Spiselig hage 2 - en smakebit

Denne boken er produsert på et miljøgodkjent trykkeri.

2023 © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no

Layout og omslag: Kitty Ensby

Foto: Helle Navratil

Foto omslag: Helle Navratil

Øvrige foto: Dennis Asbjørnsen s. 10, 37, 38, 41, 42, 46, 47, 48, 51, 72, 74, 80, 82, 84, 91, 105, 106, 119, 141 ø., 155, 163, 166, 168, 172, 174, 180, Sirikit Lockert s. 22 ø.v., n.h., 77, 78, 135, 141 n. 167

AdobeStock: s. 65, 67, 68 / iStock side 70 ø.v., 180

Illustrasjoner: Kitty Ensby

Papir: 120 g Amber Graphic

Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2023

ISBN 978-82-03-39695-3

ÅR ET UR N TD

FORORD

Da jeg kom ut med den første boken min, Spiselig hage, i 2021, var responsen overveldende. Jeg fikk mange koselige meldinger fra opprømte og stolte lesere som hadde dyrket sine første grønnsaker. Noen skrev at de hadde prøvd å dyrke grønnsaker mange ganger tidligere, men at de alltid hadde mislykkes. Derfor var gleden ekstra stor når de nå kunne høste egendyrka gulrøtter, poteter og tomater.

Det er mange grunner til å dyrke sine egne grønnsaker, bær og frukt. Det er en fin og morsom hobby, egendyrka mat smaker ekstra godt, og det er sunt. Det fine er at det er ikke bare godt for deg – det er også bra for miljøet. Og for lommeboka. Å kjøpe grønnsaker er dyrt, og i tillegg til gleden og mestringsfølelsen du får ved å dyrke selv, er det også mange penger å spare.

Det er viktigere enn noen gang å tenke bærekraft og matsikkerhet. Men det er lett å føle seg maktesløs, og det kan være vanskelig å se hvordan du og jeg kan gjøre en forskjell. Men det kan vi. Den enkleste og raskeste måten å øke nasjonal selvforsyning – og matsikkerhet – er nettopp om alle dyrket litt mat hjemme. Vi som bor i Norge, er heldige. Vi har et klima som gjør det enkelt å dyrke mat i egen hage, og vi har fri tilgang på vann, nedbrytbare ressurser og god jord.

De siste årene med pandemi og krig har vist at transport og matforsyning er mer sårbart enn man skulle tro. Derfor har det å dyrke sin egen mat blitt beredskap, en trygghet for meg og familien min. Det omfatter ikke bare selve det å dyrke, men også å kunne ta vare på maten jeg dyrker, redusere matsvinn, at jeg dyrker økologisk, spiser i sesong, nyter kortreist og sparer penger. Å formidle dette budskapet og gjøre det enkelt for folk å gjennomføre, er viktig for meg – og det er det denne boken skal handle om!

EBB

ENKELT BILLIG BÆREKRAFTIG

Min målsetning som greenfluencer er å påvirke flest mulig til å dyrke sin egen mat! Derfor har jeg utviklet et prinsipp som skal gjøre det enkelt for deg, EBB-prinsippet:

E = DET SKAL VÆRE ENKELT

B = DET SKAL VÆRE BILLIG

B = DET SKAL VÆRE BÆREKRAFTIG

En kjøkkenhage trenger ikke være komplisert eller dyrt – og samarbeider du med naturen, er det også bra for miljøet.

Om du skjønner sammenhengen mellom det å dyrke enkelt, billig og bærekraftig – at alt henger sammen. Da vil du lykkes!

EBB i praksis

Enkelt

Å dyrke enkelt handler først og fremst om å gjøre kjøkkenhagen til et overkommelig prosjekt. De fleste av oss har alle en travel hverdag med familie, venner, jobb og mange gjøremål. Det å dyrke sin egen mat skal være så enkelt at det bare «går av seg selv», det skal være en naturlig del av hverdagen og ikke et tidkrevende side-prosjekt. Work smart – not hard! Dette sitatet henger på veggen i drivhuset mitt. Det er en daglig påminnelse om at jeg må slutte å overtenke hver detalj i hagen – og heller ha en litt mer avslappet holdning til alt som vokser og spirer. Det er så slitsomt å være bekymret for alle hindringer og alt som kan skje i hagen. Jeg pleier heller å fokusere på alt som går rette veien.

