Torsdag 12. januar 2017 Kjære herr presidentsønn William, Du kjenner ikke meg, og jeg kjenner ikke deg. Men selv om vi bor i hvert vårt land på hver vår side av jordkloden, er vi to ganske like. Vent! Ikke kast brevet i søpla! Jeg er ikke ute etter pengene dine eller å bli berømt eller noe sånt. Du får sikkert brev fra barn over hele verden som plutselig vil bli kjent med deg, bare fordi faren din er blitt president i verdens mektigste land. Det ringer sikkert på døra hvert femte minutt og er et uendelig mas om å få være inne hos deg. Og hvis du prøver å være grei og lar noen komme inn til deg, går de sikkert rundt fra rom til rom og roter og gjør narr av de gamle lekene dine. Eller ødelegger legobyen din med vilje. Og etterpå sier de til alle de andre at du er en skikkelig raring, og at det ikke er rart at ingen vil være venn med deg! Men ta det helt med ro: Jeg er ikke sånn. Jeg er som deg. Jeg vet akkurat hvordan du har det. Den ene dagen er alt fint. Du går på skolen, du har venner og et fint hjem.
5
Men så plutselig finner faren din ut at dere skal flytte til en annen by, i en helt annen del av landet. Du må bytte skole og forlate alle vennene dine. Og selv om du synes at frisyren din er fin og at klærne dine er kule, kan du ikke vite om de andre synes det på det nye stedet. Kanskje begynner de å mobbe deg fordi du snakker en annen dialekt, til og med! Du er heldig som har fått lov til å bli boende med mammaen din i huset deres i New York. Synd det bare er til slutten av skoleåret. Da vi måtte flytte, prøvde jeg å si at mamma og jeg kunne fortsette å bo hjemme, men pappa sa: – Nå, nei, du, det går ikke! Pappa er ikke så rik som faren din, så vi kan ikke ha hus både her og der vi bodde før. Men siden jeg alt har flyttet, kan jeg gi deg noen råd om hva du bør gjøre når du må flytte. For eksempel: Du bør sjekke hva slags klær som er populære på skolen din FØR første skoledag. Da slipper du alle de stygge blikkene. Jeg gjorde ikke det, og det viste seg at skjorte og duffelcoat er veldig komisk her vi bor nå. (Jeg tør ikke tenke på hva de ville sagt hvis jeg brukte dressjakke sånn som du …)
6
Og du bør heller ikke henge jakka di på knaggen ute i gangen, for da risikerer du bare at noen stikker av med den og «mister den» i snøen. Du kan lære av mine feil. Jeg er en venn i nøden. Med vennlig hilsen Mads PS: Beklager hvis det er feil i engelsken. Jeg har brukt Google translate, og det ble noen rare setninger som jeg måtte rette opp. «Legoby» ble «legacy». «Du er en skikkelig raring» ble «you’re a real raring». Men heldigvis er jeg god i engelsk og fikk rettet alle feilene. Tror jeg.
Lørdag 21. januar 2017 Kjære William, Fikk du brevet jeg sendte? Jeg lurer på om brevet kan ha kommet bort i posten. Posten er ikke til å stole på. En gang leste jeg i avisa at et julekort hadde brukt 13 år på å komme fram, fra Oslo til Tromsø! Det er best om du gir meg e-mailen din. Det går mye fortere, og er helt gratis. Adressen min er: madserbest2000@gmail.com Jeg så deg på tv i dag. Det var det tv-showet der pappaen din la hånden på bibelen og lovte å være en god president. Du var skikkelig trøtt og gjespet høyt. Det så ut som du holdt på å sovne. Det skjønner jeg godt. Man blir trøtt av å ligge våken halve natta og grue seg til å flytte. Jeg vet hvordan det er. Det kan skje med alle, også oss som er modne for alderen. En kveld for ikke så lenge siden lå jeg og vred meg i senga og klarte ikke å sovne. Jeg grudde meg skikkelig til å gå på skolen. Jeg kjenner jo ingen der.
8
Et godt tips: Hvis du ligger sånn og tenker på alt som er vondt og trist og ikke får sove, pass på at du ikke begynner å gråte. Da blir alt bare mye verre. Det var det som skjedde med meg. Mamma kom og trøstet meg, men da ble pappa sint og spurte om jeg var et ekte mannfolk. Han dro mamma i armen og sa at hun måtte bli med opp. – Mads må lære seg å sove alene på rommet sitt, sa han. Og det har han jo rett i. Etter det bestemte jeg meg for å ikke gråte mer om natta. Hilsen Mads