakteriene.

2

3

R iper ss a l g e l l i r b i 1 2

er. t med rip å område p s k o iv ke loer.

Sm ø r b lut som ik Bruk en k kulære d små sir Str yk me – helt til er bevegels inner. rsv fo ripene s s e t me d Sk yll gla ann for v lunkende sen. ok v e t tar ca. rn e å fj ed (De inutter) m t e s s fem m Tørk gla t. en ren klu de t riper, kan Ved dype å gjenta m hende du noen ganger. n e s s prose ller tte på bri lbriller) e gjør de o OBS! Ikk lbelegg! (f.eks. s ia s e t! p e s g me d beleg delegge Det kan ø

3

Slik sto du en s pper okk

4

!

1 Putt en øse ned i sokken for å holde den utspent.

75 % HVERT HVERTÅR ÅRFORBRUKER FORBRUKER VI VI75 75%%MER MERENN ENN HVA HVAJORDA JORDAKLARER KLARER ÅÅREGENERERE. REGENERERE. KILDE: KILDE:WWF WWFLIVING LIVING PLANET PLANETREPORT REPORT2022 2022

2 Sy noen sting rundt hullet, og stram tråden slik at sokken får sin opprinnelige fasong.

3 Sy lange sting på tvers over hullet.

flere Du finner ps på ti e s gode fik uhar.no td e d a p tavare

4

126191_.indd 7

«Vev» med en lang tråd over de tverrgående stingene – en over og en under annenhver | 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 7 gang – helt til hullet er tett.

20.10.2023 09:16

AKTUELT

Lite åpenhet om psykisk helse Norske tillitsvalgte opplever at det trengs mer åpenhet om psykiske plager på arbeidsplassen.

Kommuneansatte mener åpenheten på jobb er litt større enn tillitsvalgte i privat sektor.

Ifølge Nav var psykisk uhelse årsaken til 25 prosent av det totale legemeldte sykefraværet i andre kvartal i år. Fraværet utgjorde nesten 1,9 millioner dagsverk i denne perioden.

HARDT: Psykisk uhelse var årsaken til 25 prosent av det totale legemeldte sykefraværet i andre kvartal i år.

MER ÅPENHET I KOMMUNENE

Da tillitsvalgte ble spurt om det er åpenhet på arbeidsplassen for å melde fra om psykiske plager, svarte bare seks prosent at de mener åpenheten var «svært stor». 27 prosent vurderte den som «ganske stor».

Dette kommer fram i en rapport fra forskningsinstituttet Fafo, som oppsummerer resultatene i LOs tillitsvalgtpanel 2022.

«Det som er viktig, er hvordan arbeidet er organisert og hvordan de ansatte opplever innholdet i arbeidet.»

LIVE BAKKE FINNE, FORSKER VED STATENS ARBEIDSMILJØINSTITUTT

I undersøkelsen kommer det fram at tillitsvalgte i kommunal sektor i større grad svarer at åpenheten er svært stor eller ganske stor. Dette henger sannsynligvis også sammen med at det er flest tillitsvalgte i kommunal sektor som svarer at de har hatt erfaring med ansatte som har eller har hatt psykiske plager i løpet av de siste to årene.

DETTE SIER DE TILLITSVALGTE:

64 %

svarer at de har erfaringer med ansatte som har eller har hatt psykiske plager i løpet av de siste to årene.

Sju av ti tillitsvalgte vil gjerne ha mer opplæring om håndtering av psykiske plager.

61 %

svarer at det er satt i gang tiltak på arbeidsplassen.

Kilde: Fafo-rapporten «Tillitsvalgtpanelet. Oppsummering av resultater fra 2022». 3698 tillitsvalgte fra LOs forbund deltok i undersøkelsen.

– MER ENN KOS

Nesten sju av ti tillitsvalgte mener det trengs tiltak for å skape bedre åpenhet og forståelse for psykisk helse på arbeidsplassene, ifølge undersøkelsen.

Ifølge Live Bakke Finne, forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), er en god start å skaffe seg oversikt over hva et godt psykososialt arbeidsliv egentlig er.

– Det handler om mye mer enn å ha det koselig på jobb. Det som er viktig, er hvordan arbeidet er organisert og hvordan de ansatte opplever innholdet i arbeidet, sier hun.

Viktige faktorer er i hvilken grad den ansatte opplever at arbeidsmengde og tidspress er håndterbart, at jobben ikke innebærer rollekonflikter, det vil si motstridende krav mellom ulike mål eller oppgaver, og at folk føler seg trygge på at de kan oppgavene sine og at de ikke risikerer å miste jobben.

For ansatte som jobber med mennesker, kan også følelsesmessige krav og opplevelser i arbeidssituasjonen spille en viktig rolle. *

8 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126718_.indd 8

24.10.2023 07:39

FOTO: COLOURBOX.COM

TEKST: PER FL AKSTAD

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN FOTO: UGNE J. GAUDIESIUTE

Chum Pranalad (39) er badevakt ved Manglerud bad i Oslo. Badevaktene har alltid et overblikk over bassenget, og sørger for sikkerheten til de besøkende i svømmehallen. Der er det viktig å være på vakt, og alltid følge med på alt som rører seg i vannet.

I tillegg har badevaktene mange andre arbeidsoppgaver som å avløse hverandre i billettluken, og alltid holde bassengområdet ryddig og rent. Et ryddig bassengområde minsker faren for ulykker, og opprettholder badevaktenes viktigste oppgave.

Sikkerhet.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Møt Håvard – trikkeføreren som «sporløst forsvant».

14 S

FOTO: K ATHRINE GEARD

Helsesekretærene på kvinneklinikken har fått nye, spennende oppgaver.

1 VAKTSTOL Det er den vi i hovedsak sitter i. Vi må sitte litt høyt for å ha oversikt over hele hallen og alle svømmebassengene. Hvis jeg står på bakken kan jeg ikke se alt, men den hjelper meg å ha kontroll på hele stedet.

Den er veldig viktig for sikkerheten.

2

WALKIETALKIE Det bruker vi for å kommunisere med hverandre. Både badevakter og lagleder. Om det skjer en ulykke er det en kjapp måte å få tak i hverandre på, uten å måtte løpe på kontrollrommet for å lete etter hverandre.

22 S

3

GULVVASKEMASKIN Det er en slags liten bil.

Den må jeg ha for å utføre renhold i hallen, så besøkende kan komme til en svømmehall med gode vaskerutiner.

Bli med på jobb når Roar Klette gjør Granåsen klar til prøve-VM.

26 S

Som tolk i kommunen må man være mer enn god i språk.

| 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 9

126720_.indd 9

24.10.2023 14:37

PÅ JOBB / TRIKK

På sporet av den tapte trikk Trikkefører Håvard Pedersen-Nafstad (43) kom i skade for å bulke en parkert politibil aldri så lite. Og kjørte videre – fordi han ikke merket at det skjedde.

Det ble starten på en vitsestorm i mediene.

10 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126308_.indd 10

19.10.2023 09:44

«Vi kan ikke svinge unna når biler er parkert for nærme sporet, heller ikke om de er uniformert.»

HÅVARD PEDERSEN-NAFSTAD, TRIKKEFØRER

Meldingen ble etterfulgt av humoristiske vrier fra NTB til riksaviser, lokalaviser og sosiale medier. Før Håvard hadde parkert trikken, var uhellet gått grundig viralt.

HAR DU SETT VG?

Har du sett VG? spurte en kollega på trikkestallen på Grefsen etter at Håvard hadde parkert og forklart seg for politiet.

– Det var rart. Jeg hadde jo kontakt med dem hele tiden, sier Håvard, som egentlig er litt flau over uhellet.

Mediene var fulle av vittigheter og harselas over det som syntes å være en politijakt etter en sporløst forsvunnet trikk.

ALT ETTER BOKA

D

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: ANITA ARNTZEN

et ble en arbeidsdag utenom det vanlige, da trikkefører Håvard Pedersen-Nafstad (43) førte Oslo-trikk nummer 12 fra Kontraskjæret opp Akersgata og over i Prinsens gate. Der stod det parkert en politibil.

Delvis på fortauet og veldig nær sporet.

Det som skjedde deretter var dog ikke fullt så sprøtt som man kunne få inntrykk av etter politiets twittermelding «Vi søker etter en trikk som stakk av etter å ha kjørt på en politibil».

FOR EI UKE: Trikkeuhellet til Håvard Pedersen-Nafstad gikk viralt med det meste av vittigheter om politiet på sporet.

Morgenen etter brakk han beinet.

Han stakk ikke av med trikken. Egentlig skjedde alt etter boka, bortsett fra at politiet ble en bil mindre den dagen. Den fikk omfattende skader, ifølge politiet. Håvard forklarer: – I Akersgata/Prinsens gate er det flettespor, lyskryss og fotgjengerovergang. Midt i det hele sto politibilen, en kassebil. Jeg kom sakte og stoppa. Stakk hodet ut for å sjekke klaringa. Jeg sa til en av betjentene at de nok sto i veien for møtende trikk som ville komme hvert øyeblikk.

Det så ut til å være akkurat klaring for meg. Du kommer deg forbi, mente også politibetjenten.

Det var ikke klaring nok, konstaterte alle involverte senere.

PASSASJER SA IFRA

– Jeg ventet på grønt og kjørte, forklarer Håvard.

I dette krysset går flere spor over i samme spor. Det gjorde at det rumlet og bråkte i den 40 år gamle trikken da Håvard krysset. Bakenden svingte litt lenger ut enn fronten, og Håvard hørte ikke at klaringen var akkurat IKKE god nok.

– Like nede i gata varslet en passasjer meg om | 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 11

126308_.indd 11

19.10.2023 09:44

FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN

PÅ JOBB / TRIKK

PÅ SKINNER: Det var en trikk fra linje 12 Håvard Pedersen-Nafstad førte da han traff politiet. Bildet er ikke tatt i forbindelse med denne saken.

at vi hadde vært borti politibilen. Jeg kalte opp trafikkleder umiddelbart, og la ut ferdsskriveren, slik at alle data om hastigheter og stopp ble tilgjengelig.

Da han kom fram til Disen, fikk han beskjed om å komme til trikkestallen på Grefsen. Der ble det avhør.

– Det var egentlig veldig greit. Hovedverneombudet var med, og alt var rolig.

I sosiale medier, derimot, var det ikke rolig. Det kokte med morsomheter, henvisninger til Kardemommebys politimester Bastian og harselas med Oslo-politiet som forsøkte å komme på sporet etter trikken.

Riks- og lokalmedier kastet seg på kanskje ukens vittigste klikkmaskin.

ET FAKTISK PROBLEM

Håvard håper likevel at det kan komme noe positivt ut av oppmerksomheten uhellet

medførte. Parkerte biler er et problem, spesielt på vinteren når brøytekanter presser kjøretøy lenger ut i veibanen.

– Vi kan ikke svinge unna når biler er parkert for nærme sporet, heller ikke om de er uniformert. Det skaper mye forsinkelser, sier Håvard.

Han legger til med et hjertesukk: – Jeg skulle ønske at ikke bare bilister tenker seg om når de parkerer, men at også fotgjengere tar inn over seg at vi kjører med opptil 80 tonn. Vi har stopplengde også i lave hastigheter.

UHELL KOMMER ALDRI ALENE

Ordkløveri om å være på sporet ble det mange av. Noen timer senere kunne munnhellene fortsatt, for et uhell kommer sjelden alene.

Dagen etter, på vei til jobb tidlig lørdag morgen snubler Håvard i trappa. Det ender på legevakta med to brudd i foten.

– Jo, jeg håper at denne uka ender litt roligere, medgir han. *

12 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126308_.indd 12

19.10.2023 09:44

FOTO: MARTIN HALSOS

AKTUELT / PÅ JOBB

I LØNN

* Høyre i Oslo har varslet konkurranseutsetting av tre til fire sykehjem.

Fagforbundet frykter konsekvensene for de ansatte.

Helsefagarbeider og tillitsvalgt Yahya Alizada gikk opp 100.000 kroner i årslønn som følge av at Oppsalhjemmet ble kommunalt. Han er kritisk til privatisering: – Da blir det masse sparing og dårligere lønn til de ansatte. Det går ut over beboerne og gir frustrerte pårørende.

Og privatisering går ut over dem som jobber på gulvet, mener Alizada.

I dag er det 36 sykehjem i Oslo. 15 driftes av ideelle aktører, mens resten driftes av kommunen. Oslo Høyre har foreløpig ikke lagt fram konkrete planer for hvilke sykehjem de vil konkurranseutsette, eller når.

FOTO: COLOURBOX

FRYKTER SYKEHJEMSANSATTE VIL GÅ NED

HUMPETE VEIER TRUER PASIENTSIKKERHETEN * Dårlige veier skaper problemer for ambulansen i Telemark. Nå roper ambulansearbeiderne et varsku for pasientsikkerheten. Å sette inn veneflon i armen til en pasient mens utstyret gynger fram og tilbake, er ikke lett for de som jobber i ambulansene, skriver NRK Vestfold og Telemark.

– Pasienter som er veldig syke og trenger akutt behandling, må til sykehuset rimelig kjapt. Da er det kritisk hvis vi må stoppe mange ganger langs veien for å behandle. Da

stjeler vi av pasientens tid, sier ambulansearbeider Tor Ove Ramtoft til NRK. Han har opplevd situasjoner der det har stått om liv og død, men også mer ubehagelige problemer som følge av de humpete veiene: – Vi strever med pasienter som blir bilsyke.

Det humper og spretter. Det er ubehagelig både for dem og oss, sier Ramtoft.

Standarden på veiene gir også mye slitasje på bilene.

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

SYKEPLEIER OG AKSJONIST * – Det er viktig at helsepersonell engasjerer seg i menneskerettighetskamp, mener sykepleier Joakim Lossius.

Han er en av dem som har aksjonert til støtte for reindriftssamene på Fosen den siste måneden. Det har vært aksjoner flere steder i Oslo, og Fagforbundet-medlemmet Lossius, som også oppfordrer Fagforbundet til å engasjere seg, har deltatt på alle.

– Å bli påført minoritetsstress og pågående menneskerettighetsbrudd er svært krevende for folks helse og jeg mener det er viktig at helsepersonell engasjerer seg i menneskerettighetskamp, sier han til Fagbladet.

| 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 13

126530_.indd 13

18.10.2023 14:08

PÅ JOBB / HELSESEKRETÆR

Stortrives med utvidete oppgaver Responsen var stor da Kvinneklinikken ved Akershus universitetssykehus søkte etter helsesekretærer til sitt mottak. Muligheten til å jobbe bredere og nærmere pasienten tiltrakk Mehrun Nisa Afzal.

SVAKHETER I SYSTEMET

Tidligere kom pasientene inn via ulike sengeposter eller via poliklinikken. Et dødsfall ved kvinneklinikken avdekket svakheter i dette systemet, og ga startskuddet til arbeidet mot et felles mottak. Her prioriteres pasientene etter hvor raskt de trenger hjelp, enten de har en gynekologisk tilstand eller er gravide og føler seg syke i svangerskapet.

– Det kan for eksempel være at de har magesmerter eller en blødning, sier Heberg.

Pasientene som kommer er henvist fra fastlege, helsestasjon eller legevakt. Mottaket er ikke for kvinner som er i fødsel. De kommer rett inn på fødeavdelingen. Og ustabile og alvorlig syke pasienter skal fortsatt sluses inn gjennom sykehusets hovedakuttmottak.

GOD NYTTE: Avdelingsleder Kjersti Linnea Heberg tror alle ser nytten av å bruke helsesekretærenes kompetanse bedre.

MANGE FØDSLER, FÅ JORDMØDRE

Helsesekretærene har en treårig yrkesfaglig utdanning som gir kompetanse i blant annet laboratorievirksomhet, blodprøvetaking og skiftestue-arbeid. Men i sykehusene har helsesekretærene vanligvis mest pasientadministrative oppgaver.

Derfor har mange foretrukket å jobbe på legesentre, som tilbyr mer varierte og pasientnære oppgaver. Men på kvinneklinikkens nye mottak har helsesekretærene fått en ny rolle.

Ahus er med sine 5000 fødsler årlig en av de største fødeavdelingene i Norge. En periode slet sykehuset med at mange jordmødre sluttet. Og nyrekruttering har vært utfordrende på grunn av generell jordmormangel i landet.

Derfor har oppgavedeling lenge vært et satsingsområde.

– Jordmormangel og høyt fokus på oppgaveglidning ved klinikken er grunnen til at helsesekretærene nå har fått nye oppgaver, sier Heberg.

TAR SEG AV MÅLINGER

Helsesekretærene ved Ahus fikk vist hva de kunne under pandemien, da de bemannet et

FOTO: K ATHRINE GEARD

ehrun Nisa Afzal (22) er utdannet helsesekretær og begynte ved Akershus Universitetssykehus (Ahus) for tre år siden.

Hun har rukket å jobbe på kvinneklinikkens covidmottak, på testsenter for covid og ved patologiavdelingen. Men nylig fikk hun drømmejobben på kvinneklinikkens nye mottak.

– Jeg ville hit fordi her er det mer pasientnært arbeid. Du følger pasientene fra de kommer til de reiser hjem, sier Afzal.

Mottaket ved Ahus, som åpnet i september 2023, er et døgnåpent mottak for pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp ved kvinneklinikken.

Målet med etableringen er å redde flere liv.

– Vi ville samle all øyeblikkelig hjelp på ett sted for å øke pasientsikkerheten, forklarer avdelingsleder Kjersti Linnea Heberg.

FOTO: AHUS

M

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

14 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126100_.indd 14

23.10.2023 13:40

FOTO: K ATHRINE GEARD

HEKTISK: Det er travle og interessante dager på mottaket for Mehrun Nisa Afzal.

126100_.indd 15

| 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 15

23.10.2023 13:40

PÅ JOBB / HELSESEKRETÆR

SAMARBEID: På mottaket bistår helsesekretærene både leger, sykepleiere og jordmødre.

covidmottak og tok grunnleggende målinger som respirasjon, puls, blodtrykk og temperatur.

Fagfolkene kaller det News (National Early Warning Score). News klargjør pasientene til legene.

Og i 2018 begynte helsesekretærene å ta blodprøver på observasjonsposten for gravide.

Heberg tror alle ser nytten av å bruke helsesekretærene til målinger og prøver.

– Det gjør også at jordmor får mer tid til å snakke med pasientene.

POPULÆRE STILLINGER

Helsesektoren sliter ofte med rekruttering. Det gjaldt ikke da Ahus skulle ansette helsesekretærer til mottaket.

– Vi fikk 70 søkere da vi lyste ut en helsesekretærstilling, forteller Heberg.

Noen av de fem helsesekretærene ved mottaket er nye på sykehuset, andre er rekruttert internt. Slik som Mehrun Nisa Afzal. Hun stortrives.

– Selv om administrativt arbeid er viktig, får jeg brukt hele utdanningen når jeg også gjør pasientnære oppgaver.

Afzal forteller at de både har fått gjenoppfrisket kunnskaper og opplæring i nye oppgaver.

– Sånt som blodprøver har vi jo fra utdanningen. Men vi har for eksempel fått opplæring i

+ KVINNEKLINIKKEN VED AHUS • Kvinneklinikken tar imot fødende, samt utreder og behandler kvinnesykdommer.

• Underavdelinger er barsel, barselhotell, fødeavdeling (også i Kongsvinger), gynekologisk sengepost og poliklinikk.

• Ca. 5000 fødsler i året skjer i klinikkens regi.

hvordan vi skal triagere (rangere etter hvor mye behandling haster, red.anm.) pasienter i et mottak. Kommer det flere pasienter samtidig, må vi avgjøre hvem som kan vente litt og hvem vi må ta med en gang.

Noen pasienter trenger bare et tilsyn, og kanskje få noen medisiner, før de blir sendt hjem etter en time eller to. Andre legges inn på riktig avdeling, for eksempel gynekologisk sengepost.

LOVENDE TAKTER

De første ukene har gått veldig bra, synes helsesekretæren. Hun påpeker at det er et nært samarbeid der leger, jordmødre, sykepleiere og helsesekretærer skal jobbe sammen for å få en god pasientflyt.

– Når det er situasjoner der vi må handle raskt ser vi at det er et godt samarbeid her. Mottaket er jo helt nytt og det er ting vi må se på og justere litt her og der, men alt i alt synes jeg det har gått veldig bra.

Avdelingsleder Heberg er også godt fornøyd så langt.

– Vi må gjøre oss noen erfaringer, teamene må sette seg, og vi må sikkert gjøre justeringer underveis. Men vi har stor tro på at dette vil fungere godt. *

16 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126100_.indd 16

23.10.2023 13:40

FOTO: UNGDOM OG FRITID

AKTUELT / PÅ JOBB

FRITIDSKLUBBLØFTET: 70 ÅR MED KLUBB – HVA NÅ? * Årets landskonferanse i Ungdom og Fritid skal handle om fritidsklubbenes rolle, funksjon og betydning.

Det er 70 år med fritidsklubb som skal feires, og da blir det et dypdykk i fortid, nåtid og framtid.

Landskonferansen er 19.–21. november i Oslo. Arrangementet gjennomføres i samarbeid med Oslo kommune, UKM Norge og Fagforbundet.

FOTO: COLOURBOX

KUNSTIG INTELLIGENS ER ÅRETS TREND

Mange nordmenn er ille ute økonomisk Dyrtiden er ikke over, og forskerne er bekymret for de som har minst. * Tiltakene myndighetene har satt inn, har begynt å virke og ifølge en studie fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO ser man en liten økning til det bedre for noen grupper. Men forskerne ser også at særlig de som har aller minst, sliter.

Forskerne er bekymret for tilgangen til mat blant de mest utsatte gruppene. I to tredeler av «ille ute»-husholdningene har ett eller flere husstandsmedlemmer droppet måltider på grunn av pengemangel. En tredel opplevde dette tre ganger eller mer siste fire uker forut for SIFO sin datainnsamling til studien.

De siste seks månedene har over halv-

parten av husholdningene strammet inn forbruket på minst ett område, blant annet strøm, mat og generelt forbruk. Jo lenger ned på trygghetsskalaen, desto mer innstramming. De med lavest økonomisk trygghet mangler sparepenger og tar opp lån for å klare seg i hverdagen.