« Enkelt å si for en som har dyrket i mange år å si», tenker du nok. Men jeg kan fortelle deg at jeg helt siden dag én har hatt et veldig avslappet forhold til kjøkkenhagen. Jeg har alltid vært innforstått med at du kan ikke lykkes med alt du sår og planter. Det er faktisk komplett umulig. Det gjelder også for proffe gartnere og bønder med mange års erfaring og kunnskap. Har du en forståelse for dette fra begynnelsen, at uansett om du gjør alt riktig, vil noen planter komme til å drukne, noen må du dele med insekter og noen vil aldri spire – så beholder du motivasjonen og gleden. Med andre ord handler det å dyrke sin egen mat om at det blir veldig mye enklere om man har en avslappet holdning til det man dyrker. Det nytter ikke å gå rundt å være engstelig for alt som kan komme til å skje.

Enkelt betyr også at det lønner seg å begynne i det små og heller utvide etter hvert. Ikke start med å anlegge en hel kjøkkenhage, men konsentrer deg om ett eller to bed, og noen sikre grønnsaker som du vet at du og familien din liker. Når du føler at du mestrer og har fått gode rutiner, kan du forsiktig begynne å utvide. Men ikke så fort at du mister oversikten og kontrollen.

Jeg er en latmannsgartner: jeg vil jobbe minst mulig i hagen, og samtidig nyte flotte avlinger.

Å FÅ TIL EN HAGE TIL 0 KRONER ER FULLT MULIG, MEN DET KREVER MOTIVASJON, EN MÅLRETTET PLAN OG MYE KREATIVITET.

Billig

Å dyrke billig handler om ikke å bruke penger på ting du ikke trenger. Gjenbruk er et stikkord her! Bruk tom emballasje til å så frø i, få tak i gratis pallekarmer, bruk organisk materiale og lag din egen jord.

Vi mennesker er veldig flinke å kjøpe, kaste og forbruke. Vi må lære oss å reparere ødelagt utstyr fremfor å kaste det.

Da jeg som 19-åring med stort boliglån skulle anlegge en kjøkkenhage, sier det seg selv at det ikke bare var å dra til nærmeste hagesenter og handle i vei. Noe måtte jeg kjøpe, men kjøkkenhagen min har kostet lite og drives veldig billig. Jeg sanker frø til neste års avling, og jeg tar stiklinger så jeg unngår å måtte kjøpe nye planter.

Det varierer fra person til person hva man syns er nødvendig å ha i hagen. For meg er det helt nødvendig med pallekarmer (mer om pallekarmdyrking senere), en god spade, jord, potter, frø og trillebår. Alt dette kan man få tak i rimelig eller gratis. I stedet for å tenke «hva må jeg ha?», så tenker jeg heller «hva trenger jeg ikke». På den måten kjøper jeg kun det som jeg trenger. Og om man først skal handle hageutstyr – velg noe som koster litt mer – som har god kvalitet og som du vil ha i mange, mange år.

Bærekraftig

Å dyrke bærekraftig handler om å dyrke etter økologisk prinsipp. Det kan høres overveldende og komplisert ut, men det er faktisk ikke veldig vanskelig. Når du dyrker etter økologisk prinsipp, samarbeider du med naturen – fremfor å arbeide mot naturen. Ved å invitere naturen inn i hagen, tilrettelegger du for et biologisk mangfold av planter og insekter. Det handler ikke minst om hvordan vi forholder oss til ugress og skadedyr. Det går helt fint å skape en bugnende kjøkkenhage uten å bruke sprøytemidler eller kunstig gjødsel. Jeg vil påstå at grønnsaker som er dyrket etter naturlige metoder, faktisk smaker bedre – i tillegg til at det er bra for helse og livet i jorda.

Det er mange måter å dyrke på, og det viktigste er at du finner din metode, den som gjør det best og enklest mulig for deg.

Hvorfor økologisk prinsipp og ikke helt økologisk?

Å dyrke helt økologisk stiller store krav til innkjøp av planter, frø og gjødsel. I en privat hobbyhage er det mer enn godt nok å droppe kjemiske midler som sprøytemidler og kunstgjødsel.

Jeg kommer til å fortelle om mange ulike metoder for å dyrke etter økologiske prinsipp, og gi deg tips/triks for å gjøre det så enkelt som mulig. Men husk at du står selvsagt helt fritt til å velge hvordan du vil gjøre det i din hage.

