Skogens menn - en smakebit

Skogens menn

Ingar Kaldal

Skogens menn

Minner og myter om hoggere og fløtere

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond © 2022 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no

2. opplag 2022 Omslag/Design: Overhaus

Satt med 11/14,5 pkt Adobe Caslon Pro og Acuta hos Framnes Tekst & Bilde AS Papir: 100 g Munken Premium Cream 1,3 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2022

ISBN 978-82-03-39403-4

Skogens menn

Som troll vi kraup ut av koia i gråmørke morgentimer, ut i trollstygge skogen, til slitet som tærte kroppen, men gjorde oss sterke og seige, og tunge som troll i slengen. Vi sto der i muskler og sener og hørte skogen skalv –slik skalv vi sjølve i lengsler etter en annen morgen, men vendte om kvelden tilbake til armod og sott og nød.

Dikt av Karsten Haug, trykt i bladet Skog- og Landarbeideren, nr. 9, 1950

Innhold

Om skog og menn 13

1 Som turer i skogen 19

Livet, minnene og kulturen 23 Å sanke materiale 24 Steder og folk 25 Minner og myter 28

2 Skogen, arbeidet og en ekte arbeidskar 31 Kull og tjære 32 Kvinner og menn 34 Øks og hest  35 Drift, anbud og akkord 37 Da tømmerstokkene ble handbarket 38 Tømmerfløting 40 Maskinrevolusjonen 45 Skogskoier 46 Skogsbygder  48 En unik arbeider 50 Askeladd ved kongens bord 54

3 Den amerikanske giganten 59

Fra hverdagsmyte til nasjonalt ikon 60 Frontier man? 63 Hvordan var Bunyan og hans karer? 64

Menneskesyn 69 Maktfortellinger 70

En helt å ironisere over 73 En helt for vår tid? 74

4 Gigantens brødre 77

The Iron Man of the Hoh Valley 77 John Turnow fra skogene rundt Shelton 79 Sasquatch 80 Henry Mayeux fra Maine 82 Stor-Per Svensa  83 Nätti-Jussi – den vakre finnen 86 Kalle Våghals og Whiskey Jack 88 Livsfarlig arbeid og ekstremsport  90 Tømmerhoggere og langrennsløpere 91 Storetere  95

Historienes underliggende kultur  96

5

Skogens egne 101

Måltrostens råd 102 Thoreaus visjon 103 Skogsliv i Kongo 106 Skogsfolk og sivilisasjon 110 Ødelagt livsgrunnlag 110 Frykt og beundring 112

Religion og ressurs 114

Natur og penger 115 Urørt og eksotisk 116 De aller største trærne 117 Svedjebruk og skogfinner 121 Skogens egne vs. skogens menn 124

6 Fattig og moderne 127

Gammelt og nytt 128 Penger og frihet 133 Rundt matfatet 135 Stordrift 139 Kauri gum 140 Floating Camps 141 Kveld i koia 144 Bolackare og småbrukere 147 Mangesysleri 149 Fattig og rik 153 Med far i skogen 154 Vår i lufta og tømmer i elva 155 Spellflåte og arbeidssang 156 Arbeidsplass på vannet 157 Langreist 158 Langs elva 159 Når fløterne kom 160 «Timberstokkar [...] so vyrnadsfulle» 162

7 Et liv i naturen 165

To sider av samme skog 166 Skogen som ideal 168 Lys og mørke 169 Landskap med særpreg 172

Vinteren, våren og vannet 176 Naturens transportbånd  178 Formet av natur 183 Skogens luner 186 Dyrevenn og jeger 188 Krig mot skogen 190 Krig for skogen 193 Naturens ødeleggere 196 Miljøvennlig fløting? 197 Naturmenn og mannsnatur 199

8 Ekte skogskarer – og -kvinner 203 Å bli mann i skogen 204 Kraft og teft  205 Risikabelt og uforutsigbart  208 Skader og ulykker 209 Historier og helter 213 Takle farer og ta ansvar 216 For hus og hjem 218 Til skogs 220 Hvem forsørget hvem? 222 Dype røtter 225 Husstell i koia 226 Å være mann blant menn 228 Hesten – mannens kamerat 229 Kvinner i koiene 231 Mannens domene 235 Kvinner i en mannsverden 236 Kvinnelig og mannlig 240 Gutten og arven fra far 242

