Akersborgen by Cappelen Damm

Leseuniverset 5â&#x20AC;&#x201C;7 Samfunnsfag 1

Beleiringen av Akersborgen Tekst BjĂ¸rn H. Simonsen Illustrasjoner Dag Frognes

Vardene brenner! Én etter én blir brannvardene langs Oslofjorden tent. På høyder innover fjorden er skog hogd ned og stablet opp til store bål. Året er 1308, og det er jul. Snøen ligger tungt over hustakene inne i Oslo. Vaktmenn er ansvarlige for å tenne vardene og varsle når fienden nærmer seg. Nå brenner vardene i en lang rekke. Til sist tennes varden på Vettakollen, og kirkeklokkene nede i Oslo begynner å slå. En stor svensk hær med riddere og fotsoldater er på vei for å angripe byen …

Et stort og mektig Norge Håkon 5. Magnusson er konge i Norge. Han har fått tilnavnet «Hålægg», fordi han har så lange bein. Dronningen hans heter Eufemia. Hun er fra Tyskland. Aldri før og aldri siden har Norge vært så stort og mektig. Island og Grønland ligger under Norge. Grensen mot Sverige går ved Göta älv. Til og med Færøyene og deler av Skottland er kontrollert av Norge. Denne perioden kalles Norges storhetstid. Til sin store sorg får kongeparet bare en datter. De ville helst hatt en sønn, for da kunne han bli den neste kongen i Norge. Datteren heter Ingebjørg Håkonsdatter. Og det er hennes skjebne denne historien handler om. Perioden 1066–1537 kalles middelalderen.

Oslo i middelalderen Oslo var ikke særlig stor på 1300-tallet. Vi regner med at byen hadde rundt 3000 innbyggere. Byen lå nedenfor høydedraget Ekeberg, i det området som i dag kalles Gamlebyen. Rundt omkring lå grønne enger og små bondegårder. De lave husene var laget av tømmer – ingen av dem hadde vinduer. Noen store steinbygninger fantes også.

De reiste seg høyt over de andre husene, med spir som strakk seg mot himmelen. Blant disse steinbygningene var den store Mariakirken og Domkirken, eller Hallvardskirken, som den også ble kalt. Den var oppkalt etter byhelgenen, St. Hallvard. Midt blant alle husene lå en liten borg som ble kalt Kongsgården. Her holdt kongefamilien til, sammen med hoffet og kongens soldater. I sentrum av byen fantes det salgsboder for de fleste varer. Markedet var livlig og bråkete. Noen solgte frukt og grønnsaker, andre salt og kjøttvarer. Det fantes få toaletter, så de fleste gjorde fra seg i møkkahaugen som lå innerst i bygårdene. Kloakken rant i åpne renner ned gjennom de trange gatene. Det luktet fælt, særlig på varme dager.

Flukten fra Kongsgården «Neeei, jeg vil ikke!» Prinsesse Ingebjørg Håkonsdatter blir vekket midt på natta av kammerpiken sin. Sjefen for hirden har slått alarm. Hirden er kongens aller beste soldater og vaktmenn. Kongefamilien må komme seg over til Akersborgen så fort som mulig. Den svenske hertug Erik er på vei med en stor hær og mange riddere for å angripe Oslo. Utenfor ringer kirkeklokkene uavbrutt. Folk skriker og roper selv om det er midt på natta. Redselen brer om seg inne i de trange bygatene. Det er ikke lenge siden byen ble brent ned til grunnen av kongens fiender. Forsvaret var for dårlig. Kong Håkon bestemte derfor at det skulle bygges en skikkelig borg ytterst på Akersneset, som stikker ut i Oslofjorden. De har arbeidet med den i snart tjue år. Nå står den heldigvis ferdig. Den har fått navnet Akersborgen.