Boutgiftene er et stort problem for mange, også for boligeiere med boliglån.

Studien viser også at betalingsproblemene er mer omfattende enn for ett år siden.

En av ti husholdninger har sett seg nødt til å kontakte kreditorer om betalingsproblemer.

* 40 bibliotek har fått støtte til å arrangere debatter om norsk sakprosa.

Kunstig intelligens er temaet som går igjen i søknadsbunken.

Fritt Ord utlyste i 2023 for 16. år på rad tilskudd til formidling av nye bøker i norske bibliotek. Temaet var ny norsk sakprosa. Formålet er å styrke bibliotekene som formidlingsarena og å vekke interesse for lesing og litteraturdebatt, stimulere til nyskapende formidling av språk og litteratur.

Mange prosjekter presenterer konkrete serier med nye norske sakprosautgivelser, mens andre presenterer avgrenset tematikk som helse, klima, norsk-jødisk historie og «woke». Kunstig intelligens er temaet som går mest igjen.

En av mange som vil ta opp kunstig intelligens i år, er Indre Østfold bibliotek.

Der har de registrert et ønske om og behov for mer kunnskap om temaet, både hos lånere og ansatte. Temaet er relevant for bibliotekarer som har informasjonsarbeid og kildekritikk som fag. Kunstig intelligens kan potensielt føre til et teknologisk klasseskille.

| 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 17

126370_.indd 17

24.10.2023 09:46

PÅ JOBB / SKOLE

Ingen benkeslitere på dette laget Skoleansatte som ikke er lærere, føler seg ofte oversett og undervurdert i jobben, viser en ny undersøkelse. På Heddal barneskole har fagarbeiderne gått fra å tørke støv og vaske klosser på planleggingsdagene til å planlegge opplæringen sammen med lærerne.

TEKST: INGEBORG V. R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

H

eddal skole ligger midt i et fredet kulturlandskap, med Heddal stavkirke som nærmeste nabo.

I et klasserom sitter fagarbeider Susanne Moen og lærer Silje Steinhaug Christoffersen. De to har lang fartstid sammen.

– Hun er tryggheten selv, sier læreren og peker på fagarbeideren.

– Vi har kommet langt her på skolen og vi har tillit til hverandre. Det merker ungene. Tillit til

hverandre er jo noe vi vil lære ungene, da må vi voksne klare det også, svarer Moen.

Christoffersen sier at det er en stor støtte for eleven at de er to ansatte i klasserommet.

– Dess mer erfaring en fagarbeider har, dess lettere blir det. Og barna merker med en gang om vi er en trygg voksen, eller ikke, sier Moen.

A- OG B-LAG I SKOLEN

En forskningsrapport Fagforbundet har fått utarbeidet av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)

18 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126092_.indd 18

23.10.2023 14:57

«Vi skal ikke utfordre lærernes profesjon, men fagarbeiderne har også hatt en god opplæring.»

LISBETH GRØNBÆK, HOVEDTILLITSVALGT FOR FAGFORBUNDET

Bare 13 prosent av skolemiljøansatte deltok i felles kompetanseheving med læreren. Skoleeierne oppgir at noe av grunnen er at kompetansehevingen blant andre ansatte ikke er satt i system slik det er for lærere. Derfor blir det et problem å sette inn vikar.

AKTIV INKLUDERING

viser at skoleansatte som ikke er lærere, føler seg lite sett, hørt og prioritert i jobben sin. De føler at de er på B-laget.

Disse yrkesgruppene jobber tett på elevene som trenger ekstra oppfølging, men opplever ofte at de ikke får bli med i samarbeidsmøter med lærere eller andre instanser.

Bare halvparten opplyser at de har ukentlige møter med læreren i klassen de er i. 71 prosent opplyser at de to–tre ganger i året eller mindre får planlegge arbeidsoppgaver i fellesskap med skoleledelsen.

GJENSIDIG RESPEKT: På Heddal barneskole finnes det ikke et A- og B-lag. Det sørger lærer Silje Stenhaug Christoffersen, SFO-leder Lena Larsen, rektor Veslemøy Eliassen, fagarbeider Susanne Moen, teamleder på mellomtrinnet Maria Tresland, inspektør Magnus Andersen og hovedtillitsvalgt Fagforbundet Lisbeth Grønbæk for.

På møterommet på Heddal barneskole er ledelse, tillitsvalgte fra Fagforbundet og Utdanningsforbundet og fagarbeidere samlet for å fortelle hvordan de jobber her.

Rektor Veslemøy Eliassen er fast bestemt på at A- og B-lag på skolen skal de virkelig ikke ha.

Fagarbeiderne har vært flinke til å si hva de ønsker, mener hun, og fagarbeidernes rolle er diskutert og snakket om. De er også bevisste på hvordan de omtaler hverandre. Tittelen er «fagarbeider», ikke «assistent».

Skolen har lagt ned et stort arbeid med å forklare hva slags kompetanse fagarbeideren egentlig har. Samtidig er det jobbet med å få bort den gamle rollen som assistenten hadde, som å dele ut kopiark og ellers sitte på en stol bakerst i klasserommet.

– Her er SFO-leder en del av lederteamet på skolen og med på å diskutere skolens satsing gjennom året. Dere sier ifra alle sammen, sier Eliassen.

Tidligere kunne det stå personalmøte på informasjonstavla på pauserommet, selv om møtet bare var for lærerne. Det kunne også stå invitasjon til julekaffe, men fagarbeiderne var bare med på rundgang.

– Vi SFO-ansatte kunne hente oss snitter eller kake og gå tilbake til elevene. I dag er det leid inn vikarer slik at alle kan sitte sammen, forteller SFO-leder Lena Larsen.

JOBBER MED ROLLEAVKLARINGER

Susanne Moen, som også er tillitsvalgt fra | 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 19

126092_.indd 19

23.10.2023 14:57

PÅ JOBB / SKOLE

DYNAMITT: Fagarbeider Susanne Moen og lærer Silje Steinhaug Christoffersen har lang fartstid sammen og her blomstrer kreativiteten.

Fagforbundet, er spesielt opptatt av rolleavklaring. Når skolen har planleggingsdager ved oppstart, har fagarbeiderne en samtale med kontaktlærer. Der finner de ut om læreren vil ha en som leverer stensiler eller en som deltar aktivt.

– Vi har jobbet for å få til samarbeidstid på trinnet hvor vi jobber, med alle involverte. Alt avhenger av god dialog. Hos oss bruker vi fagarbeidere ofte som lærervikarer hvis de selv er trygge på det. Det fungerer bedre enn at vi skal ha inn en ukjent person, gjerne uten erfaring, forteller Moen.

Christoffersen mener at det er på høy tid at alle som utfører elevrettet arbeid, i praksis alle fagarbeidere, får avtalefestet tilstrekkelig tid til faglig utvikling og samarbeid med læreren.

Hovedtillitsvalgt for Fagforbundet, Lisbeth Grønbæk forteller at skillet mellom fagarbeidere og lærere tidligere var stort, men nå jobber de mer som et lag rundt eleven.

– Vi skal ikke utfordre lærernes profesjon, men fagarbeiderne har også hatt en god opplæring. Derfor har alle med én til én-undervisning med elevene tilgang til elevmapper. Nå er vi med og skriver i elevmappene også, forteller Grønbæk.

Rektor mener at arbeidsmiljøet er en dugnad.

Går noen og gnager på noe, skal de ta kontakt – ikke gå og snakke i gangene.

– Det er så viktig å få bort korridorpreik. Det skaper uro på en arbeidsplass. Ta opp problemer og stå for det. Dialog. Ta saken til ledelsen selv eller via en tillitsvalgt, sier Grønbæk.

– Her hadde personalmøte for lærerne bare vært en tradisjon alle år. Så kom det noen og satte ord på det. Slik kan det gjøres. *

+

GODE RÅD FRA HEDDAL BARNESKOLE • Unngå korridorprat. Snakk med ledelsen.

• Bruk yrkestittelen fagarbeider.

SNAKKER GODT SAMMEN: På Heddal barneskole tar de praten sammen og vil ikke ha hvisking på gangen hvis det er noe som ikke fungerer. F.v. fagarbeider Susanne Moen, hovedtillitsvalgt Fagforbundet Lisbeth Grønbæk, rektor Veslemøy Eliassen, SFO-leder Lena Larsen, inspektør Magnus Andersen, lærer Silje Stenhaug Christoffersen og teamleder mellomtrinnet Maria Tresland.

• Samarbeidstid hvor alle er med.

• Vær sosiale sammen. Inviter alle på personalmøter, julekaffe og kollegaturer.

20 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126092_.indd 20

23.10.2023 14:57

FLEXISOKKEN SOM ALLE BØR PRØVE! Strammer ikke rundt leggene. NÅ helt GRATIS!* NYHET! Nytt design uten stram topp!

Prøv for 0,-

Vi gir bort 10.000 par sokker av helt ny type!

Flexisokken er av beste kvalitet – myk og behagelig å gå med og strammer ikke rundt leggene.

Sikre deg TO PAR HELT GRATIS*!

Betal kun porto/ ekspedisjon kr. 49,-

Fordeler med Flexisokken

Ingen generende sømmer Setter ingen merker

Meget elastisk Holder seg på plass Helt ny strikketeknikk Fås ingen andre steder Ingen merker rundt leggen Myk og behagelig å gå med Hindrer ikke blodsirkulasjonen Et mønster i str. 36 - 41 og et mønster i str. 42 - 47

Flexistørrelse 36-41

• Ingen bindingstid • Høy kvalitet • Fleksibilitet • Enkel betaling • 100% selvbetjent nettbutikk • Du har alltid oversikt over ditt abonnement • Du kan til enhver tid endre ditt abonnement

Flexistørrelse 42-47

Se www.softflexi.no/fa eller scann QR koden med mobilkameraet ditt for raskere levering.

Fyll ut kupongen for bestilling av Flexisokken bomull eller benytt www.softflexi.no/fa for hurtigere levering!

VERDIKUPONG JA TAKK – jeg ønsker å prøve to par Flexisokker GRATIS*. Jeg betaler kun kr 49,- i porto/ekspedisjon. Deretter mottar jeg faste forsendelser av 4 par Flexisokker hver 4. måned for kun kr 54,- per par (totalt kr 265,- inklusiv porto/ekspedisjon).

Første gang ca. en måned etter velkomstpakken. Jeg kan når som helst endre abonnementet. Ønsker jeg ikke abonnement etter velkomstpakken gir jeg bare beskjed innen 2 uker etter mottagelsen. Jeg bekrefter at jeg er over 18 år.

To par Flexisokker bomull. Kryss av. Kun én størrelse Farger. Kryss av. Kun én farge.

Sort Marine Hvit

Brun

Lysegrå

Str. 36-41 Mørkegrå

Str. 42-47 Burgunder



SOFT FLEXI BETALER FOR SENDING I NORGE

Beige

Navn:

®

Adresse: Postnr:

Sted:

Tlf:

E-post:

*Kun kr49,- i porto/ekspedisjon

126523_.indd 21

Soft Flexi AS Svarsending 7075 0096 OSLO – en bedre hverdag for dine føtter

19.10.2023 09:26

JOBBEN MIN | DRIFTSOPERATØR FOR IDRETTSANLEGG

Altmuligmannen Da vaieren røyk, raste Roar Klette (60) og den 13 tonn tunge løypemaskinen ned hele unnarennet. En annen gang kom han i klinsj med fotballegende Nils Arne Eggen.

M

TEKST: BERIT BAUMBERGER FOTO: MARTIN GUT TORMSEN SL ØRDAL

an kan trygt si at yrket driftsoperatør for idrettsanlegg er allsidig.

Det gjelder kanskje særlig for en som har tilbrakt så å si hele yrkeslivet sitt i Trondheim bydrift. Roar Klette har driftet fotballanlegg, svømmehall, ishall – og nå: Trondheims snart splitter nyrenoverte ski- og hoppanlegg på Granåsen. Konflikten med Nils Arne Eggen oppsto da han hadde ansvar for en gressbane.

– Da tenkte jeg «Hva faen har jeg gjort nå?» og ringte sjefen min tvert.

Mer om den episoden litt senere. Vi skjønner at her har vi med en ærekjær type å gjøre.

– Ja, jeg legger sjela mi i det. Går noe skeis, så skal man lære av det. Du må bomme en del ganger for å lære, men vi skal jo helst ikke det under arrangement, sier Klette.

«SNØGARANTI»?

I 2025 er det Ski-VM i Trondheim og manges

+ DET BESTE MED JOBBEN Jeg liker at det er så variert og at jeg lærer nye ting hele tiden.

UTFORDRENDE MED JOBBEN Av og til går ting skeis, man er avhengig av vær og tekniske forhold.

øyne vil være rettet mot de forholdene som Klette og hans menn legger grunnlaget for. De siste årene har det vært et hardkjør å stå i en byggeprosess samtidig som man skal drifte og holde anlegget i gang. Det har ført til en del våkenetter for Roar. Mye skal klaffe, og selv om politikerne har vedtatt en «snøgaranti» i Granåsen, er det ikke alltid like lett.

– Blir du provosert over sånne politiske bestillinger?

– Nei. Det er jobben vår. I perioder blir jeg litt nervøs, ja, som før arrangementer. Vi har et uteanlegg, så man kan planlegge så mye man vil, men man kan ikke bestemme været, sier Klette.

EN APP SOM FUNGERER

Noe som ligner en diger sanddyne, ruver nede ved parkeringsplassene: Det er 25.000 kubikkmeter med snø, beskyttet av sagflis. Lageret skal sikre snøgarantien.

– Til prøve-VM nå skal vi lage en 5,5 kilometer lang løype. Haugen her skal holde akkurat. Vi har kystklima, men likevel mindre svinn enn Beitostølen. Det faller stadig mindre snø her,

Navn: Roar Klette Yrke: Driftsoperatør for idrettsanlegg og arbeidsleder Bor: Melhus, Trøndelag

22 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126498_.indd 22

19.10.2023 12:18

KONGEN PÅ HAUGEN: 25.000

kubikkmeter snø ligger lagret under denne sagflisen. Svinnet i løpet av en vinter er på mellom 17 og 20 prosent. Haugen er en del av planen for å oppfylle «snøgarantien» i Granåsen, som politikerne har bestemt.

«Man kan ikke se mørkt på noe.

Skjer det noe, så fiks det.»

ROAR KLETTE

men vi har fortsatt kuldeperioder, og da kjører vi kunstsnøanlegget.

Klette drar opp mobilen og viser fram en app: – Får jeg minus to grader om natta, så kan jeg starte opp anlegget her, via appen. Da får man produsert snø om natta, og vi trenger ikke engang å være her. Før måtte vi være både to og tre mann på stedet.

– Kan teknologien gjøre yrket ditt overflødig?

– Nei, alle kan trykke på en app, men du må vite hva du gjør. Det er ikke bare å sette på en maskin og tro at «det herre bli bra».

SOMMERVANN

På appen lyser det opp punkter med snø-uttak.

Akkurat nå er det drift på fem punkter, selv om det er plussgrader ute.

– Det er sommervann, forklarer Klette.

– Hva? – Vann på plasten der hopperne lander. De holder på der borte nå.

Svisj, svisj.

Det er lyden av to hoppere som nesten

| 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 23

126498_.indd 23

19.10.2023 12:22

JOBBEN MIN | DRIFTSOPERATØR FOR IDRETTSANLEGG

MANGFOLDIG ARBEID:

Hoppbakker, skiskytteranlegg, 14,5 mil med skiløyper, 7,5 kilometer rulleskiløype, en skiheis og ett skitrekk. Det er blant annet dette Roar Klette og co drifter og vedlikeholder.

NYTT OG FUNKSJONELT: For to år siden fikk gjengen på Granåsen splitter nye garderober - et fantastisk løft for den daglige logistikken.

– Vi skulle for eksempel gjerne hatt tak over heisen her, sier han.

Også Trondheim bydrift merker en strammere kommuneøkonomi, selv om mange mener oppgraderingen av Granåsen er et pengesluk som går på bekostning av sykehjem og skoler.

simultant tar av i hver sin bakke og lander et lite sekund etter hverandre på plasten, vætet med sommervannet til Roar Klette.

Like ved, på asfalten oppe ved stadion, svisjer unge menn og kvinner i korte kondomdresser forbi på rulleski.

TRE VAIERBRUDD

Roar Klette forteller at HMS-arbeidet har gjort kvantesprang de årene han har vært i gamet.

– Vi skriver flust av risikoanalyser og SJA-er, sikker jobb-analyser. Sånn var det ikke før.

Han har selv opplevd skrekken, og forteller om en ulykke fra rundt 20 år siden: – Jeg var i 90-metersbakken med løypemaskina da vaieren som skal sikre maskina, røyk.

Jeg rakk akkurat å kalle opp en kollega da jeg kjente: «Nå raser jeg.» Det var én uke før NM, og jeg ødela hele «railen» nedover og maskina også.

Det gikk bra med meg, jeg lente hodet mot nakkeputa og gjorde meg klar til bråstopp nederst, forteller han.

De fant ikke ut hvorfor vaieren røyk. Tre vaierbrudd har de hatt, senest ett i fjor. Da blir det avviksmelding og rapport. Klette mener en del kunne vært gjort tryggere hvis de hadde mer penger.

+ HVORDAN BLI DRIFTSOPERATØR FOR IDRETTSANLEGG? • I dag kan man velge byggdrifterfag eller anleggsgartner for å få lignende kompetanse. For anleggsgartner er det to år på skole og to år som lærling, for byggdrifterfaget er det ett år på skole og tre år som lærling.

VAR ARBEIDSLEDIG

Tilbake til begynnelsen. Hvordan endte Roar Klette opp med en karriere som driftsoperatør og arbeidsleder? Etter militæret gikk han arbeidsledig og kom inn i kommunen via et arbeidsmarkedstiltak på midten av 1980-tallet.

– Jeg var skittlei skole, forteller han.

Fagbrevet tok han først som voksen, gjennom paragraf 20 i den gamle loven om voksenopplæring, om at fagprøve kan avlegges utenom læreforhold. Bestemmelsen har spilt en viktig rolle i norsk arbeidsliv, heter det i et notat fra Fafo.

– Vi var mange i Trondheim som hadde én skoledag hver uke i to år. Da jeg tok prøven, het det driftsoperatør idrettsfag, sier han, og unnskylder at mobilen stadig ringer.

– Telefonen står itj, sjø. En dag telte jeg 95 samtaler!

– Når starter arbeidsdagen?

24 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126498_.indd 24

19.10.2023 12:22

– Jeg er her klokka 6. Jeg koker kaffe og har kontortid, slik at jeg kan være med ut etterpå.

Det har dessverre blitt mer og mer administrativt.

– Hva kreves for å være arbeidsleder?

– Jeg er for eksempel ganske løsningsorientert. Man kan ikke se mørkt på noe: Skjer det noe, så fiks det.

– Banemesteren på Lerkendal stadion blir visst sint når RBK taper på det perfekte gresset hans.

Har du det også slik?

– Jeg kan bli sint, men jeg ser ikke på skiløperne, jeg ser bare på sporet, om det er lagt bra eller ei. Det var det samme på fotballbanen, da jeg jobba der: «Dæven, er det et sår i banen der?» er ting jeg tenkte på da.

– Jeg er forresten glad jeg ikke jobber på fotballbane mer, legger han til.

Og det er nå han forteller om RBK-legenden Nils Arne Eggen: – Jeg heiv han ut etter ræva en gang. Ut fra anlegget, altså. Han hadde tatt seg til rette utpå vårparten. RBK hadde fått klar beskjed om at gressbanen på Lade ikke var klar, men de brukte den likevel. Eggen tente på alle plugger, han var jo hissig. Men jeg sto på mitt, forteller Roar Klette, som røper at det hele endte i forsoning noen dager senere.

ENORMT OMRÅDE: Anlegget på Granåsen er Norges største rulleskianlegg og snøanlegg for langrenn.

PÅ HÅRET: Også denne maskina, en PB 600 Polar, den store, røde løypemaskinen, har hengt i en tynn tråd da vaieren røyk. – Denne gangen fikk vi hekta på en ny vaier og dratt den opp, sier Klette.

LITT FORGUBBA

FOTO: KRISTIN SVORTE

Roar Klette sier gode kolleger betyr mye for ham.

– Her oppe har vi kanskje en litt grov, fleipete tone. Det er bare menn her, og vi begynner å bli litt forgubba, dessverre. Men nå får vi inn to unge.

– Hvorfor bør unge velge dette yrket?

– Friheten med å være her oppe, og få betalt for å være ute i naturen. Betalt for å kjøre snøskuter en finværsdag. Å legge godt til rette for idretten er veldig givende. Alle kan lære yrket, men du må være interessert. Får du havari på en pumpe midt på natta, må du ut. Utstyr må vedlikeholdes, det er en stor del av jobben, sier han.

– Det siste der høres litt kjedeligere ut?

– Nei, det er spennende! Jeg kunne ikke tenke meg en annen jobb. *

KUNNSKAP: – Jobber du med gress, må du kunne noe om gjødsling og jord. I svømmehallen må du

kunne vannkjemi og livredning, og i ishallen preparering av ulike typer is. Det er mye å sette seg inn i, sier Roar Klette om yrket som han anbefaler alle som liker variasjon. | 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 25

126498_.indd 25

19.10.2023 12:22

PÅ JOBB | TOLKETJENESTEN

Med loven i hånd

Det holder ikke å kunne et språk godt for å være tolk.

God hukommelse, notat-teknikk og kjennskap til offentlig sektor er helt nødvendig. Gjennom den nye tolkeloven blir yrket profesjonalisert.

F

TEKST: INGEBORG V. R ANGUL FOTO: KJELL INGE SØREIDE

remst i lokalet på Kristiansand statlige mottak står Jan Roger Nilsen og Osman Gholami fra tolketjenesten TolkSør i Kristiansand kommune.

Sammen med dem er Wenche R. Mosvold fra politiet.

Informasjonsmøte om Politiet i Norge – Lover og regler står på programmet. Publikum er ukrainere og iranere.

– Tolkene er så flinke, sier Valentyna Stokka.

Hun er informasjonsansvarlig for Kristansand statlige mottak.