9

Hard hud og varmt

hjerte 249

Kjerring og unger 249 Fyll og bråk 253 Rå og galant 255 Hard og øm 257

10 Handlag og praktisk

sans 263

Poesi og praksis 263

Bruk av redskaper 265 Handlag og forming 268 Telling og tall 269 Yrkesopplæring 270

Skolegang som unyttig 273 Boklesingens farer 275

Barrierer å harselere med 279 Bøker likevel 280

Fars hand og mors ånd 283

11 Individ og fellesskap 287

Knøle aleine 288

Konkurranse og lagarbeid 289

Hver mann sine evner  290 Felles evner  292

Hierarki og fellesskap 296 Toleranse og tøffe skiller 297 Det sosiale i koia 298 Hver sitt 300

Hver sin redskap – og innsats 303

Makt og organisering 304 Harde arbeidskonflikter 306

Kjernetropp i samfunnsendring  309 Felles helter 311

12 Frihet og ære 317

«Bara en skogsarbetare» 318 Ære og respekt 320 Verdier og verdighet 322 Å slite seg glad 323 Å slite i frihet 324 En frihetstrang 326 Skogsliv mot fabrikk og byliv 329 Truet arbeidsære 335

Mennenes hjemkomst 337 Gamle kjønnskoder utfordres  338 Møte med motorsaga 344 Stålkjever mot arbeidsære 347 Savnet av hesten 350 Verneutstyr til besvær 353 Gutter, menn og maskiner 355 Fortsatt arbeider? 356 Tapshistorier om arbeid 360 Tapt idyll? 363 Grobunn for mytologier 365

13 Ekko fra kulturen 369

Trærnes menneskelige liv 369 Skogen som kultur 371 Yrker som symboler 374 Skogskarer som hel norsk ved 376 Skogens menn som stil 379 Sport, show og turistattraksjon  380 Flørtende fløtere 383 I skogen til evig tid 385 Arbeid å fortelle om 387 Noe å tenke seg tilbake til 389 Skogsmuseenes tid 392

Historie, minner og myter 393

14 Skogsmennesker i dag 401

Bærekraft 403

Minner å lære av 405 Faderlig arbeidsære og moderlig modernisering  407 Historie, minner og myter – i åpent landskap? 408

Noter 411

Om kildene  436

Litteratur  447

Takk til alle som har gitt meg råd, hjelp og inspirasjon til å skrive om dette fantastiske feltet som folks liv i skogen er.

Takk til de mange som har stilt opp og fortalt om sitt eget liv. Møtene og samtalene med mennesker som selv har opplevd det jeg skriver om, har i mitt virke som historiker alltid vært det som har gitt meg mest.

Takk til faglige kontakter i mange land, som har bidratt med sin forskning og kompetanse. Takk til danske, finske, svenske og norske kolleger og venner som i 1990-årene ble med på det store prosjektet om kulturelle prosesser i nordiske skogsbygder, og som både faglig og sosialt var et godt fellesskap. Takk til de av mine studenter – de også gode kolleger og venner – som har bidratt til denne boka ved å skrive hovedfags- og masteroppgaver om temaer fra skog, hogst og fløting.

Takk til de mange jeg på reiser i Norden, Europa, USA, Canada og New Zealand fikk møte, og som både med bilturer og samtaler tok meg med inn i andre deler av skogshistorien enn dem jeg kjente fra før. Takk til mine kontakter på skogsmuseer, bibliotek og arkiver som har hjulpet til med å finne alltid enda flere minner, dokumenter og bøker.

Takk til alle som generøst har tillatt meg å bruke av sitt fotomate riale for å illustrere boka. Takk til forlaget, som i rett tid ansatte en ny redaktør med sans for denne typen historie, og som effektivt har fulgt boka til mål.