Prinsesse Ingebjørg er sju år gammel. Helt siden hun bare var ett år, har hun vært forlovet med broren til kongen av Sverige. Han heter hertug Erik og er 19 år eldre enn henne. Kong Håkon tenkte nemlig at det kunne være lurt å inngå en allianse med Sverige. Det var svært vanlig at prinser og prinsesser fra forskjellige land giftet seg med hverandre. Da kunne disse landene inngå samarbeid og dermed stå sterkere sammen mot fiender. Men så skjer det noe som forandrer på planene. Hertug Erik og kong Birger av Sverige blir uvenner. Etter å ha tenkt seg om, ombestemmer derfor Håkon seg og bryter forlovelsen mellom prinsesse Ingebjørg og hertug Erik. Men han har fortsatt lyst å være venn med den svenske kongen, så han forlover bort datteren sin til sønnen til kong Birger i stedet. Han heter Magnus.

Hertug Erik er på vei med hæren sin Da hertug Erik får høre dette blir han veldig sint. Hvis han hadde giftet seg med prinsesse Ingebjørg, hadde han blitt den neste kongen i Norge. Det var jo det han hadde sett for seg! Hertug Erik er så sint at han har kalt inn en stor hær for å angripe Oslo. Han vil tvinge Håkon til å gifte bort datteren sin til ham. Hertug Eriks hær nærmer seg Oslo med skremmende fart. På veien brenner de ned gårdene de passerer. Kongefamilien må komme seg i sikkerhet i Akersborgen så fort som mulig. De rir gjennom de trange bygatene med de beste soldatene sine. De må holde utkikk etter leiemordere, for kanskje har hertug Erik betalt noen for å prøve å drepe kong Håkon. Hvis de bare kan komme seg i sikkerhet på den andre siden av broen over Akerselva, har de en sjanse. De rir fort! Bak seg kan de høre redselshylene fra befolkningen. Endelig ser de broen. Noen av soldatene snur seg og kaster faklene sine inn mellom det tørre tømmeret på broen. Det går ikke lenge før den står i flammer. Heldigvis kommer kongefamilien seg i sikkerhet.

Akersborgen Vi regner med at arbeidet med å bygge Akersborgen startet i 1290-årene. Borgen er seinere blitt bygget ut mange ganger. I 1308 besto borgen av fem store tårn. Det ene het Våghalstårnet, og det var det største og høyeste. Det var 20 meter høyt og hadde tre meter tykke murer. Tårnet var firkantet og sto på toppen av en klippe. Våghalstårnet var det tryggeste stedet å oppholde seg under en beleiring. Portene ble voktet av Fuglesangtårnet og Jomfrutårnet. Rundt var det bygget en høy forsvarsmur – også den med to forsvarstårn. Akersborgen hadde tre mindre borggårder – alle beskyttet av porter og høye murer. For å ta seg inn i borgen og opp i Våghalstårnet måtte man komme seg gjennom mange hindringer. Først måtte man passere vollgraven og vindelbroen – det vil si en bro som kunne trekkes opp. Bueskyttere i Jomfrutårnet og et annet mindre tårn voktet inngangen til borgen.

Så måtte man klatre opp en bratt skråning som ledet fram til borgens indre port. Denne porten ble voktet av Fuglesangtårnet og en ny vindelbro. Porten måtte sprenges. Så måtte man komme seg uskadd gjennom den livsfarlige Mørkegangen. Den var stengt av flere kraftige dører og fallgitre. Hele veien kunne man bli bombardert av forsvarernes piler og steiner. Hvis man i det hele tatt var så heldig å komme seg gjennom Mørkegangen og inn i den indre borggården, måtte man til slutt kjempe seg inn i det mektige Våghalstårnet. Det var altså ingen enkel sak å ta kontroll over Akersborgen. Borgen hadde en egen brønn og store lagre med mat og ved slik at man kunne overleve en lang beleiring.