– Jeg merker at de er godt utdannet. Jeg ser det på hvor de plasserer seg i rommet, hvordan de bruker stemmen og det rike ordforrådet, sier hun.

De nyankomne flyktningene skal i løpet av kort tid etter ankomst få informasjon om økonomi, stønader, helse og informasjon fra politiet. Det er et program som Utlendingsdirektoratet har ansvaret for.

METAFORER ER VANSKELIG

En tolk skal ikke påta seg oppdrag uten å ha tilstrekkelig tolkefaglig kompetanse, står det i Forskrift til tolkeloven, som trådte i kraft

1. januar 2022. I det nasjonale tolkeregisteret er det fem grader som tolkene kan kategoriseres i: Kategori A, som er statsautorisasjon i tolking og bachelorgrad i tolking, er den høyeste. Kategori E er den laveste. Her har tolken bestått en tospråktest og kurs i tolkens ansvarsområde.

– De offentlige etatene må kjenne godt til dette kategoriseringssystemet. Nøyaktighet er viktig.

Det sier Jan Roger Nilsen, som er en av tre russisktolker hos tolketjenesten i Kristiansand.

Han er statsautorisert translatør fra russisk til norsk og statsautorisert tolk.

Tolken skal bare tolke nøyaktig det som blir sagt i samtalen, uten å endre, holde tilbake eller legge til innhold eller utføre andre oppgaver enn å tolke.

– Er det noen som gråter, eller er sinte, kan vi ikke tolke dette med et smil. Men vi skal heller ikke være partiske, derfor må vi forholde oss nøytrale hele tiden, sier han.

Behovet for tolker avhenger mye av verdenssituasjonen. Midt på 1980-tallet kom det mange flyktninger fra tidligere Jugoslavia. Da jobbet flere tolker på jugoslaviske språk i tolketjenesten. Nå har de en som tolker innimellom.

– Det samme var det for meg som russisktolk

26 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126190_.indd 26

23.10.2023 15:42

PÅ JOBB: Jan Roger Nilsen fra tolketjenesten TolkSør i Kristiansand kommune står sammen med Wenche R. Mosvold fra politiet i lokalet til Kristiansand statlige mottak. | 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 27

126190_.indd 27

23.10.2023 15:42

PÅ JOBB | TOLKETJENESTEN

– Noe ganger må vi ta notater. Noen sier flere setninger på en gang. I retten er det høytidelig og det er vanskelig å stoppe en advokat midt i prosedyren.

Tolkene må også opptre generelt høflige og være representativt kledd. De skal ikke være verken saksbehandlere eller sjelesørgere. Møter de noen de har tolket for utenfor rettslokalet skal ikke saken eller temaet diskuteres. Hvis tolken kjenner den de har tolket for på forhånd, bør vennskap og grenser avklares, mener Nilsen.

Upartiskhet er helt sentralt i det etiske regelverket.

PROFESJONELT OG AVKLART SKJERMTOLKING: Sardar Gardi er tolk på tre ulike kurdiske dialekter.

fram til krigen i Ukraina. Nå er vi tre ansatte.

I tillegg har vi mange frilanstolker, opplyser Nilsen. ØKT PROFESJONALISERING

Gjennom tolkeloven opplever han en økt grad av profesjonalisering.

– Det er anerkjent at yrket vårt er en profesjon og at vi er fagpersoner på lik linje med andre yrker.

Tolker er en liten yrkesgruppe som fort blir glemt, og derfor er de heller ikke i offentlighetens synsfelt så ofte, mener han.

– Generelt er tolking et lukket område fordi det skjer delvis på et språk nordmenn ikke forstår, og dermed heller ikke så lett kan kontrollere kvaliteten på. Tolkekvalifikasjonene i tolkeregisteret er heller ikke godt nok kjente.

Det er i dette uklare farvannet private byråer gjerne manøvrerer, og står klare til å tjene penger, sier han til Fagbladet.

Det offentlige skal sørge for at kommunikasjonen med den fremmedspråklige blir forstått.

Nilsen mener det er ansvarsfraskrivende når det offentlige bruker byråer uten å følge opp kvaliteten på tjenestene.

– Tolkeloven er selvfølgelig et skritt i riktig retning.

Nilsen forteller at mange ikke tar tolkeutdanning før de har prøvd seg som tolk. Det er ofte ikke nok å være flink i norsk. Det er ikke enkelt å oversette direkte, dessuten skal mange etiske regler følges.

«Er det noen som gråter, eller er sinte, kan vi ikke tolke dette med et smil.»

JAN ROGER NILSEN, STATSAUTORISERT RUSSISKTOLK

Robert Hoffmann er avdelingsleder i TolkSør.

I fjor hadde de rundt 15.500 tolketimer, tilsvarende 60 timer hver eneste arbeidsdag.

– Kristiansand har lange tradisjoner for å ta imot flyktninger. Med en tolkelov i bunnen leverer vi gode tjenester. Vi er transparente og er en kvalitetssikret bro mellom minoritetsbefolkningen og det offentlige og tar vare på oppgaven så godt vi kan, sier Hoffmann.

Russisk var ikke engang på topp 40 av norske tolkespråk for bare noen år siden. Nå er ukrainsk og russisk hver for seg nummer to og tre, etter arabisk.

– Vi er alltid på utkikk etter gode tolker. Å finne dem er vanskeligere enn folk tror. *

KLARER IKKE ALLTID Å INNFRI: Tolkeformidlerne Amal Abdilahi (som også er somalitolk), Ragnhild N. Lohne og Gretha Flatval Uleberg tar imot bestillinger og formidler tolker.

28 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126190_.indd 28

23.10.2023 15:42

Det vanligste spørsmålet vi får?

VI I KLP SNAKKER med tusenvis som nærmer seg pensjonsalder hvert eneste år. Vet du hva det vanligste spørsmålet er? Bortsett fra “hvor mye får jeg?”?

Jo, de spør om hva de kan gjøre for å fortsette i arbeidslivet. “Hvordan kan jeg holde kontakten med jobben?” spør de. “Hva er mulighetene for å jobbe også etter at jeg tar ut litt eller hele pensjonen?”

Da forteller vi om de mange mulighetene for å både stå i jobben lenge, og å kombinere jobb og pensjon. Kanskje det er først når du står rett foran valget om å gå av med pensjon at du innser hvor mye jobben gir deg og betyr i livet ditt?

Men, før det, så ønsker vi deg mange gode dager på jobben. Dager du kan hjelpe noen som virkelig trenger hjelpen din, og får et stort «Takk!» tilbake. Dager der alt går på skinner, og du får gjort alt du skulle. Eller når latteren sitter løst på pauserommet. De dagene du vet du har vært god, og kanskje til og med har fått skryt i tillegg. Noen ganger er det den gode lagfølelsen som setter seg i kroppen, andre ganger er det gleden av å ha mestret noe nytt.

En ting er i hvert fall sikkert. Du som jobber i kommune- og helsesektoren trengs på jobb – og du trengs så mye som mulig og så lenge som mulig.

KLP – For dagene som kommer

Når du er klar for å begynne å planlegge livet som pensjonist, så skal vi hjelpe deg.

PSST... Har du lyst til å se hvordan du ligger an med pensjonspengene, så kan du sjekke pensjonskalulatoren vår ved å logge deg inn på klp.no

126524_.indd 29

Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

19.10.2023 09:26

Tallenes

tale

550.000

NATURENS TILSTAND

En renholder kan forvente å få 550.000 kroner mindre i årlig pensjon enn en ingeniør.

800.000

69 %

250.000

VERDENS DYREBESTANDER HAR STUPT MED GJENNOMSNITTLIG 69 % SIDEN 1970.

(Renholdere mister stort sett AFP, og får dermed enda mindre enn søylene viser.)

KILDE: ACTECAN OG FORSKNING.NO

1970

1980

1990

2000

2010

2018

83 % 75 % 1/3 I ferskvann har 83 % av dyrebestandene falt ut siden 1970.

100.000 Gonokokkbakterien – bakterien som forårsaker gonoré – er den sterkeste organismen i verden.

Den kan trekke 100.000 ganger sin egen kroppsvekt!

av jordas isfrie landoverflate er betydelig påvirket av mennesker.

10.000.000

ILLUSTR ASJONER: VIDAR ERIKSEN / COLOURBOX

MILLIONER anslås det at de innmeldte skadene etter uværet Hans vil koste.

KILDE: NORSK NATURSKADEPOOL

Hvert år mister vi ti millioner hektar skog. Det tilsvarer størrelsen på Portugal.

KILDE: LIVING PLANET REPORT 2022

KILDE: ILLUSTRERT VITENSKAP

500

av verdens skoger er borte.

38

Hvis du borret et hull tvers gjennom jorda, og hoppet ned i det, ville fallet ta ca. 38 minutter.

KILDE: ILLUSTRERT VITENSKAP

3 AV 4 av 5-klassinger som presterer best på skola, har foreldre med høyere utdanning.

KILDE: SSB

30 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126365_.indd 30

20.10.2023 09:22

AKTUELT / PÅ JOBB

FOTO: WERNER JUVIK

VIL HA RÅD: – Vi vil ha folk som veit kor skoen trykker, seier seksjonsleiar Trond Finstad.

Vil ha råd om morgondagen

Meiner du noko sterkt om framtida? Då kan du bli med og forme politikken til Fagforbundet på alt frå digitalisering av data til fysisk utforming av kontorlokala.

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

Yrkesseksjon kontor og administrasjon søker etter folk til dei to nye faggruppene «Det nye arbeidslivet» og «Forhold på arbeidsplassen». Dei treng også kandidatar til gruppene Nav, IKT, Ledelse og Nettverk for helsesekretærene: – Vi vil ha med oss folk som dagleg ser kva utfordringar vi har på dei ulike områda. Folk som kan gje oss råd på korleis politikken kan bli bra. Vi vil ha innspel frå dei som kan jobben og fagfeltet, seier Trond Finstad, som er leiar av Yrkesseksjon kontor og administrasjon.

FAGFOLK

Faggruppene er eit uformelt rådgjevande organ som hjelper styret i seksjonen med å halde seg orienterte om det som rører seg innan fagområda.

Faggruppene møtes to–fire gonger i året, både digitalt og fysisk. Utgifter til reiser, opphald og seminar blir dekka. Om det er behov møtes faggruppene oftare.

«ALLE ENDRINGANE»

«Vi ser folk som heller vil jobbe heime, slik at dei får gjort ting.»

TROND FINSTAD, FAGFORBUNDET

Finstad fortel om gruppa «Det nye arbeidslivet»: – Det handlar om alle endringane som skjer i dei økonomiske og administrative yrka.

Det er digitalisering, alt som er av omstillingsarbeid i samband med det nye digitale arbeidslivet, blant anna.

Fagforbundet skriv på sine nettsider at alle yrkesgrupper er velkomne til å søke. Dei ønsker hovudsakleg medlemmar innan økonomi, arkiv, dokumentforvalting og digitalisering.

– MÅ JOBBE HEIME FOR Å FÅ GJORT NOKO

Den andre nye faggruppa, «Forhold på arbeidsplassen», skal sikre blant anna at nye kontor blir ein plass folk faktisk vil jobbe på.

– Korleis skal dei nye kontora vere og bli utforma? Vi ser nybygde kontor med heilt andre og uvande løysingar. Vi ser folk som heller vil jobbe heime, slik at dei får gjort ting, seier Finstad.

Han peiker på ei utvikling med meir opne kontorlandskap og såkalla «free seating» er noko dei vil følge nøye med på. *

| 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 31

126698_.indd 31

23.10.2023 14:56

Bestill nå!

OPPLEV NORSKEKYSTEN I 2024

FÅ OPPTIL 5000,- TIL Å BRUKE OM BORD

Opplev norskekysten i 2024 med splitter nye skip og få opp til 5000,- til å bruke om bord på reisen.

KIRKENES - BERGEN 6 dager fra

BERGEN - KIRKENES 7 dager fra

RUNDREISEN 12 dager fra

per person**

per person**

per person**

8988,-

9861,- 11789,Les mer og bestill din reise

*Maks. 5000,- per lugar for Rundreisen og maks. 2500,- per lugar for Kystreisen nordover og Kystreisen sørover. Kan ikke deles med andre gjester. Ubrukt kreditt kan ikke overføres til fremtidige reiser eller refunderes i kontanter. **Innvendig lugar, januar 2024.

fagbladet - 170 x 235 - okt.indd 1

126525_.indd 32

havilakystruten.no +47 70 00 70 70

16.10.2023 11:04:22

19.10.2023 09:27

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

(Sammenligningen mellom landene må tolkes med forsiktighet da hvert land har ulik tolkning og innrapportering av dødsårsak knyttet til narkotika.

Narkotikarelaterte dødsfall Tilfeller per millioner innbyggere

(ANTALL DØDE 98.268)

ENGLAND OG WALES 80 (2021)

(ANTALL DØDE 4.859)

FINLAND 79 (2021)

(ANTALL DØDE 287)

SVERIGE 64 (2021)

(ANTALL DØDE 450)

NORGE 63 (2020)

(ANTALL DØDE 324)

DANMARK 44 (2019)

(ANTALL DØDE 197)

TYSKLAND 21 (2021)

(ANTALL DØDE 1826)

FRANKRIKE 9 (2017)

(ANTALL DØDE 417)

* Det er ikke så sjarmerende å bli høy på seg selv, Norge. Sittende på berget, beruset av egen fortreffelighet, med en overdose av selvgodhet. Men vi har kanskje skutt oss i foten og misbrukt vår rolle som verdens beste land. For nåla peker i feil retning når det gjelder narkotikamisbruk. Det er estimert at 296 millioner mennesker brukte et narkotikum i 2021.

Og det vanligste narkotiske stoffet? Det stinker Cannabis lang vei. Og hva med vårt lille land? Norge ligger i verdenstoppen i bruk av heroin og godt opp på lista over prosentvis overdosedødsfall per million innbyggere. Det er en økning i bruk av kokain og

syntetisk framstilte rusmidler. Og tilgjengeligheten til enhver type rus er et usosialt tastetrykk unna.

Som en konsekvens av økt narkotikamisbruk øker også andelen mennesker med psykiske helseproblemer, selvskading, hjemløshet og ungdomskriminalitet. Og nå kommer vinteren. Med hvit snø og engler som daler ned i skjul. Det er nok av mennesker der ute med Elvis-knekk som danser til rytmen av hakk i plata. Selv om det går mot mørketid og abstinensene jager solskinnets stimuli, må vi passe på så vi ikke blir Meth av dage, for Erik sang at «i morgen skal bli vår beste dag.»

(KILDE: ONS.GOV.UK, INJURYFACTS.NSC.ORG, EMCDDA.EUROPA.EU, COMMONWEALTHFUND.ORG)

* 2,2 prosent av gutter og 0,9 prosent av jenter i alderen 15-16 år i Norge har prøvd kokain.

34 S

Fagbladet har sjekket det kommunale mattilbudet. Se oversikten.

42 S

Møt «Sulis»-regissør Nils Gaup i portrettet.

48 S

VISSTE DU AT ... * Det vanligste rusmiddelet i både Norge og verden er alkohol. Gjennomsnittlig kjøper nordmenn 6,7 liter ren alkohol i året.

I DENNE SEKSJONEN:

FOTO: HENNIK A LILLO-STENBERG

USA 277 (2020)

* I 2020 delte Norge ut 3.400.000 sprøyter gjennom spesialiserte programmer.

* I EU (inkludert Tyrkia og Norge) ble det i 2020 beslaglagt 15.891.791 MDMA tabletter. 11.096.244 av disse ble beslaglagt i Tyrkia.

* Metamfetamin er i ferd med å etablere seg som et vanligere rusmiddel i Europa. * Cannabis (hasj og marihuana) er det mest utbredte av de ulovlige stoffene i Norge.

Cirka 1 av 6 elever ved videregående har prøvd cannabis.

I verden er det anslått at Cannabis brukes av 22,3 millioner mennesker daglig.

Hva skjer med sexlivet når den ene får demens?

64 S

Pablo Lanza forsyner Distrikts-Norge med spanske sykepleiere.

| |2016 2023| 04 | 8 | FAGBLADET ~ 33

125786_.indd 33

24.10.2023 09:47

tema / mat til eldre og hjemmeboende

Det kommunale matfatet:

Fra Fjordland til restaurant-am 34 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126388_.indd 34

23.10.2023 12:52

FOTO: COLOURBOX

33 %

AV ELDR E SOM H AR BEHO HJEMME V FOR TJENEST ER ER I R FOR UND ISIKO ERERNÆ RING Helsedire ktoratet

Fjordland vokser på grunn av eldrebølgen, men Fagbladets eldremat-undersøkelse viser at nesten alle kommuner har et eget kjøkken.

TEKST: INGEBORG V. R ANGUL OG MARTE BJERKE FOTO: WERNER JUVIK

ambisjoner | 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 35

126388_.indd 35

23.10.2023 12:52

tema / mat til eldre og hjemmeboende

J

eg er ikke så glad i å lage mat lenger, sier Karen Hoff (88).

Hun er en av de litt over 200 innbyggerne i Gjøvik kommune som får middag levert i kjøleskapet sitt.

Hver tirsdag og fredag kommer sjåføren innom.

– Jeg er så glad for å få maten hjem og jeg liker alt, ler hun.

Hoff har brukt tjenesten i litt over to og et halvt år.

– Sover jeg lenge, finner jeg maten i kjøleskapet. Og noen ganger er jeg på badet når sjåføren kommer. Da er jeg bare helt stille, forteller Hoff og skjenker i kaffe og setter fram påsmurt julekake med brunost og jordbær og hjemmelaget strull.

–

MIKROMAT, FJORDLAND OG STORE FORSKJELLER

Men ikke alle er like heldige som 88-åringen i Gjøvik. Fagbladet har spurt alle norske kommuner og Oslos bydeler om hva slags tilbud de gir eldre og hjemmeboende som trenger hjelp til matlaging. De 305 svarene spriker fra kommu-

Jeg har ikke tall på hvor mange lyspærer jeg har skiftet, TV-er jeg har fikset og søppelposer jeg har båret ut.

Kai Bergum

ner som tenker innovativt om det kommunale kjøkkenet til dem som sverger til ferdigmat som Fjordland. Selv om nesten alle svarer at de har et eget kjøkken, er det svært ulikt hvordan dette utnyttes. Og ett faktum sår undersøkelsen liten tvil om: Det blir knapt med middag om du ikke har en mikrobølgeovn.

KJENT SJÅFØR: Karen Hoff er glad for mattilbudet i Gjøvik kommune. Særlig begeistret er hun for at tilbudet innebærer fast sjåfør. Hun kjenner Kai Bergum godt. Det føles trygt.

SVENSKE TILSTANDER I GOL

I Gol regjerer svenske tilstander på det kommunale kjøkkenet. Her har kjøkkensjefen på Gol helsetun, Andreas Svensson, tatt med seg ideer fra svensk matarv og sørget for ett varmt måltid om dagen til skoler og barnehager. For ham er det en selvfølge at hjemmeboende eldre og syke får varm middag kjørt hjem.

– Forebygging er viktig. Mange eldre mister 36 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126388_.indd 36

23.10.2023 12:52

MATTILBUDET SPRIKER – DETTE ER FAGBLADETS UNDERSØKELSE

• Fagbladet har spurt alle norske kommuner og Oslos bydeler om hva slags mattilbud de gir eldre og hjemmeboende. 305 svarte.

• I den nasjonale kartleggingen oppgir tett opp til 100 prosent at de har et kommunalt kjøkken. Noen svarer at dette kjøkkenet alene står for mattilbudet til eldre og hjemmeboende. Andre svarer at mattilbudet består av en kombinasjon av mat fra flere kilder. Det kan være fra eget kjøkken og fra ferdigmatprodusenter som Fjordland.

• Cirka 18 prosent oppgir at Fjordland eller andre ferdigmatretter er eneste mattilbud eller del av mattilbudet.

• Rundt 50 prosent bruker mikrobølgeovn som eneste eller en av flere oppvarmingskilder for maten. Det innebærer at mange må investere i mikrobølgeovn for å få det tilbudet de har krav på.

• 97 prosent oppgir at de tar hensyn til sykdom, allergier og religion i tilbudet sitt.

• Disse spørsmålene stilte vi: – Hvilket mattilbud har kommunen til hjemmeboende?

– Hvordan varmer kommunens ansatte maten hos brukerne?

– Tilpasses maten til brukerne (f.eks. ved allergier, sykdom, religion)?

HVILKET MATTILBUD HAR KOMMUNEN TIL HJEMMEBOENDE? Fjordland og andre ferdigmatprodusenter

Kommunalt sentralkjøkken

133 Vet ikke

54 16

Privat sentralkjøkken/ leverandør

169

Mindre, kommunale kjøkken

| 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 37

126388_.indd 37

23.10.2023 12:53

tema / mat til eldre og hjemmeboende sin livsledsager og ofte lysten på å lage mat.

Derfor ønsket jeg at alle skulle få mat fra oss, som en forebygging, sier han.

I 2019 lagde kjøkkenet rundt 35.000 middager per år. I fjor var de oppe i 45.000 uten å øke bemanningen, men ved å tenke annerledes og endre rutinene.

– Vi kjører ut rundt 110–120 porsjoner hver dag, julaften, nyttårsaften og 17. mai. Alle dager, forteller Svensson.

STOR RISIKO FOR UNDERERNÆRING

Helsedirektoratet slår fast at 33 prosent av eldre som har behov for hjemmetjenester er i risiko for underernæring. Men hva slags mat du får når du trenger det som aller mest, avhenger av hvor du bor. Det er opp til hver enkelt kommune å vurdere hvilket tilbud som er godt nok.

Erlend Eliassen er kjøkkensjef og leder faggruppa for ernæring i Fagforbundet. Han er ikke beroliget av at nesten alle kommuner i Fagbladets store undersøkelse oppgir at de har et kommunalt kjøkken.

– Selv om de fleste kommuner har et kjøkken, kan en del av den lovpålagte kartleggingen av hjemmeboende syke og eldre være veldig tilfeldig når det gjelder næring og om maten faktisk blir spist, sier Eliassen.

Han mener mye av løsningen på eldrebølgen ligger i nettopp å sikre at eldre som bor hjemme får god og riktig mat.