Å dyrke etter økologiske prinsipp betyr:

1 . Ikke bruke sprøytemidler eller kunstig gjødsel

2 . Samarbeid med naturen – ikke imot den

3. Ta bevisste miljøvennlige valg i hagen og i hverdagen

4. G od jord er grunnlaget for gode avlinger

5. Ikke sløs med ressursene

ELLER KUNSTIG GJØDSEL

Sprøytemidler eller plantevernmidler er kjemiske stoffer som brukes for å hindre plantesykdommer, skadedyr og ugress. Mattilsynet sier at all mat som utsettes for plantevernmidler, følger strenge regelverk, og at maten som kjøpes i butikken, derfor skal være helt trygg å spise. Allikevel vet vi at det forekommer rester av sprøytemidler på maten vi kjøper i butikken.

Plantevernmidler kan være svært giftig, både for deg hvis du får det på huden, i øynene eller lignende, men også for jorda. Giften går ned i jorda og kan forringe kvaliteten og gjøre stor skade over tid. Dessuten kan mange skadedyr, sopp og ugress kan bli

resistente mot sprøytemidler i fremtiden. Det er ikke bra! Jeg mener at det er enkelt å dyrke uten å bruke plantevernmidler. Kunstgjødsel er kjemisk fremstilt plantenæring fra store fabrikker. Kunstgjødsel inneholder de viktigste næringsstoffene, makronæringsstoffer – spesielt store mengder av nitrogen, kalium, fosfor, magnesium, kalsium og svovel. Dette er nødvendig næring for god vekst til plantene. Kunstgjødsel er også kalt mineralgjødsel.

Ved bruk av kunstgjødsel i det industrielle landbruket får plantene de viktige næringsstoffene raskt og effektivt, men et av hovedargumentene mot kunstgjødsel er at man gjødsler kun selve planten der og da. Det betyr at kun plantene får glede av gjødselen, og mikrolivet i jorda får ingenting. Over tid vil

1. IKKE BRUK SPRØYTEMIDLER

MÅ MAN SERTIFISERES FOR Å KUNNE DYRKE ØKOLOGISK?

Som hobbygartner trenger man ikke det. Du har kanskje hørt om Debio? Debio er en privat medlemsorganisasjon som kontrollerer og merker økologisk landbruksproduksjon, foredling, lagring, import og omsetning. Den retter seg mot bedrifter og landbruk som produserer matvarer for salg. Vi hobbygartnere produserer jo bare til eget forbruk.

NÅR VI DYRKER ØKOLOGISK, INVITERER VI NATUREN INN I HAGEN.

jorda utarmes. Når jorda utarmes, betyr det at den får et mindre innhold av organisk materiale, som gjør at det kreves hele tiden mer og mer kunstgjødsel. I tillegg er fosfor noe som utvinnes gjennom gruvedrift, og det er ikke en fornybar ressurs. Det betyr at vi ikke kan fortsette å hente ut fosfor i all evighet – det er heller ikke miljøvennlig å transportere gjødsel på tvers av planeten. Selv syns jeg det er veldig rart å hente gjødsel fra andre deler av verden når jeg kan se gratis næring i naturen utenfor stuevinduet mitt!

Velger du å dyrke med kun kunstgjødsel i hagen din, vil du merke at du etter som årene går, vil trenge større mengder gjødsel for å oppnå samme resultater. I motsetning er naturlig næring i jord mye mer forutsigbart.

En annen ulempe med kunstgjødsel er avrenning. Næringsstoffene fra kunstgjødsel løses veldig fort opp, og når det regner, kan næringen renne ut i bekker og vann. Det vil gi en unormal og ekstrem algevekst som kan føre til gjengroing av ferskvann.

Husdyrgjødsel er et godt alternativ til fosfor

Husdyrgjødsel inneholder omtrent like mye fosfor som kunstgjødsel. Husdyrgjødsel består av avføring og urin fra husdyr. Egentlig burde alle ha høner i hagen, men er ikke det noe for deg, kan du også få tak i husdyrgjødsel hos lokale bønder eller kjøpe hønsegjødsel på et plantesenter.

2. SAMARBEID MED NATUREN – IKKE IMOT DEN

Prøv å legge til rette for et rikt mangfold i hagen din. Inviter inn fugler, insekter,

humler, bier, pinnsvin og andre gode dyr! Det gjør du ved å sette opp insekthotell, fuglekasser, fuglematere og la noen deler av hagen være litt «ruskete» med noen store steiner og trestubber. Insekter, fugler og pinnsvin spiser snegler og skadedyr. Og ved å legge til rette for at alle skal trives i hagen, oppstår det en naturlig balanse hvor alle holder hverandre i sjakk. Tilrettelegg for at de kan bosette seg i hagen din, ved å legge ut store steiner og trestubber, som de kan bo inni og under.