Kongens bondehær «Deres majestet, har du hørt de forferdelige nyhetene?» En av hirdmennene kommer løpende inn til kongens kammer.«Hertug Erik har tatt med seg tyske leiesoldater. Og noen av dem er eksperter på beleiringsutstyr!» Dette er en dårlig nyhet for kongen. Kanskje har spionene til hertug Erik fortalt om alle forsvarshemmelighetene i Akersborgen? Kong Håkon bestemmer seg for å kalle inn bondehæren. Bondehæren ble også kalt leidangen. I middelalderen var Norge delt inn i små områder, og hvert av områdene måtte stille en egen liten militærstyrke. Disse soldatene måtte møte opp når kongen befalte det. Nå trenger kong Håkon alle soldatene han kan få tak i. Han sender ut bud om at bondehæren skal komme til Oslo så fort som mulig. Men det vil ta tid å samle hele leidangen. Mange av soldatene har en lang vei å reise. Vil hjelpen nå fram i tide?

Det var ikke alle bøndene som likte å bli kalt inn for å slåss for kongen. Kanskje noen av dem ville gjøre opprør og nekte å komme kongen til unnsetning? I tillegg var flere stormenn rundt om i Norge misfornøyd med kong Håkons styre. Kanskje noen av dem ville forråde kongen sin og heller støtte hertug Erik?

Forsvarsmur

V책ghalst책rnet

Jomfrut책rnet

Borgg책rd

Vollgrav

Vindelbro

Beleiringen Utenfor murene kan Ingebjørg se fiendens soldater samle seg. De er mange. Så mange at det er umulig å telle dem. De har tent bål, slik at de kan oppdage det hvis noen forsøker å unnslippe fra festningen. Hun kan hele tiden høre lyden av hammerslag og snekring. Hertug Erik er i ferd med å bygge beleiringsmaskiner. Vi vet ikke nøyaktig hvilke beleiringsmaskiner som ble bygget, men vi kan gjette. Høye stiger var nødvendige for at soldatene skulle kunne klatre over murene. Rambukker for å knuse seg igjennom tunge dører eller murer var sikkert også nødvendig. Rambukkene var tunge trestammer som ble heist opp i et stativ, gjerne med hjul. Stativet var dekket av et telt av rå skinn med fettsiden ut, for å beskytte mot piler og brennende olje. Det måtte mange mann til for å skyve en slik rambukk. I tillegg laget soldatene trolig flyttbare skjold som bueskytterne kunne gjemme seg bak.

Hertug Erik hadde sannsynligvis også kastemaskiner som kunne slynge ut steiner eller brannpiler mot fienden. De største steinkasterne kunne kaste steiner på over 150 kilo flere hundre meter. Angrepet begynner Soldatene inne i festningen er også klare til å forsvare seg. Oppe på murene er det stilt opp store gryter med kokende vann. Hvis de svenske soldatene prøver å klatre opp muren på Akersborgen, vil de norske soldatene helle kokende vann over dem for å stoppe dem. Piler er satt fram til bueskytterne. I tillegg ligger steiner stablet i hauger, klare til å bli kastet ned på angriperne. Soldatene hadde tatt på seg rustningene sine – tunge skjorter av metallringer, som ble kalt brynjer. Brynjene beskyttet godt mot sverdslag og øksehogg, men de var ikke så gode til å stoppe spisse piler. Under brynjen hadde soldatene tunge klær av lær og stoff. Det fungerte bedre som beskyttelse mot spisse våpen. Alle hadde hjelm og skjold.

En fullt armert soldat hadde på seg utstyr som til sammen kunne veie 25 kilo. Det er mye å bære på, og da er det ikke så lett å bevege seg fort! «Nå kommer de!» Varselropet gjaller over murene. Den første lyden som bryter stillheten, er suset fra pilregnet. Det hagler piler over borgen. De som blir truffet, bæres skrikende bort. De svenske soldatene løper mot festningen. De løfter skjoldene over seg for beskyttelse. De kommer seg lett over vollgraven der vannet har frosset til is i vinterkulden. Høye stiger blir reist opp mot murene. Forsvarerne er opptatt med å skyte tilbake, og de forsøker desperat å skyve stigene bort med lange kjepper. Ville fienden greie å komme seg over de ytre borgmurene?