Kokk, matskribent og gründer bak Geitmyra kultursenter for barn, Andreas Viestad, problematiserer mat som produseres i storformat: – Mange serverer «flymat» til gamle, syke og dem som er institusjonalisert. Altså mat som er laget i kjempestore kvanta. Blir kostholdet for ensidig og mangelfullt er de helsemessige konsekvensene at de som får maten blir sykere og dårligere, sier han.

FAST SJÅFØR OG LAV TERSKEL FOR Å FÅ MAT

På Gjøvik er det lav terskel for å bestille mat hjem fra det kommunale sentralkjøkkenet. Alle som ønsker det, får være med på ordningen.

Skjer det en endring i antallet middagsleveringer, sjekker de ansatte på sentralkjøkkenet om alt er i orden. Tidligere brukte kommunen et transportfirma, men forskjellige sjåfører og tider gjorde mange utrygge. Nå har kommunen en fast sjåfør.

– Når jeg låser meg inn, skal jeg gå rett til

«Mange serverer ‘flymat’ til gamle, syke og dem som er institusjonalisert.»

Andreas Viestad, kokk

kjøleskapet og sette inn maten. Det er mange som skal ha, så det er ikke tid til å stoppe opp.

Men litt prat blir det jo. Jeg har ikke tall på hvor mange lyspærer jeg har skiftet, TV-er jeg har fikset og søppelposer jeg har båret ut, sier Kai Bergum.

Han startet som sjåfør for 16 år siden, og har nå for det meste ansvar for planleggingen i tillegg til noe kjøring. God form kommer han i også, for det er mange løft og trapper.

TRADISJONSKOST, MEN IKKE ØNSKEKOST

På sentralkjøkkenet lages maten før den kjøles raskt ned og pakkes i vakuum. Brukerne varmer opp maten selv før de spiser. Her er det seksukers rullerende menyer, i tillegg til egen jule- og nyttårsmeny og påskemeny.

– Nå har vi nettopp laget klar høstmenyen og

38 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126388_.indd 38

23.10.2023 12:53

Forebygging er viktig. Mange eldre mister sin livsledsager og ofte lysten på å lage mat.

Andreas Svensson, kjøkkensjef ved Gol Helsetun

Ordforklaringer: Hjemmeboende Med hjemmeboende mener vi eldre mennesker, personer med funksjonsnedsettelse eller dem som på grunn av sykdom ikke klarer å tilberede eller handle inn mat på kort eller lang sikt.

Omsorgskunder «Omsorgskunder» er sykehjem og eldresentre som har inngått en avtale med Fjordland via et vanlig offentlig anbud.

Strull Florlette og tynne kaker, laget av kremfløte eller seterrømme og stekes i krumkakejern. Nystekt strull rulles raskt sammen når de er varme.

Eldrebølgen gir penger i kassa for Fjordland Nesten 100 sykehjem og eldresentre i Norge har avtale med Fjordland om levering av mat. – Vi merket en økning spesielt under covid, og har fått et varig høyere salg etter det, forteller Alf Helge Halland i Fjordland.

Ferdigmatrettene til – Samtidig ser vi at vi treffer Fjordland utgjør en viktig godt på smak, og at rettene våre del av kosten til mange eldre og strekker seg fra tradisjonsrike hjemmeboende, skal vi tro til det mer nye og spennende.

Fagbladets store kartlegging og Dermed har vi noe for alle.

Fjordland selv: Halland vil av konkurranse– Hittil i år ser vi at hensyn ikke svare på hvor høye i underkant av 100 salgsinntekter Fjordland omsorgskunder har har fra norske handlet middager sykehjem og hos oss, sier Alf eldresentre.

Helge Halland, som Klinisk er direktør for ernæringsfysiolog andre salgskanaler Susanne Weedoni Fjordland.

Fekjær er ansatt på FerdigmatprodusenSenter for sjeldne Alf Helge Halland ten har sett en økning diagnoser ved Oslo i salget til kommunene etter universitetssykehus. Hun er koronapandemien. Halland ikke grunnleggende skeptisk tror det skyldes at flere har fått til Fjordland. øynene opp for det han mener – Mange av Fjordlands er fordelene ved Fjorlandmiddager med grønnsaker, produktene: fisk og kjøtt kan være gode – De gir enkel og rask tilgang alternativer når man har lite til et fullverdig og næringsriktig overskudd og matlyst, men det middagsmåltid. Vi antar at et må tas individuelle hensyn økende antall eldre er med på å med tanke på den enkeltes drive økningen i kjøp av våre behov og diett, sier hun. produkter, sier han, og legger til:

| 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 39

126388_.indd 39

23.10.2023 12:53

tema / mat til eldre og hjemmeboende HVORDAN VARMER KOMMUNENS ANSATTE MATEN HOS BRUKERNE? 208

63

I mikrobølgeovn

I vannbad

49

54

50

I stekeovn

Har ikke tilbud om oppvarming/ brukerne varmer opp

Vet ikke

Fagbladet har spurt norske kommuner og bydeler hva slags mattilbud de har til hjemmeboende eldre. 305 svarte. Noen oppga mer enn ett svar. passet på at det serveres fårikål på fårikålens dag, forteller Pernilla Egedius når Fagbladet er på besøk i august.

Egedius er tjenesteleder forpleining i Gjøvik.

Det går mye i tradisjonskost med ulike farseretter, ertestuing og kyllingfrikassé.

Kjøkkenet tar hensyn til religiøse og kulturelle behov i tillegg til allergier og ulike dietter.

– Vi har ikke ønskekost her. Vi har ikke mulighet til å ta hensyn til at noen ikke liker løk eller blomkål. Det må de plukke ut selv, forteller Egedius.

OPPFORDRER TIL KOMMUNALT SAMARBEID

Vi har alle krav på nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette skal inkludere mat. En nasjonal strategi konkluderer med at det ser ut til å være et gap mellom nasjonale anbefalinger og det som er tilbudet i dag.

Pernilla Egedius sier at mange kommuner er presset på økonomi og da blir det lett å henvise til Oda, ferdigmat eller private leveringsaktører.

Likevel mener hun at det kommunale tilbudet er verdt mye for mange, og at det er vanskelig å måle rent økonomisk. Siden hjemmetjenesten har mange oppgaver og helsepersonell er mangelvare, synes Egedius det er en fordel at andre yrkesgrupper kan ta et større ansvar for ernæringsbiten.

– Jeg mener bestemt at vi kunne tjent på å samarbeide mer mellom kommunene.

Kjøkkenet vårt har kapasitet til å lage mer

DETTE SIER LOVEN OM MATEN • Ifølge lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helseog omsorgstjenester. Mat er ikke en eksplisitt tjeneste, men går under nødvendig hjelp til helse og sosiale forhold.

• Den enkeltes behov skal kartlegges. Dette er lovpålagt. Så skal det vurderes og gis tjenester etter behovet som kommer fram.

MATEN MÅ SPISES: Det viktigste tiltaket for eldre og hjemmeboendes ernæring er at maten faktisk blir spist, mener Erlend Eliassen.

mat. Jeg tror ikke denne tjenesten er attraktiv for en privat aktør siden det er en stor logistikkjobb og dermed utfordrende å tjene penger, mener Egedius.

STORE AMBISJONER FOR KOMMUNEN

I Gol ser Andreas Svensson store muligheter for

40 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126388_.indd 40

23.10.2023 12:53

Jeg mener bestemt at vi kunne tjent på å samarbeide mer mellom kommunene.

Pernilla Egedius, tjenesteleder forpleining i Gjøvik kommune

ALLE FÅR MAT HJEM: Pernilla Egedius er tjenesteleder forpleining i Gjøvik kommune. Her er terskelen lav for å bestille mat hjem fra det kommunale sentralkjøkkenet. Alle som ønsker det får være med på ordningen.

kommunen. Han har en drøm om et nytt kjøkken og en riksdekkende linje for kokk- og servitørfaget.

– Jeg vil bevise at det går.

Kjøkkensjefen ser for seg at elevene på kokk- og servitørfaget skal lære å lage den gode maten, uavhengig om de senere skal bli Michelin-kokker eller jobbe på et institusjonskjøkken.

Mulig lyder dette som musikk i Erlend Eliassens ører, for det viktigste er at maten blir spist, understreker han.

– Det er ikke gjort mange undersøkelser på mat for hjemmeboende. Det er komplekst fordi det involverer privatlivet og pårørende. Her er det en jobb å gjøre, mener Eliassen. *

Sjekk mattilbudet til hjemmeboende i din kommune!

fagbladet.no

| 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 41

126388_.indd 41

23.10.2023 12:53

«Fagbevegelsen er en sterk motkraft»

Nils Gaup har flyttet til Alta for å finne roen. Nå maner regissøren bak filmen om et av Fagforenings-Norges viktigste sammenstøt til kamp mot fattigskam og kortsiktig profittenking.

–

Å

TEKST OG FOTO: HENNIK A LILLO-STENBERG

lage film om arbeiderbevegelsen er kanskje ikke noe de fleste velger å gjøre.

For det kan jo bli jævlig kjedelig. Men jeg mener at arbeiderbevegelsen kanskje er det viktigste vi kan fortelle om i dag, sier Nils Gaup.

Regissøren har vendt hjem. Mannen som sikret Norge vår andre Oscar-nominasjon, for den samiske filmen «Veiviseren» (Ofelaš) fra 1987, ble lokket til Hollywood, som han endte opp med å forlate. Siden har han laget en rekke norske filmer og TV-serier. Men de siste seks årene har han bodd i Alta, ikke så langt unna Kautokeino der han vokste opp.

Noe av det første han husker fra barndommen er lyden av reinsdyr.

NAVN: Nils Gaup ALDER: 68 AKTUELL: Verdenskjent norsk-samisk filmregissør som denne høsten kom med actionfilmen «Sulis 1907», om den historiske gruvestreiken i Sulitjelma samme år. Hittil er den årets mest sette norske film.

De dro ham med seg på slede gjennom skogen, forbi alle trærne som han syntes var så skumle å se på. Som barn kunne man bli sendt hjem alene fra bygda med reinsdyrene, når de voksne skulle bli igjen. Reinsdyra kunne veien hjem.

Det var bare lyden fra hovene mot snøen, og stjernehimmel.

Det er denne roen han savnet etter 40 år i Oslo.

I ET INTERVJU med Dagens Næringsliv fortalte

Gaup at den samisk-norske artisten Mari Boine inspirerte ham.

– Hun sa at omgivelsene smitter over på deg.

Til slutt vil du alltid lengte tilbake til byen, sa vennene da han flyttet. Men det varte ikke lenge.

– Det var i ferd med å skje med meg, og jeg hadde det sånn det første året etter at jeg flyttet hit. Jeg savnet byen og livet der, men etter hvert forsvant det. Nå er fjellene og fjorden blitt det jeg lengter til når jeg drar til Oslo.

– Hvorfor trengte du å forandre deg?

– For meg var det nok en lengsel tilbake til barndommen. Jeg savnet mye. Det enorme nordlyset som vi var livredde for, flerra opp

42 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126719_.indd 42

24.10.2023 15:28

| 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 43

126719_.indd 43

24.10.2023 15:28

portrettet

FOTO: TOM DAHL

filmen hadde kinopremiere 6. oktober. Den ble også vist på årets Tranmæl-festival, men ideen om å lage en film om fagbevegelsens historie i Norge fikk han faktisk i Amerika.

– Da jeg bodde i USA spurte mange meg om hva den nordiske modellen var. Er det kommunisme eller sosialisme? Jeg prøvde å forklare, men jeg hadde ingen gode svar, jeg visste det rett og slett ikke.

I filmen møter publikum 10 år gamle Konrad Nilsson, som blir solgt på slaveauksjon etter at pappaen hans dør i gruvene. Etter hvert begynner også Konrad å jobbe i de farlige gruvene i Sulitjelma i Nordland.

Gruvene ble landets nest største arbeidsplass. Det er et lovløst sted, der mange arbeidere dør i det farlige arbeidet. Gjorde de den minste motstand, kunne de sparkes på flekken.

Fattigdommen og sulten blant familiene deres var stor, og holdt gruvearbeiderne i sjakk.

I filmen rir ledelsen rundt på hester og skyter med revolver, noe Gaup mener de også gjorde i virkeligheten.

Etter mange farlige kamper ble det til slutt streik, og rundt 1500 arbeidere organiserte seg mot alle odds. Arbeiderkampen i Sulitjelma ble startskuddet for det som skulle bli til Hovedavtalen fra 1935 – mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og staten. Hovedavtalen omhandler spillereglene i arbeidslivet, og danner grunnlaget for den norske velferdsstaten.

I KOFTE: Nils Gaup var bare 7 år da han begynte på internatskolen i Kautokeino.

Her smilende i 4. klasse.

hele himmelen. I Oslo ser du ikke stjernehimmelen. I Alta, derimot, kan du legge deg ned og beundre stjernehimmelen.

Det har han lært seg å elske på nytt.

– Jeg hadde glemt alt dette. Nå nyter jeg kvelder med midnattssol. Jeg kan bare sitte oppe hele natten på terrassen med et glass vin.

Jeg hadde kanskje et behov for å få det tilbake igjen, sier Gaup.

Men han er rask til å helgardere seg.

– Hadde jeg vokst opp på Grünerløkka i Oslo, så hadde jeg nok ikke hatt det behovet, tror jeg.

Jeg tror ikke døtrene mine, som er vokst på opp i Oslo, kommer til å få det behovet.

Fagbladet møter ham på restauranten inne på kjøpesenteret i den lille byen, et steinkast unna der han nå jobber med sitt neste prosjekt.

FILMEN «SULIS 1907» var påtenkt i over tolv år.

Produksjonsselskapet fikk støtte fra LO, og

NESTEN NITTI ÅR SENERE ser ikke Nils Gaup lyst

på samtida. Han er svært skeptisk til dagens privatiseringskjør, og trekker fram oppløsingen av NSB til fordel for Vy som et eksempel.

– NSB eksisterer jo ikke. Hvis du er på en vogn som ser jævlig skitten ut, og du ringer for å klage, så sier de at det ikke er deres ansvar. Det er ett selskap for rengjøring, ett selskap for automatene, ett selskap for billettene, ett selskap for togene, og så videre og videre. Du har egentlig ingen du kan henvende deg til.

Han ser likheter mellom tankegodset til de som utnyttet gruvearbeidere på begynnelsen av 1900-tallet, og dagens arbeidsmarked.

– I gruvene i Sulis sprengte man ut bergfestene for å ta ut mest mulig malm og profitt, på bekostning av arbeidernes trygghet. Den type forretningsplan ser man i omtrent alle bedrifter i dag. Vi skal ha profitt på kortest mulig tid, til lavest mulig kostnad.

Gaup peker på alle tjenestene vi kan velge

44 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126719_.indd 44

24.10.2023 15:28

FOTO: PRIVAT

mellom i dag, der alt fra matlevering til frisører konkurrer om kunder til lavest mulig pris.

– Når vi ikke har oversikt over alle bidragsyterne, og bare tenker på hvordan vi skal bruke minst mulig penger, så tror jeg vi undergraver samfunnet. Vi legger ikke merke til at strømmen av penger går til de øverste klassene, samtidig som det tømmes lengst nede.

GAUP MENER SOLIDARITETEN ikke lenger står

sterkt i Norge. Han er ikke særlig imponert over dagens politikere.

– Ytterst til venstre stjeler man solbriller og ytterst til høyre tukler man med reiseregninger.

Partiene i midten driver med aksjehandel på kanten av loven, for å berike seg selv. For å sitere et samisk uttrykk jeg liker veldig godt: «enhver prest preker for sin egen buk».

– Hva med fagbevegelsen, da?

– Det er noe annet. Fagbevegelsen er en sterk motkraft. Du kan ikke kjempe mot de store bedriftene alene. Det er en styrke i å stå sammen mot ledelsen.

Han tror enda flere hadde stått sammen, hadde det ikke vært for skammen.

– Jeg mener vår forrige statsminister Erna Solberg påfører folk som er fattige, og folk som ikke kan jobbe, skam. Mannen hennes Sindre Finnes skrev i boken sin, at man ikke kan stole på politikere som ikke har god økonomi. Det er en effektiv måte å påføre familier som må stå i matkø, skam.

Denne skammen hindrer folk fra å protestere, tror Gaup.

– Har man dårlig råd, så har man ikke vært «flink» nok, og da kan man skylde på seg selv.

Den dagen alle dem som sliter økonomisk, tør å ta til gatene for å demonstrere, så har dette skam-systemet, som politikerne har skapt, et jævlig alvorlig problem. Det har historien vist gang på gang.

FORNORSKNING:

Nils Gaup ble sammen med andre samiske og kvenske barn tvangssendt på norske internatskoler av myndighetene.

Nils kunne ikke et ord norsk, og lærerne snakket utelukkende norsk. Her sammen med klassekamerater. Nils er nummer fire fra venstre.

NILS GAUP SKAMMER seg ikke. Men han fore-

trekker å sitte med ryggen vendt mot resten av rommet når han plasserer seg på kjøpesenterkafeen. | 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 45

126719_.indd 45

24.10.2023 15:28

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Jeg husker at jeg ville bli skihopper da jeg gikk på barneskolen.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Det er å sitte helt for meg selv, og forsvinne inn i en story jeg jobber med.

FAREN JOBBET I GRUVA: Regissør Nils Gaup er aktuell med filmen «Sulis 1907» om

arbeiderbevegelsens kamp i de livsfarlige gruvene i Sulitjelma. Arbeidet ga Nils Gaup kompetanse på norsk arbeiderbevegelse. Gruvedrift kunne han fra før, for faren hans var gruvearbeider i sin tid, og Nils hadde også sommerjobb i gruvene.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Sommerjobb i Bidjovagge Gruver.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Menneskeheten bør skjerpe seg kraftig: vi står foran en klimakatastrofe, og hva gjør vi?

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Invester i egen utdannelse og personlige utvikling, med mål om å skape en bedre framtid for kommende generasjoner.

HVA ER TYPISK NORSK? Stolthet når vi får anerkjennelse fra utlandet for vår vakre natur, velutviklede velferdssystem og ikke-korrupte politikere.

SOM I EN WESTERN: Når

svenske Olof Wenström tar over som direktør i gruveselskapet i Sulitjelma, blir forholdene enda mer ekstreme.

Wenström spilles av Simon J. Berger, kjent fra blant annet «Exit».

Sitter han med blikket vendt ut mot rommet, møter det fort et annet. Det skyldes ikke bare at Gaup er kjent for mange, men også fordi han selv skanner rommet.

Det lærte han som 7-åring. Uten å kunne et eneste ord norsk, måtte han lære seg å lese kroppsspråk for å forstå hva som ble sagt.

Sammen med nesten alle andre samiske og kvenske barn, ble han tvangssendt på internatskole, som en del av fornorskningspolitikken.

Han husker fortsatt den første dagen på internatet i detalj.

– Jeg har jo egentlig ikke lyst til å si at jeg er takknemlig for noe av det som skjedde der. Men jeg lærte meg å lese kroppsspråk veldig godt. Det har faktisk vært en stor fordel når jeg skal gi regi til skuespillere.

– TENKER DU at du som minoritet har en større solidaritet med andre minoriteter, eller er det ikke noe logikk i det?

– Jeg skjønner hvordan minoriteter har det, og hvordan det er å være minoritet i en majori-

tetsbefolkning. Og så skjønner jeg også hvordan det er å være majoritet, for av og til føler man seg som en veldig stor del av Norge.

Han husker tilbake til den gangen han flyttet til Oslo som 17-åring, i 1972.

– Den gangen var ikke gata full av minoriteter som demonstrerte. Det var ingen minoriteter som hadde noen krav om noe som helst, egentlig.

Nils Gaup husker at han lett forsvant inn i mengden.

– For meg var det egentlig helt okay. Men jeg har empati for minoriteter. I et demokrati så er det antall stemmer som avgjør. De som utgjør få stemmer, har ingenting de skulle sagt, og sånn er det. I visse saker er det vanskelig å akseptere.

Han peker på samer som lever av primærnæringa, reindrift.

– I samisk sammenheng går det mest utover dem. Jeg som filmskaper sliter ikke veldig som minoritet. Vi har jo vår egen fagforening, som jeg kan henvende meg til. *

46 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126719_.indd 46

24.10.2023 15:28

ANNONSE Gustav er en aktiv mann som for en tid siden fikk problemer med beina. I perioder opplevde han slitne bein, og enkelte dager hadde han problemer med å gå i trapper. Da han ble tipset om kosttilskuddet Wonder Legs, bestemte han seg for å gi det et forsøk. Hjelpen kom raskt og han har endelig kunnet gå tilbake til sitt normale, aktive liv.

Jeg hadde problemer med bena!

Gustav (74), er en glad og utadvendt mann. Han har drevet sitt eget selskap innen transportbransjen, arbeidet som leverandør og til og med som skuespiller. En veldig allsidig mann, med andre ord.

Han har alltid vært aktiv og tatt vare på helsen.

Som ung spilte han både fotball og ishockey. Selv løping og svømming var aktiviteter han likte.

Nå foretrekker han lange gåturer på landet i selskap med sin kone.

For en stund siden begynte beina å krangle,

noe som gjorde det vanskelig for ham å være aktiv. Han opplevde ubehagelig prikking og en murrende følelse.

–Enkelte dager kunne jeg til og med ha problemer med å gå i trappene hjemme. Å ikke kunne være like aktiv som vanlig har gått utover

HJELP FOR TRETTE OG TUNGE BEIN Wonder Legs™ er en tablett av fransk maritim furubark i kombinasjon med rødvinsblader, pepper og vitamin c. Rødvinsblader bidrar til en normal venefunksjon. Vitamin C bidrar til en normal dannelse av kollegaen, som har betydning for normalt fungerende blodkar. God sirkulasjon i beina er viktig for velværet, og kan motvirke trette og tunge bein.

Kun én tablett daglig.

126526_.indd 47

humøret.

Fikk tips om Wonder Legs –Jeg leste om Wonder Legs i en avis, og bestemte meg for å prøve. Allerede etter halvannen måned kjente jeg forskjell. Den murrende følelsen og prikkingene var borte og jeg kunne igjen nyte gåturer med konen min.

Klare bevis En tid senere følte Gustav seg så bra at han bestemte seg for å slutte med tablettene.