Takk til min kone og tre barn, som har vært med både på lange reiser hvor skogsmuseer har hørt med, og på sommerturer til skogsbygde ne i Trysil og Värmland – som gjør at «myggstift lukter Trysil».

Og takk for at jeg fikk vokse opp hos min mormor og morfar. Det var hos dem jeg fikk den første forståelsen for dette temaet, med alt de hadde å fortelle om livet på husmannsplasser, småbruk og i skogen.

Ingar Kaldal, Trondheim 25. august 2022

Om skog og menn

I bygda var han kjent som Skytterhans. I skogen var han noen gan ger jeger, men først og fremst arbeider. På vinteren hogg han tømmer. Når våren kom, ble han med på tømmerfløtingen. Han var en skogens mann – som tok det meste slik det ble forventet av menn som han.

Det gjorde han også den gangen da han holdt på å drukne i fløterelva. Det som hendte den dagen, var at en haug med tømmer satte seg fast i et trangt gjel ute i elva. Skytterhans gikk utpå for å løse floken. Han var i bare sokkelesten for ikke å gli på de sleipe stokkene. Den stokken som låste floken, og som det gjaldt å finne, lå vrient til langt nede i virvaret av sydende vann og sammenfiltrede tømmer stokker. Endelig fant han den og begynte å hogge som besatt med vannet fossende omkring leggene. Det knaket og braket rundt han.

Hele hendelsen ble skildret i medlemsbladet til Norsk Skog- og Landarbeiderforbund i 1960. Slik skrev de om det som hendte videre: Inne fra elvebredden ropte de andre fløterne at han måtte komme seg på land, men han hørte ikke på grunn av larmen fra fossen. «Dessuten hadde han i hodet at han skulle løse settet. Han hadde satt sin ære i det, våghals som han var.»

Plutselig løsnet stokken under øksehoggene, og hele tømmerhau gen kom i bevegelse. Lettbeint sprang Skytterhans over de gulbrune

Neste side: Tømmer på vei nedover ei flomstor fløterelv i 1960 (foto: Kaare Sparby / Anno Norsk skogmuseum).

tømmerstokkene mot land, men avstanden var for stor. Han greide ikke spranget inn på det tørre. Han hoppet til og havnet i strøm virvlene. Av alle krefter svømte han mot land, men strømmen var for sterk. De andre fløterne sprang i vannet så langt de kunne for ikke å bli tatt av strømvirvlene. De gulhvite hakeskaftene rakk han ikke. Han grep en av de siste stokkene i settet, og sammen med dem bar det ut i Brattfossen i hvinende skumsprøyt.

Som ved et under greide Skytterhans å klamre seg til stokken. Han fikk et kraftig slag av en steinknatt i sida, midt ute i den brø lende fossen, men hang fast og var ved full bevissthet. I smulere vann nedenfor fikk han karet seg i land, hjulpet av reddende never. «Men», sa Skytterhans, «jeg mista den svarte hatten min som jeg kjøpte i England for mange herrens år siden.»1

Det er yrkesbrødrene til Hans, altså skogsarbeidere og tømmer fløtere, denne boka skal handle om. Dette er karer som har hatt man ge historier å dele. Vi skal snart nok komme inn på både sannsynlige og mer utrolige fortellinger, og samtidig bli kjent med hvordan livet i skogen kunne arte seg også på vanlige dager.

Men før vi kommer så langt, må jeg fortelle litt om hvordan og hvorfor denne boka er blitt til.

Som turer i skogen

S kogen gir oss oksygenet vi puster i. Den renser vannet vi drikker, og lagrer karbon for oss – og den er livsviktig når klodens framtid skal sikres. I skogen finnes dessuten et enormt artsmangfold, et vell av or ganismer, av planter og dyr. Skogen har også vært bosted, ressurslager og livsrom for millioner av mennesker.

