Utdrag SY SY SY

Johanne Kohlmetz

SY SY SY

Enkle oppskrifter, gamle stoffer, lekre plagg

Forord

Da jeg begynte å fikle med svigermors symaskin under den første koronanedstengningen i 2020, hadde jeg aldri forestilt meg at jeg skulle bli del av en enorm trend.

Søm er blitt KULT. Som i superkult. Overalt i Instagram-universet, der jeg beveger meg til daglig, legger jeg merke til hvordan små designere som syr klær av gamle duker og tekstiler har innmari mye å gjøre, og at de stiligste motedamer har begynt å kle seg i antrekk preget av håndarbeid. Ja, selv luksusmoten har i stor grad begynt å imitere den hjemmelagde stilen.

Og nå – vel, så sitter jo du med den andre syboken min mellom hendene. Og når dét har skjedd, kan vi vel si at dette er blitt til noe mer enn en trend.

I de to årene som har gått siden den første syboken min, Lær å sy, ble utgitt, har jeg lært mye om å sy klær til meg selv. Jeg har øvd meg, og jeg har møtt mange som har funnet stor glede i å skape sitt eget, akkurat som meg. Man finner

nemlig den meningen med å sy som passer en selv. Uansett om det handler om å prøve ut en ny hobby, om å gjøre garderoben mer personlig, om endelig å få klær som passer perfekt, eller om å gjøre mote mer bærekraftig ved å sy av gjenbrukstekstiler …

Det er det jeg elsker med søm – at alle kan gjøre det, lære det og kanskje viktigst av alt, finne glede i det. I en tid der det å lage noe som regel foregår på skjerm, i en app, et mailprogram eller, gud forby, et Excel-ark, finner jeg alltid en helt annerledes, vidunderlig og spesiell glede ved å skape noe fysisk med hendene.

Følelsen av å klippe med en skarp saks gjennom et lag bomull, sette knappenåler langs en brettekant, eller tre en strikk gjennom en løpegang –det er tilfredsstillende og givende for meg. Ja da, ok, jeg skal ikke bli helt religiøs, men altså, stoffbutikker er jo min guilty pleasure, så bær over med meg.

Men hvordan kommer du i gang?

Jeg har prøvd å gjøre denne boken til en lærebok som favner alle: både dem som allerede kan sy og kanskje til og med vet hva en jarekant er (slapp av, din blære), og dem som kun klarer å tre symaskinen ved hjelp av bruksanvisningen. Det å sy klær skal ikke være rakettforskning eller veldig regelbundet, for hvis det blir det, så slutter det å være gøy og kreativt. I hvert fall for meg.

Derfor håper jeg at du vil leke deg gjennom oppskriftene i boken, gjøre dem til dine egne, og ikke være for hard med deg selv hvis det ikke blir helt som forventet på første forsøk. I denne boken finner du ikke mønsterark eller linjer du skal klippe etter. I de fleste oppskriftene skal du i stedet bare bruke en T-skjorte eller et par bukser som passer, og ut fra dem lage ditt eget mønster som du så kan bruke igjen og igjen.

På de første sidene i boken finner du blant annet lister over de verktøyene jeg anbefaler at du har for hånden når du setter deg for å sy. Jeg har også med en håndfull av de beste tipsene og triksene jeg har samlet de siste årene – for jeg er en sånn «hopp over der gjerdet er lavest»-type jente, og hvis du også er det, kan du forhåpent-

ligvis få glede av det jeg har lært. Uansett hvor mye eller lite du synes du kan, så har jeg i hvert fall gjort meg veldig flid med å skrive en bok som kan holde deg i hånden hele veien.

De 13 hovedoppskriftene som boken inneholder kan varieres på et utall måter, slik at de funker både til sommer- og vinterbruk og alle slags anledninger. Ved for eksempel å sy den samme kjolen i henholdsvis bomull og skinnende sateng med glitter, får du to vidt forskjellige uttrykk. Så bruk boken hele året, og varier oppskriftene på akkurat den måten du vil. Og som tegneseriefiguren Bamse – verdens sterkeste bjørn ville ha sagt: «Du må bare fortsette å sy. Og sy. Og sy og sy og sy …»

Eller var det «gå»? Uansett – riktig god fornøyelse med Sy sy sy, jeg håper den kommer til å gi deg mange gode timer foran symaskinen, og ikke minst vakre klær du kan skinne i!

Kjærlig hilsen Johanne

Symaskin

MÅ HA

Alle oppskriftene i boken krever at du har en symaskin. Til gjengjeld trenger den verken å være dyr eller fancy – du kan gjerne bruke en eldre modell til de grunnleggende teknikkene du har bruk for i denne boken.

Målebånd

Det er mye enklere å måle med et målebånd enn med en linjal eller tommestokk, for eksempel når du skal ta dine egne mål eller måle lengden på en stoffbit – kanskje et ermehull. Et målebånd kan kjøpes i de fleste sybutikker og til og med i noen matbutikker.

Stoffsaks

Selv om alle sakser i prinsippet kan klippe i stoff, så får du en langt bedre prosess hvis du investerer i en stoffsaks. Det er viktig at du kun bruker den saksen til stoff, siden papir og papp sløver saksebladene.