–Det skulle jeg aldri ha gjort. Allerede etter to dager begynte ubehaget å komme tilbake, forteller han. Nå slutter jeg ikke å ta tablettene, og

jeg anbefaler gjerne produktet til alle mine bekjente.

Hvor kan man kjøpe Wonder Legs™?

Du kan kjøpe Wonder Legs™ direkte på newnordic.no eller der du kjøper helsekost.

Bestill Wonder Legs i dag å få den hjem i postkassen!

Bestill på newnordic.no eller 69 25 73 00 Spar 20% på abonnement Kan også kjøpes der du kjøper helsekost!

Kundeservice: 69 25 73 00

www.newnordic.no

Online Store

19.10.2023 09:28

FOTO: ANITA ARNTZEN

I SAMFUNNET / DEMENS

VIKTIG TEMA: Hvordan demens kan påvirke seksualitet og samliv, er et viktig tema, mener den tidligere sykepleieren. – Men jeg må ta hensyn. Ingen barn, samme hvor gamle de er, vil høre snakk om at foreldrene deres har et seksualliv. Det jeg forteller nå, vil nok ikke være så greit for våre barn å forholde seg til, derfor vil jeg være anonym, sier hun.

48 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126302_.indd 48

24.10.2023 09:38

Savnet sexlivet da mannen fikk demens

Hun ser sin mann på sykehjemmet flere ganger i uka, men savner ham dypt. To faste spørsmål kunne gjort institusjonslivet lettere for både pasienter og pårørende, mener den tidligere sykepleieren.

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

| 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 49

126302_.indd 49

24.10.2023 09:38

I SAMFUNNET / DEMENS

H

un var 15 eller 16, sosial, utadvendt og utprøvende.

Han var storebrorens kamerat, tre år eldre, en fremragende langrennsløper, men stille og reservert

utenfor skiløypa.

Han fikk henne til å føle seg trygg, samtidig kunne han når som helst servere en kommentar som fikk henne til å le.

Det ble de to.

FEMTI FINE ÅR

Ulike personligheter, søvnløse småbarnsperioder, sykdom, familiekonflikter, jobbkriser og økonomisk usikkerhet. Humoren, kjærligheten og sexlivet har overlevd det meste.

– Vi hadde en situasjon på sykehjemmet i våres. Jeg skulle hjelpe ham til rette i senga, og måtte be om assistanse fra en pleier. Det ble veldig nært mellom dem mens de holdt på.

«Dere kjenner hverandre visst godt, dere?» kommenterte jeg. «Ja, men ikke på sengekanten,» svarte mannen min.

En lang karriere i helsevesenet har overbevist

«Man kan faktisk fint gjennomføre et vanlig samleie, selv om bevegeligheten i kroppen til den ene forsvinner.»

den spreke 70-åringen i jeans og denimskjorte om at det er viktig å snakke høyt og tydelig, gjennomtenkt og forståelig om viktige temaer.

Hvordan demens kan påvirke seksualitet og samliv, er et slikt tema, mener hun.

PRESTASJONSPROBLEM

Første signal om at ekteskapet deres var på vei inn i en ny fase kom for ti år siden og var en slapp arm. Gang på gang måtte hun minne ektemannen om å bevege armen for at den ikke skulle bli hengende uvirksom.

Etter hvert stivnet resten av kroppen til den tidligere fysisk aktive håndverkeren.

Sexlivet og nærheten dem imellom var likevel nesten som før.

– Det spontane ble borte med Parkinson, men man kan faktisk fint gjennomføre et vanlig samleie, selv om bevegeligheten i kroppen til den ene forsvinner. Å ligge under er ikke noe problem, og vi fikk det også til når han var øverst, forteller den tidligere sykepleieren.

Andre endringer enn ektemannens stive og umedgjørlige kropp skulle vise seg å få større innvirkning på samlivet.

50 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126302_.indd 50

24.10.2023 09:38

– Han forandret fokus. Etter hvert handlet alt om hans prestasjoner og hans evne til å gjennomføre et samleie – at det var fart i ham fremdeles: «Å, det gikk, jeg klarte det!».

Det var vanskelig for henne.

– Han var ikke lenger opptatt av helheten, min opplevelse eller hva jeg presterte, for den saks skyld. Det var sårt og vondt og føltes ganske meningsløst. Jeg følte virkelig at jeg tapte noe.

Etter et langt yrkesliv i eldreomsorgen er 70-åringen godt kjent med symptomer på demens. Likevel var det ikke før hennes dyktige tømmermann skulle skråskjære panel at hun forsto at endringene i personlighet kunne handle om demens.

– Først trodde jeg at han testet meg. Så forsto jeg at han ikke ante hva han skulle gjøre med saga og bordet han hadde foran seg.

«MANNEN MIN»

Etter at hun hadde meldt fra til fastlegen to ganger, ble ektemannen sendt til nevrolog. Der

«Jeg manglet energi, og min helsetilstand hadde nok mye å si for vårt seksualliv.

Vi har ikke hatt samleie siden jeg ble syk.»

fikk han diagnosen Parkinson med demens og mistet førerkortet.

Like etter ble hun selv rammet av akutt alvorlig sykdom. Lenge var det usikkert om hun ville overleve.

– Da er ikke sex det første du tenker på, og da jeg kom på bedringens vei, ble kombinasjonen av hans Parkinson og min vei tilbake til funksjonalitet et hinder for seksuallivet. Jeg manglet energi, og min helsetilstand hadde nok mye å si for vårt seksualliv. Vi har ikke hatt samleie siden jeg ble syk.

Da hun fikk energien tilbake og ble sitt gamle jeg, var ektemannen så preget av Parkinson og demens at han ikke lenger kunne bo hjemme.

Det siste halvannet året har han bodd på sykehjem.

Vanligvis er hun på besøk to–tre ganger i uka.

I tillegg til å være ektefelle er hun også vergen hans.

Mens hun er frisk og lett på foten, sitter mannen nå i rullestol og trenger hjelp til det

| 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 51

126302_.indd 51

24.10.2023 09:38

I SAMFUNNET / DEMENS

«Det føles ikke naturlig for meg å kle av ham, men vi tar på hverandre og er nære likevel.» meste. Hun anslår at han er mentalt «på nett» 20–30 prosent av tida.

Resten av tida er han i sin egen boble. Han kjenner igjen henne, men det er ikke alltid han kjenner igjen barna.

– I tillegg kommer de uhensiktsmessige tingene en demenssyk person kan si og gjøre.

Disse tingene gjør selvfølgelig noe med balansen i forholdet. Samtidig vil jeg påstå at du alltid forholder deg til din ektefelle som nettopp det, enten vedkommende er frisk eller syk. Min mann har i hvert fall inntil nylig vært mannen min og bare det. Det er først i det siste jeg har fått «pleier-følelser» i tillegg.

Han gir ikke lenger uttrykk for seksuelle behov, men nærhet og berøring er fortsatt en svært viktig del av forholdet.

– Det føles ikke naturlig for meg å kle av ham, men vi tar på hverandre og er nære likevel. På mange måter vil jeg si at forholdet vårt er enda nærere enn før.

SEX I INNTAKSSAMTALEN

Ekteparet har aldri fått spørsmål om relasjonen eller eventuelle behov for tilrettelegging og privatliv, verken fra hjemmesykepleien eller personalet på sykehjemmet.

Selv om de ikke lenger har sex, synes hun det er trist at temaet ikke inngår i inntakssamtalen på sykehjemmet.

To faste spørsmål kunne gjort institusjonslivet lettere for både pasienter og pårørende, mener 70-åringen: «Hva har hatt størst betydning for deg i deres forhold? Hva er mest trist å miste?»

– Svarene på de spørsmålene ville gjøre det enklere å finne gode løsninger.

– Hva hadde vært dine svar på de spørsmålene?

– Hvis vi fortsatt hadde hatt sex, hadde jeg svart at jeg ikke ville være et sexobjekt, men medmenneske og ektefelle.

Hun tenker seg om noen sekunder.

– Selv om jeg ikke skjønner helt hvordan de kunne hjulpet meg, så hadde de i hvert fall vært klar over vår situasjon. * 52 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126302_.indd 52

24.10.2023 09:38

Vil ha klarere regler for sexliv på sykehjemmet Retten til et sexliv for personer med demens er en menneskerett det trengs klarere retningslinjer for å forsvare, ifølge pasientombud Anne-Lene Egeland Arnesen.

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO OG VIGDIS ALVER

MANGLER RETNINGSLINJER

Menneskerettighetene er altså klare på at alle – også pasienter med demens – har rett til egen seksualitet og privatliv. Helse- og omsorgsloven skal sikre at tjenestetilbudet til eldre er «forsvarlig og omsorgsfullt».

En egen forskrift, verdighetsgarantien, skal sikre at eldreomsorgen tilrettelegges på en slik måte at dette bidrar til en verdig, trygg og meningsfull alderdom.

Men ingen av disse lovene og forskriftene sier noe konkret om hvordan helsearbeidere skal håndtere pasienter med demens som lever ut sin seksualitet på sykehjemmet.

Hun og medforfatterne av artikkelen mener sentrale myndigheter bør lage retningslinjer helsepersonell kan støtte seg på.

– MÅ KJENNE LOVKRAVENE

FOTO: BENJAMIN A. WARD

– Retten til å elske den man vil og å være sammen med den man vil, er svært viktig i vårt samfunn. Dessverre ser ikke disse rettighetene ut til å gjelde like sterkt for de som uheldigvis har fått demens, sier jurist og pasientog brukerombud i Viken, kontor Drammen, Anne-Lene Egeland Arnesen.

I vinter publiserte hun en vitenskapelig artikkel sammen med et tverrfaglig forskerteam.

Tittelen stilte et spørsmål: Hvem bestemmer over seksualiteten til personer med demens på sykehjem?

Det korte svaret? Personen selv. Helsepersonell kan fort havne i vanskelige vurderinger.

Ofte dukker det også opp to svært kompliserende faktorer: – Dette blir ofte et komplisert juridisk område, fordi man blander inn moral og pårørende, sier Arnesen.

ANNE-LENE EGELAND ARNESEN, JURIST OG PASIENT- OG BRUKEROMBUD I VIKEN

Anne Kjersti Befring er fagansvarlig for helserett ved Universitetet i Oslo. I tillegg underviser hun også i juss ved Høyskolen i Innlandet. Hun sier situasjonen for mange eldre er juridisk komplisert.

– Vi vet at det generelt sett er mange lovbrudd i oppfølgningen av eldre i institusjoner, noe som viser at Helsetilsynet har en viktig oppgave.

Mange demente har heller ikke pårørende som selv er i stand til å påse at de får sine lovbestemte rettigheter oppfylt, sier Befring.

Men hun har ingen tro på at det er tilstrekkelig med mer detaljerte lovkrav eller nye retningslinjer.

«Vi vet at det generelt sett er mange lovbrudd i oppfølgningen av eldre i institusjoner, noe som viser at Helsetilsynet har en viktig oppgave.»

ANNE KJERSTI BEFRING, FAGANSVARLIG FOR HELSERETT VED UNIVERSITETET I OSLO

– De store utfordringene er i styringen av helsetjenester i kommunene og i helseforetakene og ansattes kunnskaper om loven og handlingsrom. Slike styringssystemer må finnes i hele styringslinjen fra der pasienten er, til de øverste beslutningstakere. Retningslinjer kan benyttes i veiledning, men vil aldri være nok.

Det vet vi med dagens erfaringer. * | 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 53

126302_.indd 53

24.10.2023 09:38

I SAMFUNNET / KRONIKK

Etter å ha vært tillitsvalgt i 35 år har jeg gjort meg noen tanker om hva som skal til for å bli en god tillitsvalgt.

FOTO: EIVIND SENNESET

Ti tips fra en ringrev

OLE ROGER BERG ORGANISASJONSSEKRETÆR I FAGFORBUNDET BUSS – OG SPORVEISARBEIDERNES FORENING

J

eg har truffet utrolig mange tillitsvalgte gjennom årene, og de fleste har gjort en god jobb. Men jeg har også truffet noen «selvtillitsvalgte» og noen karrierejegere, som ikke helt jobber for samme mål som meg.

Jeg har satt opp noen punkter av interesse for nye og nåværende tillitsvalgte: • SETT ALLTID FAGFORENINGAS INTERESSER FORAN DINE EGNE

Medlemmenes og organisasjonens interesser må være retningsgivende for alt tillitsvalgtarbeid. Og når det av og til oppstår motsetninger mellom fagforeningas og mine egne interesser, så skal selvsagt fagforeningas interesser gå foran mine egne. Dette gjelder på alle plan i fagbevegelsen.

• FORSTÅ AT MAN ER EN DEL AV NOE SOM ER STØRRE ENN EN SELV.

Fagbevegelsen/arbeiderbevegelsen er laget, for å si det litt pompøst, for å forandre verden til et bedre sted. Vi er en verdensomspennende bevegelse som finnes i alle land i forskjellige former. Vi har alle som mål å skape bedre forhold for våre medlemmer, spesielt når det gjelder lønn og arbeidsvilkår. Men arbeiderbevegelsen har mye større vyer enn det. Vi skal

skape demokrati, frihet, fred og rettferdighet. Derfor er internasjonal solidaritet en av grunnpilarene i arbeiderbevegelsen.

• HA ALLTID KLASSEPERSPEKTIVET I BAKHODET

Hvem er det som tjener på det? spurte vi i min ungdom. Og det spørsmålet må stilles også i dag, hele tiden. Vil dette tiltaket tjene arbeiderklassen? Vil den politikken være riktig for arbeiderklassen. «Jeg kjenner en mening med livet, det er i de navnløses hær, å kjempe for arbeiderklassen, med tanke, sang og gevær» skrev Rudolf Nilsen.

• GJØR ALT FOR Å SPILLE ANDRE TILLITSVALGTE GODE

Det som virkelig kjennetegner en god tillitsvalgt, er evnen til å gjøre andre gode. Spesielt sine nærmeste. Ikke fremheve seg selv hele tiden. Slippe til andre når tiden er moden. Og ikke minst bygge opp de som er rundt deg, slik at de kan vokse med oppgavene.

Si vi oftere enn jeg. Bygge et lag og en lagfølelse som gjør at summen av 1+1+1 blir større enn 3.

• UNNGÅ FLISESPIKKING OG PARAGRAFRYTTERI

Regler skal man ha respekt for. Men enda viktigere er det å få ting til å fungere. Det enkleste er ofte det beste. Velg dine kamper. Ikke bruk tid og krefter på

54 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

125831_.indd 54

19.10.2023 14:03

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

LANGE SKYGGER: Gode tillitsvalgte kan prege en arbeidsplass i lang tid.

små, uviktige saker. Prioriter knallhardt.

Paretos lov sier at kun 20 prosent av det vi gjør, har noen stor virkning. Finn de 20 prosentene og dyrk dem.

• VÆR GODT FORBEREDT

Å forberede seg godt til møter og arrangementer er halvveis til suksess.

Det kan ikke understrekes ofte nok at det å være godt forberedt er helt nødvendig for å få ting gjort og for å bli tatt seriøst av andre, det være seg arbeidskjøper eller andre tillitsvalgte eller medlemmer. Gjør hjemmeleksa.

• TENK OG PLANLEGG LANGSIKTIG

Tenk alltid på de lange linjene. Hvordan vil dette virke om fem år? Det er ikke alltid det går som du planlegger, men det er ingen god grunn til å ikke ha en

plan. Jeg har en plan, sa Egon Olsen, og det må også vi tillitsvalgte ha. Men ikke altfor detaljert.

• VURDER KONSEKVENSENE AV DINE HANDLINGER

Det er ikke alltid så lett. Men det hjelper dersom man har folk rundt seg med forskjellige ståsteder og forskjellige synspunkter. Sørg for at alle rundt deg tør å si hva de mener. Skap en åpen kultur, basert på respekt for hverandre. Sørg f or å ha noen «djevelens advokater» i nærheten, som kan stille de vanskelige spørsmålene. Ikke vær en «nikker».

• LÆR Å TAKLE UFORUTSETTE HENDELSER

Som tillitsvalgt må du kunne omstille deg raskt når situasjonen endrer seg.

Det er ikke enkelt. Vi jobber oss inn

i vaner og lærer oss måter å gjøre ting på, som av og til må endres. Husk Murphys lov: «Alt som kan gå galt, går galt.» Det betyr ikke at man skal være pessimist, men man skal være forberedt på at ting ikke alltid går som planlagt.

Og da er det greit at man kanskje også har en plan B. • BYGG ALLIANSER

Alene som tillitsvalgt får du ikke gjort så veldig mye. Tenk alltid på hvem du kan alliere deg med for å få større tyngde, større gjennomslag. Det gjelder lokalt på jobben, og i politikken, ikke minst. Og det gjelder på nasjonalt eller internasjonalt plan. Og for å bygge allianser, må du inngå noen kompromisser. Du kan ikke stå knallhardt på dine egne standpunkt i alle detaljer. * | 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 55

125831_.indd 55

19.10.2023 14:03

er

I SAMFUNNET | TVANG

20-åringen er innelåst i egen kjellerleilighet, fraktes bak et gitter i bil og overvåkes døgnet rundt Jonas har blitt sett på som farlig.

En ny metode gjør hverdagen tryggere med mindre tvang.

TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: OLE MARTIN WOLD

56 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126387_.indd 56

24.10.2023 09:43

DETTE ER TVANG • Kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven tar for seg rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning.

• Formålet er å hindre at tjenestemottaker utsetter seg selv, andre eller gjenstander for vesentlig skade og å begrense bruk av tvang og makt.

• «Som tvang og makt regnes tiltak som tjenestemottakeren motsetter seg, eller som er så inngripende at de uavhengig av motstand må regnes som tvang eller makt.», skriver statsforvalteren.no.

• Kommunen har plikt til å tilrettelegge for minst mulig bruk av tvang, og må blant annet ha prøvd andre løsninger før tvang eller makt brukes. All bruk i helse- og omsorgstjenesten skal skriftliggjøres/ journalføres.

(KILDE: STATSFORVALTEREN.NO/LOVDATA.NO) | 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 57

126387_.indd 57

24.10.2023 09:43

I SAMFUNNET | TVANG

Ruta i gangen er av tykt pleksiglass.

Hjelpepleier Tina Sæternæs legger håndflatene inntil.

I leiligheten på den andre siden møter Jonas’ hender hennes.

Hun tar en finger til sin nese.

Han fører egen finger til sin.

Hun legger hånda på hodet.

Han vet hva han skal gjøre.

Jonas har spist lunsj alene bak låst dør i stua.

Brødskiver stekt i stekepanna med olje.

Han liker det slik, forklarer Tina.

Litt salat og knekkebrød med makrell i tomat.

Ofte er han med på matlagingen, men ikke i dag.

Når han har spist gir han tommel opp for biltur.

J

onas er ikke 20-åringens egentlige navn. Kjellerleiligheten han bor i ligger i en kommunal Boa, boog aktivitetstilbud, i et boligstrøk utenfor Trondheim sentrum.

Fagbladet har fulgt livet hans sammen med de ansatte på jobb over to dager.

Han autist og psykisk utviklingshemmet.

Han har et tvangsvedtak med innlåsing på

KOMMUNIKASJON: Jonas (20) har ikke språk, men kommuniserer med tegn, mimikk og lyder. Her har han og hjelpepleier Tina Sæternes god kontakt gjennom ruta til leiligheten.

grunn av utfordrende atferd som kan føre til vold. Han har også epilepsi. Et anfall kan øke utageringen. Dette opplyser avdelingsleder Runar Karlsen.

Vi møter ham i boligen der han er på jobb, og Jonas bor.

Jonas har ikke verbal kommunikasjon, han uttrykker seg med tegn, mimikk og lyder.

Når de ansatte ikke er sammen med ham ute eller i leiligheten, sitter de på vaktrommet der de kan se inn til ham via vinduet i gangen. Ellers følges Jonas på en monitor ved hjelp av kameraer i leiligheten.

Han har heldøgns omsorg med tilsyn 24 timer i døgnet.

De ansatte er alltid to når de jobber med Jonas. En av dem er alltid en mann. Jonas veier over 100 kilo og er 1,85 høy.

I 2022 ble boligen Jonas bor i pilotbolig for et nytt verdi- og metodebasert rammeverk, Positiv atferdsstøtte (PAS).

Trondheim kommune er nå i ferd med å innføre PAS i alle kommunens Boa-er. Også andre steder rundt i landet innfører denne måten å jobbe med mennesker på, mens andre kommuner er godt i gang.

Kort fortalt dreier PAS seg om å øke bruke-

58 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126387_.indd 58

24.10.2023 09:43

«Er du innelåst hele tiden, er det det du blir god på» RUNAR KARLSEN, AVDELINGSLEDER

rens livskvalitet ved å gjøre ting brukeren vil, mestrer og har lyst til gjennom dagen.

– Denne måten å jobbe på skal blant annet hindre utfordrende atferd og dermed føre til mindre tvang mot brukere, forklarer avdelingsleder Karlsen.

– Er du innelåst hele tiden, er det det du blir god på. Livskvalitet blir enda viktigere når du lever med et tvangsvedtak.

HAR HØY RISIKOVURDERING

Før Jonas kom hit i 2022 bodde han i en ungdomsbolig.

– Der hadde flere ansatte sluttet på grunn av hans utagerende atferd og vold. Den psykiske belastningen ble stor for flere. Han ble regnet som en av dem med størst skadepotensial og høy risikovurdering da han ble overført til oss, opplyser Karlsen.

Der Jonas bor nå melder de ansatte om at Jonas så langt har blitt roligere. Det har blitt mindre utagering, og dermed mindre fysisk tvang tilbake.

– Det kan nå gå måneder mellom situasjoner hvor personalet må skadeavverge for å hindre vesentlig fare etter kapittel 9 i lov om pasientrettigheter.

BAK GITTER: Bilturer er noe av det Jonas liker aller best, ifølge de ansatte. Fagbladet har vært sammen med 20åringen og de som jobber med ham over to dager.

20-åringen har ikke kontakt med de andre beboerne i boligen.

Det er et tett gjerde mot nabotomta, og vinduene til Jonas er blendet.

Nå låses han inn i den røde varebilen ved boligen.