I skogen har folk ikke bare funnet materialer til hus, mat, klær og kunst, men i tillegg råstoff og klangbunn til fortellinger. Den er en verden full av liv. Den er stedet hvor handlingen i mange folkeeventyr utspiller seg. I vår tid henter vi idealer fra den når vi diskuterer hvor dan mennesker og natur kan sameksistere. I skogen finner folk fred og ro, og seg selv, som det heter. I reklamen brukes bilder fra skogen for å få fram hvor bra du kan få det ved å kjøpe en vare (fra klær og lærstøvler til tobakk og whisky). Som vi roper i skogen, får vi svar.

Mye er – nettopp på grunn av alle rollene den har – skrevet og sagt om livet i skogen. Her skal det handle om skogen som arbeids verden for skogsarbeidere og tømmerfløtere, menn som har hogd tømmer og transportert det fram til sagbruk og fabrikker. Perioden boka dekker, strekker seg fra den gang da dette arbeidet ble en del av det framvoksende industrisamfunnet på 1800-tallet, og helt til i dag.

Boka handler om livet i skogsbygdene og langs fløterelvene. Men like mye handler den om hvordan skogen og dens mennesker har blitt framstilt i fortellinger. Temaet er da den kulturen, enkelt definert som være- og tenkemåtene, som arbeid i skogen har vært en del av.2

Skogsarbeider feller ei furu med øks. Hoggeren er Martinus Nordal fra Elverum (foto: Anno Norsk skogmuseum).

Mange av disse historiene er, når sant skal sies, ganske fantastiske. For å slå det fast skal vi allerede tidlig i boka gjøre oss kjent med noen spesielle skogskarer som ble legender i sine respektive miljøer.

Fra dette vender vi blikket mot noen eksempler på folk som har levd i skogen før – eller utenfor – moderniteten. Noen har oppsøkt skogen for å finne et «annet» liv, samtidig som mange folkegrupper over hele verden har hatt sin egen skogkultur i for oss eksotiske mil jøer.

Etter å ha møtt noen slike skal vi gå nærmere inn på hvordan hogst og fløting virkelig har foregått, hvordan arbeidet ble opplevd av dem som utførte det, og hvordan det etter hvert endret seg.

Ei side ved dette livet som vi så skal grave enda litt dypere i, er hva slags forhold skogsarbeiderne hadde til skogen som natur. Videre: Hvordan ble det tenkt om dem som menn? Hvordan skal vi forstå at de ofte framstilles som både tøffe og kjærlige, hardhuda og godhjerta?

Det skal også handle om forholdet til resten av samfunnet. Skogslivet var praktisk, men ikke kunnskapsløst. Hva trengte du å kunne for å arbeide i skogen? Hvilket forhold hadde disse praktiske mennene til skole og bøker, for ikke å si kunst?

Skogsarbeidernes arbeidskonflikter er velkjent. De kunne være harde. Her skal vi diskutere hvordan det kollektive og solidariske har stått i forhold til det individuelle, og til idealet om å greie seg selv i skogen.

Alle disse temaene har berørt skogsarbeidernes selvbilde og anseelse. Hvor sto de i bygdesamfunnets hierarki? Var arbeidet de res forbundet med ære? Hva skjedde med dette da hele samfunnet ble endret, det å ha en jobb i skogen ble mindre vanlig, og praktisk kroppsarbeid ble lavere verdsatt?

Når alt dette er belyst, skal vi se på hva det spesielle skogsar beidslivet og de skogsarbeiderbildene som fulgte med, har betydd i kulturen ellers, som gjenstand for utstillinger og tema på festivaler, og som figurer i spillefilmer, reklamer og populærkulturen.

I utallige former møter vi på skogens menn, som erkeekte og my

Tømmerkjøring i Trysil prestegardsskog i 1927 (foto: Ivar Martin Ruden / Anno Norsk skogmuseum)

teomspunne skikkelser, som staute karer, uttrykk for nasjonal identi tet eller representanter for et sunnere forhold til naturen enn det de fleste av oss erfarer i ei hektisk samtid.

Før boka avrundes, skal det til slutt minnes om at folks liv i sko gen ennå ikke er over. Det skjer mye i vår tid med måten skogen brukes på, både av skogens menn, av kvinner i skogen og av andre skogsmennesker – som mange av oss gjerne vil være.