Kampen raser Kampen drev fram og tilbake. Heldigvis greide kongens menn å slå Eriks første angrep tilbake. Nå må Erik legge nye planer. Katapultene som soldatene hadde bygget, var ikke kraftige nok til å slå hull i murene med en gang.

Tårn og murer av stein er kraftige saker. Hertug Erik vil derfor forsøke å angripe det samme punktet om og om igjen for å ødelegge det. Det mest sårbare punktet er porttårnet over vollgraven. Dette tårnet er ikke så stort. Hvis de først får ødelagt det, kan de komme seg inn i den første borggården. Ingebjørg kan høre de dype drønnene. Hver gang tunge steiner slår inn i porttårnet, krymper hun seg. Hun er redd. Hvis kastemaskinene greier å ødelegge tårnet, vil de være ille ute. Det er for få soldater inne i borgen til å slå tilbake et angrep som kommer igjennom forsvarsmurene. Soldatene til hertug Erik begynner å bli utålmodige. Mange av dem er leiesoldater og mest opptatt av å få pengene sine. Erik bestemmer seg for å ta en pause i beleiringen. Han lar noen soldater være igjen på vakt. Resten av hæren får dra tilbake til Oslo. Nå skal de drikke øl og ta seg en fest.

Slaget om Oslo Og så – ut fra de store skogene nord for Oslo kommer endelig bondehæren. De er mange, sannsynligvis så mange som tre tusen. De fleste kommer på ski. Noen få er til hest. Kongen gir beskjed til soldatene, hirdfolkene og ridderne sine om å gjøre seg klare. Flere av dem er allerede såret fra kampene under beleiringen. Noen har blodige bandasjer, andre halter stygt. Men alle er de klar over at dette er deres eneste og siste sjanse. Nå gjelder det!

Hertug Eriks menn har trukket seg tilbake fra Akersborgen. De er samlet på bysiden av den nedbrente broen som gikk over Akerselva. På den andre siden samler kong Håkon sin hær. Hærene står overfor hverandre på hver sin side av et vadested som blir brukt til å krysse elva. Nå er vadestedet fullt av issvuller og surklende vannmasser. Det vil være livsfarlig å prøve å krysse elva, ikke bare på grunn av vannet og isen, men også fordi den som krysser elva først, vil være et lett mål for den andre hæren. Hvem tør å angripe først?

Soldatene på begge sider stormer mot hverandre, mens bueskytterne sender pilskurer mot fienden. Midt blant fotsoldatene er det også noen riddere til hest. De har det vanskelig på grunn av terrenget og den glatte snøen som dekker slagmarken. Slaget bølger fram og tilbake. Mange soldater dør denne dagen. Den snødekte slagmarken er farget rød av blod. Verst går det ut over svenskene. Kong Håkon og prinsesse Ingebjørg er glade da Eriks menn blir tvunget på flukt. Men mange norske soldater er også skadet eller drept. De svenske soldatene trekker seg tilbake over elva og ned mot Oslo. Håkons soldater velger å ikke følge etter. Det skal vise seg å være et uklokt valg. «De brenner byen! Eriks menn har satt fyr på Oslo!» Under tilbaketrekningen har hertug Eirik sett sitt snitt til å la sin vrede gå ut over bybefolkningen. Han har befalt mennene sine å brenne byen. Panikken brer om seg i de trange gatene. Folk stormer ut av husene med de viktigste eiendelene sine. Alle forsøker desperat å slokke de mange brannene.