Setet hans står alene bak skyvedøra. Den kan ikke åpnes fra innsiden.

Han ser veien gjennom det svartrutete gitteret foran seg, eller gjennom de sota rutene.

Hjelpepleier Sæternes sitter foran ved siden av assistent Rune Roth, dagens sjåfør.

Det pleier å være ham eller miljøterapeut Arve Svorkmo.

De ansatte vet at kjøreturer er noe av det Jonas liker aller best.

Sola kunne ikke varmet mer en høstdag.

Campingplassen er en 18 minutters biltur unna.

Trondheimsfjorden blinker bak tomme campingvogner.

Jonas har tatt hetta godt over hodet.

Han vet hvor han skal, kiosken er åpen selv om det er høst.

Han smiler, velger seg en pose ostepop.

High five i døra på vei ut.

Lukta av knasende ost, salt og fett fyller bilen på tilbaketuren. | 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 59

126387_.indd 59

24.10.2023 09:43

de e re ent

HEIM, SSJEF

I SAMFUNNET | TVANG

«Hvert øyeblikk har sitt potensial. Jeg lærer å lese ham og forstå» TINA SÆTERNES, HJELPEPLEIER

– Dette er ikke et fengsel. Men det er tragisk. Det er inngripende når vi må låse inn folk, alvoret i det. Det er hjerteskjærende, mener hjelpepleier Tina Sæternes.

Hun tar en pause ved en sittegruppe på utetomta til boligen. Å jobbe med psykisk utviklingshemmede har vært hjertebarnet hennes siden hun var nyutdannet. Hun har også mye erfaring med å jobbe med autister. Men hun hadde ikke erfaring med utfordrende atferd som kan føre til vold fra før.

Jonas representerte alt dette.

Og alt på jobben ble annerledes da hun møtte ham.

Hun er fortsatt på opplæring – både i Jonas og i bruk av PAS. – Han kom hit med en utfordrende atferd, og jeg tenkte at dette er ikke noe for meg å jobbe med, husker Sæternes.

Men det ble slik likevel.

– VI SER FRAMGANG

Hun fikk beskjed om å ha på seg lue når hun var i nærheten av ham, for å skåne mot lugging.

Hun trenger ikke bruke den.

– Enkelte dager kan han gå i lås, og det er bare trist. Men vi prøver å snu det med å følge hans vilje og det han liker. Vi ser at han har godt utbytte av denne arbeidsformen. Vi ser framgang, og får satt ting i perspektiv ved å gjøre ting fra hans vinkel, mener Sæternes.

– Hvert øyeblikk har sitt potensial. Jeg lærer å lese ham og forstå. Han skal få ta sine egne valg, det synes jeg er viktig. Det er fint å få være med på å gi ham en meningsfull hverdag i stedet for å bare hjelpe med stell og det praktiske.

Ned kjellertrappa til leiligheten.

Bak pleksiglassene og låste dører.

En burgunder skinnsofa. Et gult sofabord. Et trebord. En kjøkkenstol i hvitt. En kontorstol med mønstret trekk. Hyller under TV-en.

TV-en er innebygd i pleksiglass, den også.

YouTube hyler ut musikkvideoer.

En madrass ligger på gulvet på soverommet.

Jonas har lagt dyna pent over den, slik han alltid gjør.

Senga knuste han for en tid siden.

NED TIL JONAS: 20-åringen bor i kjelleren.

Han har ikke kontakt med boligens øvrige beboere.

Her er assistent Rune Roth på vei ned til ham.

STUA: Til venstre er det et vindu av pleksiglass der de ansatte kan titte inn i stua til Jonas. I gangen der ligger også vaktrommet.

Skoene og støvlene hans langs veggen i gangen står i et fast mønster slik han vil ha det.

Badet har servant og toalett i børstet stål. Det kan ikke knuses.

Han har dusjet dagens tredje dusj.

Det er slik han liker å ramme inn dagen, sier de ansatte.

Han elsker å dusje. Det hender de skrur av vannet om natta for at han ikke skal dusje da. Tvangsvedtaket åpner for det.

Nå har Jonas hentet den røde plastkurven fra en av hyllene.

Han stabler Duplo-Lego og legger magnetfigurer foran seg.

Det er overleveringsmøte i boligen med dagskiftet og kveldsskiftet. Avdelingsleder Runar Karlsen leder det med PAS-foiler på PC-skjermen. På veggen henger verdiene de skal jobbe etter: «Hvert øyeblikk har sitt potensial».

«Lite og ofte». «Gradert hjelp og støtte».

60 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126387_.indd 60

24.10.2023 09:43

«Det er han som bestemmer hva vi gjør» RUNE ROTH, ASSISTENT

PAS: I september 2022 var sykmeldingsprosenten blant de ansatte i boligen 21,07 prosent i boligen. Et år etter viser statistikken 6,84 prosent sykmeldinger.

– ER VI ROLIGE, BLIR HAN DET OGSÅ

Jonas tar godt gripetak.

Sammen med miljøterapeut Arve Svorkmo løfter han det gamle skapet ut av bilen på fyllinga og kaster det.

Også kjøreturen tilbake tar ti minutter.

I en butikk kjøpes lønna for arbeidet: Lakris-is, wienerbrød og vørterøl.

Etterpå vil Jonas sove.

Pleierne lager seg kaffe på vaktrommet i etasjen over.

På monitoren ser de ham.

Han ligger tett inntullet i dyna på sofaen.

Han sover så lenge at de ansatte lurer på om han har feber.

Plutselig vinker han gjennom ruta.

Han kler av seg alt i stua og vil dusje.

Først legger han klærne fra seg på hylla ved døra.

«Maksimering av valg og kontroll» Alle dagens gjøremål med brukerne måles opp mot kjerneverdiene.

Alle de ansatte er under opplæring i det nye rammeverket. Karlsen er underviseren, han er utlært fra kommunen og holder på med å fullføre en videreutdanning som omhandler PAS. Han trykker fram grønne og røde tomler. Det som får en grønn tommel opp, er såkalt proaktiv tilnærming på utfordrende atferd med positiv samhandling med flyt, lav belastning både på person og ansatt, tilby og tilføre og fokus på ønsket atferd. En rød tommel ned betyr utfordrende atferd som indikerer det motsatte.

Det har så langt vært en god dag i boligen.

– PAS er som å plante et frø. Vi planter livskvalitet for brukeren, som trær, mener Karlsen.

Avdelingslederen trekker også fram de ansattes situasjon, og mener den er bedret etter

GJENNOM KIKKHULLET: Jonas rer pent opp hver dag på madrassen på soverommet. Senga ble knust for en stund siden.

VENTER: Miljøterapeut Arve Svorkmo og hjelpepleier Tina Sæternes drikker kaffe i første etasje mens Jonas sover i kjelleren. De følger med på ham med en monitor ved hjelp av kameraer i leiligheten hans.

Hjelpepleier Sæternes mener hennes trygghet i jobben med Jonas er der mye takket være assistent Roth og miljøterapeut Svorkmo. For i boligen der Jonas bodde før jobbet også de.

Etter at Jonas flyttet ble de bedt om å bli med til den nye boligen. De kjente ham best.

– Er vi rolige og behersket blir han det også.

Er vi skeptiske og urolige får vi det tilbake, sier Roth.

Ikke for mye press og for mange ting som skal gjøres, er viktige stikkord.

– Dette er ingen A4-jobb. Det er han som bestemmer hva vi gjør. Egentlig har vi fulgt mange av prinsippene hele tiden, men med PAS er det satt opp i en rekkefølge og orden, mener Roth.

Svorkmo sier: – Vi tar ham med mye ut, men ser alltid an dagsformen for hva vi gjør. Det lykkelige liv er at vi kjenner ham og vet hva han liker.

Hvorfor han var mer utagerende før enn nå har de ikke et enkelt svar på. En epilepsi som er bedre medisinert, kan være ett svar. PAS kan være en stor del av forklaringen, mener de. | 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 61

126387_.indd 61

24.10.2023 09:43

I SAMFUNNET | TVANG

«Han kan veiledes. Han kan lære seg noe nytt» ARVE SVORKMO, MILJØTERAPEUT

– De er virkningsfullt å jobbe med ham slik vi gjør nå, men denne metoden er ikke revolusjonerende. Jeg kjenner igjen biter fra andre metoder inn i PAS, sier Svorkmo som har lang erfaring fra ulike institusjoner og boliger.

Han sier om Jonas at han leser folk rundt seg som en bok etter kort tid, og at han skjønner mye språk selv om han ikke snakker selv.

– Det dreier seg om å få til positive hverdager.

Har han en dårlig dag må vi lete etter årsaken.

Alle tre skryter av Jonas’ foreldre. De følger opp sønnen og henter ham hjem. De har god kontakt med de ansatte.

– HAN KAN VEILEDES OG LÆRE

Jonas´ hverdager fylles med turer og aktiviteter med de som jobber med ham.

De har søkt kommunen om et dagtilbud.

Håpet er at han skal kunne jobbe med å kjøre ut post i området sammen med de ansatte.

– Han kan veiledes. Han kan lære seg noe nytt.

Han kan gjøre ting som er samfunnsnyttige, mener Svorkmo.

Miljøterapeuten sier Jonas kan ta tak i de ansatte, slik det er nå. Han mener ikke noe vondt.

ETTER JOBBEN: Jonas velger det han skal ha i butikken etter å ha hjulpet til med et skap på fyllinga.

Han er bare redd, forteller miljøterapeuten.

– Men vi kan ikke slippe ham ut alene. Han løper fort og hvis han støter på noe som hindrer ham på en måte, kan det svartne. Han kan ødelegge folk for livet.

De ansatte har også en annen drøm for 20-åringen. En bolig i et hus på landet uten naboer med en stor tomt med høye gjerder rundt.

Da kunne Jonas hatt en egen utgang til hagen, og gått ut i den når han hadde lyst.

To hender holder hverandre.

Jonas og miljøterapeut Svorkmo går innover mot skogsområdet.

Hjelpepleier Sæternes følger etter.

En benk står under noen bjørketrær.

Ingen setter seg ned.

Jonas snur. Han vil bare tilbake til bilen.

Bilmotoren durer jevnt de drøye 16 kilometerne til boligen.

Hjelpepleier Sæternes snur seg mot gitteret som skiller Jonas fra forsetene.

Tommel opp tilbake. *

62 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126387_.indd 62

24.10.2023 09:43

Moren: «Han er gladere.

For oss foreldre betyr det alt» Moren til Jonas sier sønnen er veldig glad i og trygg på de som jobber med ham.

Hun sier han har fått det mye bedre det siste året og i boligen han bor nå.

– Han blomstrer. Han har det veldig fint slik vi oppfatter det, og bedre enn før. Han er både glad i og trygg på de som jobber med ham, sier moren til Jonas.

– De ansatte tar gode initiativ og gjør mye med ham. Samtidig får han være alene når han gir beskjed om at han vil det.

Familien til Jonas bor ikke langt unna boligen, og de ser mye til ham, forteller moren som også er sønnens verge.

– Han er veldig aktiv og liker godt å svømme, sykle og spise mat. Han er glad i folk, ellers er han både nysgjerrig og interessert, sier hun om sønnen sin.

Hun synes boligen han bor i nå er godt tilpasset sønnens behov.

– Før ville han ofte ikke tilbake dit han bodde, etter at han hadde vært hjemme hos oss. Nå vil han hjem til seg selv etter et besøk, sier moren.

Moren mener at slik det jobbes med PAS er svært bra for sønnen. Hun mener de ansatte fokuserer mer på at han skal ta del i samfunnet.

Moren tror også at han har det bedre fordi det er bedre medisinsk kontroll av epilepsien.

– Vi merker at han er gladere. For oss som er foreldre betyr det alt at han har det bedre. Vi trenger ikke hele tiden å gå med høye skuldre og vente at noen ringer og sier at noe er galt.

Moren forteller at det før kunne bli mye voldelig atferd uten forvarsel. Og at Jonas også har hatt perioder med mye selvskading.

– Tilbakemeldingene nå er at det er mindre, det har vært voldsomt til tider før, sier hun.

– Han kan ikke fortelle det hvis noe er galt, da kommer det ut i aggresjon eller fortvilelse.

Derfor er alt dette viktig. Han blir lei seg hvis noen blir redd for ham, og det er fint når han slipper det.

Særlig koronaperioden var utfordrende med mye mistrivsel for Jonas.

– Det var en ekstra vanskelig periode. Han var utagerende, og det ble en del mer selvskading. Han ble veldig isolert.

| 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 63

126387_.indd 63

24.10.2023 09:43

I SAMFUNNET / VIKARBYRÅ

Ein mann med ein plan Pablo Lanza forsyner distriktsnoreg med spanske sjukepleiarar. Han meiner han har løysinga på den norske helsepersonellkrisa.

TEKST OG FOTO: AGNES BRIDGE WALTON

64 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126099_.indd 64

23.10.2023 14:58

KRISELØYSAR: Pablo Lanza er for det meste å finne på møterommet. Her renn det stadig inn telefon- og videosamtaler frå kundane i Noreg.

«F

or en måned siden reiste jeg til Alicante.»

«Om fem måneder skal jeg reise til Norge.»

«Jeg skal bo i Norge i to år.»

Tusenvis av sjukepleiarar frå Spania har i løpet av få år fått fotfeste i det norske helsevesenet. For dei aller fleste startar eventyret nettopp her – i eit halvtomt kontorbygg mellom flyplassen og stranda i feriebyen Alicante.

– Kva gjorde du for to dagar sida? Vi har studert norsk i tre veker! No skal vi bruke ulike tidsuttrykk, seier lærar Olivia Kyvik.

Ti unge sjukepleiarar sit i det lyse klasserommet. For berre tre veker sida hadde ingen høyrt eit einaste ord norsk.

Sjukepleiarane skal studere norsk saman i fem månadar. Heile dagen, kvar dag. Totalt utgjer det 700 timar med opplæring i daglegspråk, «helsenorsk», altså fagspråk, rutiner og protokollar for norsk helsevesen, arbeidsplasskultur og kvardagsliv i Noreg.

Før årsskiftet skal alle ha signert arbeidskontrakt som sjukepleiarvikarar. Kanskje er det nettopp eitt av desse ansikta du vil møte på sjukeheimen eller i heimetenesta neste sommar?

DESPERATE KOMMUNAR

– Den fyrste arbeidsplassen dei kjem til, vil nesten alltid ligge i distriktsnoreg. Gjerne på avsidesliggande plassar der mangelen på helsepersonell er størst, seier Pablo Lanza, gründeren bak Global Working og dagleg leiar for selskapet.

Norske sjukehus krev som regel at helsepersonell kan dokumentere norsk på minst B2-nivå – «høgare mellomnivå».

Global Working-kandidatane ligg hakket | 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 65

126099_.indd 65

23.10.2023 14:58

I SAMFUNNET / VIKARBYRÅ

SPRÅKSKULEN: I eit gigantisk og nesten tomt kontorbygg i utkanten av Alicante finn ein Global Working sine klasserom og kontor. Herifrå blir hundrevis av sjukepleiarar sende til norske kommunar kvart år.

under: Før dei sluttar på kurset må alle oppnå B1, altså lågare mellomnivå. Derfor er arbeidsplassar i kommunane fyrste stopp.

I Noreg finst det ingen nasjonale språkkrav for helsepersonell med utdanning frå EU/EØSområdet. Arbeidsgivarane, i dette tilfelle kommunane, står dermed frie til å setje krav sjølve, så lenge helsetilbodet kan betraktast som «forsvarleg».

– Vikarbyråa ber oss om å levere sjukepleiarar med B1-norsk. Sjølvsagt er det tøft for sjukepleiarane når dei skal bruke språket i dagleglivet og arbeidslivet for fyrste gong. Det hender at kommunane ikkje er nøgde den fyrste tida.

Men det går fort over, seier Lanza, til Fagbladet.

Vikarane skal vere gode nok i norsk til at kommunane ikkje sender dei i retur, men utdanninga kan ikkje bli så dyr at byrået taper anbodsrundar. Derfor er byrået også med på å designe det pedagogiske opplegget hos Global Working.

Silje Gartland Hoff, leiar for utdanningsløpet, seier at kundane stadig etterlyser meir «hel-

GRÜNDER: Pablo Lanza på hovudkontoret som han deler med ein raskt veksande stab. Mange hender må til for å koordinere rekruttering og språkutdanning av sjukepleiarar i fem land.

senorsk», meir trening i å forstå norske dialektar, og meir kulturforståing.

MÅ JOBBE FOR Å FÅ JOBB

På det minimalistisk innreidde lunsjrommet i Alicante vrenger sjukepleiarane på munnen for å uttale norske vokalar.

– Du må forstå korleis helsevesenet i Spania fungerer, seier José Hermosilla, når eg spør kvifor i all verda han vil forlate solkysten for den norske bygda.

– Som nyutdanna får du ikkje jobb, i alle fall ikkje fast jobb. Du blir oppringd på kort varsel for å jobbe nokre dagar, eller eit par veker, kor som helst i regionen. Dersom du takkar nei, blir du svartelista.

Kvar arbeidsdag i det offentlege helsevesenet er poenggivande. Nyutdanna sit i ei klemme: Dei får ikkje jobb, så dei får ikkje poeng, og derfor får dei ikkje jobb.

Sjukepleiarane er spende på korleis det vil vere å bu i Noreg. Sjølvsagt går tankane fyrst til lange sommarnetter og grønkledde fjellsider,

66 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126099_.indd 66

23.10.2023 14:58

GLOBAL WORKING • Vart til i 2016 under ei massiv økonomisk krise i Spania.

• Ungdomsarbeidsløysa toppa seg rundt 55 prosent i 2013. Framleis står nesten tre av ti unge utan jobb. På den tida jobba kona til Lanza som sosialarbeidar i den «norske» byen Alfaz del Pi. Ho møtte nordmenn som fortalde om mangelen på helsepersonell i heimlandet, og nemnde det for Lanza, som er utdanna i arbeidsrett og har jobba med HR. Det vart kimen til ein forretningsidé.

• Under pandemien skrudde Global Working opp produksjonen for fullt. I 2022 sende selskapet 250 sjukepleiarar til Noreg. Totalt, seier Lanza, har om lag 2000 sjukepleiarar gjennomført norskprogrammet.

SPRÅKLÆRAR: Lærar Olivia Kyvik forklarer korleis ein bøyer eit verb i preteritum. Pandemiprosjektet hennes var å lære seg spansk. No lærer ho spanske sjukepleiarar norsk.

ikkje vintermørke og slaps. Folk er som regel optimistar.

IKKJE HEILT GRATIS

Opphaldet er sjeldan kortare enn to år. Når ein sjukepleiar set seg på flyet til den fyrste arbeidsplassen i Noreg, har dei teknisk sett ei gjeld til Global Working på nesten 5000 euro.

Nedbetalinga funkar slik: Det er vikarbyrået som har det primære ansvaret for å betale Global Working for kurset. Etter kvart som sjukepleiaren jobbar, betaler byrået kursavgifta i tre avdrag.

Lanza meiner det er ei rettferdig ordning.

– For det fyrste tener dei godt i Noreg, så beløpet er overkommeleg. Om det skulle oppstå ein akutt situasjon med ein vikar som må reise heim etter kort tid, jobbar vi med vedkomande for å finne ei grei betalingsløysing. Sjukepleiaren har framleis språket og autorisasjonen og kan reise tilbake til Noreg, jobbe og tene pengar i framtida.

Strenge krav gjer det vanskeleg for sjukepleiarar med ikkje-europeisk utdanning å jobbe i Noreg. Kan Lanza finne ein måte å navigere krava på, kanskje i samarbeid med eit universitet i Noreg, meiner han at Global Working langt på veg kan løyse helsepersonellkrisa nasjonalt.

– Helsefagarbeidarar. Dei kan vi rekruttere lett. I Spania har helsefagarbeidarar toårig universitetsutdanning og er veldig godt kvalifiserte. Og sjukepleiarar? Den største kjelda, som så langt ikkje er utnytta, er Latin-Amerika. *

KURSKOORDINATOREN: Studentane tar avskjed med koordinatoren for pedagogprogrammet på hans siste dag. Han har tett kontakt med studentane og blir både venn, støtteapparat og coach i ei omveltande tid.

GLOSEPRØVE: Sjukepleiarane skal stille spørsmål om mengde, lengde og tid. «Cuanto amas a tu madre? Hm, på norsk blir det «hvor glad er du i moren din» eller «hvor mye elsker du moren din».

Det er eit spørsmål du ikkje kjem til å bruke så mykje. Men vi skriv det opp!» seier Olivia Kyvik. | 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 67

126099_.indd 67

23.10.2023 14:58

ANNONSE VAR PÅ GRÅTEN DA JEG SÅ ALLE HÅRENE I BØRSTEN

Måtte vinke farvel til yndlingsfrisyren Livet smilte til 23-årige Sara.

Hun elsket jobben sin som pedagog, spilte mye fotball og hadde gjennomført en vellykket vektreduksjon. Men funnet av en stor mengde hår på sofaryggen, endret alt. Saras hårprakt forvandlet seg til noe tynt og ugjenkjenne-

lig. Hun var mildt sagt fortvilet.

- Mamma så hvor lei meg jeg var, og ga meg en pakke Hair Grow.

Sara var skeptisk og turte ikke håpe på for mye, men etter noen måneder, fikk hun seg en positiv overraskelse.

- Jeg så at det hadde begynt å vokse frem små, pene "babyhår" der hvor håret hadde vært tynt. Det var et fantastisk syn!

Virkestoffer som bevarer et normalt hår – innenfra!

Tynt hår oppstår når gammelt hår støtes bort du næringsstoffer direkte til hodebunnen via og faller av så raskt at produksjonen av nytt blodet. De aktive stoffene blir tilgjengelige der hår ikke henger med. Med Hair Grow tilfører håret dannes, direkte i hårsekken.

NÆRINGSSTOFFER: Åkersnelle kan fremme og styrke hårveksten. Biotin (B7/ B8) bidrar til å bevare et normalt hår, pantothensyre (B5) og Vitamin C bidrar til en normal energiomsetning.

Jern bidrar til en normal oksygentransport i kroppen. Sink bidrar til å vedlikeholde normal hud og hår. Kobber hjelper med normal pigmentering av håret. Taurin og L-Cystin samt kvalitetsekstrakt av Hirse som er spesielt rik på silisiumforbindelser.