Livet, minnene og kulturen

Hva kan vi så vite om hvordan livet i skogen var for flere generasjoner siden – i ei tid vi ikke kan reise tilbake til og derfor aldri får sett med egne øyne? Fortida er borte – og kun tilgjengelig for oss gjennom sporene den har etterlatt seg.

Hvordan folks dagligliv i fortida virkelig artet seg, har vi begren set kunnskap om. Ofte var det ikke viktig å notere ned hva en gjor de i hverdagen. Den som skriver historie om vanlige menneskers liv, møter ofte dette problemet: Det er det uvanlige som har etterlatt seg flest skriftlige spor. I arkivene finnes det mer om de mektige, som har bestemt over mye, eller om kriminelle, som har gjort noe alvorlig galt, enn om de mange som har levd mer stillferdig. Derfor bygger denne boka først og fremst på minner som de som slet og levde i skogene, selv har delt.

Hvor sant er så det de forteller? Når folk gjengir noe de har opp levd mange år tidligere, kan de huske feil. De tolker også det de min nes, i lys av erfaringer de har gjort seg seinere, og ikke minst: i tråd med det som i nye tider blir sett på som viktig og verdifullt. Et krafttak med å felle et tre, eller en svett kveld i tømmerkoia, kan dermed – når hendelsene mange år etterpå har blitt til minner – framstå i et nytt lys.

Dette gjør ikke nødvendigvis kildematerialet mindre troverdig, men det må tolkes. Da blir det også gull verdt. Det er hos de gamle som forteller, at vi finner de konkrete beskrivelsene av hvordan det var å arbeide med øks og sag, kjøre et tømmerlass med hest fram til ei elv og fløte stokkene nedover med strømmen, milevis fram til fabrikkene dit det skulle. Samtidig er disse beskrivelsene uttrykk for bestemte tenkemåter hos dem som minnes. Dermed sier fortellinge ne også noe om hvordan livet har blitt forstått. Dette gjør minner om skogsarbeid til en unik kilde når vi skal nærme oss den kulturen som arbeidet i skogen tilhørte.3

Å sanke materiale

Stoffet som er blitt med i denne boka, er delvis et resultat av reiser jeg har tatt for å oppsøke ulike skogsfortellinger.

Dette prosjektet – som jeg har syslet med i over 25 år nå – har vært et langvarig forsøk på å få en oversikt over et landskap som er like uoverskuelig som en skog kan være når vi beveger oss gjennom den.

Siden jeg i lange perioder brukte tida på helt andre ting, har boka blitt til etter mange sporadiske turer og spredte skriveøkter. Mye av kildegrunnlaget ble samlet inn da jeg i årene før årtusenskiftet ledet et prosjekt med norske, finske, svenske og danske forskere om «kul turelle prosesser i nordiske skogsbygder».4 Da var jeg flere somre på ulike steder i Trysil og Värmland, to av Skandinavias mest skogsdo minerte områder. Resultatet var et stort antall intervjuer med kvinner og menn som hadde vært aktive i disse bygdene.

Etter det dro jeg på studieturer for å besøke museer, arkiver og skogsmiljøer i hele Norden, og i Sveits, Østerrike, Canada, USA og på New Zealand. Resultatet var store mengder historisk materiale fra ulike skogsmiljøer.5 Denne boka er et forsøk på å samle noen av trådene i alt dette.

I skogen er det umulig å få overblikk over helheten. De som sam ler på fjelltoppturer, har det lettere sånn. Et ordtak sier at vi ikke ser skogen for bare trær. Det kan presiseres: Den som tror han ser selve skogen, og hele skogen, gjør aldri det. Enhver skogstur vil være preget av formålet, hva du har foran deg der og da, og hva som dukker opp. Det er sjelden det samme fra tur til tur, og i skogen finnes alltid mye mer enn du ser der du står og går.

Slik er det også med litteratur og historiske kilder om skog. Det finnes mye, og det er alltid mer å finne, men et sted må streken settes, og noe skrives ferdig.