Prinsesse Ingebjørg gifter seg Hertug Erik ble jaget ut av landet. Selv kom han hjem til Sverige og unnskyldte seg med at han var blitt syk midt under beleiringen og derfor måtte reise hjem. Sorgen lå mørk over Oslo. Men det var nok ei jente på sju år som var i strålende humør. Ingebjørg Håkondatter hadde unnsluppet giftemålet med hertugen. Nå kunne hun kanskje få gifte seg med den svenske kronprinsen, Magnus, i stedet? Men i mellomtiden var kong Birger blitt veldig upopulær i Sverige. Han ble tatt til fange og satt i fengsel. Da ville det ikke være så lurt av Håkon å gifte bort datteren sin til sønnen hans. Som den sleipe luringen han var, kom nå hertug Erik til Håkon og fortalte hvor lei seg han var for det som hadde skjedd i 1308. Og Håkon lyttet. Kanskje det likevel ikke var så dumt å inngå en allianse med den slue svenske hertugen? Ingebjørg kan ikke ha vært så blid den dagen Håkon kom inn til henne og fortalte at han hadde skiftet mening – igjen. Nå skulle hun gifte seg med hertug Erik – dermed basta! Og denne gangen ble det faktisk bryllup. Da Ingebjørg Håkonsdatter giftet seg med hertug Erik av Södermanland, var hun elleve år og han tretti. Fire 28

år seinere fikk hun en sønn med hertugen. Han fikk navnet Magnus. Seinere ble Magnus konge over både Sverige og Norge. Men det er en annen historie.

Jakten på historiske fakta Vi har bare to kilder som forteller om hendelsene i Oslo og Akersborgen julen for over 700 år siden. Den ene er en gammel svensk tekst som heter Erikskrøniken. Den andre er en islandsk tekst som beskriver de samme hendelsene. Erikskrøniken hyller Erik, mens den islandske teksten støtter den norske kongen. Vi kan si at ingen av dem er nøytrale. Å være nøytral betyr at man ikke støtter noen av partene. Derfor kan det være vanskelig å vite hva som egentlig skjedde. En historiker bruker de historiske faktaene som fins. Samtidig må historikeren forsøke å finne ut av hva som mest sannsynlig skjedde. En historiker er en slags detektiv. Hun eller han vil forsøke å finne kilder som sier helt sikkert hva som skjedde, men kan sjelden fortelle hele historien. Til det er det som regel for mye som er usikkert. Denne boka beskriver først og fremst hva som sannsynligvis kan ha skjedd under beleiringen av Akersborgen i 1308.

Ordliste en varde: Et tårn bygget av stein, ofte plassert på høyder eller fjell, vardene fungerte som varslingssystemer. hirden: kongens soldater og vaktmenn en allianse: en forbindelse eller en avtale. beleiring: Å holde en borg eller en by omringet og isolert over tid. en vollgrav: En grøft eller en fordypning i jorda rundt et slott, en festning eller en borg. En vollgrav kan være fylt med vann. leidangen: Leidangen ble også kalt bondehæren. Hvert område av landet måtte ha sin egen lille militærstyrke. Når kongen sendte bud på bondesoldatene, måtte de dra fra gårdene sine for å kjempe med kongen.

Oppgaver 1 Hva var det som skjedde i Oslo i 1308? 2 Hvorfor kalles denne perioden Norges storhetstid, tror du? 3 Hvorfor angrep hertug Erik Akersborgen? 4 Hvordan angrep hertug Erik? 6 Hvorfor var foreldrene til Ingebjørg så opptatt av hvem hun skulle gifte seg med? 7 Bruk internett eller andre kilder og finn ut hvordan Magnus ble konge i Sverige og Norge. 8 Velg ut det du mener er de viktigste ordene i boka. Lag en alfabetisk stikkordsliste med ordforklaringer. 9 Hvis du var hertug Erik, hvordan ville du ha gått fram for å få gifte deg med Ingebjørg Håkonsdatter? 10 Se for deg en leiemorder som forsøker å komme seg inn til Våghalsen for å angripe kongen. Skriv en historie om leiemorderens angrep.