Prøv Hair Grow til halv pris for 1. pakke Kun kr 199,2 mnd. forbruk

RING: 37 08 13 00

Hverdager kl 8-16

SMS: HÅR 15 til 2210 WEB: wellvita.no

Les hele Karins historie på wellvita.no

126527_.indd 68

Engenes 15 - 4865 Åmli

 Ingen bindingstid  Fornøydgaranti  Kan betales etter varen er mottatt

Ledd og bevegelighet

Ingefær og gurkemeie Ingefær er sterk - med mye god effekt til kroppen. Ingefær hjelper mot stivhet i leddene og bidrar til å bevare leddenes bevegelighet.

Gurkemeie ligner ingefær, men avsløres av sin intense gule farge.

Gurkemeie bidrar til å opprettholde knokler og ledd, samt bidrar til å opprettholde leddenes bevegelighet.

Scan QR-koden for å få tilbudet idag

”

Nå kan jeg endelig strikke igjen

Karin har alltid vært mye i aktivitet. Hjemme har strikking opptatt mye av tiden hennes.

Men hun begynte etter hvert å få problemer med skuldrene.

- Jeg trodde det var strikkingen som var grunnen til at jeg fikk problemene. Derfor stoppet jeg med det i en lengre periode. Det hjalp ikke, sier Karin.

Bedre ble imidlertid mannen hennes Flemming, som brukte leddproduktet Artroforms innholdsstoffer til nakkeproblemer.

- Det var da jeg tenkte at jeg

kanskje skulle prøve Artroform jeg også, forteller Karin.

- Etter kort tid med de fantastiske innholdsstoffene, merket jeg virkningen. Både skuldre og knær ble langsomt bedre og i dag merker jeg ingen plager lenger.

- Jeg har faktisk akkurat malt hele terrassen hos sønnen min. Det er så deilig å være til nytte igjen - og ikke minst at jeg kan ta frem og kose meg med strikketøyet igjen. Jeg er absolutt blitt stor fan av Artroform, sier Karin fornøyd.

Alle kroppens knokler er forbundet i ledd. De er nøkkelen til et liv i bevegelse – så det er verd å passe på dem.

Ingefær avhjelper stivhet i leddene, mens gurkemeie bidrar til å opprettholde bevegeligheten. Leddbrusk fungerer som en støtdemper mellom knoklene og sikrer friksjonfri bevegelse.

Vitamin C bidrar til normal dannelse av kollagen, som har betydning for normalt fungerende ledd.

Alle bevegelser - både de bevisste, som når du løfter armen og de ubevisste, som at hjertet slår - foretas av musklene dine. Vitamin D bidrar til å opprettholde en normal muskelfunksjon.

Bestill Artroform i dag Få

50% på første pakke

Nå kr 199,2 mnd. forbruk. Ingen bindingstid

SMS: LEDD 15 til 2210 Vanlig mobiltakst

WEB: wellvita.no RING: 37 08 13 00 Hverdager kl. 8-16

Engenes 15, 4865 Åmli

19.10.2023 09:33

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GRENSETILFELLER Berlin 12. november 1989. En Vest-tysk politimann overrekker en rose til en Øst-tysk grensevakt. Tre dager før dette bildet ble tatt, den 9. november, 26 år etter at «skammens mur» ble reist, besluttet DDRs1 myndigheter med øyeblikkelig virkning å gi østtyskere muligheten til fritt å krysse grensa til BRD2.

Beslutningen betegnes som «Berlinmurens fall». Murer har blitt bygget siden mennesker begynte å stable steinblokker. For å holde folk, tanker og dyr ute eller inne.

Og vi fortsetter å stable og sette grenser for oss selv. Vi innskrenker, sperrer, stopper, stenger, lukker og låser ute.

Vi innskrenkes, sperres, stoppes, stenges, lukkes og låses ute. På hvilken side av en mur det er best å befinne seg, er et definisjonsspørsmål. «All in all, you're just another brick in the wall.»

I DENNE SEKSJONEN:

S72

Dom fastslår: Medleverturnus krever særavtale.

75 S

Fagbladet-journalist fikk Fritt Ords prestisjestipend.

76 S

Ny bok om forhandlinger: Lær å se sjefen i kortene.

FOTO: JØRN H. MOEN / NTB

82 S

Lena Marie har tatoveringer som sin store lidenskap, pynter hele kroppen.

407.976

var medlem av Fagforbundet i september. Det er 5494 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: WERNER JUVIK

1 DDR - Deutsche Demokratische Republik (Øst-Tyskland) 2 BRD - Bundesrepublik Deutschland (Vest-Tyskland)

| |2016 2023| 04 | 8 | FAGBLADET ~ 69

125232_.indd 69

23.10.2023 15:28

Du har Norges beste innboforsikring som del av medlemskapet ditt*!

Fra 1. januar 2024 kommer det følgende forbedringer i innboforsikringen: • Unntaket for tyveri under flytting utført av flyttebyrå fjernes (se punkt 4.7 flytteforsikring i vilkåret). Det medfører at tyveriskader dekkes inntil 100 000 kroner som skjer under transport med flyttebyrå.

• Hvis du har gjennomført tiltak for å unngå overvannskader ved ekstremnedbør slipper du å betale egenandel for skaden. Dette er tiltak som enten samler vann i tanker eller magasiner i bakken. Det kan være infiltrasjonsgrøfter eller -dammer som sørger for at vann synker raskt ned i grunnen. I tillegg kan det være grønne tak som er ment å forsinke utstrømningen og holde igjen vannet på taket.

Se punkt 6.1 i vilkåret.

LOfavør Innboforsikring er en del av medlemskap i et LO-forbund*. Nye vilkår for 2024 er tilgjengelig i Forsikringsportalen fra 1. november. *Gjelder ikke dersom du er reservert mot forsikringen.

126528_.indd 70

19.10.2023 09:34

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Stopp bombingen av uskyldige sivile Krigen i Gaza rammer uskyldige barn, kvinner og menn. Fagforbundet fordømmer alle angrep på sivile i krigen mellom Hamas og Israel. Vår solidaritet går til berørte på begge sider, og til alle de over hele verden som nå er redde for eller opplever sorg etter å ha mistet sine nærmeste.

Israels blokade av Gazastripen og krigføringen rammer Gazas 2,3 millioner innbyggere. Nesten halvparten av dem er uskyldige barn.

Tusenvis er drept eller såret og hundretusener er internt fordrevne.

Mat, vann, drivstoff og andre livred-

dende forsyninger kommer ikke inn.

Både Hamas og Israel har begått krigsforbrytelser. Det er slått fast av FNs internasjonale granskningskomité for krigsforbrytelser begått i det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem og Israel.

Alle krigsforbrytelser må stoppes og straffeforfølges. Jeg håper sterkt at krigens herjinger har tatt slutt når du leser dette.

I 2014 besøkte jeg Midtøsten for første gang. Som nyvalgt forbundsleder skulle jeg gjøre meg kjent med Fagforbundets prosjekter i Gaza, på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. De

planene ble stoppet av krigen som også den gangen herjet i Gaza. Det skulle ta ytterligere to år før jeg fikk se med egne øyne hva mange års krig, okkupasjon og blokade har gjort med innbyggerne i Gaza.

Fagforbundet har siden 2009 samarbeidet med Norsk Folkehjelp om utviklingsprosjekter og politisk påvirkning i Palestinasaken. I tillegg til økonomisk støtte, har Fagforbundet et ambassadørkorps som sprer informasjon og engasjement blant våre medlemmer. Akkurat nå, mens jeg skriver dette, skulle en ny delegasjon med tillitsvalgte fra Fagforbundet besøkt Gaza og Vestbredden.

Fagforbundets tillitsvalgte skulle med egne øyne sett konsekvensene av den 16 år lange blokaden og angrepene mot et innesperret folk.

De skulle snakket med fiskerne og bøndene som kjemper om å få bruke sine landområder og havet til å fø egen befolkning. Planen var å besøke AISHA, organisasjonen som kjemper for kvinners rett til selvstendige liv, uten vold og systematisk undertrykking. Våre tillitsvalgte skulle møtt unge som bruker musikk, teater og kultur for å belyse de mange menneskerettighetsbruddene som de vokser opp med. Nok en gang satte krig og terrorhandlinger en stopper for det.

Vi må fortsette å kjempe for en varig fredsløsning mellom Israel og Palestina basert på folkeretten. Israels okkupasjon må opphøre, blokaden må heves og palestinerne må få selvråderett. Dette har FNs generalforsamling og sikkerhetsråd gjentatte ganger slått fast at de har rett til.

Det er på tide at Gazas barn får kjenne på framtidshåp og slippe redselen for nye angrep. Da må det først bli slutt på bombingen. *

Alle krigsforbrytelser må stoppes og straffeforfølges.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

| 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 71

126731_.indd 71

25.10.2023 11:49

I SAMFUNNET / MEDLEVERTURNUS

Dom: Arbeidsgiver kan ikke tre en medleverturnus ned over hodet på de ansatte FOTO: EIVIND SENNESET

I en fersk dom sier Arbeidsretten at det er nødvendig for en virksomhet å inngå særavtale med de ansatte hvis de skal jobbe i en såkalt medleverturnus.

TEKST: PER FL AKSTAD

–

I

praksis betyr dette at en arbeidsgiver i kraft av sin styringsrett ikke kan tre en medleverturnus ned over hodet på de ansatte uten at det er forhandlet med tillitsvalgte og etablert en særavtale, sier spesialrådgiver Arne Løseth i Fagforbundets forhandlingsavdeling.

TAPTE SAK I FJOR

I fjor gikk Fagforbundet og LO til sak mot tre private omsorgsinstitusjoner og NHO fordi forbundet mente medleverturnusen ved institusjonene hadde flere arbeidstimer enn det som var definert i tariffavtalen, og at den derfor var tariffstridig.

Arbeidsretten ga ikke forbundet medhold i

SÆRAVTALE ER PÅKREVD: Arbeidsretten er enig med Fagforbundet og LO i at arbeidsgiver ikke uten videre kan innføre en medleverturnus med flere arbeidstimer enn det som er definert i tariffavtalen.

dette siden medleverturnusen ved institusjonen var avtalt lokalt i samarbeid med de tillitsvalgte.

«Når partene har inngått særavtaler med et tilsvarende innhold, forstår Arbeidsretten det slik at man har akseptert at de generelle arbeidstidsbestemmelsene i overenskomsten ikke begrenser adgangen til å innta regulering av medleverordning i særavtaler», skrev Arbeidsretten i dommen.

FAGFORBUNDET: SÆRAVTALE ER EN FORUTSETNING

Fagforbundet og LO møtte omsorgsselskapet Ecura Bo og Habilitering AS og NHO Handel og Service i Arbeidsretten i begynnelsen av september. Ifølge forbundet kan ikke en virksomhet innføre en medlevertunus med arbeidstid

72 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126497_.indd 72

20.10.2023 09:03

DETTE ER MEDLEVERTURNUS • Medleverforskriften gjør at virksomheter som driver omsorgstilbud for personer med rus- eller atferdsproblemer, barn plassert i barnevernsinstitusjoner, personer med utviklingshemming, enslige mindreårige flyktninger som bosettes i kommunene og enslige mindreårige asylsøkere, ikke trenger å følge arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid.

• Dersom de ansatte gir samtykke til det, kan de jobbe inntil 60 timer i uka i snitt.

• Den vanligste medleverturnusen i kommersielle virksomheter er 3/7-4/7.

• I stat og kommune, der langturnus forhandles med fagforbundene, er den vanligste langturnusordningen 2/7-2/7-3/7.

utover tariffavtalens bestemmelser uten å ha en lokal særavtale.

LO og Fagforbundet kjenner bare til to eksempler der det ikke er laget noen særavtale, noe som viser at særavtale som grunnlag for medleverturnus er en innarbeidet praksis.

Ifølge Ecura og NHO er det ingen holdepunkter i Arbeidsrettens dom fra i fjor om at LO og NHO var enige om at det skulle være et vilkår for å etablere en særavtale for å innføre en medleverturnus.

Dette er et nytt tariffmessig standpunkt fra LO, og Arbeidsretten kan ikke på fritt grunnlag sette et slikt vilkår, argumenterte NHO. LO OG FAGFORBUNDET FIKK MEDHOLD

Et flertall i Arbeidsretten ga LO og Fagforbundet

medhold i at så lenge selve tariffavtalen ikke inneholder rammer for arbeidstid i en medleverordning, må partene inngå en særavtale om lønns- og arbeidsvilkår som utfyller overenskomsten. Når dette ikke var gjort i Ecura, er medleverordningen i virksomheten i strid med tariffavtalen.

ETTERBETALING

Konklusjonen i Arbeidsretten fører også til at ansatte som har tariffavtalen, det vil si de som er organisert, har krav på etterbetaling for timene de har jobbet ut over det som står i avtalen.

Etterbetalingen gjelder fra oktober i fjor da Fagforbundet og LO tok ut stevning. Hvor mye dette dreier seg om, er foreløpig ikke beregnet. *

• 3/7-4/7-turnus gir 28 flere hele døgn på jobb i løpet av et år enn 2/7-2/7-3/7-turnus gir.

• Medleverforskriften slår fast at man skal ha åtte timer sammenhengende hvile på natta og to på dagen.

• Ansatte i medleverturnus i kommersielle virksomheter får vanligvis et medlevertillegg i stedet for tillegg for kveld, natt og helg.

• Offentlig ansatte som går langturnus får vanligvis et medlevertillegg pluss tillegg for kveld, natt og helg. | 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 73

126497_.indd 73

20.10.2023 09:03

FAGBLADET.NO

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

1 I 2023

FØLG OSS PÅ FAGBLADET.NO

MEDLEMMENES BESTE SPARETIPS

SIDE 34

SLIK KNIVER VIKARBYRÅENE OM FOLK

FAGBLADET.NO

5 I 2023

FÅR SKADE AV FØDSELSSKRIK SIDE 14

SLIK REALISERTE DE BOLIGDRØMMEN SIDE 34

YRKE: KRANGLE MED NAV SIDE 42

«JEG FØLTE MEG RETT OG SLETT DUM»

SIDE 48

FAGFORBUNDET KNUSER SPAREFOR DEG SOM ER MEDLEM GRISEN I FAGFORBUNDET

DESEMBER 2023

SIDE 58

FAGBLADET.NO

SIDE 74

FAGBLADET.NO

VANN ER I VINDEN

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

DIN NYE KOLLEGA?

2 I 2023

6 I 2023 NORSKE KOMMUNER SKRIKER ETTER VANN- OG AVLØPSDRIFTSOPERATØR REKRUTTER SOM JANNE RØNNING.

ÅRET ER 2023. NÅ KOMMER ROBOTENE. SIDE 22

SIDE 10

BYGGER NYTT AV GAMMELT SIDE 16

122358_.indd 1

10.01.2023 15:41

06.06.2023 13:55

SYKEPLEIER TREDOBLET LØNNA

118354_.indd 1

SIDE 64

SIDE 74

FARGERIKT FYRTARN FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

I DENNE BARNEHAGEN ER SIDE 14

Når NavYrke: Å holde ansatte blir eldre unna 3 I 2023 Nav-klienter sykehuset

SIDE 10

SIDE 34

FAGBLADET.NO

FOR DEG SOM ER

INGENTING UMULIG

Skrev seg ut av fattigdomsskammen SIDE 44

SIDE

Ingen jenter fikk plass på brannskole SIDE 31

MEDLEM I FAGFORBU NDET

FAGBLADET.NO

VALGETS KVAL

Smertehelvetet bare kvinner kjenner Tett på SIDE 50

119646_.indd 1

Hjemmekontor uten avtale?20

?

TURNUSMAKT GA MINDRE STRESS

SOM SKAL STYRE KOMMUNEN 11. SEPTEMBER KAN DU AVGJØRE HVEM 7 I 2023 DIN DE NESTE FIRE ÅRENE. LES VÅR VALGSPESIAL. SIDE 34

en trivelig Trond

16.08.2023 10:56

SIDE 42

123664_.indd 1

RENHOLDERE OG ROLLEMODELLER SIDE 16

Elsker livet som «travel nurse»

IKKE REDD FOR ØMME TÆR SIDE 24

HAR DE LØST HELSE-NØTTA?

Side 60

SIDE 28

BERGTATT

Barnehagekjeden Lykketrollet brakte alt

annet enn lykke lokaler.

som måtte bo i barnehagenes ansatte FORtilDEG de SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET SIDE 34 FAGBLADET.NO 07.03.2023 14:47 120410_.indd 1

4 I 2023

Kan disse løse fastlegefloka?

SIDE 10

ZEN OG KUNSTEN Å KJØRE T-BANE

Flere unge jobber dobbelt

SIDE 22

DERFOR HAR HUN EN ISBJØRN PÅ KONTORET SIDE 46

EKSTRA MATLYS T -BONANZA

SIDE 6 OG 10

ELISA (20) FÅR BARN PÅ BEINA

SIDE 48

(9)

SIDE 50

FRA SYKEHJEM TIL SYKKELHJEL M FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

1

8 I 2023

SIDE 34

20.09.2023

10:49

kommer 12. desember JONAS (20) MÅ OVERVÅKES HELE DØGNET. EN NY METODE KAN GI HAM MER LIVSKVALITET. SIDE 56

TRIKKEFØREREN SOM FORSVANT SIDE 10

KOMMUNER.

Priser gjelder per person i dobbeltrom. Singelrom 100 kr. i tillegg per natt

Alle turer inkluderer frokost og middag hver dag.

Transport fra flyplassen i Alicante og tilbake.

SÅ MANGE ELDRE SPISER FJORDLAND

NILS GAUP HYLLER FAGBEVEGELSEN

SIDE 34

121583_.indd 1

SIDE 42

kjøkken og bad. Tv med norske kanaler.

badstue. Komplekset ligger i gangavstand til Albir sentrum, og stranden.

BOOK DIN REISE TIL SPANIA I VINTER ELLER I GAVE TIL NOEN DU ER GLAD I

ET BEDRE LIV

SIDE 54

2 uker fra 10950 kr. pr. pers 3 uker fra 13690 kr. pr. pers

Oppvarmet innendørs basseng på vinteren. Spaet på Albir Garden har et tyrkisk bad, boblebad og

SIDE 58

FAGBLADET.NO

SIDE 42

125386_.indd

SIDE 52

TIL DESPERATE NORSKE

Heltene fra Hallingdal Kampen mot zombie-laksen

Siste nytt om lønnsoppgjøret

DELFINEKSPRESSEN

SLIK LOKKES HELSEVIKARER

SIDE 22

TEMA: YRKESVALG FOR FRAMTIDA

SIDE 34

Neste nummer

FEBRUAR 2024

Egen leilighet (32kvm) med separat soverom, stue,

08.02.2023 13:50

Les alt om lønnsoppgjøret

JANUAR 2024

SEXPARTNER PÅ SYKEHJEMMET SIDE 48

Bestill din reise nå!

907 81 552

For mer informasjon dinsolreise.no

20.04.2023 12:58

Kunnskap som forandrer liv

Sikre deg studieplass til våren!

Gratis fagskoleutdanning innen helse- og oppvekstfag. Ta nettstudier på deltid, og gjennomfør ved siden av jobb.

Noen av våre populære studier: Barn med behov for særskilt tilrettelegging Kreftomsorg og lindrende pleie Demensomsorg Psykisk helsearbeid

126529_.indd 74

Begrenset antall plasser Søk nå!

24.10.2023 13:34

MELLOM OSS / FAGBLADET

Får prestisjestipend

Fagbladet-veteran Ingeborg Vigerust Rangul skal fordype seg i temaet «konstruktiv journalistikk» ved Reuters-instituttet i den britiske universitetsbyen Oxford.

TEKST: MICHAEL BRØNDBO FOTO: INGRID KVÅLE

Mange var kallet, men bare en nådde helt til topps: Fagbladets journalist Ingeborg Vigerust Rangul stakk av med en av journalistNorges mest høythengende frukter: Fritt Ords Oxford-stipend.

Stipendet tildeles en journalist i året etter vurdering av prosjektskisser og intervjuer med britiske akademikere. Vinneren får anledningen til å fordype seg i ett tema – blant de tidligere finner du alt fra innsynsproblematikk til Donald Trump.

For Ranguls del skal fordypningen være i et felt hun kjenner godt, såkalt konstruktiv journalistikk.

– I løpet av seks måneder skal jeg lære meg hva konstruktiv journalistikk egentlig er og potensialet vårt i Fagbladet for å bruke det enda mer. Jeg synes begrepet er litt ullent. Kanskje er det bedre å si løsningsbasert journalistikk? Fagbladet viser fram de gode løsningene som medlemmene i Fagforbundet gjør rundt omkring på arbeidsplassene. Dette kan vi gjøre mer av. Kanskje også i nyhetsdekningen. Dette skal jeg finne ut av, skriver Rangul på meldingssystemet Slack fra Storbritannia.

– Er dette «gladnyheter»?

– Nei! Absolutt ikke «gladnyheter». Det er for lett å blande dette sammen med kosestoff. Her har jeg en jobb å gjøre med både å lære meg begrepet godt og gjøre det forståelig.

– Hvorfor søkte du?

– Tenk å kunne bruke et halvt år på å lære noe nytt. Det er et eventyr og en mulighet jeg bare måtte søke på. Og jeg klarte det. Å kunne bo i utlandet, lære språket bedre og bli kjent med folk fra hele verden blir en opplevelse for livet.

– Hva er opplegget, egentlig? Er det mest akademisk eller litt praktisk også?

– Jeg skal gå på Reuters institute for the study of journalism sammen med 14 andre journalis-

VANTRO: Fagbladetjournalist Ingeborg Rangul hadde allerede planlagt høstferien til London da den gode nyheten kom. Da var det naturlig å legge en svipptur innom Oxford for å ta et klassisk pekebilde med sitt kommende studiested.

ter fra hele verden. Tre dager i uka er det opplegg. De andre dagene skal jeg jobbe med oppgaven min og gå på forelesninger. Det blir en god blanding av akademisk og praktisk, håper jeg.

– Hva tror du du får ut av dette oppholdet i din daglige journalistjobb?