Steder og folk

Et eksempel på den «metoden» jeg har brukt, stammer fra en tur jeg gjorde til grensebygdene i Hedmark, Värmland og Dalarna i 2018. Fra før visste jeg om et lite sted, kalt Flötningen, som ligger der en passerer svenskegrensa på vei fra Drevsjø ved Femunden. Jeg trodde at navnet hadde noe med tømmerfløting å gjøre, for i dette området hadde Österdalsälven sitt utspring, et av de mange vassdragene som lenge ble brukt til å fløte tømmer til industristeder lenger sør i Sverige.

Jeg ville finne noen som kunne fortelle mer om livet her. Husene var få og spredt ut over med god avstand mellom naboene. Flere hus virket tomme. Så åpnet ei kvinne ei av dørene jeg banket på. Hun sa straks at jeg burde snakke med hennes svigermor, for hun hadde levd i bygda hele sitt liv. Jeg gikk inn og hilste på 94 år gamle Ingeborg, som satt ved kjøkkenbordet.

Jeg spurte henne først om stedsnavnet. Nei, Flötningen kom ikke av tømmerfløting, men av «å fløtte», sa hun.6 Fra gammelt av, viste det seg, lå det to steder i området, Storebo og Lillebo, og så flyttet folk mellom dem når de var med på fiske i innsjøene. Hvorfor de flyttet, fikk jeg ikke helt klarhet i, men da jeg spurte videre om livet i bygda før i tida, fikk jeg likevel vite mer om skog, hogst og fløting enn jeg hadde reknet med. Selv om noen hadde hatt små gårdsbruk, var det skogsarbeid de fleste i området hadde levd av. Mange kom langveisfra for å delta i tømmerhogsten. Ingeborg husket dette som ei tid med mye folk i bygda. Hun hadde selv arbeidet som kokke for skogsarbei derne når de bodde i koier under hogsten.

I 2016 skal det ha vært registrert bare 16 innbyggere i Flötnin gen.7 Det betyr at jeg fikk snakket med en stor del av innbyggerne under mitt besøk i denne lille bygda. I tillegg til Ingeborg møtte jeg et ektepar som holdt på med å stable ved. Kona var vokst opp i bygda og hadde hytte på hjemgården, som nå var nedlagt. Da faren hennes levde, tok han i tillegg til gårdsarbeidet på seg tømmerkjøring med hest om vintrene. Et par andre karer fikk jeg også pratet med. Den

Minner ble ikke bare delt lenge etter, men der og da, for eksempel når en skogskar fikk besøk i matpausen. Dette motivet er brukt på postkort (foto: Anno Norsk skogmuseum)

ene var opptatt med å sage på noen bord bak uthuset sitt, mens den andre drev og hogg ned noe småbjørk ved veien. Begge visste om en mann på snart 90 år som jeg absolutt burde få i tale. Han hadde alltid bodd på stedet, og han fortalte om både hogst, fløting, bygging av

damanlegg i vassdraget og ulike forandringer i bygda. Han bekreftet også det Ingeborg hadde forklart meg om stedsnavnet.

Hva viser dette? For det første at et stedsnavn som jeg trodde stammet fra fløtingsepoken, hadde et annet og eldre opphav, fra da utmark, elv og innsjøer var en helt annen ressurs enn i dag. Som en av dem jeg møtte, sa: Tømmeret fikk høy verdi først i moderne tid, og da kom de store skogsbolagene og satte spritflaska på bordet. Slik lurte de bøndene til å selge skogen sin. Dette er en fortelling som sirkuleres bittert i mange skogsbygder den dag i dag, om hvordan kapitalsterke interesser under industrialiseringen kom og tok over skogene.

For det andre viser historien at Flötningen var et sted hvor skogs arbeidet lenge hadde gitt levebrød til svært mange, før bygda de siste tiårene var blitt fraflyttet.

For det tredje minner historien oss om at skogsarbeidets storhets tid i dag er blitt såpass fjern at bare de eldste husker den. Tida som går, vanner ut minner, og den avler myter. Ja, en av de yngre jeg møtte, trodde faktisk – som meg – at navnet Flötningen hadde med tøm merfløting å gjøre. Det betyr at det haster å skrive historien om livet i skogen hvis en skal bygge på det de som opplevde den, har å fortelle.