Jeg mener ikke man skal ha en rotete og ustelt hage. Man kan godt ha en vedlikeholdt og ryddig hage samtidig som man tilrettelegger for at naturen kan ta del i den.

3. TA BEVISSTE MILJØVENNLIGE VALG I HAGEN OG I HVERDAGEN

Vi kan alle kjenne oss maktesløse og små i forhold til miljø- og klimakampen. Da er det fint å vite at ved å lage et biologisk mangfold i hagen og dyrke etter økologiske prinsipp, bidrar du til et bedre klima på sikt. Vær bevisst på minst mulig bruk og kast, mest mulig gjenbruk. Kjøper du hagemøbler og redskaper av god kvalitet, vil de vare lenge og kanskje kunne repareres hvis de går i stykker.

4. GOD JORD ER GRUNNLAGET FOR GODE AVLINGER

Verken mennesker eller maskiner har noen gang klart å bekjempe naturen. Så hva er vitsen med å prøve? Lær deg heller å samarbeide med naturen og bruk den til din fordel! Vi er nødt til å ta bedre vare på naturen, forvalte ressursene bedre og pleie kloden vår.

Så å si all jord du får tak i på hage-

senteret, inneholder torv ispedd kunstgjødsel. Torv er vel og bra for plantene og røttene. Men torvuttak fra myr er ødeleggende for klima og naturmangfold.

Fremtiden i våre hender har utarbeidet en rapport, «Fossil jord», der de skriver: «I løpet av et år tilsvarer det norske forbruket av torv til hager et like stort klimagassutslipp som utslippet fra 15.000 personbiler – eller en kjøretur 5.000 ganger rundt jorda langs ekvator.»

Torv graves opp fra myr. Myr er karbonlager. Når en gravemaskin graver opp en etablert myr, slippes det ut enorme menger med CO2 . I tillegg ødelegges store områder hvor planter og dyr lever. Visste du at en tredjedel av alle myrer i Norge allerede er ødelagt?

Du kan være heldig å få tak i det som kalles torvfri jord på hagesentre i dag. Min erfaring er at plantene ikke trives i denne jorda siden den er tung, full av sand og lite næring. I tillegg er den dyr! Mange større byer har gjenvinningsstasjoner hvor de komposterer sin egen jord som de selger for en billig penge. Dette er god og næringsrik jord. Eller gjør som meg, lag din egen jord. Jeg skal lære deg hvordan.

5. IKKE SLØS MED RESSURSENE

En del av det å dyrke etter økologiske prinsipp, er å ikke sløse med ressursene vi har tilgjengelig. Selv om vi stort sett har god tilgang på vann, merker vi også klimaendringene med lange tørre somre og pålagte begrensninger på bruk av vann i storbyer. Da er det viktig å vanne fornuftig.

Det beste tidspunktet å vanne plantene er faktisk om morgenen, før sola får tak. Da rekker planterøttene å trekke til

seg vann. Vanner man mens sola står høyt på himmelen, krever det mye mer vann fordi mye av vannet fordamper mens du vanner, og plantene rekker ikke å suge til seg vannet.

Det er heller ikke nødvendig å vanne plenen, store frukttrær, bærbusker eller stauder med mindre det er lange perioder med veldig tørt vær. Vann og tid spart!

Tilbringer du sommeren på hytta med begrenset tilgang på vann, er det smart å ta vare på regnvann. Sett ut bøtter omkring i hagen, og la vannet fra takrenna renne ned i en bøtte i stedet for rett ut på bakken.

En annen måte å begrense vanning på er å bruke jorddekke (gressklipp, halm og løv) i dyrkekassene. Både utendørs og i drivhuset. Dette er fantastisk å legge som et tynt lag oppå jordoverflaten for å beskytte mot det sterke sollyset. Da holder man godt på fuktigheten – og trenger ikke å vanne like ofte.

TIPS: Organisk materiale er en samlebetegnelse for stoffer og materialer som er nedbrytbare: Kompost, løv, tang/tare, kaffegrut, bokashi, småstein, kvister, greiner, mose, gress, halm, saueull, papir, døde planterester, avfall fra husdyr, sand og mer.

I bunn og grunn handler det om å etterlikne naturen så langt det lar seg gjøre. Det er ikke noe som heter «hageavfall». Alt skal gjenvinnes, enten som mat, gjødsel eller jord.