– Jeg vil lage enda bedre saker til leserne våre og jeg håper vi kan lokke til oss de yngre medlemmene. Kom med de gode eksemplene fra arbeidsplassene.

– Hva tror du blir vanskeligst med å bo i England i et halvt år?

– Det blir tøft å reise fra familien min og hverdagen og latteren i lunsjpausen vår på jobb.

Og jeg vil savne grovbrød.

Gulvtepper overalt blir kanskje også i overkant heftig etter hvert.

– Har du tweedjakke med skinnlapper på albuene (velkjent professorantrekk, journ.anm.)? Skal du eventuelt få det nå?

– Har faktisk en tweedjakke. Skal vurdere skinnlapper. Jeg er ikke flink til å sy, men har hørt om dyktige skreddere i London. Er en viss Hagen som har kjennskap til det.

– Hva er det vanskeligste fremmedordet du kan?

– Det morsomste fremmedordet på engelsk synes jeg er Shop Steward. Tillitsvalgt. Det lærte jeg på et språkkurs i York for mange år siden.

Amalgamation lærte jeg også. Brukes når to forbund slår seg sammen.

– Flere av de tidligere vinnerne av dette stipendet har skrevet bok. Har du noen bokplaner?

– Ingen umiddelbare bokplaner, nei! Jeg må jo se om jeg finner ut av noe.

– Er du mer en afternoon tea med ørsmå agurksmørbrød-person eller en pint på puben og ploughman-person?

– Agurksmørbrød og te med utstrakt lillefinger er godt av og til, men trives best på en uformell pub. * | 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 75

126301_.indd 75

20.10.2023 15:12

MELLOM OSS / LØNNSFORHANDLINGER

Nå kan du se sjefen i kortene Hva har du rett til å vite? Hvor godt eller dårlig går bedriften?

Hva betyr tallene ledelsen presenterer i lokale forhandlinger?

Fagforbundet-veteran Bjørn Rudaa har skrevet en ny bok som skal vise vei.

B

edriftsøkonom Bjørn Rudaa har 23 år bak seg som rådgiver i Fagforbundet og fem år i LO. I høst er han klar med boka «Lokale lønnsforhandlinger.

Bedriftsøkonomi som verktøy for lokale tillitsvalgte».

Den skal hjelpe tillitsvalgte foran lokale lønnsforhandlinger. Målet er å være en motvekt mot det overtaket ledelsen vanligvis har når bedriftens økonomi presenteres.

DET DU LURER PÅ

– Jeg kan jo egentlig ikke mye om lokale forhandlinger, så jeg har snakket med lokale og sentrale tillitsvalgte og fått mange innspill, forteller Bjørn Rudaa.

I tillegg har både tillitsvalgte, LO og NHO lest igjennom det ferdige manuset og gitt sine innspill.

Problemet mange møter, forklarer Rudaa, er at motparten kan økonomi bedre enn de tillitsvalgte.

For å bøte på dette, serverer han generell kunnskap om verdiskapning og økonomistyring, grunnleggende regnskapsforståelse, analyser,

TEKST OG FOTO: OL A TØMMER ÅS

Bedriftsledelsen har alle tallene og kan presentere dem som de selv vil. De har overtaket.

BJØRN RUDAA, BEDRIFTSØKONOM

konsernøkonomi, teorier om kostnad, inntekt og lønnsomhet, budsjetter som styringsverktøy og investeringer. Boka er også vinklet inn helt konkret på hvordan du kan bruke kunnskap om økonomi i forhandlinger.

– Bedriftsledelsen har alle tallene og kan presentere dem som de selv vil. De har overtaket. Dermed går gjerne bedriften ekstra dårlig når lønnsforhandlingene starter, sier Rudaa.

SIN DEL AV KAKA

Statistikken bekrefter at dette er et problem.

Gjennomsnittlig får ikke de ansatte sin del av verdiskapningen. Kapitaleierne tar en stadig større del av kaka.

– I mange år har avkastningen ligget i snitt på rundt 10 prosent per år i norske bedrifter, med rekordhøye 13,6 prosent i 2021 (pandemiåret).

Reallønnsveksten har samtidig vært veldig lav, langt under dette. Det har vært god butikk å være kapitaleier, mens de gode årene ikke har kommet ansatte til fordel. Overordna dreier dette seg om fordeling av verdiskapningen, sier Rudaa.

Han understreker at verdiveksten er gjennomsnittlige tall.

76 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126535_.indd 76

20.10.2023 09:43

VERKTØY: Har du opplevd at ledelsen snakker ned økonomien i bedriften under lønnsforhandlingene? Bjørn Rudaa har laget et omfattende verktøy til lokale tillitsvalgte. Her får du svar på mange spørsmål om bedriftsøkonommi.

– Det finnes også bedrifter som sliter. Kunnskap om bedriftsøkonomi hjelper til å avdekke hva som er svartmaling og hva som er faktisk dårlig økonomi.

Hovedavtalen går langt i å gi ansatte rett til innsyn i økonomien, faktisk så ofte som minst én gang i måneden. Det er hyppigere enn hva bedriften er pålagt å gi til styret.

– De ansattes rett til innsyn er veldig godt lovfestet, men det hjelper lite om de ansatte ikke kan analysere tallene selv. Med innsyn menes

også rett til å diskutere bedriftens økonomi.

Da er det godt med økonomisk kunnskap.

ET GLEMT FELT

Rudaa har holdt kurs i både bedriftsøkonomi og offentlig økonomi på LO-skolen i 20 år. Han har tidligere gitt ut tilsvarende bøker om statlig og kommunal økonomi for tillitsvalgte og folkevalgte. Det var som foreleser han så behovet.

– Det finnes ikke noen ordentlig lærebok om temaet. Det finnes ikke engang treff på Google om kombinasjonen lønnsforhandlinger og bedriftsøkonomi. (Det finnes ett treff nå: Rudaas bok. Journ. anm.) * | 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 77

126535_.indd 77

20.10.2023 09:43

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

For varmt eller for kaldt, hvor går grensa? ? 12–14 minus ved førerplassen i Om vinteren kan det være

bussen og om sommeren kan temperaturen stige til over 40 grader. Vi får høre at dette er noe vi bare må leve med. Hvor går egentlig grensa for akseptabel arbeidstemperatur?

B. I. SVAR: Arbeidsmiljøloven krever at alle arbeidstakere skal være sikret et forsvarlig arbeidsmiljø. Det er særlig kapittel 4 i loven som gir oss rett til dette. Arbeidsplassforskriften sier at inneklimaet skal være fullt ut tilfredsstillende for den enkelte arbeidsplass, og Arbeidstilsynet opererer med en veiledende temperaturgrense avhengig av type jobb. Grensen oppover er 26 grader.

Verken lov eller forskrift setter tilsvarende grenser for utendørs arbeidsplasser, men arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig uavhengig av hvor en arbeidstaker oppholder seg.

Hva som vil være forsvarlig temperatur avhenger av en totalvurdering av arbeidets art, omfang og kompleksitet. Vi har både vitenskapelige funn og erfaringer som gir et høyere risikobilde når temperaturen bikker 28–30 grader. Da gjør mennesker flere feil og blir mindre oppmerksomme på farer i omgivelsene.

Overført til biltrafikk er det større

risiko for kollisjon i sterk varme enn ved normale temperaturer. En bussjåfør må med andre ord sikres et førermiljø som reduserer risikoen for feilhandlinger. Den risikovurderingen er ikke underlagt arbeidsgivers styringsrett, men skal være en vurdering de berørte parter og deres representanter skal delta i.

Jeg kan ikke skjønne at det skal være et teknisk problem å sikre alle bussjåfører et godt klimatisk førermiljø. Det er gledelig at anbud i buss nå også tar høyde for sjåførsikkerheten ved kollisjon. Legg til et krav om klimaforhold også.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

78 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

125988_.indd 78

19.10.2023 14:07

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank1

Egenandel etter naturskade ? jeg betale egenandeler for skader både på innbo Jeg ble rammet av flommen etter «Hans». Må

og på huset?

L.B.

SVAR: Nei, det må du heldigvis ikke. Du betaler bare

én egenandel per skadehendelse.

Jeg regner med at skaden på ditt hus og innbo er å anse som naturskade. Naturskade er skade som skyldes flom, ras, storm og lignende. Da er egenandelen fastsatt ved lov til 8000 kroner.

Egenandelen både på innbo og på bygning ved naturskade er på 8000 kroner. Det betyr at de som får naturskade bare på innbo eller bare på bygning har den samme egenandelen.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Er det lurt å betale ned studielånet? ? legg sparer jeg månedlig i fond. Men vi har

Jeg har 250.000 kroner på sparekonto. I til-

også boliglån på tre millioner og studielån på rundt 200.000. Er det lurt å betale ned studielånet for bare å sitte igjen med ett lån?

T.K. SVAR: Jeg synes ikke du skal røre studielånet, men bare følge den oppsatte nedbetalingsplanen.

Grunnen er at studielån normalt har lavere rente enn boliglån samt andre fordeler som et boliglån ikke har.

Du har rett til utsatt betaling av studielånet i inntil tre år og til rentefritak om du en periode har lav inntekt eller tar ny utdanning. I tillegg blir lånet slettet ved uførhet eller død.

Du kan heller vurdere om du skal betale ekstra ned på boliglånet. Da blir månedsbetalingen på boliglånet lavere, eller du blir fortere ferdig med lånet. Samtidig er det lurt å ha en god buffer, hvis du snart skal pusse opp boligen eller står foran innkjøp av bil eller andre større utgifter.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 79

125988_.indd 79

19.10.2023 14:07

KRYSSORD | NR.8

NORDAFRIKANSK LAND

PYTT RENGJØRE

VERBALT OPPGJØR FØDERAL REPUBLIKK

MASSERE MUSKLENE

ETTER BETIME- RØMTPLANEN HET

PROTEINKILDE

VIETNAMS HOVEDSTAD

FARGE

FOTO: COLOURBOX

HØREORGAN

KRUSEDULLER

DRØVTYGGER TYSK STORBY

I GÅR

PRODUKSJONSANLEGG

FLOKKDYR

BLIR SAGT

SKRÅLE AVSKÅRET STYKKE

PÅ MOTEN

JULEKORTMOTIV

LANGT REKKE FRA ENTUSTYGG SIASME

SOSIAL INNESYSSEL

SKUFFE KLIMAVENNLIG

PELSDYR

GAL KJØTT SETTE BRUKE ORTOPÅ OPP ØYNENE GRAFI MENYEN FARTEN FIKLE

VIND

SPETAKKEL

FARKOST

STILLE PÅPEKING AV FEIL

STØTTEFUNKSJON SØREUROPEISK LAND

DESINFEKSJONSMIDDEL SKOLEUNGDOM

GAME BRUKSTEKSTIL UBEGRIPELIGHET

JULEOST

EUROPEER SAMTIDIG MED AT

LØSLATT

MORE SEG

RYTME

LITTERATUR FJERNSYNSAPPARAT

VANNHAR ROLLEN SPORT SOM UTTALE

MUNNING ANMODE

TUKLE

EKSSTIKKENDE PLOSIV SMERTE SKILDRE

RETT SOM DET ER

KUNNSKAP

ANTYDNING ØSTERDALSKOMMUNE

MÅNEFASE

PØNSKE ELV I ITALIA

AVSLAG MALEREDSKAP

SIDRUMPET MIDDELHAVSLAND

VIKENKOMMUNE

KVINNELIG SLEKTNING

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr.8 må være hos oss innen 12. desember!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED

VINNERE AV KRYSSORD NR. 5 F Ø K A J A K K HO F F Y S A L U T T V R I S T T EMME E E I N E R B U L R E N T E T RO F A S T F A R T F E I G T R U R ØR T L S I L E S OMME R T ØY K L A R E N S OM L E E R R E N V R A K S OMME R S KO MA S E S O L K R EM A L E I R E R E E N E R D T U E R E O L S F RO S S E N TOR G B I T B A D E T ØY E L T E K O B S T J O V E I K RO I R E OR D T E RM I N T E L L E R E GN E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

KARIN HOLTERHUSET Bjørkelangen KOLBJØRN SVEÅS Singsås WILLY RØNQUIST Aurskog

NÅR MOTTOK DU BLADET? FAGBLADET || 88 || 2023 2023 || 80 ~ FAGBLADET

126350_.indd 80

19.10.2023 14:08

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 90 58 24 68

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 91 19 89 72

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 91 15 82 22

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 95 79 46 93

JOURNALISTER Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no Telefon 91 57 26 01

Berit Baumberger

marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 97 60 02 77

Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 99 53 22 24

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 90 77 83 97

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 90 61 77 86 Rønnaug Jarlsbo (permisjon) ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 41 56 66 23

Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no Telefon 46 42 86 42

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 97 78 74 74

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 99 15 43 14

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 90 92 03 02

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 99 69 78 30

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 48 00 35 41

KONSULENT

Ellen Angell Moan

ellen.angell.moan@fagforbundet.no Telefon 41 54 98 46

ANNONSER

Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 90 61 63 07 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI

Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

Skjebnefellesskap Alle baler vi med vårt. Men noen har større utfordringer og mer å bale med enn andre.

Du har neppe hørt om Anne Sullivan, og sannsynligvis heller aldri om Ragnhild Tollefsdatter Kåta.

De vokste opp på hvert sitt kontinent, Anne i USA og Ragnhild i Norge. Felles for dem var at begge inspirerte og betydde mye for en tredje og langt mer berømt person.

Helen Keller (1880 – 1968) var «vidunderbarnet» som ble kjent over hele verden.

Gjennom bøker og filmer har mange blitt trollbundet av den døvblinde jenta som trosset sine handikap og brukte livet sitt verden rundt og forkynte et humanistisk budskap.

Men det var ingenting i barndommen hennes som tydet på at hun skulle klare det.

Som døvblind levde hun ekstremt isolert uten å kunne kommunisere med noen.

Anne Sullivan (1866 – 1936) var læreren som lærte Keller å kommunisere. Anne var selv nesten blind. Hun hadde vokst opp på et fattighjem der forholdene ble beskrevet som forferdelige, men fikk gjennom iherdig arbeid sin utdanning. Den brukte hun for å bryte inn i Helen Kellers mørke. Hun lærte Helen å beherske håndalfabetet der du trykker på fingertuppene og andre steder i hånden for å angi en bokstav.

Men snakke kunne Helen ikke ennå. Og her kommer vi til Valdres-jenta Ragnhild Tollefsdatter Kåta (1873 -1947). Hun var også

døvstum, men på Hamar hadde døvelærer Elias Hofgard utviklet en metode der Ragnhild ved å holde hånden mot munnen til den som snakket lærte seg å kjenne igjen ord som variasjoner i munnbevegelse, kjeve, vibrasjon og pust. Krevende, men mulig å få til. Og Ragnhild klarte etter hvert å gjøre seg forstått.

Via mennesker som hadde reist fra USA til Hamar for å studere metoden fikk Helen Keller kjennskap til den. I løpet av noen år hadde også hun lært seg å snakke. Etter hvert på flere språk.

Senere leste Ragnhild om Helen Keller og ble inspirert av jenta hun selv hadde vært en inspirasjon for.

Tre kvinner med skjebner som ble vevet inn i hverandre i et fellesskap som ga dem alle et fullverdig og meningsfylt liv.

Det er lett å bli motløs når førjulsvinteren gjør at mørket kommer krypende enda nærmere, og du blir sittende å tenke på alt du baler med i hverdagen. Det hjelper ikke så mye at noen alltid har det verre. Det er ikke engang en radmager trøst.

Men å tenke på at det går an å komme seg videre, at det finnes folk som har trosset større utfordringer enn dine, sett forbi håpløsheten, og klart å gjøre noe med sin egen tilværelse, det kan forhåpentligvis bidra til å gjøre en ellers mørk novemberkveld litt lysere.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2022: 391.668 | 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 81

126391_.indd 81

19.10.2023 14:09

ETTER JOBB | TATOVERINGER

Med nål og mening

– Jeg har ikke regnet ut hvor mye tatoveringene mine er verdt, men jeg må nok stoppes ut når jeg dør så mye penger som jeg har brukt.

L

TEKST: INGEBORG V. R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

ena Marie Hansen var 21 år da hun første gang tatoverte seg.

De første tatoveringene ble tatt uten mål og mening. I dag har hun nærmere 30 tatoveringer som hyller familien som hun er sterkt knyttet til, og som er symboler på det gode og det onde i livet.

Hansen forteller at det ikke gjør vondt å tatovere armene, men da hun tatoverte panna, dirret det i skallen. Treffer nåla en nerve, brenner det i hele kroppen.

– Haka er nok det stedet som gjorde vondest.

Men når nåla slutter, da er smerten over med en gang.

Over ribbeina har hun tatovert Family is all.

Vanligvis bruker hun en fast tatovør, men denne tok hun i utlandet og den var skikkelig vond.

– Jeg fikk høre at nåla var stukket ganske dypt.

Et stort dødninghode og en dame på låret tok det 10,5 timer å lage. Da nålen sluttet å stikke, var hun skikkelig lettet.

– Man må lide for skjønnheten, ler Hansen.

Hun er glad i alle tatoveringene sine, men skal hun trekke fram én, er det tatoveringen på venstre overarm med hånda til den ene sønnen og mamma, pappa og mormor inngravert.

+ NAVN: Lena Marie Hansen ALDER: 36 år STILLING: Helsefagarbeider FAMILIE: Gift, to barn BOSTED: Rjukan HOBBY: Tatoveringer

– Familien betyr alt for meg. Vi er så få og alle bor her på Rjukan. Jeg flytter ikke fra dem.

Hansen har lagt ti år som rusmisbruker bak seg og utdannet seg til helsefagarbeider. Hun ville ikke vært den delen av livet foruten, selv om den var tøff.

– Jeg har alltid hatt enorm støtte i mamma og pappa. Alltid.

Selv om hun blant annet har tatovert 666, et omvendt kors og et kors i ansiktet, møter hun ikke på mange fordommer på Rjukan. Her kjenner alle henne og tatoveringene har kommet gradvis. Hun er til og med nyinnvalgt i menighetsrådet.

På jobb er det heller ingen som reagerer.

Hun jobber med psykisk utviklingshemmede og de yngste av dem synes hun er tøff.

Piercinger har hun også alltid likt. Det startet med en i nesa på ungdomsskolen. I dag har hun 18 stykker. Den på høyre kinnbein måtte opereres inn siden den har en plate bak huden som holder den på plass.

– Håper jeg aldri må ta MR. Hansen ønsker seg flere tatoveringer, men det er dyrt. Luci baby, forkortelsen på navnet til mannen Lucifer, tatovert under øynene, er den siste hun tok. *

82 ~ FAGBLADET | 8 | 2023 |

126533_.indd 82

20.10.2023 09:04

| 2023 | 8 | FAGBLADET ~ 83

126533_.indd 83

20.10.2023 09:05

WOW - KUPP!! Kr. 944,- NÅ!!

7 PAK BraVo BH SPAR UTROLIGE

Den originale

™

TV

SO SOM M VI VIST ST PÅ PÅ

NÅ Kun Kr. 57,- pr bh!

Prøv GRATIS

hjemme!

Den ultimate komfort BH! Hver pakke inneholder 7 stk BH’er i fargene Hvit, Sort, Beige, Rosa, Blå, Rød og Lilla.

8

3

2

6 5

1

7

4

N Y H ETTR!.

NÅ I S S – X X X L !!

1. Ingen spiler og hekter.

2. Tilpasser seg kroppsformen din slik at bh-en alltid sitter perfekt.

3. Figurtilpasset, sømløs utforming.

4. Kan maskinvaskes, mister ikke formen.

5. Myke og elastiske skåler som gir perfekt støtte.

6. Bekvemt, vevd stretchmateriale med lang levetid.

7. Bredt og bekvemt bystebånd som løfter bysten uten spiler – aldri mer bh-bulker.

8. Brede skulterstropper avlaster skuldrene.

SOLGT I FLERE MILLIONER VERDEN OVER – NÅ ER DET DIN TUR!

LEVERES I Kun Kr

+

7NÅ KUPNAKr.K399!,- 57,pr BH!

PS! Ønsker du BraVo BH MED blonder eller innlegg ring oss eller se www.bravobh.no

OM BRUK DEN S ” P P O “ S O LT

7 BH’er i 7 lekre farger

STØRRELSER: Velg størrelsen som tilsvarer klesstørrelsen din: S (34/36) M(38/40) L(42/44) XL(46/48) XXL(50/52) XXXL(54/56). Skålene er elastiske og passer for størrelse B, C, D, DD, E

INGEN STROPPER, SPILER ELLER HEKTER NYHET I NORGE - KJEMPESUKSESS I RESTEN AV VERDEN! SPAR 100-LAPPER.

Dette er det unike, nye BH – konseptet som har befridd kvinner over hele verden fra ubekvemme BH-er. BH-en er utrolig behagelig, formende og støttende – du tror det ikke før du har prøvd den!

Uansett hvilken kroppsstørrelse du har, former denne BH-en bysten din perfekt og gir deg en naturlig og mer ungdommelig byste på et blunk, takket være sin unike konstruksjon. Aldri mer BH bulker – den gir deg til og med bedre kroppsholdning ved hjelp av det unike spesial–designede bakstykket. Det spesielle stoffet er mykt, fjærlett, bekvemt og svært elastisk, men gir allikevel perfekt støtte uten å miste fasongen. EN skål for størrelse B til E. Enkel å ta på og av. Bestill BH etter klesstørrelsen din. PRØV GRATIS!! Vi legger ved faktura i pakken, skulle du mot formodning ikke bli fornøyd returnerer du bare BH-ene til oss, og du skylder oss ingen ting! SÅ SIKRE ER VI PÅ AT DU BLIR FORNØYD!!

Art.: 514.003 7 pak BraVo BH Original NÅ KUN KR. 399,- (57,- pr BH)

DU SPARER Kr. 994,- i forhold til ordinær 1 stk pris som er Kr. 199,- pr BH.

126536_.indd 84

BESTILL DINE BraVo BH’er I DAG!

DET ER ENKELT! På internett

www.bravobh.no På e-post

ordre@bravobh.no På telefon

312 93 030 Man - Fre 09:00 - 16:00

18.10.2023 15:44