Selv om jeg i dette prosjektet også har hatt tilgang til en del skriftlig materiale, er det samtalene med folk som har opplevd forti da, som har gitt mest. På alle turene mine har jeg møtt fortellere som har bidratt til at forestillingene jeg på forhånd hadde om skogslivet, ble både utfylt og justert.

Som på turer i skogen kan vi få tilfeldige glimt av det vi søker også når vi prøver å nærme oss skogsarbeiderlivet. Det vi da møter, er så mangfoldig at det alltid er fristende å ta enda en tur. Det folk kan fortelle om eget liv, er også så spennende at vi gjerne snakker med enda noen flere.

I min leting etter skogshistorie kom jeg meg verken til Amazonas eller Papua Ny-Guinea, men jeg fikk besøkt mange steder i Europa og Nord-Amerika. I et forsøk på å utvide det vestlige synsfeltet har jeg oppsøkt litteratur og reportasjer fra både Afrika, Sør-Amerika og

Asia. Likevel er det Norge og Skandinavia det skal handle mest om. Håpet er at denne boka inspirerer lesere til å legge ut på egne turer i både litteraturen og de mange ulike skogsmiljøene som finnes i verden.

Minner og myter

Er så skogsarbeid noe å skrive historie om? For det første er historie om folks arbeid viktig. Det gir oss forståelse og respekt for mennes ker som har levd et annet arbeidsliv enn det som er vanlig i vår tid. For det andre er fortellingene om livet i skogen spennende, figurene fasinerende og bildene fantasieggende. For det tredje kan vi ved å tolke de måtene det er blitt fortalt om skogens arbeidsmennesker på, reflektere over våre egne forestillinger om arbeid og arbeidsfolk.

Spor og tegn fra skogen finnes også i kulturen ellers. Bare tenk på hvor mange pizzarestauranter som har prydet lokalene sine med kaffekjeler, ryggsekker, arbeidsredskaper og andre bruksgjenstander fra skogen. Og hvordan skapte ikke unge menn i en periode omkring 2010 en egen stil som ble kalt lumbersexual, kjennetegnet av stort skjegg, breie bukseseler, rutete flanellskjorter og boots – som fikk dem til å ligne tømmerhoggere? De færreste slike menn har nok flere reelle erfaringer med skog – i alle fall skogsarbeid – enn en vanlig pizzakunde.8 Alt dette kan vi selvsagt ironisere over, men her skal vi også prøve å forstå det.

Folkloristen Robert Walls, som har skrevet doktoravhandling om fortellinger fra skogsarbeid i det nordvestlige USA, mener det som er blitt fortalt, kan brukes til å beskrive noe på tre plan: hvordan det faktisk var i skogen, hvordan det ble fortalt om dette blant dem som selv opplevde arbeidet der, og hvordan det er blitt fortalt om det of fentlig, i samfunnet og kulturen i stort.9

Fortellinger og minner som har sirkulert i større fellesskap, kan ha blitt tilpasset og formet nettopp av det, av at de skulle fungere i en allmennhet. Slik blir minnene om skogsarbeiderne også en del av vår breiere kulturarv.

Minner blir gjerne også gjenstand for mytologisering. I daglig språket er en myte nærmest synonymt med noe usant. I kulturfagene dreier det seg mer om ulike mytefortellingers funksjon. Hvor sanne eller usanne de måtte være, blir mindre viktig enn den rollen de spil ler i folks kultur og forestillingsverden.10

Minner inneholder ofte mer eller mindre rituelt brukte fortelle måter. De kan godt være helt sanne, men i tillegg kan de gi uttrykk for en tenkemåte eller et syn på verden. De kan fortelle om ære, brag der, dumheter, nederlag, hva som ble sett som mannlig eller kvinnelig, tøft eller svakt, og en hel rekke andre tilsvarende forhold.

Minner og myter er slik sett fortellinger som også peker fram over. De kan tolkes på flere og nye måter i nye tider.