Knappenåler

Knappenåler er små, tynne nåler med et lite metallhode. Nålene brukes til å holde stoff, bånd eller strikk du skal sy, på plass. Og du kan sy rett over dem uten at symaskinen tar skade. Knappenåler kan kjøpes i de fleste sybutikker og i noen matbutikker.

Sytråd og strikk

I noen av oppskriftene viser jeg hvordan du syr såkalt vaffel- og rynkesøm, samt liv med strikk i. Disse tre tingene krever at du enten har elastisk tråd eller strikk i forskjellige bredder, selvfølgelig i tillegg til sytråd som passer i fargen til stoffet.

Sprettekniv

Man håper jo selvfølgelig ikke at man får bruk for dette verktøyet, men hvis uhellet er ute, er det veldig fint å ha det i syskrinet. En sprettekniv brukes helt enkelt til å sprette opp sting hvis du for eksempel har sydd feil eller skal fjerne en lomme eller lignende.

Bakepapir eller mønsterpapir

Når du skal begynne å lage mønster til dine egne plagg, trenger du noe å tegne på. Til det kan du fint bruke bakepapir. Hvis prosjektet ditt krever et større ark, kan du teipe sammen flere biter med bakepapir. I stoffbutikken kan du også kjøpe ruller med mønsterpapir. Når du først har laget et mønster som passer godt, kan du ta vare på det og bruke det igjen og igjen til forskjellige prosjekter.

Strykejern

Et strykejern er uunnværlig i forbindelse med større sømprosjekter. Du bruker blant annet strykejernet til å «presse sømmen åpen», en teknikk som gir en flott finish. Å presse sømmen åpen betyr at du presser (stryker) sømrommet til hver sin side. I tillegg er strykejernet godt å ha for hånden hvis du skal lage bånd, kanter eller oppbrett.

Overlockmaskin

FINT Å HA

En overlockmaskin er en spesiell symaskin som brukes til å avslutte kanter på en pen måte og sørge for at stoffet ikke revner. De fleste klær du kan kjøpe i butikken er sydd på overlockmaskin. En slik maskin er gull verdt og kan spare deg for mye tid fordi den er så rask og gir prosjektene dine et mer profesjonelt uttrykk. (På en vanlig symaskin syr du med sikksakksøm rundt kantene, noe som er en mer møysommelig prosess, men noen moderne maskiner har en egen overlockfunksjon.)

Skredderkritt

I stoffbutikker kan du kjøpe kritt og merkepenner som brukes til å tegne rett på stoffet med – og som går bort i vask. Det er ikke strengt nødvendig, for du kan også bare bruke blyant eller tusj, og sørge for at strekene du tegner blir skjult på det ferdige prosjektet.

Tekstiltusjer

Tekstiltusjer er tusjer som kan tegne på stoff, og som kan fikseres, vanligvis med et strykejern, slik at tusjstrekene blir værende på tøyet etter vask.

Det finnes også stoffmaling, som påføres med pensel. Det er en måte å oppgradere kjedelige tekstiler på, og lage sitt eget mønstrede stoff.

Du kan for eksempel tegne prikker, jordbær, blomster eller skrive på stoffet. Tekstilfarge og -tusjer kan kjøpes i stoff- og hobbybutikker.

Broderiring

Jeg liker å brodere små mønstre og motiver på stoffene mine. Det er enkelt når du først er i gang, og det finnes mange instruksjonsvideoer på YouTube. I tillegg til nål og tråd trenger du bare en broderiring. Den består av to treringer som du spenner fast stoffet mellom, slik at det strekkes ut og dermed blir lettere å brodere på. Den er ikke strengt nødvendig, men en broderiring koster mindre enn 50 kroner og gjør prosessen mye enklere.

Nålepute

Du kan selvfølgelig bare oppbevare sy- og knappenålene dine i en eske, men jeg tror du kommer til å synes at det er lettere å ha en nålepute for hånden.

Syordbok

Belegg

Et belegg sys på som avslutning på en kant, for eksempel rundt halsutringningen. Belegget klippes ut av samme stoff som resten og er vanligvis 3–10 cm bredt. Hvis stoffet er veldig tynt, kan du stryke fast vliselin på baksiden av belegget. Vliselin er et materiale du bruker til å stabilisere stoffet med – det hjelper til med å holde fasongen.

Fransk søm

En fransk søm skjuler klippekanten inni sømrommet. Den sys i to omganger og lages vanligvis slik at den blir liggende på vrangen, men den kan også vende mot retten, som på weekendbagen i denne boken.

Feste tråder

Hver gang du begynner eller slutter å sy, må du feste trådendene. Med mindre det står noe annet i oppskriften. Du fester trådene ved å sy 3–4 sting bakover og 3–4 fremover med rettsøm.

Mot brett

På noen av mønsterdelene står det «mot brett». Det betyr at mønsterdelen blir speilet, og dermed dobbelt så lang når du klipper den ut.

Du begynner med å brette stoffet slik at du får en pen og rett brettekant. Delen plasseres slik at «mot brett»-linjen ligger kant i kant med bretten på stoffet. Nå kan du klippe ut stoffet.

Presse åpen en søm

Sømrom

Å presse åpen en søm er når du sørger for at sømrommene i sømmen vender bort fra hverandre og ligger glatt langs stoffet. Du bruker et varmt strykejern til å presse en søm åpen.

Rette mot rette

Når du bretter et stoff eller legger to mønsterdeler med retten mot hverandre, kalles det rette mot rette.

Retten

Retten er forsiden av stoffet eller den siden som vender ut når plagget er ferdigsydd.

Stikning

En stikning er en rettsøm.

Søm

Sømrommet er avstanden fra sømmen til klippekanten på stoffet. I denne boken er alle sømrommene 1 cm. Det vil si at når du klipper ut mønsterdelene, skal du klippe 1 cm ut fra kanten av mønsteret. Når du syr delene sammen, skal stikningen ligge 1 cm fra kanten.

Vrange mot vrange

Når du bretter et stoff eller legger to mønsterdeler med vrangen mot hverandre, kalles det vrange mot vrange.

Vrangen

Vrangen er baksiden av stoffet eller den siden av plagget som vender inn mot kroppen.

En søm er en rekke sydde sting. En søm holder to eller flere lag med stoff sammen. På neste side kan du lese om de forskjellige sømtypene jeg bruker i denne boken.

Symaskiner og sømmer

I denne boken kommer vi i kontakt med et par ganske enkle syteknikker og sømmer som de fleste symaskiner, gamle som nye, kan mønstre (no pun intended). Symaskinen din skal stilles inn på den sømmen du skal bruke. Måten det gjøres på, er forskjellig fra maskin til maskin. Bruk eventuelt bruksanvisningen som hører til symaskinen for å finne de riktige innstillingene.

Det er i utgangspunktet tre forskjellige ting du må stille inn på en symaskin:

dine er. Noen stoff kan kreve mange veldig små og tette sting, mens andre krever lengre sting.

Nedenfor har jeg beskrevet sømmene jeg bruker i denne boken.

Rettsøm

Den enkleste og vanligste sømmen. Som oftest er denne innstillingen illustrert med små stiplede linjer på symaskinen.

Sikksakksøm

1. Trådspenningen

2. Stinglengden

3. Sømtypen du skal sy

Trådspenning

Trådspenningen er helt enkelt spenningen på sytråden: hvor stram den er. (Noe som er relevant hvis du for eksempel skal lage rysjer eller rynke stoffet.)

Stinglengde

Stinglengde er et uttrykk for hvor lange stingene

Sikksakksøm kan brukes i stedet for overlocksøm hvis du ikke har en overlockmaskin. Vanligvis bruker du en sikksakksøm til å sy over alle kantene på stoffet du har klippet ut, for å forsikre deg om at stoffet ikke rakner, og for at prosjektet du lager skal holde så lenge som mulig.

Vaffelsøm

Vaffelsøm er en teknikk der du bruker vanlig sytråd som overtråd og en elastisk tråd som undertråd, og syr striper med rettsøm frem og tilbake på et stoffstykke, slik at stoffet rynker seg

og blir elastisk. Det er en teknikk du ofte ser på badetøy og de i senere år også blant annet på topper og kjoler eller i ermehull, med mer.

Denne sømmen kan kreve en del finjusteringer på symaskinen, og det er veldig forskjellig fra symaskin til symaskin hva som må stilles inn for at vaffelsømmen skal bli vellykket – men når maskinen først er riktig innstilt, er det ganske enkelt.

Når du skal overføre den elastiske tråden til spolen, kan du enten bruke symaskinen slik du pleier, eller gjøre det veldig forsiktig for hånd. Det kan variere fra maskin til maskin hvilken teknikk som fungerer best, så prøv deg frem eller søk på YouTube etter teknikker til maskiner som din.

Rynkesøm

Rynkesøm brukes til å lage rysjer og rynker. Rynkesøm er en rettsøm der stinglengden settes på det lengst mulige og trådspenningen løsnes.

Du syr rynkesømmene med 1 cm mellomrom, omtrent 0,5 og 1,5 cm fra kanten av stoffet, der det skal rynkes. Du skal ikke feste tråden verken

i begynnelsen eller slutten av sømmen. Trådendene skal derimot være lange i begge sider, ca. 10 cm.

Stoffet rynker seg litt allerede når du syr, men for å få det til å rynke seg enda mer, tar du tak i undertrådene på begge sømmene i den ene enden og trekker like mye i trådene samtidig. Nå vil stoffet rynke seg.

KIMONOJAKKEN

Jeg er visst det man kan kalle besatt av kviltede pledd, og derfor leter jeg alltid etter nye prosjekter hvor jeg kan bruke patchwork og gi det nytt liv. Denne enkle kimonojakken er et perfekt prosjekt å sy av nettopp et kviltet vintagepledd (eller et nytt vatteppe). Du kan sy jakken i kort eller lang variant, og i tykkere eller tynnere materiale, alt etter som om du er ute etter en lett vårjakke eller en varmere vinterversjon.